Bruk av smokk - Ammehjelpen

Bruk av smokk

Bruk av smokk kan tilsløre barnets behov for mat dersom den blir introdusert før ammingen er godt etablert. Bruk av smokk kan også føre til lavere melkeproduksjon og kortere ammeperiode.

Hvordan kan smokken påvirke ammingen?

Selv om bruk av smokk blant annet kan assosieres med lavere forekomst av fullamming og kortere ammeperiode(1,2,3,4,5,8), viser erfaring at fornuftig og bevisst bruk av smokk ikke nødvendigvis påvirker ammingen negativt. Det er mange som lar barnet bruke smokk og samtidig har en velfungerende amming. 

Grunnen til at foreldre rådes til å ikke innføre smokk for tidlig er at brystene er avhengig av hyppig stimuli for at melkeproduksjonen skal etableres og opprettholdes. Barnet har fra naturens side et sugebehov og er programmert til å ville die ofte. Hvis barnet tar ut dette sugebehovet på smokken i stedet for brystet kan melkeproduksjonen bli for lav, og barnet kan få for lite melk.

Ved at du er naturens egen smokk for barnet og lar barnet die så ofte og lenge det ønsker i starten, legges grunnlaget for en god og stabil melkeproduksjon.

Her kan du lese mer om hvordan bruk av smokk potensielt kan virke inn på ammingen og melkeproduksjonen. (ekstern lenke)

Hva sier forskning om bruk av smokk?

Kortere ammeperiode, sugeforvirring og lavere melkeproduksjon

I flere studier fra 1990-tallet ble det observert en kortere ammeperiode hos barn som fikk smokk (1).  Mulige forklaringer som ble diskutert var at narresmokk kunne føre til sugeforvirring hos barnet, slik at en god etablering av amming ble forstyrret. En annen mulighet er at smokk fører til at barnet dier mindre, noe som kan bidra til lavere melkeproduksjon (2).

Kortere fullammingsperiode og total ammeperiode

De første studiene var observasjonsstudier og ikke egnet til å belyse om smokk var en årsak, virkning eller et tilfeldig sammentreff med redusert ammeperiode (3). I 2003 ble det publisert en vel gjennomført randomisert klinisk studie hvor målsettingen var å studere hvordan tidlig smokk-bruk og tåteflaske påvirker ammingen. De sammenlignet ammeperiodens varighet ved tidlig smokkbruk dvs de første 2-5 levedøgn med dem som først fikk smokk etter fire uker. Mødrene ble intervjuet ved uke 2, 5, 10, 16, 24, 38. Omfanget av daglig smokkbruk ble også studert.

Bruk av smokk de første fire leveukene var assosiert med en signifikant lavere forekomst av eksklusiv amming når barnet var én måned gammel. Tidlig introduksjon av smokk, i løpet av den første uka, var også assosiert med en kortere samlet ammeperiode. Tidlig introduksjon av smokk påvirket med andre ord både eksklusiv amming og total ammeperiode. Effekten av ikke å gi smokk ble imidlertid ikke studert.

Færre amminger og kortere total sugetid

I en deskriptiv studie fra Sverige av 506 mødre-barn registrerte mødrene daglig amming og bruk av smokk, og hver 14. dag ble de intervjuet av en forskningsassistent. Kun mødre som tidligere hadde ammet i minst fire måneder og som nå var motivert for å amme i minst seks måneder ble inkludert. På denne måten forsøkte de å begrense andelen mødre som ga smokk fordi de ikke er motivert for å amme, og at smokkbruk er indikator på et ammeproblem. (8).

I denne studien fant de at smokk var assosiert med færre brystmåltider og kortere total sugetid i døgnet, kortere periode av så vel eksklusiv som samlet ammerperiode. 

De fant denne effekten også hos mødre med lang utdanning som vanligvis har sterk motivasjon for amming. Effekten på amming ble funnet blant barn som fikk smokk tre timer eller mer i døgnet. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom fingersuging og amming.

Hva sier WHO og UNICEF?

Å unngå bruk av smokk til ammingen er vel etablert, er en av ti anbefalinger i WHO/UNICEFs Baby-Friendly Hospital Initiative som har ført til oppsving i amming og nedgang i sykelighet verden over (5). Også i Norge har vi sett en økning i  amming i kjølvannet av prosjekt Mor-barn vennlig initiativ (6,7).

 

Var denne siden nyttig?

Tema

Ammestart


1. Victora  C et al. Use of pacifiers and breastfeeding duration. Lancet 1993; 341:404

2. Neifert M et al. Nipple concusion: Toward a formal definition. J Pediatr 1995; 126:S125-9.

3. Victora C et al. Pacifier use and short duration: cause, consequence or coincidence? Pediatrics 1997; 99: 445-453.

4. Howard CR et al. Randomized clinical trial of pacifier use and bottle-feeding or cupfeeding and their effect on breastfeeding. Pediatrics 2003; 111:511-518.

5. Kramer  MS et al. Promotion of breastfeeding intervention trial (PROBIT): a cluster-randomized trial in the republic of Belarus. JAMA 2991; 285: 1-15.

6. Lande B et al. Infant feeding practices and associated factors in the first six months of life: The Norewegian infant  nutrition survey. Acta Pædiatr 2003; 92:152-161.

7. Andreassen M et al. Breastfeeding in Tromsø before and after ”The Baby-FriendlyHospital Initiative”. TNLF 2001; 121; 3154-8.

8. Aarts C et al. Breastfeeding Patterns in Relation to Thumb Sucking and Pacifier Use. Pediatrics 1999; 104: 1-10.


Oppdatert 19.06.19