Hopp til Innhold
!Vil du delta på Ammehjelpens fagseminar?
Utfordringer hos barnet

Tannhelse og amming

Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer. Amming kan likevel bidra til karies hvis man ikke er nøye med tannpuss og kosthold.

tenner og amming

Kan nattamming skade tennene?

Nattamming er viktig for melkeproduksjonen. Det gir barnet verdifulle kalorier og antistoffer, og kan gi bedre søvn.

❗️Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling, altså hull i tennene(1).

❗️Når barnet får tenner er det viktig å pusse med fluortannkrem morgen og kveld (kilde).

Helsedirektoratet skriver på helsenorge.no at hyppig amming, særlig om natten, kan gi økt risiko for karies for barn over ett år (7).

Det kan virke litt rart at forskning viser at nattamming før 12 måneder ikke er negativt for tannhelsen, og at det tilsynelatende plutselig skjer en endring over natta når barnet blir ett år.

Det er viktig å vite at det ikke nødvendigvis er sånn at barnet ditt får hull i tennene selv om dere i perioder ammer hyppig om natten etter at barnet har fylt ett år.

Det finnes lite forskning på amming etter 12 måneder der de også har sett på kosthold og rutiner for tannstell. Noe av forskningen som finnes antyder at barn som ammes hyppig etter 12 måneder kan ha økt risiko for karies, mens andre studier ikke finner noen sammenheng.

Forskningen som finnes er gjort på ulike måter, og de har tatt hensyn til ulike ting. Det er mange faktorer som spiller inn – ikke bare amming – for eksempel kosthold og rutiner for tannstell, medikamentbruk, emaljedefekter og manglende bruk av fluor.

En ny, norsk doktorgradsavhandling (2023) som tar for seg risikofaktorer for karies hos barn fant ingen sammenheng mellom amming i 18 måneder og kariesutvikling hos de norske barna som deltok i studien(10):

Forskeren (som også er tannlege) sier følgende til Khrono.no:

– Amming åleine gir ikkje karies. Då må ein òg sjå på faktorar som tannpuss, sukkerhaldig drikke og kva fast føde ein innfører.

Det finnes også flere andre studier som ikke finner en sammenheng mellom amming etter 12 måneder og økt risiko for karies (9).

Helsedirektoratets retningslinjer for tannhelsetjenester for barn og unge (1) sier følgende om amming og tannhelse:

En nyere systematisk oversikt som omhandlet amming og karies (Tham et al 2015) (2) , og som inkluderte 63 studier, konkluderte med at det ikke er sammenheng mellom amming opp til 12-månedersalder og karies, og at amming  i noen grad beskytter mot kariesutvikling. Hyppig amming og amming om natten etter 12-månedersalder hadde derimot sammenheng med karies hos barnet i noen av de inkluderte studiene i den systematiske oversikten. Mer forskning om amming etter 12-månedersalder og sammenheng med kariesutvikling kontrollert for kostholdsvaner og tannhygienevaner er ønskelig.

Hvordan kan morsmelk påvirke tennene?

If breastmilk caused decay– evolution would have selected against it. It would be evolutionary suicide for breastmilk to cause decay. – Brian Palmer, tannlege. (4)

Menneskebarnet er tilpasset brysternæring. Langvarig amming – også om nettene – har vært praktisert så lenge mennesket har eksistert.

Normal amming virker rensende på tenner og slimhinner. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer, blant annet proteinet lactoferrin, som kan drepe bakterien som gir tannråte. Morsmelk vil også kunne inneholde antistoffer mot streptokokkene som kan gi hull i tennene. (Kilde: Enhet for amming, FHI)

Det finnes også forskning som viser at når babyspytt blandes med morsmelk dannes det hydrogenperoksid og andre stoffer som kan drepe bakterier. Hydrogenperoksid brukes blant annet for å desinfisere sår. I munnen til barnet kan det drepe skadelige bakterier og bidra til å skape en god munn- og tarmflora hos barnet (11,12).

Forskning viser at morsmelk i seg selv ikke ødelegger tannemaljen. Den kan på flere måter være bedre for emaljen enn rent vann. Men hvis man blander sukker med morsmelk gir dette økt risiko for karies (6). Bakterien som forårsaker tannråte trenger sukker for å lage syre. Det er syren som angriper og ødelegger tannemaljen. Det er derfor veldig viktig at tennene pusses før sengetid.

Det er altså sannsynligvis ikke ammingen i seg selv som kan gi risiko for karies, men heller morsmelk i kombinasjon med vårt moderne kosthold og andre faktorer (5).

Som nevnt i forrige avsnitt finnes det flere studier som ikke finner en sammenheng mellom amming etter 12 måneder og utvikling av karies når det er kontrollert for andre faktorer, som inntak av sukker og tannpuss (9,10).

Kan amming påvirke tannstillingen?

Amming er med på å påvirke at babyens munn, tunge og kjeve utvikler seg optimalt.

Det finnes forskning som peker på at overdreven bruk av smokk kan påvirke form og utvikling av munn, tenner og kjeve negativt (8). Dette kan øke risikoen for problemer med luftveiene.

Hvorfor er det verre for tennene å bruke flaske enn å amme?

Når barnet dier havner melka som regel bak tennene, mot svelget. Bortsett fra når utdrivningsrefleksen er aktiv, så vil melka bare renne hvis barnet dier aktivt – ikke i pausene.

Ved bruk av flaske havner væsken langt framme i munnen. Sugeteknikken gjør at hele munnen bader i væsken fra flaska.

Studier viser at risikoen for å få hull i tennene øker ved hyppig flaskebruk. Morsmelkerstatning kan skade tannemaljen. Defekter i tannemaljen er vanligere hos barn som har begynt med flaske tidlig, enn de som bare ammes.

Spytt er rensende/bakteriedrepende. Om natten er spyttsekresjonen redusert hos alle. Bruk av flaske på natten vil ytterligere blokkere spyttsekresjonen inn mot tennene i overmunnen. (3)

Hvor kan jeg finne mer forskning?

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 03.10.23