For tidlig fødte barn - premature barn - Ammehjelpen

For tidlig fødte barn – premature barn

Et barn defineres som for tidlig født hvis det kommer til verden før svangerskapsuke 37. I dag kan vi redde barn som er født helt ned i graviditetsuke 23. Starten og utfordringene rundt amming til et for tidlig født barn er derfor svært ulike, og forskjellene kan være store.

Et barn defineres som for tidlig født hvis det kommer til verden før svangerskapsuke 37. I dag kan vi redde barn som er født helt ned i graviditetsuke 23, det betyr at det å være født prematurt kan innebære et svært lite barn som veier under 500 gram til et barn som har helt normal vekt over 2500 gram. Starten og utfordringene rundt amming til et for tidlig født barn er derfor svært ulike og forskjellene kan være store. Det gjelder ikke minst hvor sykt barnet er. Friske barn som er født rundt uke 35, kan få være sammen med mamma på barsel uten atskillelse, på noen sykehus også sammen med pappa. Den andre ytterligheten er at barnet er på intensivavdeling for nyfødte og mamma på barsel, og pappa et tredje sted; hjemme.

I denne artikkelen om premature (for tidlig fødte) barn kan du lese mer om:

For tidlig fødte barn

Det er store muligheter for å få til ammingen. Spesielt hvis du får en god start på melkeproduksjonen og får bra veiledning, og ikke minst støtte, fra både helsepersonell og familien. Forskning viser også at din egen selvtillitt og tiltro til å lykkes med ammingen også har betydning.

På den andre siden så er muligheten for at det blir for lite melk eller oppstår andre problemer større enn når barnet er friskt og fullbårent. Det er viktig å være klar over at det er ikke bare din vilje og ønske om å produsere morsmelk og amme det står på, selv om det kan ha betydning, men det er mange andre grunner til at det kan blir problematisk.

Noen velger å pumpe og gi sitt barn med flaske, andre må legge ned hele ammeprosjektet. Husk da at det viktigste du kan gi ditt barn er din kjærlighet og din tid. Morsmelk og amming er bra og viktig, men ikke det vesentligste i et land som Norge. Det er naturlig å sørge over at forventninger til både barseltid og amming blir brutt, men ikke la det bli en verkebyll. Snakk med helsepersonell og egnede i vennekretsen og familien om dine opplevelser og følelser. Det kan gjøre godt!

Uansett om barnet er alvorlig sykt eller bare har litt startvansker, blir foreldres forventninger til fødsel og barseltid bli brutt. For en nybakt mamma eller pappa kan situasjonen føles dramatisk og se skummelt ut, selv om det ikke er noe alvorlig som feiler barnet. Foreldre skal være klar over at barnet har rett til å ha minst en forelder hos seg under et sykehusopphold, og sykehuset skal legge til rette for det. Dette er beskrevet i forskriften om barns opphold i helseinstitusjon.
 

Mor-barn vennlig neonatalavdeling

I 1993 ble Norge med i den globale satsingen fra WHO/UNICEF ”The Baby-Friendly Hospital Initiative”. Satsingen i Norge fikk navnet ”Mor-barn-vennlig initiativ” (MBVI). Et evalueringsteam går igjennom prosedyrer og rutiner, intervjuer personell og mødre for å få bekreftet at sykehuset i praksis oppfyller kriteriene som WHO/UNICEF har utarbeidet om å legge til rette for amming. Nasjonalt kompetansesenter for amming (NKA) har ansvar for gjennomføringen av evalueringen. Fra og med 2005 ble det mulig for neonatalavdelingene i Norge å bli godkjent.

Det arbeides i dag jevnlig og målrettet for barnas og foreldrenes rettigheter til å være sammen døgnet rundt på landets neonatalavdelinger. Det er foreløpig en lang vei frem til det målet, ikke minst på grunn av at foreldre liten grad er regnet med når avdelingene planlegges og bygges. Men, det finnes i dag noen få avdelinger som kan tilby virkelig 24-timers samvær mellom foreldre og barn i Norge, en praksis som er betydelig vanligere i Sverige. Det er derimot mulig å overnatte i nærheten av barnet på de fleste sykehus og det er også et av kravene for å bli godkjent som Mor-barn vennlig neonatalavdeling.

Sykehuset i Vestfold er en av neonatalavdelingene som har satset på familiefokusert omsorg hvor barn og foreldre er sammen døgnet rundt, avhengig av barnets tilstand.

Akademiska sjukhuset i Uppsala i Sverige har fokus på både foreldrebasert 24 timers omsorg og bruk av kängurumetoden.

 

Hud-mot-hud kontakt

Så snart som barnet ditt er stabilt nok, får det lov til å komme ut og ligge hud-mot-hud. Hud-mot-hud kontakt er bra for mye mer enn amming. Det gir ikke bare nærhet og kjærlighet til ditt barn. Forskning viser at barna gråter mindre, de puster mer regelmessig, har færre infeksjoner, legger bedre på seg, kommer fortere hjem og ammes mer og lengre. I tillegg viser studier av tidlig hud mot hud kontakt etter fødsel at barn får mer stabil temperatur og blodsukker. Studier viser også at mødre føler seg mindre stresset, og at denne kontakten fremmer bindingen mellom foreldre og barn. Både mødre og fedre sier de føler mer trygghet i foreldrerollen.

Hud-mot-hud kontakt gir deg mulighet å raskt oppdage barnets tidlige signaler på sult og det stimulerer også dine melkeproduserende hormoner. Noen avdelinger i Norge har begynt å oppmuntre foreldre til å bære sine for tidlig fødte barn når de er stabile nok til det, i tilegg til å sitte. Det gjør foreldrene mobile og det blir mulig å være nær og sammen med ditt barn når du spiser, rusler rundt og i beste fall har du mulighet til å legge deg ned et sted å hvile.

Det skjer ellers ofte at hud-mot-hud kontakten tar slutt når barnet legges i seng. Det er synd, da det er i denne perioden dere virkelig vil ha glede av tett og nært samvær. Hvis du kan overnatte på avdelingen så kan barnet til og med bæres hud mot hud hele døgnet, det er i grunn bare når du dusjer det ikke kan være med!

Hvis du har et veldig for tidlig født barn eller barnet er alvorlig sykt, kan det ta tid før du kan få holde ditt barn hud-mot-hud. Du kan da holde dine hender stille over barnet inne i kuvøsen, tilby litt morsmelk på q-tips og gi barnet narresmokk å suge på.

Hvis du vil lese mer om bæring og bæreteknikker generelt så kan du lese mer her. 

Hvis du vil lese mer om kengurumetoden, se her. Her finnes også fine linker videre.

 

Tiltak som kan øke mulighetene til å lykkes med amming:

 

Start og opprettholdelse av melkeproduksjonen

Noen mødre trenger kanskje bare å pumpe litt i starten hvis barnet har anledning til å die i tillegg til pumping. Andre mødre må vente i dager, ja kanskje uker før de får holde barnet sitt. Noen må pumpe i flere uker, iblant månedsvis innen amming er en realitet.

Den informasjon du får på sykehuset og din innsats for melkeproduksjonen de første ukene har stor betydning for melkemengden senere. Du bør starte stimulering av brystene dine så snart du orker etter fødselen. Du må gjerne bruke håndmelking i starten.

Du bør håndmelke eller pumpe åtte ganger om dagen de første to til tre uker, deretter kan du redusere til seks – syv ganger i døgnet hvis du har rikelig med melk. Det er bedre å pumpe hyppig og ikke så lenge, enn å pumpe sjelden og lenge. Det er passe å bruke sammenlagt 20-25 minutter for begge bryst hver gang du pumper. Forskning har vist at minumum 120 minutter (2 timer) totalt i døgnet gir høyere melkemengde enn om de ble brukt mindre enn 2 timer. Bruk gjerne dobbeltpumpe for å spare tid. Ikke glem å stimulere utdrivningsrefleksen før pumping.

For å vite hvor mye melk du trenger å opprettholde etter de første ukenes innsats så kan du spørre personalet hvor mye melk barnet vil trenge ved hjemreise og legge til ca 100 -200 ml for å ha litt i overkant. Melkemengden regnes ut med utgangspunkt i forventet vekt ved hjemreise, det tilsvarer en mengde på cirka 15-17 % av kroppsvekten. Det kan være nødvendig å pumpe i tillegg til amming i starten hvis barnet stimulerer brystet ineffektivt. Hvor ofte avhenger av hvor effektiv barnet er ved brystet. Les mer generelt om pumping her.

Tidlig og hyppig stimulering av melkeproduksjonen er det optimale. Hvis det blir umulig for deg eller for slitsomt å fullernære barnet på morsmelk, får du gjøre det du kan, og si til deg selv at det du faktisk gjør er bra nok. Det er dessuten vanligere med helseproblemer og keisersnittforløsning hos mor ved for tidlig fødsel, begge deler kan påvirke deg og dine muligheter til tidlig start på melkeproduksjonen.

 

Tolkning og forståelse for premature barns signaler og utvikling

Veien fra livmoren til mors bryst
Modenhet ved fødsel har samme variasjon som utvikling senere i barneårene, noen barn er mer umodne enn andre, eller omvendt noen er mer modne. Barnet er umodent i forhold til søvn, temperaturregulering, regulering av inntrykk, pusting og spising.

Barnet har allerede øvet en god del på å suge på tommelen og å svelge fostervann når det lå inne i livmoren. Når barnet blir født så har det allerede litt kompetanse. Den store utfordringen blir koordinering av å suge, svelge og puste. Selve diingen, eller ammingen, er i tillegg umodent; det betyr at det suger, svelger og puster uregelmessig til sammenligning med et fullbårent barn som suger, svelger og puster i et jevnt regelmessig mønster. Den gode nyheten er at selv om det er uregelmessig og usystematisk så klarer barnet å die allikevel. Forskning har vist at selv bitte små barn født ned i svangerskapsuke 29 kan ta til seg melk.

Barnet er også umodent til å forholde seg til stimuli rundt seg. Det betyr at det lett blir forstyrret av lys, lyd og til og med berøring. Avdelingen må derfor etterstrebe at miljøet rundt barnet er så bra som mulig. Og dere som foreldre må bruke hele hånden ved berøring og ikke stryke med fingeren. Det er et helt naturlig å bli kjent med sitt lille barn ved å bruke fingrene ved å stryke forsiktig. Det fungerer helt utmerket når barnet er fullbårent og friskt, men ikke hos et umodent for tidlig født barn.

Utvikling av ammeferdigheter
Prosessen frem til amming begynner med ett eller to melketak. Deretter enkelte lange dieperioder og etter hvert flere lengre dieperioder etter hverandre. Evnen til å kontrollere åndedrettet utvikler seg også etter hvert som barnet modnes. Barnet kan i starten trenge noen pauser, rett og slett for å få puste. Det svært umodne barnet kan også få høy pustefrekvens mellom og etter dietakene, det er helt normalt.

Svelgerefleksen byr også på utfordringer. I begynnelsen svelger barnet en enkelt gang med pause innimellom. Etter hvert mestrer det et rytmisk og jevnt svelgemønster, men det skjer som oftest ikke før lenge etter at barnet er kommet hjem.

I tillegg til at barn har suge- og svelgrefleks, har det søkerefleks. Hos premature barn finnes alle disse refleksene, men de er gjerne litt utydelige. Barnet kan vise søkerefleksene ved at det beveger leppene, rekker ut tungen eller prøver å suge på fingrene. Og, det gjelder å være oppmerksom og raskt vise at man har forstått at barnet vil ha brystet, da barnet fort veksler inn i et annet modus – som oftest søvn.

Konklusjonen er at barnet kan legges til brystet og bør oppmuntres til det så snart det er vurdert medisinsk stabilt, både for kos og amming uavhengig av alder eller størrelse. Det er grunn til å tro at tidlig amming og mange muligheter for å die gir økt kompetanse hos barnet og gir muligheter for tidlig amming uten tilleggsernæring.

 

Ammeprosessen

Barnet mestrer bedre å ta flere små hyppige porsjoner enn å spise mye og sjelden. Det betyr amming hver time eller hver andre time. Det er mye bedre å gi barna mulighet til å øve seg på å die mange ganger, enn å tviholde på klokkestyrt mating – med mindre det er medisinske grunner for det.

 

 ammeprosessen
Figur 1: Ammeprosessen – utvikling av søke-, die- og svelgeferdigheter. Utarbeidet av Anna-Pia Häggkvist etter inspirasjon fra Berlith Perssons «Snuttesnurra» (ammehjulet) og Kerstin Hedberg Nyqvists forskningsresultater.

Illustrasjonen av ammeprosessen beskriver hvordan barnet utvikler mestringen av ammingen i fire stadier, med glidende overganger.

Første stadium: Av medisinske grunner er det ofte nødvendig å gi barnet tilmålte mengder melk på faste klokkeslett. Barnet blir da tilbudt brystet først, hvis mulig, og får tilmålte mengder etterpå. For tidlig fødte og syke nyfødte barn har ofte lite eller ingen blodsukkerreserve, og det er derfor viktig å gi hyppige måltider og få nok næring slik at blodsukkeret holder seg stabilt.

I annet stadium kan barnet begynne å regulere spisetidene litt selv, og kan få lov til å ta ujevne mengder med melk. Den resterende melkemengden som trengs for å dekke døgnbehovet får barnet med kopp eller sonde. Hvis barnet får anledning til å die hyppig, si hver time eller hver annen time, vil det ta små mengder som til sammen blir en god porsjon melk.

I det tredje stadium mestrer barnet å ta alt fra brystet, men mange trenger fortsatt hjelp til å regulere hvor ofte, det vil som oftest bety litt stimulering for å våkne.

I det fjerde stadium er barnet modent nok til å kunne regulere både spisetider og mengde melk helt selv. Da er vi kommet dit hvor de fleste nyfødte fullbårne barn befinner seg i løpet av sine første levetimer.

De fleste barn kan mestre amming rundt svangerskapsuke 36-37, men det er stor variasjon. Sentrene for regulering av sult og søvn i hjernen er ikke modne før rundt svangerskapsuke 38. Mange premature barn trenger derfor litt hjelp til å huske på hvor ofte og hvor mye de skal spise. Det er verken uvanlig eller unormalt at ammingen ikke fungerer uten litt støtte før rundt 38 og 40 svangerskapsuke.

Barn som har vært alvorlig syke eller har hatt langvarige perioder med pustebesvær trenger gjerne lenger tid for å komme i gang med ammingen. Men, det finnes også barn som helt nede i svangerskapsuke 33 har klart å ernære seg bare fra brystet, riktignok er det nødvendig med økt bevissthet og støttende tiltak men, det kan gå!

 

Tilleggsernæring

Når barnet er født for tidlig, er det som oftest nødvendig med tilleggsernæring. Det er nødvendig fordi barnet ikke selv mestrer å die alt fra brystet. Selv om det er i stand til det, får det ofte for lavt blodsukker og høye gulsott verdier. Hvis barnet er bare litt for tidlig født (ca. fra svangerskapsuke 35), kan dette unngås hos noen. Det kan oppnås ved hjelp av kontinuerlig hud-mot-hud kontakt, og svært hyppig tilbud av brystet.

Mange neonatalavdelinger tilbyr bankmelk, det vil si utpumpet morsmelk fra andre mødre, til alle for tidlig fødte barn. Men, noen avdelinger har ikke nok bankmelk og gir derfor morsmelkerstatning til de litt større for tidlig fødte barna.

Det beste du kan gjøre er å begynne med håndmelking så snart som mulig etter fødselen og gi de gylne dyrebare dråpene du melker ut til barnet. Du kan også håndmelke med barnet liggende ved brystet slik at barnet kan slikke og lepje melken i seg. Håndmelk gjerne rett opp i matekoppen til barnet eller i en sprøyte (fjern stemplet og sett en propp der hvor sprøytespissen skal være) som barnet siden får sondernæringen gjennom. Du kan også bruke pumpe, men da er det vanskeligere å få tak i råmelken, som i starten bare består av noen milliliter, den setter seg gjerne fast i slanger og pumpeglass.

Noen barn trenger i tillegg ernæring intravenøst, og barn under 1500 gram trenger ekstra proteiner og mineraler i tillegg til morsmelken.

 

Hvordan gi tilleggsernæring?

Bruk av flaske med smokk kan forstyrre ammingen og føre til sugeforvirring og bør unngås så langt det er mulig. Flaske kan føre til at barnet foretrekker flasken fremfor brystet. Forskning har vist at for tidlig fødte barn som ikke har fått flaske, i større grad blir ammet ved hjemreise sammenlignet med barn som har fått flaske. Noen barn klarer helt fint å bytte mellom bryst og flaske, men vi vet dessverre ikke på forhånd hvem som har denne simultankapasiteten!

Det finnes derimot mange alternativ til flaske. Flaske er aktuelt hvis du ikke har nok melk når hjemreise nærmer seg og barnet må ha morsmelkerstatning i tillegg. Andre grunner kan være at barnet ved hjemreise ikke mestrer å ta alt fra brystet og heller ikke klarer å bruke kopp, eller andre alternativ ikke fungerer.

Uansett så er det en klar fordel å vente så lenge som mulig med å introdusere flaskesmokken. Bruken av barnets munn og tunge er så forskjellig ved bruk av flaske og bryst at det kan ikke ”lære” seg å die ved å suge på en flaskesmokk.

 

Koppnebbkopp_iBruk

Koppmating er et veldig bra alternativ, og «lepjeteknikken» er ikke særlig strevsom for barnet. Hvis barnet ellers er friskt nok til det, er det trygt å gi melk med kopp fra svangerskapsuke 30.  Det er fint om dere som foreldre får begynne å øve dere på å gi morsmelk fra kopp så snart som mulig, mens barnet ennå er på sykehuset. Dere kommer til å bli eksperter på koppmating av akkurat deres barn! Dermed er dere trygge på, og mestrer én viktig ting når barnet skal reise hjem. Her kan du se video av hvordan koppmating gjøres.

HjelpebrystKjøpt-hjelpebryst150

Hjelpebryst kan også være et alternativ til flaske. Hvis barnet er sugesvakt, som mange ganger er tilfelle hos det premature barnet, må barnet få hjelp til å få melken til å renne. Et kjøpe-hjelpebryst gjør det lettere for deg å hjelpe barnet til å regulere tilgangen på melk, ganske enkelt ved at du klemmer på plastflasken som inneholder melk. Her kan du se video av hvordan du setter sammen et kjøpt hjelpebryst, eller bruk av kjøpe-hjelpebryst.

Det er også mulig å koble en sprøyte (uten spiss naturligvis!) til et hjemmelaget hjelpebryst slik at melken forsiktig kan presses med sprøyten inn i sonden istedenfor at sonden ligger i en beholder og barnet må av egen kraft suge den opp. Her kan du se video av hvordan du lager et hjelpebryst, eller bruk av hjemmelaget hjelpebryst.

 

Sonde

Sonde er bare et aktuelt alternativ til syke og premature barn. En sonde er et plastrør som føres ned i magesekken gjennom munnen eller nesen. Sonden kan legges ned før hvert måltid eller ligge nede hele døgnet. Under sondemåltidet bør barnet få suge på brystet, narresmokk eller en finger og få litt melk i munnen. Hvis barnet ligger i kuvøse og ikke kan komme ut til deg og ligge ved brystet, gir du det dine gode, varme hender, som holdes rolig rundt barnekroppen mens det spiser.

 

Fleksibel mating

Ved å legge til rette for fleksibilitet rundt inntak av melk, vil det også være mulig å redusere hvor hyppig og hvor mye barnet må få av tilleggsernæring (det vil si utpumpet morsmelk, bankmelk eller i noen tilfeller morsmelkerstatning).

Fleksibel mating går ut på å gå vekk fra det veldig skjemabaserte og måltidsfokuserte og la barnet få die hyppig isteden. Det er aktuelt når barnet har stabilt blodsukker og det regnes som modent for det av leger og sykepleiere. Det er imidlertid fortsatt nødvendig at barnet får en utregnet døgnmengde for å vokse og ha god helse. Barnets senter for regulering av sult modnes sent, ikke før rundt svangerskapsuke 37-38. Det er derfor sjelden noe poeng å gi barnet mindre mat for at det skal bli sultent og bli ”flinkere” til å ta fra brystet. 

Det er flere måter å løse dette på. Her er to eksempler:

Fri amming deler av døgnet: Barnet dier og blir eventuelt koppmatet deler av døgnet og får skjemabasert mating det øvrige døgnet. Den mengde melk som barnet ikke har tatt under den frie ammeperioden blir gitt med sonde til de skjemabaserte måltidene.

Døgnet deles i tre: Døgnet deles inn i tre deler á åtte timer. Barnet dier fritt og hyppig, i tilegg kan det få med kopp. Hver 8. time blir melkemengden som barnet ikke har tatt sonde hvis det er nødvendig.

 

Veiing før og etter?

Veiing før og etter amming er ikke et anbefalt tiltak hos friske fullbårne barn. Det bør være gode grunner til å gjennomføre testveiing. Men hos premature og syke barn kan det være et hjelpemiddel. Det er svært vanskelig å bedømme hvor mye melk et for tidlig født barn har diet fra brystet. Noen ganger ser det ut som om barnet har diet svært effektivt mens vekten viser at det nesten ikke har tatt noe, andre ganger det motsatte. Den eneste måten for å få et bra mål på inntak, er derfor å veie før og etter amming. Det er ikke nødvendig å gjøre det før hver amming, spesielt ikke hvis du ammer svært hyppig.

Hvis du blir stresset av denne veiingen så er det viktig at du formidler det. Da kan løsningen være å allikevel prøve å vurdere barnets inntak og ettersonde mer på gjetning. Barnet blir veid hver dag, så dette går helt fint. Det viktigste er at dere finner løsninger som passer akkurat for deg. Det er også ulik praksis rundt omkring på avdelingene. Når det nærmer seg hjemreise bør dere redusere før- og etterveiing for å så slutte med det i god tid før hjemreise. Dette kan være annerledes på avdelinger hvor det praktiseres tidlig hjemeise, dvs. du får oppfølging av sykehuset hjemme.

 

Hva med narresmokk?

Narresmokk anbefales ikke til fullbårne barn før ammingen er godt etablert, blant annet fordi brystet blir lite stimulert da barnet suger på narresmokk istedenfor på brystet. Når melkeproduksjonen må startes opp ved hjelp av en pumpe er det ikke lenger barnet som styrer hvor ofte brystene blir stimulert og risikoen ved at narresmokken ”lurer” brystene til å produsere for lite melk er ikke til stede.

Narresmokken har imidlertid noen fordeler å by på når mammas bryst ikke er tilgjengelig. Barn som sondemates, fordøyer maten bedre hvis de får suge på en narresmokk eller finger, og narresmokk kan brukes i foreldres fravær for å få barnet til å sovne lettere og det reduserer smerte ved blodprøvetaking og andre smertefulle prosedyrer.

Konklusjonen er at hos for tidlig fødte og syke barn veier fordelene med bruk av narresmokk opp for ulempene. Men, tilby alltid din hud, dine hender og brystet istedenfor narresmokken når du har anledning til det. Vær også bevisst på bruken av narresmokk når ammingen skal etableres og etter hjemreisen, slik at narresmokken ikke stjeler tid fra brystet. Du skal få informasjon om bruk av narresmokk og din mening om bruk må tas til etterretning på avdelingen.

 

Hvordan gjøre det enklere for det sugesvake barnet

Her kommer forslag på forskjellige tiltak. Vær klar over at ikke er sikkert at noen av dem er nødvendige og det er viktig at du ikke krangler til ammingen hvis det ikke er nødvendig. Så, hvis du har en liten baby som helt fint fatter tak om brystet uten håndmelking og forsterking av melkestrømmen så trenger du heller ikke gjennomføre disse tiltakene! En støttende ammestilling hvor barnets nakke, og eventuelt også hode får støtte er derimot noe som alle bør etterstrebe.

Egnede ammestillinger:

Videoer av flere ulike ammestillinger kan du se her. Se også videoen om tilkobling.

 

 

 

 

 

 

 

 

modifisertVuggestilling 
Modifisert vuggestilling med hodestøtte,
eller motsatt håndstilling som
den også kalles.
Foto: Anna-Pia Häggkvist
 
 modifisertTvillingstilling2
Modifisert tvillingstilling med hodestøtte eller
under-armen-stilling
som den også kalles.
Foto: Anna-Pia Häggkvist
 

 
Ved begge disse stillingene har du en hånd fri som du kan bruke til å støtte og forme brystet slik at det blir lettere for barnet å ta tak. Med den andre hånden kan du støtte opp i nakken eller hodet til barnet.

På grunn av lav muskelstyrke finnes det muligheter for at barnet mister taket når det dier i en tradisjonell vuggestilling, det kan derfor være fint med lett støtte til hodet. Dette må man ikke gjøre hos våkne barn med refleksene i full vigør fordi da kan barnet reagere med å skyve seg vekk fra brystet. De fleste mødre føler at de har bedre styring og oversikt når de sitter og ammer enn når de ligger. Det kan derfor være mer effektivt å sette seg opp om natten enn å ligge ned og plundre lenge.

 

Tilby mykt bryst:

Et tøyelig bryst er viktig for at barnets munn skal kunne fatte ordentlig tak om brystvorten og melkegangene og få et skikkelig melketak. Melkereflekser blir utløst når brystknoppen kommer i kontakt med ganetaket. Brystet blir mer tøyelig når du håndmelker ut litt melk. Det enkleste er å håndmelke eller bruke Cottermans grep. Du kan også bruke en pumpe, men det blir mindre styr med dine egne hender.

 

Forsterk melkestrømmen:

Stimuler utdrivningsrefleksen: Press brystet rytmisk og forsiktig sammen i omtrent samme takt som barnet dier. Det kan være nødvendig hele ammestunden eller bare på slutten når barnet begynner å sovne eller det blir langt mellom dietakene. Du kan også tenke på dette som en slags håndmelking samtidig med ammingen, det er også kalt vekselvis brystmassasje.

Forsterk melkerefleksene:

– Du kan også stimulere noen av de andre innebygde refleksene barnet har, som for eksempel griperefleksen. Det gjør du enkelt ved å la barnet holde rundt fingeren din. Barnets kroppsstilling kan også være med på å hjelpe melkerefleksene. Tenk på hvordan et friskt fullbåret barn bøyer armer, knær og hofter og hjelp barnet til å finne en god stilling for kroppen som etterligner dette mest mulig.

– Ved å tilby et mykt og tøyelig bryst – se mer om dette høyere opp på siden.

– Stimuler spyttsekresjon ved å melke ut noen dråper inn i barnets munn, eller ved å dryppe utmelket melk med skje eller sprøyte uten spiss inn i munnen på barnet. 

– Hud-mot-hud kontakt stimulerer barnet.

– La barnet oppleve lange perioder med hud-mot-hud kontakt. Når barnets tilstand tillater det, så bær gjerne barnet på kenguruvis, hvis mulig på døgnbasis.

 

Noen tips:

– Hud-mot-hud kontakt som nevnt over!

– Vær oppmerksom på at det premature barnet kan være svært følsomt for berøring. Hendene dine må være stille under ammingen, slik at barnet ikke blir distrahert og forstyrret av velmente kjærtegn.

– Barnet bør skjermes mot sterkt lys og høye lyder – det kan også være aktuelt hjemme.

– Sørg for at ditt barn får die før bleieskift, badestell og andre prosedyrer som kan tappe det for krefter. Bleieskift kan gjøres på sovende barn – amming er vanskeligere. 

– Se til at dere som foreldre får tidlig veiledning i å forstå, tolke og vurdere barnets innsats ved brystet, og øv dere på å se og å høre om barnet svelger.

– Vær oppmerksom på barnets vage signaler for sult og møt barnets behov raskt og uten nøling!

– Hvis barnet ikke kommer i gang med diingen etter gjentatte forsøk og tiltak, kan brystskjold noen ganger være et hjelpemiddel.

 

Var denne siden nyttig?

Tema

Utfordringer hos barnet


Oppdatert 06.08.19