Lite melk - Ammehjelpen

Lite melk

Færre bleier med tiss og bæsj kombinert med svak vektoppgang er et tegn på at barnet får for lite melk. Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk til barnet ditt. Det handler sannsynligvis heller om ammehyppighet, ammeteknikk, forsinket/uteblitt utdrivingsrefleks eller fysiske hindringer hos barnet.

Har jeg for lite melk?

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til barnet, selv om de egentlig ikke har det. Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til prematur ammeslutt (1).

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.

Hvor ofte et barn vil ammes styres blant annet av barnets psykiske og fysiske behov og brystenes lagringskapasitet.

Mange har en opplevelse av mindre melk dersom de blir utsatt for stress eller andre påkjenninger. Som regel skyldes dette at utdrivningsrefleksen er midlertidig hemmet, og ikke at melka er i ferd med å bli borte. Les mer om dette under punktet «Er det mulig å plutselig miste melka?»

I økeperioder vil barnet søke brystet oftere enn vanlig, enten fordi det prøver å øke produksjonen, eller fordi hun trenger hyppigere ammestunder av psykiske årsaker. 

At barnet er urolig og vil ammes ofte på ettermiddags- og kveldstid trenger heller ikke bety at du har for lite melk. Det har ofte andre årsaker som du kan lese mer om i artikkelen vår om kveldsamming og kveldsuro.

Se på vektutviklingen over tid

Barnet skal følge sin egen vekstkurve, noe som vil si at barnet vokser i et tempo som passer for akkurat dette barnet. En vektoppgang som er passelig for ett barn kan være for lite for et annet barn.

Barn som får morsmelk vokser i rykk og napp, og vektoppgangen kan være ulik fra uke til uke. Det er derfor viktig å se på utviklingen over tid, og å veie barnet på samme vekt hver gang.

Å veie barnet unødvendig ofte kan gi feil inntrykk og skape bekymringer og stress – noe som kan ha negativ innvirkning på utdrivningsrefleksen din.

Hva er tegn på at barnet får for lite melk?

Dersom barnet virkelig får for lite melk vil antall bleier med tiss og bæsj gå ned, og vektoppgangen vil etterhvert stagnere. Dette er det sikreste tegnet på at barnet får for lite melk.

Noen barn blir urolige og gråter mye dersom de får for lite melk, men dette kan også skyldes andre tilstander hos barnet og er ikke i seg selv et tegn på lite melk.

Andre barn, spesielt nyfødte, kan bli slappe, sove mye og være vanskelig å vekke dersom de får for lite melk. Det gråter kanskje lite eller ingenting. At barnet sparer på kreftene på denne måten kan mistolkes som at barnet er «fornøyd». Men det kan være fordi barnet går på sparebluss og har vent seg til å klare seg på mindre energi enn det egentlig trenger.

Er du usikker på om barnet får nok melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie barnet i samarbeid med helsesykepleier.

Manglende vektoppgang til tross for normalt antall bleier kan skyldes allergi (2) eller sykdom hos barnet. Dette må utredes hos lege. 

Hvis barnet blir sløvt og/eller at fontanellen synker inn kan det være tegn på dehydrering. Kontakt lege umiddelbart dersom du tenker at dette gjelder barnet ditt.

Hvordan vet jeg at barnet får nok melk?

De første par dagene vet du at barnet får i seg melk ved at det har 1-2 våte bleier og bæsjer svart/grønn bek minst én gang pr dag.

Du kan ikke amme for mye, men du kan amme for lite. Ha derfor lav terskel for å legge barnet til brystet. Se etter tidlige tegn på sult. Denne filmen fra en svensk ammeveileder viser godt hva du skal se etter.

På dag tre-fire etter fødsel endres som regel råmelken til mer moden melk som kommer i større mengder. Da vil barnet ha to eller flere bleier med en lysere brun/grønn bæsj med løsere konsistens og minst tre tunge tissebleier.

Fra barnet er ca. fem dager gammelt skal det ha 5-6 tissebleier og flere bleier med sennepsgul, flytende bæsj i løpet av dagen. Barnet skal ha rikelig med avføring hver dag den første måneden, og avføring hver dag frem til det er ca 4-6 uker.

De fleste barn går ned i vekt i dagene etter fødsel. Dette er helt normalt og skyldes at de tisser ut et overskudd av væske.

Dersom du har fått intravenøs væske under fødsel, kan dette føre til en unaturlig høy fødselsvekt hos barnet. Dette bør helsepersonell ta med i betraktningen når barnet veies og vektnedgangen skal måles (3,4,5). 

De fleste når fødselsvekten i løpet av en ukes tid. Hvis barnet ikke øker i vekt etter én uke, og hvis fødselsvekten ikke er nådd etter to uker, så bør barnet og ammingen vurderes av helsepersonell.

Den beste indikasjonen på at det fullammede barnet får nok melk er at barnet dier minst 8-12 ganger i døgnet, har rikelig med våte bleier, jevnlig avføring, at det øker i vekt og etterhvert følger sin egen vekstkurve. Du vil også se at barnet trives ved at det er våkent og oppmerksomt innimellom amminger og dupper, at hudfargen er normal.

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Det finnes en ammesjekkliste for den første uka som du kan se og lese mer om her. 

Er det mulig å plutselig miste melka?

Det er ikke mulig å miste all melk over natta. Enkelte kan likevel oppleve en plutselig lavere melkeproduksjon i forbindelse med alvorlig sykdom eller påkjenninger. 

Når den tidlige brystsprengen er over, ca 1-2 uker etter fødsel, kan brystene føles myke og «tomme». Det er ikke fordi melken er borte, men fordi hevelsen i brystvevet har gått ned. Mange opplever også en lignende følelse av  «tomme» bryster rundt 6-8 uker når melkeproduksjonen går fra å være hovedsakelig styrt av hormoner til å styres av hvor mye melk barnet tar ut av brystet. Mykere bryster på dette tidspunktet betyr som regel at melkeproduksjonen er tilpasset barnets behov.

Følelsen av å miste melka har ofte sammenheng med hemmet utdrivningsrefleks. Er du stresset og/eller har smerter produserer kroppen din adrenalin. Dette hemmer hormonet oxytocin som styrer utdrivningsrefleksen, og utmelkingen blir dårligere.

Adrenalin brytes fort ned i kroppen, så når du slapper av vil du merke at utdrivningen kommer i gang igjen. Det er lettere sagt enn gjort å slappe av på kommando, så det kan derfor være lurt å gjøre noe du liker mens du ammer, for eksempel lese, høre på musikk, se på TV eller få massasje. Pust rolig, med lange utpust – og se for deg at melken renner i strie strømmer.

Dersom konstant stress eller smerter gjør at utdrivningen ikke kommer i gang, kan dette gjøre at melkeproduksjonen på sikt går ned. Dette er fordi melkeproduksjonen reguleres etter hvor mye melk som tas ut av brystet.

Melkeproduksjonen kan gå midlertidig ned dersom du er syk, men den tar seg som regel lett opp igjen når du er frisk og barnet får die så ofte det ønsker.

Er det mulig å ha for lite næring i melka?

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» fordi barnet ikke øker tilstrekkelig i vekt, eller fordi barnet vil ammes ofte. 

Fettinnholdet i melken varierer riktignok gjennom døgnet, og innholdet i morgenmelk kan være ulikt sammensatt i forhold til nattmelk. Men til sammen får et selvregulert barn i seg akkurat den kalorimengden det har behov for for å vokse og trives.

De fleste mødre produserer omtrent samme mengde morsmelk pr døgn (ca 7,5 dl), men det varierer fra barn til barn hvor mye de får i seg pr ammestund, og antall amminger vil variere mellom ulike mor/barn-par. Du kan lese mer om hvordan melkeproduksjonen fungerer i denne artikkelen. 

I sjeldne tilfeller kan overproduksjon av morsmelk gjøre at barnet ikke øker tilstrekkelig i vekt.

Det er ikke noe du kan spise for å få mer fett i melka. Du kan imidlertid påvirke typen fett som finnes i melken ved å velge mat med sunne fettsyrer eller tilskudd av dette.

Såfremt du har et normalt, variert kosthold vil barnet ditt få de næringsstoffene det trenger gjennom morsmelken, bortsett fra D-vitamin som må gis som tilskudd til barnet.

Dersom du har et restriktivt kosthold og mangler viktige vitaminer og mineraler, så vil dette gjenspeiles i melken, og barnet vil kunne få mangel på de samme næringsstoffene. 

Les mer om kosthold og amming i denne artikkelen.

Hvordan kan jeg øke melkeproduksjonen?

Hvis barnet tisser og bæsjer mindre enn vanlig, og ikke øker tilstrekkelig i vekt er det sannsynlig at barnet får for lite melk. Noen barn trenger tillegg fram til årsakene er kartlagt og dere har fått bukt med disse. Snakk med lege eller helsesykepleier om dette gjelder ditt barn.

Sikre et godt sugetak

Få hjelp av en ammekyndig person til å observere ammingen for å sikre et godt sugetak. Et barn som tilsynelatende dier riktig kan likevel ha et ineffektivt dietak med dårlig melkeoverføring.

Sjekk at sugerytmen endres når utdrivingen er i gang, og lytt etter svelgelyder. Feil sugetak kan ofte korrigeres med enkle tiltak, men det kan også skyldes stramt tungebånd eller andre medisinske tilstander hos barnet som krever mer komplekse tiltak.

Helsepersonell kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming dersom de ønsker innspill til hva de kan gjøre.

Søk hjelp dersom du har smerter ved amming

Noen kvier seg for å amme på grunn av smerter, og brystene får dermed ikke den stimuleringen som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen.

Det skal ikke gjøre vondt å amme. 

Har du såre brystknopper, eller plages av andre smerter under amming, bør du oppsøke helsestasjon, ammepoliklinikk eller kontakte en ammehjelper for å finne årsaken til smertene.

Smerter ved amming kan få deg til å ubevisst dra barnet bort fra deg i stedet for tettere inn mot kroppen, med dårlig sugetak som resultat. Det er viktig å finne en ammestilling som føles god for deg og som gir barnet best mulig tak på brystet.

Amme oftere, hvile mye

Å amme oftere er som regel det beste tiltaket mot lav melkeproduksjon. Prøv å slappe av og hvile så mye som mulig disse dagene, og pass på å spise og drikke nok. Sjekk kalenderen og slett eller flytt alle unødvendige avtaler.

Hud mot hud

Å ha barnet hud-mot-hud har god innvirkning på melkeproduksjonen. La barnet være i bare bleien inntil deg. Legg barnet til brystet oftere enn vanlig, minst hver andre time eller hyppigere på dagtid, og én til to ganger på natten mellom midnatt og 06. Det melkeproduserende hormonet prolaktin er ekstra påvirkelig om natten, og hyppig nattamming vil hjelpe deg å øke produksjonen.

Se på barnet, ikke på klokka

Å amme barnet etter klokka kan føre til at du ammer for sjelden, og at melkemengden gradvis (og umerkelig) går ned. La barnet selv regulere hvor ofte og lenge det vil ammes. De aller fleste barn er flinke til å gi signaler på at de vil ammes, og dersom du lar barnet ditt selv bestemme hvor ofte det vil ammes, vil melkemengden tilpasse seg barnets behov. Dette kalles selvregulering.

Vindusviskeramming

Bytt fra det ene brystet til det andre så snart barnet suger og svelger med lengre mellomrom, sovner, slipper brystet eller blir kavete. Legg gjerne inn en rapepause mellom sidebyttene. Vindusviskeramming kan gjøres så mange ganger du og barnet ønsker. På denne måten stimulerer du til flere utdrivninger, og brystene og melkeproduksjonen får ekstra stimulering.

Melkekompresjoner

Gjør melkekompresjoner mens barnet ammer. Dette kan øke mengden melk som barnet får i seg.

Hjelpebryst

Hvis barnet trenger morsmelkerstatning under økeperioden kan hjelpebryst være til god hjelp. Da vil babyen få den maten det har behov for samtidig som du får stimulert melkeproduksjonen.

Unngå smokk

Smokk kan tilsløre barnets behov for mat. Dersom du prøver å øke produksjonen er det best å legge vekk smokken og heller tilby brystet.

Vekk barnet

Et slapt og søvnig barn må vekkes og stimuleres til å ville die. Kle av barnet, la det ligge hud mot hud og massér inne i hender og under føtter.

Pumping

Dersom barnet ikke er i stand til å die eller die ofte nok, må du pumpe for å få opp produksjonen. Gjør melkekompresjoner mens du pumper, eller prøv powerpumping som etterligner måten barnet serie-ammer på for å øke produksjonen.

Bruk brystskjold riktig

Bruk av brystskjold kan bidra til at brystet ikke stimuleres godt nok. Dersom du må bruke brystskjold, få hjelp til å tilpasse størrelsen og sette det på riktig.

Kan brystoperasjoner påvirke melkeproduksjonen?

Operasjoner i brystene kan i noen tilfeller føre til problemer med melkeproduksjonen.

De vanligste utfordringene er problemer med utdrivningsrefleksen på grunn av skader på nerver eller melkeganger, og lavere melkeproduksjon på grunn av fjerning av kjertelvev eller høyere trykk på grunn av implantater. Det finnes flere muligheter for å kompensere for dette, og det finnes mødre som fullammer til tross for tidligere inngrep. Dersom fullamming ikke er mulig, er delamming et godt alternativ.

Er det noe jeg kan spise eller drikke for å øke melkeproduksjonen?

Mange mødre lurer på om de kan øke melkeproduksjonen ved å drikke ammete, vørterøl eller spise havregryn. Det finnes ikke forskning som verken avkrefter eller bekrefter at det finnes en sammenheng. Noen erfarer imidlertid at det hjelper – mens andre ikke gjør det. 

Det er viktig å ikke overdrive inntaket av ammete og å holde seg til 1-2 kopper om dagen. Grunnen til dette er at ammete ikke er godt nok dokumentert i forhold til virkning på barnet. Ammete med innhold av fennikel anbefales ikke (6). 

Du får heller ikke mer melk av å drikke mye. Lytt til kroppen din, og drikk når du er tørst. Mange blir tørste når utdrivingen setter i gang, og det kan være fint å ha en stor vannflaske stående lett tilgjengelig i nærheten.

Er det noe jeg bør unngå å spise?

Enkelte urter er kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, dersom du spiser store mengder av dem (7). Noen av dem er peppermynte, spearmint, vassarve, sitronmelisse, oregano, timian, persille, gravmyrt og salvie. Salvie frarådes for gravide og ammende pga innhold av tujoner, som er relativt giftige. Les mer hos Relis.

Ingen av rådene hjelper – hva gjør jeg?

Det finnes noen sjeldne årsaker til lite melk, for eksempel morkakerester i livmoren, stort blodtap i forbindelse med fødsel, hormonelle årsaker, blødninger, tubebryster eller lite kjertelvev. Snakk med helsepersonell dersom du har mistanke om at dette kan gjelde deg.

Dersom barnet trenger tillegg og er under fire måneder skal det ha morsmelkerstatning eller utpumpet morsmelk i tillegg til ammingen. Dersom barnet er over fire måneder kan det få fast føde i tillegg til morsmelk. 

Delamming er en god løsning når du ikke ønsker eller er i stand til å fullamme barnet. Husk at det ikke trenger å være enten-eller når det gjelder amming. Litt morsmelk er bedre enn ingenting, og delamming gir mange fordeler for både deg og barnet. Husk langsom flaskemating.

Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for individuell veiledning, hjelp og støtte dersom du føler at du har behov for det.

 

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartFast føde og delammingPumping og oppbevaring av melkSmerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor


  1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4508856/
  2. https://tidsskriftet.no/2005/11/aktuelt/vekstutvikling-og-kosthold-hos-barn-som-har-hatt-kumelkallergi
  3. http://www.nancymohrbacher.com/articles/2011/10/31/newborn-weight-loss-and-iv-fluids-in-labor.html
  4. https://internationalbreastfeedingjournal.biomedcentral.com/track/pdf/10.1186/1746-4358-6-9
  5. https://pediatrics.aappublications.org/content/127/1/e171.abstract?sso=1&sso_redirect_count=1&nfstatus=401&nftoken=00000000-0000-0000-0000-000000000000&nfstatusdescription=ERROR%3a+No+local+token
  6. https://relis.no/content/4815/Fennikelte-bor-ikke-gis-til-spebarn-med-kolikk
  7. https://kellymom.com/bf/got-milk/herbs_to_avoid/

 


Oppdatert 27.09.19