Ti trinn for vellykket amming / MBV - Ammehjelpen

Ti trinn for vellykket amming / MBV

«Ti trinn for vellykket amming» er en del av WHO/UNICEF sitt arbeid for å fremme amming. Dette er nå standard på norske føde- og barselavdelinger.

Hva er «Ti trinn for vellykket amming»?

WHO/UNICEF oppdaterte nylig Ten steps to successful breastfeeding. Disse ti trinnene til vellykket amming er nå oversatt, revidert og tilpasset norske forhold (pdf).

Temaet til hvert trinn har vært uforandret siden 1989, men ordlyden ble i 2018 oppdatert i tråd med evidensbaserte retningslinjer og global folkehelsepolitikk.

En mor-barn-vennlig avdeling skal blant annet følge de ti trinnene for vellykket amming som du finner en kortversjon av her. 

Hva kan jeg forvente av en mor-barn-vennlig barsel- og fødeavdeling?

  1. Avdelingen skal følge WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Personalet skal ikke bruke produktnavn eller tillate at morsmelkerstatning eller utstyr som er merket med produsentens navn vises fram eller deles ut. Avdelingen skal ha en skriftlig ammeprosedyre som i lettfattelig form skal være tilgjengelig for både ansatte og foreldre. De skal ha en opplæringsplan om amming, slik at du kan forvente oppdatert og god veiledning fra alt personell.
  2. Personalet skal ha tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming.
  3. I løpet av graviditeten skal du bli informert om amming og morsmelk og hvordan du best kommer i gang med og opprettholder ammingen.
  4. Personalet skal sørge for at du og barnet kan ha uforstyrret hud-mot-hud- kontakt rett etter fødsel. De skal støtte deg i å komme i gang med ammingen så snart som mulig etter fødselen. 
  5. Personalet skal veilede deg i hvordan du etablerer og opprettholder ammingen. Ved problemer skal du få hjelp til å løse dem og til å bli selvhjulpen. De skal vise deg hvordan du kan håndmelke eller pumpe deg, og du skal lære hva som skal til for å opprettholde melkeproduksjonen
  6. Det nyfødte barnet skal ikke få annen næring eller væske enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det

  7. Det er normalt og ønskelig at barnet er hos deg hele døgnet mens du er på barselavdelingen. Personalet skal gi deg omsorg slik at du får krefter til barnet. Du kan be om hjelp og avlastning dersom du trenger det. 
  8. Personalet skal veilede deg i hvordan du kjenner igjen tegn på at barnet vil ammes. Du skal oppmuntres til amming ved behov, noe vi kaller selvregulering. Selvregulering betyr at barnet får brystet så snart det viser interesse og så lenge det ønsker. Du skal få informasjon  om at søvnige barn som ikke ber om mat bør tas opp, bæres og stimuleres og tilbys brystet – og at du godt kan vekke et barn og legge det til brystet dersom du trenger det selv, for eksempel på grunn av brystspreng.
  9. Du skal veiledes om hvordan bruk av tåteflaske og smokk kan påvirke ammingen. Du skal ikke få tilbud om  smokk eller flaske på barselavdelingen. Du skal bli rådet til å unngå dette iallfall til ammingen er godt etablert og du har en tilstrekkelig melkeproduksjon.
  10. Du skal få informasjon om hvilken helsestasjon dere sogner til, og hvor du kan henvende deg etter fødselen dersom det oppstår problemer. Du skal bli gjort kjent med Ammehjelpen og hvordan du kan få kontakt med oss.

Her finner du fullversjonen av de ti trinnene som pdf.

Hva kan jeg forvente av en ammekyndig helsestasjon?

Trinnene tar utgangspunkt i Mor-barn-vennlige initiativ og WHO/UNICEFs 10 trinn for vellykket amming og er tilpasset forholdene i helsestasjonstjenesten.

Kvalifiseringen til ammekyndig helsestasjon innebærer blant annet å gjøre en selvevaluering, å kartlegge ammeforekomst ved helsestasjonen og å utarbeide en ammeprosedyre.

En ammekyndig helsestasjon skal:

  1. Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved helsestasjonen.
  2. Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge denne prosedyren.
  3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen.
  4. Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barsel/neonatalavdelinger og helsestasjonen. Helsestasjonen bør informere om Ammehjelpen.
  5. Veilede mødrene i hvordan de kan amme, og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen.
  6. Bidra til at mødre får den hjelpen de trenger slik at barnet kan fullammes i seks måneder. Etter introduksjon av fast føde bør ammingen fortsette ut det første leveåret eller så lenge mor og barn ønsker det.

Hva kan jeg forvente av en neonatalavdeling som er mor-barn-vennlig?

Du kan forvente det samme som for en mor-barn-vennlig føde/barsel-avdeling, men med noen tillegg:

Hva er mor-barn-vennlig standard?

Tidlig på 90-tallet lanserte WHO/UNICEF the «Baby-Friendly Hospital Initiative» (BFHI), et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn på føde/barselavdelinger.

Den norske oppfølgeren av BFHI, Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI), ble lansert i 1993, og Rikshospitalet ble evaluert og godkjent som det første mor-barn-vennlige sykehus i 1994.

I 2018 ble over 90 prosent av norske barn født på sykehus som har fått godkjenningen mor-barn-vennlig sykehus.

Dette initiativet er nå blitt en standard. Effekten av initiativet er godt dokumentert, og det er nå en kvalitetsstandard som er forventet av helsetjenesten. I Norge kalles det nå mor-barn-vennlig standard (MBV).

På bakgrunn av forskning og erfaring har WHO/UNICEF stilt opp ti krav som en føde/barselavdeling må innfri for at den skal kunne erklæres mor-barn-vennlig. Dette er en del av kvalitetssikringen av rutinene ved norske fødeavdelinger. Det er dette som kalles «Ti trinn for vellykket amming» som er beskrevet ovenfor. 

I Norge omfatter denne standarden også neonatalavdelingene og helsestasjoner, som kan godkjennes som ammekyndige helsestasjoner.

Det er Nasjonal kompetansetjeneste for amming som har ansvar for følge opp arbeidet. 

Hva er målene med MBV?

Hovedmålet med denne mor-barn-vennlige standarden er å fremme amming og tidlig kontakt mellom mor og barn.

Flest mulig barn skal få morsmelk i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om fullamming i seks måneder og en samlet ammeperiode på minst ett år.

Flest mulig mødre skal amme med færrest mulig problemer.

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartRettigheter / amming og jobb


Fra tidligere artikkel basert på Boken om amming (Häggkvist/Helsing)

Informasjon fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming, juli 2019


Oppdatert 02.07.19