Brystvegring

Ammingen gått greit lenge, men plutselig vil ikke barnet ta brystet. Det finnes ulike årsaker til brystvegring (eller ammestreik). Som regel er tålmodighet den beste løsningen - i tillegg kan du prøve noen tips og triks.

Hva er brystvegring?

Brystvegring er når barnet plutselig ikke vil ta brystet.

Brystvegring kan opptre når som helst i ammeperioden. Mødre rapporterer oftere om brystvegring når barnet er rundt 3-4 måneder gammelt, og i perioden etter innføring av fast føde når barnet er 7-10 måneder gammelt.

Betyr brystvegring at det er slutt på ammingen?

Det er vanlig å tenke at brystvegring betyr at det er slutt på ammingen fordi barnet plutselig «ikke vil mer», men brystvegring er som regel en forbigående fase hos barn som er under 18-24 måneder gamle. 

Som regel vil en naturlig ammeslutt der barnet virkelig er ferdig med ammingen foregå over lengre tid, der barnet gradvis dier mindre og mindre, eller hopper over ammestunder som tidligere var viktige for barnet. Dette kan du lese mer i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. (ekstern lenke)

I den siste undersøkelsen om spedbarns kosthold er den største årsaken til ammeslutt mellom 6 og 12 måneder «at barnet ikke ville mer». Det finnes nok flere forklaringer på dette. Ikke alle ønsker å bruke mye tid og energi på å få barnet tilbake til brystet.

Men mange er nok heller ikke klar over at plutselig brystvegring som regel ikke betyr at barnet er ferdig med ammingen for godt. For de aller fleste er det en forbigående fase der den beste medisinen er ro og tålmodighet. Du finner gode tips lengre ned i denne artikkelen.

Hvis du ønsker å slutte å amme, så vil dette være relativt enkelt i en periode med brystvegring. Les mer om ammeslutt i artikkelen vår.

Bør jeg opprettholde melkeproduksjonen på egen hånd?

Hvis du får ammet mindre enn vanlig over mange dager, må du sørge for at produksjonen opprettholdes enten ved håndmelking eller pumping, dersom du ønsker å fortsette å gi barnet morsmelk. 

Hvorfor vil ikke barnet ta brystet?

Det finnes mange ulike årsaker til brystvegring, og det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at barnet plutselig vegrer seg for brystet.

Det skjer jo så mye spennende på dagtid!

Når barn oppdager verden rundt seg, så kan dette oppleves så overveldende at alt annet, til og med puppen, kan komme i andre rekke.

Finn deg et rolig, gjerne litt mørkt sted for å amme. Dette kan gjøre at barnet lettere kan konsentrere seg om ammingen.

Mange barn som vegrer brystet på dagtid dier gjerne godt i halvsøvne. Å amme i forbindelse med at barnet skal sove duppene sine, eller på natta, kan bidra til å opprettholde melkeproduksjonen. Her kan du lese mer om amming i søvn og nattamming,

Kraftig utdrivning

Noen har en kraftig utdrivningsrefleks som gjør at melken spruter inn i munnen på barnet. Av og til kan dette føles ubehagelig for barnet, eller gjøre at det setter melken i vranghalsen.

Jo fullere brystene er, jo mer kraft vil det bli i melkespruten. Du kan eventuelt forsøke å la den første utdrivningen gå i en klut eller kopp og legge barnet til etterpå.

Barnet har blitt presset til brystet

Ikke hold fast hodet eller press barnet inntil om det viser uvilje mot å amme. Ta dere en pause, skift bleie eller lek litt, og prøv igjen om en stund.

Sugeforvirring

Selv om det har gått bra med ammingen en stund, kan noen barn bli sugeforvirret, også etter at sugeteknikken er innarbeidet.

Dropp all bruk av flaske eller smokk, og bruk kopp dersom barnet får tillegg. Bruk langsom flaskemating for at barnet ikke skal venne seg til en rask melkestrøm.

Treg utdrivningsrefleks

Noen kvinner har en treg utdrivningsrefleks som gjør at det tar litt tid før melken kommer. Melken renner ikke fullt så fort når den først kommer, og kanskje det blir en pause før melken begynner å renne igjen etter første utdrivning.

Hvis barnet er veldig sultent kan det bli utålmodig og urolig når det må vente på melken. Det kan hjelpe å sette i gang utdrivningsrefleksen før du legger barnet til, så blir ventetiden kortere. 

Lav melkeproduksjon

Er melkeproduksjonen lav, kan det føre til at melken renner saktere, og dette kan gjøre noen barn urolige ved brystet. Da er det lett å komme inn i en ond sirkel fordi barnets vegring for å ta brystet gjør at produksjonen kan gå ytterligere ned dersom dette pågår over tid.

Gjør tiltak for å øke produksjonen, prøv vindusviskeramming, melkekompresjoner eller hjelpebryst

Menstruasjon

Noen ganger kan melken forandre seg litt på smak når mensen er kommet tilbake, og av og til reagerer barn på det. Det skjer også at melkeproduksjonen går litt ned disse dagene, men dette vil ta seg opp igjen etter noen dager. 

Tett nese, øreverk, tannfrembrudd eller halsvondt

Ørebetennelse kan gjøre at barnet ikke klarer å ta brystet. Når barnet dier, må det skape vakuum, og det gir undertrykk i øret, noe som gjør vondt for barnet.

Ved øreverk kan det hjelpe å endre ammestilling. Du kan for eksempel prøve å amme slik at barnet ikke trenger å ligge på det øret som verker, eller amme mer oppreist.

Hvis barnet har vondt i halsen eller i ørene, så kan det virke interessert i brystet, men slippe når det gjør vondt å svelge. Det kan hjelpe med smertestillende. Ta evt kontakt med lege.

Hvis barnet har problemer med å puste på grunn av tett nese kan du justere ammestillingen ved å holde barnet så oppreist som mulig, og korte ned på ammingene og intervallene mellom ammingene. Eldre barn kan gjerne stå eller sitte oppreist i fanget mens de ammer. 

Hvis det er tykt slim i nesen kan det være nyttig å dryppe noen dråper saltvann eller morsmelk i barnets nesebor før amming.

Tannfrembrudd kan gjøre det vondt for barnet å die.

Du bruker parfyme eller såpe

Kanskje du nettopp har begynt å bruke en ny såpe eller parfyme som barnet reagerer på?

Er du gravid?

Graviditet kan få melkemengden til å gå ned og/eller endre smak, og dette kan få noen barn til å vegre seg for brystet. Noen kommer over dette, og fortsetter å amme gjennom graviditeten og etter at søskenet har kommet – mens andre benytter sjansen til å slutte. 

Hva kan jeg gjøre?

Mye hudkontakt

Stress smitter, det samme gjør ro. Legg deg i sengen, og kle av deg og barnet på overkroppen. Ha det godt og varmt i rommet. Hør på lydbok eller musikk du liker, og skap en fin stund for deg og barnet. Dette kan gjøre at barnet lettere får tilbake interessen.

Prøv tilbakelent amming

Tilbakelent amming gjør at barnets reflekser stimuleres optimalt, og kan være en effektiv måte å lokke barnet til å ta brystet igjen på. 

Fortsett å tilby brystet

Tilby barnet brystet jevnlig. Ikke tving eller press.

Stapp ikke brystet inn i munnen på barnet, men overlat kontrollen til barnet og la det snuse på og oppdage brystet selv.

Tilby pupp når barnet er trøtt eller akkurat har sovet

Prøv å amme mens barnet er søvnig, for eksempel når det skal sove eller nettopp har våknet – gjerne i et mørkt, rolig rom. Du kan også tilby brystet til et sovende barn. Mange tar brystet i halvsøvne, mens de er i en lett søvnfase.

Dersom barnet vegrer brystet på dagtid, men tar brystet om natta, så er dette gull for å holde melkeproduksjonen ved like. Her kan du lese mer om nattamming.

Prøv amming i bæretøy

Noen barn tar brystet lettere om du er i bevegelse. Gå rundt mens du tilbyr brystet, eller bruk bæretøy. Det er mulig å amme i de aller fleste typer bæretøy. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om amming i bæretøy.

Gi fra kopp

Om du tross alle iherdige forsøk ikke får lokket barnet til å ta brystet, kanskje du noen dager må pumpe eller håndmelke deg. Ved å gi melken fra kopp kan du unngå at barnet vegrer brystet ytterligere på grunn av sugeforvirring.

Unngå å sulte barnet til å ta brystet igjen

Dette kan virke mot sin hensikt. Bruk kopp eller hjelpebryst på en finger for å minimere sjansene for at barnet blir vant til en rask melkestrøm fra flaske. Dersom kopp eller hjelpebryst ikke er aktuelt, bør du bruke langsom flaskemating

Hvor finner jeg flere tips jeg kan prøve?

Var artikkelen nyttig for deg?

Lenker i teksten.


Oppdatert 11.08.20


Tema

Utfordringer hos barnet