Hopp til Innhold

Alt du trenger å vite om nattamming

Nattamming er normalt, fyller flere funksjoner, og gjør ofte at barnet sovner raskt igjen. Du kan amme om natta så lenge du vil. Her finner du svar på mange vanlige spørsmål omkring nattamming:

Å bli foreldre kan være en overveldende opplevelse. Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.

Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Hvor godt barnet sover om natta, hvor lenge det sover i strekk, og hvor mye amming barnet ønsker og trenger i løpet av nettene, varierer fra barn til barn.

Det er derfor lite fruktbart å sammenligne sitt eget barn med andres. Det finnes ingen fasit som passer for alle.

Hentet fra Bufdir: Babyer og søvn

Hvor mange ganger er det vanlig å amme om natta i begynnelsen?

Nyfødte er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor.

De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt.

Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten, men dette er individuelt. Eldre barn kan sove i lengre strekk etterhvert, men det er vanlig at de i perioder ønsker å ammes like ofte som da de var nyfødte.

Hvor ofte den nyfødte vil ammes er avhengig av mange faktorer, blant annet av melkeproduksjonen din og barnets fysiske og psykiske behov. Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket sine behov.

Hyppig tilgang til brystet i nyfødtperioden er med på å etablere en stabil og god melkeproduksjon.

Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natten (1). 

Må jeg vekke babyen om natta for å amme?

Et nyfødt barn bør vekkes for å spise dersom det sover mer enn fem timer i strekk, uansett tid på døgnet. Spedbarn (uansett alder) som legger dårlig på seg bør heller ikke sove mer enn fem timer uten påfyll av melk.

Snakk med helsestasjonen hvis du er i tvil om du kan la babyen sove eller ikke.

Større babyer med en normal vektkurve trenger ikke vekkes om natta.

Enkelte opplever at melkeproduksjonen går ned hvis de ikke ammer om natta. Enkelte våkner også av spreng. Du kan da forsøke å legge babyen til brystet mens han er i halvsøvne, eller pumpe/håndmelke en gang i løpet av natta.

Vil babyen sove bedre og bedre?

En baby som har sovet godt en lang periode kan plutselig våkne oftere og søke brystet om natta. Dette skyldes som regel babyens utvikling.

Mange mødre rapporterer om slike perioder når babyen er rundt fire måneder og rundt 7-10 måneder.

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går. Men slik er det ikke nødvendigvis, noe den britiske søvnterapeuten Sarah Ockwell-Smith skriver om i denne artikkelen

Hun har laget en søvn-graf basert på tilbakemeldinger fra foreldre hun har vært i kontakt med. Den viser hvordan barns nattesøvn kan gå opp og ned de første årene.

Som du kan se av grafen, så viser hennes uformelle undersøkelse at en baby på rundt tre måneder sover veldig godt, men at det er vanlig med dårligere søvn rundt fire måneder.

Deretter blir det litt bedre, før babyen blir rundt 6 -8-10 måneder. Dette er en periode der mange opplever at babyen våkner mye oftere enn før.

Denne grafen er for mange et mer realistisk bilde på hva man kan forvente av barnas søvn de første årene, enn at barnet sover bedre og bedre – selv om enkelte barn også gjør dette. 

Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

Mange barn fortsetter å våkne om natten langt opp i førskolealderen, noe som er helt normalt.

Hvorfor våkner barnet mitt om natta?

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med å fikse disse tingene, så å søke til brystet er ofte barnets universalløsning.

I mange tilfeller er amming en enkel og effektiv løsning på problemer som ofte forsvinner av seg selv etterhvert.

Det betyr ikke at barnet få pupp ved hver oppvåkning for å stille disse behovene. Det er det du som bestemmer. Dersom du vet grunnen til at barnet våkner kan du forsøke å stille barnets behov på andre måter, dersom du ønsker det.

Hvor mye hjelp barnet trenger for å finne roen vil gå opp og ned i løpet av de første årene.

Er barnet sykt, eller plages det med noe?

Er barnet sutrete og slitent? Brygger barnet på noe? Virker barnet smertepåvirket? Gråter barnet unormalt mye? Har barnet eksem? Allergier eller intoleranser? Puster barnet med munnen? Snorker det?

Kløe, tett nese, tannfrembrudd, ørebetennelser, trykk i ørene, reflux, andre sykdomstilstander og feber kan gjøre at barnet våkner ofte på grunn av smerter og ubehag.

Amming vil ofte lindre symptomer for barn som er syke eller har plager.

Hyppig amming kan hindre at barnet blir dehydrert i perioder med feber og omgangssyke. Det gir også god næring i perioder med dårlig matlyst på grunn av av sykdom eller tannfrembrudd.

Hvis du har mistanke om at barnet ditt våkner av smerter eller plager er det viktig å kontakte helsepersonell før dere tar avgjørelsen om å kutte amming om natta eller prøver å påvirke barnets søvn på andre måter.

Hvordan kan jeg gjøre nattammingen enklere?

Gjør noe på dagtid som gir deg energi

Hyppig nattamming kan være slitsomt. I de mest intense periodene kan det derfor være lurt å senke aktivitetsnivået på dagtid.

Mange får høre at de bør sove når barnet sover. Det er gull med en powernap – hvis du får det til. Men ikke alle klarer å sove på kommando. Da kan du i stedet gjøre noe som får deg til å slappe av og gir deg påfyll av energi.

Mange barn sover best i bæretøy eller i vogn på dagtid. Det kan være en god anledning til å få litt frisk luft og dagslys, kanskje med fin musikk eller favorittpodcasten i ørene.

Liggende amming

Mange syns at liggende amming er vanskelig de første ukene. Det er en praktisk og avslappende stilling om natten, så det kan være verd innsatsen å øve seg litt. Husk trygg samsoving.

Amme fra begge sider

Mange kan amme liggende fra begge bryst uten å måtte snu seg og flytte barnet over på den andre siden. Det gjør du ved å lene deg over mot babyen, slik at hen får tak i det øverste brystet.

Sov sammen med barnet

Med barnet på samme rom slipper du å stå opp og våkne mer enn nødvendig. Du kan samsove med barnet i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen.

Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha barnet på samme rom som foreldrene i minimum seks måneder, ideelt sett hele det første året (6). Både de amerikanske og australske foreningene som tilsvarer LUB anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene hele det første året for å redusere risikoen for krybbedød. (17,18)

Selv om det finnes en forventning om at barna skal inn på eget rom ved en viss alder, er det ikke sikkert at dette passer for alle barn og foreldre.

Noen barn liker å sove alene, mens andre trenger foreldrene i nærheten for å sove godt. 

Du finner mer informasjon om forsvarlig samsoving i artikkelen vår om dette.

Amme oftere om kvelden

Mange spedbarn er urolige på kvelden, vil gjerne die hele tiden og virker ikke fornøyde. Det kan være frustrerende, men denne adferden gjør ofte at babyen sover lengre i strekk første del av natta. 

Dersom babyen ikke dier ekstra om kvelden, kan du prøve å tilby brystet oftere enn vanlig for å prøve å få litt ekstra morsmelk i babyen før sovetid.

Å amme i søvn kan i så fall også være gunstig fordi mange dier godt i halvsøvne. Her kan du lese mer om å amme i søvn.

Sovemåltid

Tilby den sovende babyen brystet når du legger deg. Dette kan bidra til at du får noen timer ekstra i strekk første del av natta.

Vil innføring av fast føde gi færre amminger om natta?

Mange opplever at babyen vil ammes oftere om natta rundt firemånedersalderen. Dette kan ha mange årsaker, blant annet at babyens hjerne og søvnmønster utvikler seg.

Babyens reaksjon på denne utviklingen kan være at han vil ammes oftere.

Det er vanlig å tenke at babyen våkner oftere enn før fordi han er sulten, og at han derfor vil sove bedre hvis han får fast føde i tillegg til morsmelk. Dette stemmer for noen, men ikke for alle.

Forskning har ikke funnet forskjell i søvn hos spedbarn som ble fullammet til 4 vs 6 måneder.

Det kan være mange andre grunner enn sult til at babyen plutselig våkner oftere enn før. Innføring av fast føde kan dessuten gi forstoppelse, mageknip og gjøre babyen tørstere enn før, noe som også kan gi urolige netter.

Hvis babyen vil ammes oftere enn før, og samtidig ikke går opp i vekt slik det skal, så kan barnet ha behov for mer kalorier i kroppen.

Hvis babyen er under fire måneder skal tillegg gis i form av morsmelkerstatning.

Babyer over fire måneder kan så smått begynne med fast føde.

Kontakt helsestasjonen hvis du er usikker på om babyen øker til tilstrekkelig i vekt.

Er det noen fordeler med å amme om natta?

Ikke alle blir slitne av å amme om natta. For noen kan nattammingen være det som gjør at alle får mest mulig søvn, og at det løser flere problemer enn det skaper.

Barn slutter ikke å ha behov selv om det er natt, og amming kan være en enkel måte å dekke disse behovene på.

Nattamming er som regel søvndyssende, både for mor og barn. Det er bra for melkeproduksjonen og kan hindre at du må slutte å amme før du hadde tenkt. Å amme i søvn kan dessuten være et godt verktøy som gjør livet som mamma enklere.

Dette kan du lese mer om i de neste avsnittene:

Søvndyssende for mor og barn

Det er ren biologi at nattamming og amming i søvn som regel får barn til å sovne lett og fort. At et barn lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve sugingen og innholdet i morsmelken:

Når barnet suger frigis hormonet kolecystokinin, som virker søvndyssende, både for mor og barn (3). Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet ammes.

I tillegg inneholder morsmelk søvndyssende hormoner (blant annet melatonin (15)), aminosyrer (16) og nukleotider (4) – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme. Les mer i denne artikkelen fra La Leche League.

Å amme om natta kan gjøre at du får sove lenger om morgenen fordi barnet ikke våkner grytidlig – skrubbsultent og irritabelt på grunn av lavt blodsukker. Amming i morgentimene kan fungere som en effektiv snooze-knapp som gjør at dere slipper å stå opp tidligere enn nødvendig.

Forskning antyder faktisk at ammende mødre får i gjennomsnitt halvannen time mer søvn i døgnet enn mødre med flaskebarn (5) – selv om det ikke alltid føles sånn.

Å amme i søvn kan være et nyttig verktøy

Mange mødre får likevel høre at det er en dårlig vane å amme barnet i søvn.

Det er ikke en dårlig vane dersom det fungerer for dere, og du opplever det som en god vane akkurat nå.

Barn utvikler seg raskt, og det er ikke alltid så enkelt å forutse hva som kommer til å oppleves som en dårlig vane en gang i framtida.

Hvis du etterhvert ikke ønsker å fortsette å amme i søvn, så kan du venne barnet til å sovne på andre måter.

For å være litt i forkant kan det være fint å bruke flere søvnassosiasjoner når du ammer i søvn, for eksempel å la barnet holde i en klut eller kosedyr, synge en sang eller noe annet du tenker kan fungere for barnet hvis du en gang skulle ønske å slutte å amme i søvn.

Men hvis du trives med å amme i søvn, så er det ingenting i veien for å fortsette så lenge det fungerer for dere. Det er for mange et godt mothering tool, altså et verktøy i vi bruker i mammarollen, noe som gjør livet som mamma enklere.

Mange mødre både nattammer og ammer i søvn til barna er langt opp i barnehagealder. Dette er mer vanlig enn mange tror, men det er ofte noe mødre syns er skamfullt og unngår å snakke høyt om. Slik bør det ikke være.

Her kan du lese mer om å amme i søvn.

Trenger du mer støtte eller informasjon om å amme i søvn? Her finner du to gode eksterne artikler med lenker til forskning.

Bra for melkeproduksjonen

Nattamming er bra for melkeproduksjonen. Nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natta (1).

Dette er spesielt viktig for mødre med en sårbar melkeproduksjon og lav lagringskapasitet, eller i tilfeller der barnet går dårlig opp i vekt.

Hvis en mamma med lav lagringskapasitet plutselig slutter å amme om natta, så kan dette føre til at melkeproduksjonen hennes blir for lav for barnets behov. En mamma med høy lagringskapasitet vil kunne droppe nattamming, og samtidig opprettholde melkeproduksjonen – men mødre vet som regel ikke om de har høy eller lav kapasitet.

Kan hindre at du må slutte å amme før du ønsker

Etter introduksjon av fast føde opplever mange at babyen er mindre interessert i brystet på dagtid. Dette sammenfaller ofte med at du starter i jobb.

Mange babyer vil derfor gjerne ta igjen det tapte på natta gjennom å søke brystet. Dette kan bidra til å opprettholde melkeproduksjonen i perioder med lite amming på dagtid.

Noen tenker at de skal fortsette å amme bare morgen og/ eller kveld, men 1-2 amminger pr dag blir ofte for lite amming til å opprettholde melkeproduksjonen.

Ikke alle er like sårbare for nattammeslutt. Men mange blir overrasket over at det kan påvirker den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Mange synes det går helt greit å kombinere nattamming med jobb. Husk at du har krav på ammefri.

Les mer om hvordan nattammeslutt kan påvirke melkeproduksjonen i dette avsnittet.

Trenger babyen mat om natta etter seks måneder?

I samfunnet vårt er vanlig at amming defineres som mat og måltider, og kun dét.

Det er for eksempel vanlig å få høre at spedbarn ikke trenger «nattmat» etter oppstart av fast føde (eller at det holder med ett eller to «måltider»), og at amming om natta etter denne alderen kun handler om kos.

Det er mange årsaker til at det blir for enkelt (og til og med misvisende) å påstå at dette gjelder for alle babyer:

🔹 Mange seks måneder gamle babyer har kanskje akkurat begynt med fast føde. De vil fortsatt kunne være sultne på natta. Da må de få mat, enten ved amming eller på andre måter, fordi store deler av energibehovet fortsatt dekkes på nattestid. Å være sulten eller tørst, uansett tid på døgnet, er dessuten en ubehagelig følelse.

🔹Noen babyer kan får dekket behovet sitt for morsmelk ved å die oftere på dagtid, men dette gjelder ikke alle. Det er ingen automatikk i at kutt i nattamming gjør at babyen flytter sultfølelse og amming til dagtid. Det er dessuten ikke alle mødre som har en melkeproduksjon som gjør at dette er mulig. Det er ikke sånn melkeproduksjon og selvregulering fungerer.

🔹Det er vanlig at babyer på rundt seks måneder er aktive og lett-distraherte på dagtid. De har ikke alltid tid til å die. Kanskje har du i tillegg begynt å jobbe igjen? Babyer vil derfor «ta igjen det tapte» ved å dekke behovet for morsmelk om natta når roen har senket seg.

🔹Noen barn spiser godt med fast føde og har kanskje ikke et ernæringsmessig behov for mat om natta – men de våkner likevel av andre grunner enn sult og får hjelp av puppen til å sovne igjen.

🔹Noen babyer sover gjennom natta uten å vekke foreldrene. Så lenge babyen øker fint i vekt og ellers har det bra, så er det ikke et problem at babyen ikke ammes eller får melk om natta.

Men det finnes ingen forskning som støtter at spedbarn generelt ikke trenger mat om natta etter seks måneder, eller nøyaktig hvor mange amminger som er nødvendig. Dette vil være ulikt fra barn til barn.

Amming om natta handler dessuten om mer enn «nattmat» og «måltider»:

🔹Morsmelk er mer enn mat. Det er også antistoffer, søvnfremmende hormoner og stamceller (blant annet) som er viktige for barnets kropp på mange ulike måter, og som barnet ikke kan få i seg på andre måter enn gjennom morsmelk.

🔹Amming er trøst, kos, nærhet og trygghet. Det regulerer og roer barnet og virker søvndyssende.

🔹Amming kan redusere risikoen for krybbedød. Det finnes ikke et klart svar på hvorfor amming reduserer risikoen, mens det øker risikoen å gi morsmelkerstatning. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes.

🔹Hormonene som skilles ut ved amming kan virke søvndyssende på den som ammer. Noen opplever derfor paradoksalt nok dårligere søvn ved å kutte nattamming.

🔹Amming gir helseeffekter til den som ammer og den som ammes, på kort og lang sikt. Mange av disse helseeffektene er i stor grad dose-avhengige, noe som betyr at de potensielle helseeffektene henger sammen med hvor mye du ammer, og hvor mye morsmelk barnet får i seg.

🔹Naturen «belønner» nattamming ettersom melkeproduksjonen er lettest påvirkelig om natta når nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er høyest (1).

🔹Ammende mødre har dessuten ulik lagringskapasitet i brystene. Dette innebærer at vi kan lagre ulike mengde melk før brystene får beskjed om å roe ned produksjonen. Noen er mer sensitive for nattammeslutt enn andre. For noen vil det ikke merkes så mye, mens for andre betyr det kroken på døra for produksjonen, spesielt hvis det i tillegg er lite amming på dagtid.

Melkeproduksjonen fungerer heller ikke sånn at det bare er å flytte den over til dagtid. Amming på natta er enkelt forklart mer verd for melkeproduksjonen enn samme antall amminger på dagtid.

Så selv om noen babyer i teorien kan klare seg uten mat om natta, så er det ikke sikkert at melkeproduksjonen klarer seg uten en baby som dier om natta.

Les mer om dette i artikkelen vår om melkeproduksjonen.

Å fjerne eller redusere nattamming vil derfor kunne gjøre at den totale melkeproduksjonen går ned, og at den blir for lav til barnets behov.

Det kan også føre mødre inn i en ammeslutt som de kanskje verken ønsker eller er forberedt på, med de konsekvensene dette kan ha for både mor og barns helse.

Det er altså ikke bare barnets tilgang til nattmat fra puppen som påvirkes hvis vi slutter å amme om natta.

Dette er det viktig at foreldre og helsepersonell vet slik at rådene som gis omkring nattammeslutt blir mer nyanserte og tilpasset hver enkelt familie.

Norske mødre oppfordres av norske helsemyndigheter til å amme i minst 12 måneder. Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er den viktigste maten hele det første året. Råd fra helsepersonell omkring søvn bør ikke spenne bein under dette.

NB. Å informere om alt dette er ikke det samme som å si at alle MÅ amme om natta. Det bestemmer du heldigvis helt selv. Det er din kropp, dine pupper, din baby. Det er du som avgjør om det er bærekraftig eller ikke. Det er du som skal veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, i din unike situasjon. Alle babyer (og mødre) er forskjellige og har forskjellige behov, både for mat og for søvn.

Det viktige er at du tar et informert valg som kjennes godt og riktig i magen.

Hvis det er nødvendig å redusere eller kutte nattamming før babyen er klar, så må du få råd om hvordan du kan opprettholde melkeproduksjonen hvis du ønsker/trenger det, og råd om hvordan du kan dekke barnets eventuelle behov for melk og nærhet om natta på andre måter.

Snakk med ammekyndig helsepersonell om dette, eller kontakt en ammehjelper.

Skal babyen kunne sove hele natta ved seks måneder?

De fleste spedbarn sover ikke gjennom natta

Mange får høre at spedbarn skal være i stand til å sove hele natten når de er seks måneder gamle.

Noen barn gjør dette helt av seg selv, men det fleste gjør ikke det.

Nesten seksti prosent av spedbarna i denne studien sov mindre enn åtte timer i strekk om natten ved seks måneder. Nesten 40 prosent sov mindre enn seks timer i strekk. (7)

Over 40 prosent av ettåringene sov mindre enn åtte timer i strekk ved 12 måneder. Nesten 28 prosent sov mindre enn seks timer i strekk.

Forskerne i studien nevnt over undersøkte nærmere 400 friske barn og deres mødre. De fant ingen sammenheng mellom sammenhengende søvn (eller ikke) og mental og fysisk utvikling hos barna.

De konkluderte blant annet med at forventningene samfunnet vårt har til spedbarns søvn ikke passer med hvordan barn faktisk sover, og at forventningene derfor bør justeres. (7)

At spedbarn ikke sover gjennom natta kan oppleves som et søvnproblem av voksne, men barnet har altså ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene.

Det er normalt at spedbarn våkner flere ganger pr natt, selv om de er over seks måneder gamle – enten fordi de er sultne eller på grunn av andre behov.

Både sult, tørst, redsel, smerter, ubehag, separasjonsangst og andre fysiske/psykiske behov kan gjøre at barnet våkner og trenger kontakt med foreldrene.

Å prøve å la barnet finne roen selv vil ikke hjelpe barnet i disse situasjonene. Det kan fungere bare dersom barnet allerede er rolig og ikke plages av noe når det kommer til overflaten mellom søvnsyklusene.

Dere kjenner barnet deres best. Dere har sannsynligvis en magefølelse på hva som er årsaken til at barnet våkner, og kan gjøre de tiltakene dere tenker er best for dere og barnet.

Spedbarn sover ikke likt som voksne

Noen forventer mer av spedbarns søvn enn det er grunnlag for. Barn sover som barn, ikke som voksne. Søvnsyklusene er kortere enn hos voksne. De har også mer rem-søvn, en lett type søvn som er viktig for utviklingen av hjernen. Det finnes forskning som peker mot at hyppige oppvåkninger er med på å beskytte barnet mot krybbedød, fordi det hindrer barnet i å sovne for dypt.

Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha barnet på samme rom som foreldrene i minimum seks måneder, ideelt sett hele det første året (6). Det anses som godt og trygt for barnet å høre og lukte foreldrenes nærvær. Både de amerikanske og australske foreningene som tilsvarer LUB anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene hele det første året for å redusere risikoen for krybbedød. (17,18)

De fleste barn sover best i nærheten av foreldrene. Dette er helt naturlig. Instinktene deres sier at de ikke er trygge når de ligger for seg selv, og de vil derfor søke nærhet til omsorgspersonene, spesielt i når de skal sove. Dette kan komme i konflikt med foreldres ønske om at barnet skal flyttes på eget rom.

Hvis det er viktig for dere at barnet sover på eget rom kan det være fint å ha i bakhodet at dette kan være en vanskelig overgang for noen barn, av årsaken nevnt over. Det kan derfor være fint å ta det gradvis, for eksempel ved at en av dere sover inne hos barnet en periode. Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om samsoving, i avsnittet om når samsoving ikke fungerer.

På denne nettsiden finner du lenker til forskning og informasjon om normal spedbarnssøvn.

Hvor lenge er det greit å amme om natta?

Enkelte opplever ikke nattammingen som problematisk og syns det både er koselig og praktisk. Andre ser ikke helt kosen ved å bli vekket om natta, men syns at fordelene veier opp for ulempene.

Husk at det ikke finnes regler for hvor lenge man kan nattamme. Det bestemmer du selv.

Selv om du ikke aktivt går inn for å slutte med nattamming, vil barnet helt på egen hånd etterhvert slutte å be om brystet om natten.

Det er ulikt fra barn til barn når det skjer. Noen stopper når de er bittesmå, mens andre nattammes langt inn i småbarnsalderen før behovet er borte.

Enkelte mødre holder på nattammingen, selv etter at de har sluttet å amme på dagtid. Det er ingen ting i veien for det, dersom du trives med situasjonen.

Husk tannpuss før sengetid

Mange lurer på om det er forsvarlig å amme på natt etter babyen har fått tenner, og det er det. Bare husk tannpussen før legging. Morsmelk på rene tenner er ok.

Hva skjer med melkeproduksjonen hvis jeg slutter å amme om natta?

Mange fortsetter å amme på dagtid i mange år etter at de har slutta å amme om natta – og merker liten eller ingen innvirkning på melkeproduksjonen.

Men mange blir overrasket over at nattammeslutt kan påvirke den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Det er ofte en samling faktorer som bidrar til mindre melk i perioden etter at barnet har begynt med fast føde.

Foreldre blir ofte oppmuntret til å lære barnet å sove gjennom natta når barnet har nådd en viss alder. Å slutte med nattamming er som regel et ledd i denne prosessen.

Etter introduksjon av fast føde opplever mange at barnet er mindre interessert i brystet på dagtid. Dette sammenfaller ofte med at du starter i jobb, noe som ofte betyr mindre amming på dagtid. Mange kutter nattamming før de begynner på jobb.

Jo færre amminger, jo mindre melk produserer du.

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er den viktigste maten hele det første året. Helsedirektoratet oppfordrer til å gi barnet morsmelk i minst tolv måneder, gjerne mer. Mange mødre har derfor dette som et mål.

Alle disse faktorene kan komme i konflikt med hverandre, og gjøre at noen må slutte å amme før de egentlig var klare for det.

Forskerne i denne studien fant en sterk sammenheng mellom om barna ble ammet og hvor lenge de sov i strekk om natta. Av barna som sov gjennom natta ved tolv måneder ble 22 prosent ammet. Av barna som ikke sov gjennom natta ble 47 prosent ammet (7).

Studien forteller ikke noe om årsakene til denne sammenhengen, men antall amminger om natta kan være én av dem.

Årsaken til at melkeproduksjonen kan gå ned, også på dagtid, er at nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er høyest om natta (1). Dette handler også om hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, dvs hvor mye melk de kan inneholde før kroppen gir beskjed om å senke produksjonen.

Noen tenker at de skal fortsette å amme bare morgen og/ eller kveld. Men 1-2 amminger pr dag blir ofte for lite for å opprettholde melkeproduksjonen. Det kan også bli for lite melk i forhold til hva barnet har behov for. Snakk med helsestasjonen dersom du er usikker på hva som er riktig for ditt barn.

Mange opplever at 3-4 amminger i døgnet er nok til å holde på produksjonen, men dette er individuelt.

Hvis du merker at produksjonen går ned av å slutte med nattamming, og dette er noe du ikke ønsker – så kan du begynne å nattamme igjen, eller pumpe i stedet – dersom du ønsker å opprettholde produksjonen på det «gamle» nivået. Hyppigere amming på dagtid vil også bidra til å holde melkeproduksjonen ved like.

Ikke alle syns det gjør noe om melkeproduksjonen går mye ned, og ønsker kanskje å bruke det som en anledning til å slutte å amme.

Mange synes det går helt greit å kombinere nattamming med jobb. Husk at du har krav på ammefri.

Vil barnet sove bedre hvis jeg slutter å amme om natta?

Å slutte med nattamming kan føre til færre oppvåkninger. Men det gir dessverre ingen garanti for at barnet våkner sjeldnere. Barn våkner av utallige andre grunner enn sult og tørst. 

Det er dessuten ulikt fra barn til barn om de har utviklet evnen til å sove videre uten hjelp når de våkner mellom søvnfasene om natta.

Det kan ta tid, men barn lærer etterhvert å finne roen helt av seg selv når de er klare for det, på samme måte som alle friske barn lærer å krabbe, snakke og gå – hvis vi gir dem akkurat passe med støtte.

Les mer om søvn i avsnittet som handler om å slutte med nattamming.

Her kan du lese om å slutte å amme i søvn.

Vil barnet spise mer fast føde på dagtid hvis jeg slutter å amme om natta?

Mange får høre at barnet kommer til å spise mer fast føde på dagtid dersom de ikke får mat om natten. Dette er riktig for noen barn, men ikke for alle.

Dersom barnet av ulike grunner kanskje bruker mer tid enn normalt på å lære seg å spise fast føde, og/eller har plager som gjør at det er vanskelig for dem å spise noe annet enn morsmelk, så kan nattammeslutt i verste fall gjøre det vanskelig for barnet å ta til seg nok næring en periode.

Det er fordi nattamming hos de fleste vil bidra til å opprettholde en god melkeproduksjon.

Det er individuelt hvor sårbar melkeproduksjonen er, og noen kan kutte nattamming uten at det har noe å si for den totale produksjonen. Andre merker at produksjonen daler betraktelig etter nattammeslutt, også på dagtid.

Kan jeg få barnet til å sove bedre uten å slutte med nattamming?

Å kutte nattamming og å lære barnet «å roe seg selv» når det våkner blir ofte sett på som den eneste løsningen for mer søvn for de voksne. Men ikke alle ønsker eller klarer å kutte nattammingen eller å søvntrene barnet.

For noen blir nattesøvnen verre av å fjerne amming som sovemiddel. Noen ønsker ikke å risikere lavere melkeproduksjon, som ofte følger med nattammeslutt.

Og noen ønsker rett og slett bare å fortsette å nattamme og å følge barnets behov, fordi det er det som føles riktigst.

Men de aller fleste vil også gjerne ha mer søvn.

Det kan derfor være nyttig å se på hvordan resten av døgnet ser ut for å finne ut om det er mulig å gjøre noen justeringer som kan bidra til bedre nattesøvn for store og små.

Sover barnet for mye på dagtid?
Er siste dupp for tett opptil leggetid om kvelden?
Trenger barnet mindre søvn enn du tror?
Eller er barnet overtrøtt?
Er det mye lys og aktivitet rett før leggetid, eller er det dempet belysning og rolige aktiviteter?

Forskning viser at mye lys i omgivelsene før sengetid kan gjøre det vanskeligere å sove. Kunstig innelys, spesielt blått lys fra skjermer, hindrer produksjonen av søvnhormonet melatonin (9, 10). Barn reagerer sterkere på dette enn voksne (ekstern lenke).

Alt dette kan påvirke nattesøvnen. Snakk med helsesykepleier dersom du er usikker på hva som er riktig for ditt barn.

I boka Holistic Sleep Coaching (2018) beskriver Lyndsey Hookway (IBCLC, barnesykepleier og søvnveileder) noen enkle tiltak som kan bidra til bedre nattesøvn:

Blir jeg mindre sliten av å kutte nattamming?

Du kan bli anbefalt nattammeslutt i beste mening fordi du har gitt uttrykk for at du er sliten.

Nattamming kan oppleves veldig slitsomt. Selv om det er en normal del av det å ha en baby, så kan det oppleves tøft å skulle være tilgjengelig for barnet 24 timer i døgnet. Det er dessuten ulikt hvor ofte barn våkner, og hvor godt vi tåler det.

Oppstykket søvn er bare én av mange årsaker til at småbarnsmødre er slitne og trøtte. Mange av oss går med antennene ute hele tiden, rettet mot barnet, og vi bruker ofte mye energi og hjernekapasitet på dette:

Har han det bra? Hvor krabbet hun nå? Kan han skade seg på noe? Kanskje hun er sulten? Gjør jeg dette riktig? Hva er det egentlig han prøver å si meg? Får hun nok stimuli? Er jeg en god mamma?

I tillegg: Vi får mindre alenetid, og mindre tid til å hente oss inn. Vi prøver ofte å rekke over alt som samfunnet forventer av oss, og vil gjerne gjøre det like godt på alle arenaer.

Vi har kanskje begynt å jobbe igjen, og vil vise at vi presterer like godt, eller til og med bedre, enn før vi fikk barn. Vi vil være en god mamma, en god kjæreste, en god venn og en god datter.

Vi lever i små enheter, med liten mulighet for avlastning i det daglige fra besteforeldre og andre.

Alle disse punktene gjelder selvsagt ikke for alle. Men felles for de fleste er at det ofte ikke bare er nattammingen som spiller inn på hvor slitne vi føler oss.

Dersom du kjenner at det er nattammingen som gjør deg aller mest sliten, så er det ingenting i veien for å prøve å kutte ned. Å slutte med nattamming kan gjøre at det blir lettere å dele på det nattlige foreldreansvaret med partner.

Les mer i avsnittet som handler om å slutte med nattamming.

Les mer om å slutte å amme i søvn.

Når kan jeg slutte med nattamming?

Dette er opp til deg. Dersom barnet er under seks måneder og våkner og signaliserer sult, så trenger det fortsatt mat om natta. Hvis du ikke vil nattamme, så må barnet få mat på andre måter.

Det samme gjelder hvis barnet er over seks måneder, men ikke spiser nok fast føde til at det ikke er sultent om natta. Da må barnet få mat på andre måter om du ikke vil amme om natta.

Det er individuelle forskjeller, men mange barn er oppe i minst fire ordentlige måltider med fast føde når de er 8-9-10 måneder gamle. Da kan de i teorien klare seg uten morsmelk (som mat) på natta, men det er store variasjoner.

Med «ordentlige måltider» menes måltider med fast føde som monner litt, altså at de spiser mer enn bare smuler eller bittesmå skjeer til måltidene.

Ha i bakhodet at pupp er mer enn «bare» mat for de små. Babyen kan være tørst eller ha andre behov som hun får dekket ved brystet.

I denne perioden er det mange barn som plutselig våkner oftere om nettene av mange andre grunner enn sult, og trenger pupp for å sovne igjen.

En del mødre velger derfor å utsette nattammeslutt til perioden med hyppige oppvåkninger er over – fordi amming ofte er en enkel måte å få barnet til å sovne igjen på.

Men det er bare du som kan kjenne på hva som er riktig for deg og barnet ditt, og hvor grensen går for hva som er overkommelig mengde nattamming.

Selv om babyen og melkeproduksjonen kan ha behov for nattamming, så kan du som ammer ha behov som gjør at nattamming ikke er mulig.

Det er to personer i dette forholdet, og begge er viktige. 

Hvis du vil eller må slutte å amme om natta, så gjør du det. 

Da er det viktig å finne andre løsninger som tar vare på babyens eventuelle behov for melk og hjelp til å finne ro, så langt det er mulig 🧡

Hvordan slutter jeg med nattamming?

Om å lære å sovne selv, og sove hele natta

Noen tenker at det er viktig å lære barnet å sovne uten hjelp, både når det skal legge seg og når det våkner om natta.

Dette er i utgangspunktet ikke noe du som forelder lære barnet. Alle barn klarer nemlig å knytte sammen søvnsykluser helt av seg selv når de er modne for det.

De vil etterhvert klare å finne strategier som gjør at de sovner på egen hånd, dersom noe ikke plager dem. Noen gjør det tidligere enn gjennomsnittet, andre seinere – på samme måte som at barn lærer å krabbe, gå eller snakke på ulike tidspunkter.

Du kan imidlertid hjelpe barnet på vei ved å gi henne akkurat så mye støtte hun trenger akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for barnet (8).

For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet.

Trenger hun at du tar henne opp? Vil hun bæres eller bysses? Er det amming som skal til? At du ligger inntil henne? Vann eller melk på kopp eller flaske? En hånd på magen? Smokk? Kosedyr? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne?

Barn har ulikt temperament (11). Derfor vil noen takle endringer lettere enn andre. Noen barn trenger mye støtte over en lang periode, mens andre trenger mindre støtte.

Et barn som har hatt behov for lite eller ingen støtte ved soving, vil plutselig kunne ha behov for mer støtte. Og omvendt. Det er helt normalt at dette endrer seg, tar to steg fram og tre tilbake.

Noen barn kan allerede fra tidlig alder ha strategier for å finne roen på egen hånd. Dette er ofte enkle strategier som å ta hendene opp mot ansiktet, sutte på hånden, eller vri hodet mot en koseklut eller vekk fra stimuli. Disse strategiene fungerer som regel bare dersom barnet allerede er relativt rolig. (13)

Men jo mer stresset barnet er, jo mer hjelp vil det ofte trenge av voksne for å klare å regulere seg (12).

Det er viktig at barnet ikke blir alene med de store følelsene som kan komme i forbindelse med nattammeslutt, og at det møtes med trøst, kos og medfølelse.

Barn skal ikke gråte alene uten trøst, verken dag eller natt – uansett hvor gammelt barnet er. Barnets følelser og behov skal ikke ignoreres – uansett tid på døgnet. De trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene.

Ved å aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv. Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro.

Landsgruppen av helsesykepleiere har laget filmen «I trygge hender» som kan være fin å se for begge foreldrene. Den handler blant annet om hvor viktig det er for barnets utvikling at de voksne responderer når barnet gråter eller søker trøst, uansett hvor gammelt barnet er.

Finn en måte å gjøre det på som passer for dere

Hvis du ønsker å avslutte eller redusere nattammingen vil grepene du kan bruke være avhengig av alderen til barnet, og om det spiser nok fast føde på dagtid. Det er også viktig at barnet er friskt.

Noen ønsker å kutte nattamming samtidig som barnet flyttes på eget rom. Dette kan fungere for noen, men bli en for tøff overgang for andre. Det kan da være mer skånsomt for barnet å ta det i etapper i en rolig periode i barnets liv.

Barn under seks måneder

Barn som er yngre enn seks måneder trenger fortsatt nattmat hvis de våkner og signaliserer sult om natta. 

Det er likevel mulig å prøve å legge inn ekstra amminger i løpet av dagen og å gi barnet masse kroppskontakt på dagtid for å se om det fører til at barnet våkner sjeldnere. Du kan også prøve tipsene i avsnittet litt lengre opp i denne artikkelen.

Barn over seks måneder

Hvis barnet spiser nok fast føde på dagtid til å ikke være sultent om natta, så er det mulig å prøve å kutte ned på nattammingen hvis du tenker at det er nødvendig. De fleste barn er oppe i minst fire ordentlige måltider med fast føde når de er 8-9-10 måneder gamle.

Vær oppmerksom på at å kutte nattamming kan gjøre at melkeproduksjonen går ned, også på dagtid.

Hvis dere har bestemt dere for at barnet ikke skal ammes på natta, så finnes det flere måter å gjøre det på. Finn den som passer best for dere og barnet. Dere kan for eksempel gi melk, vann eller smokk i stedet for pupp når barnet våkner.

Et større barn med god språklig forståelse kan forberedes på det som skal skje på en måte som er tilpasset barnet og situasjonen.

Noen syns det er enklest om mor sover på eget rom og at partner tar seg av barnet når det våkner. Andre erfarer at det beste er at mor selv tar avvenningen. Da slipper babyen å få to tap, både puppen og mors nærvær. Dette kan også være en fin løsning hvis du ønsker å fortsette å samsove med barnet.

Det er normalt for barn i denne alderen å våkne flere ganger om nettene. Barnet vil kunne fortsette å våkne selv om det ikke får pupp om natta og trenge hjelp til å sovne igjen.

Trapp gradvis ned på antall amminger

Hva som er definisjonen på «natt» er veldig ulikt, alt fra fem timer sammenhengende, til foreldrenes natt, til barnets natt.

Mange forventer at barnet skal være uten mat fra det legger seg til det våkner neste morgen. Dette er lang tid uten mat for et spedbarn som ikke er vant til det.

Nattavvenning bør være en gradvis prosess. Det vil kunne oppleves vondt for barnet å plutselig skulle være tolv timer uten mat. I en overgangsfase bør dere derfor enten trappe gradvis ned på antall amminger, eller gi barnet mat på andre måter i løpet av natta.

Dette er både for å unngå melkespreng og tette melkeganger hos deg, og av hensyn til barnet som er vant til jevnlig påfyll av melk.

Pupp kan også være mer enn mat for barnet. I tillegg til å være uten mat på natta må det kanskje også venne seg til nye måter å finne søvnen på.

Å kutte nattamming kan for eksempel bety at du ikke ammer fra du legger deg fram til et tidspunkt dere definerer som morgen.

Mange erfarer at de kan unngå veldig tidlige morgener dersom morgenpuppen får lov til å bestå.

Nattammeslutt og samsoving

Hvis du samsover kan det være en idé å gjøre puppen mindre tilgjengelig. Du kan flytte deg litt lenger unna, og du kan ha på deg en overdel som gjør det vanskeligere for barnet å komme til.

Noen har erfart at hvis de dusjer og har på en ren overdel før de legger seg, vil ikke etterspørselen være like stor som vanlig.

Det er fullt mulig å avslutte nattamming og fortsette å samsove, hvis dere ønsker det.

Ikke vær redd for å avbryte prosjektet

Uansett alder på barnet er det viktig å ikke være redd for å avbryte prosjektet dersom det blir for vanskelig.

Dersom dere ikke er trygge i avgjørelsen eller at barnet ikke virker klart, er det bedre å vente noen dager eller uker før dere prøver igjen.

Det kan ofte føles som om dere går ett skritt frem og to tilbake – spesielt i forbindelse med sykdom eller endringer i barnets liv.

Det er vanlig at prosessen kan ta litt tid.

Hva hvis ingenting fungerer?

Har dere snakket med helsepersonell om det eventuelt kan være fysiske årsaker til at barnet våkner ofte?

For noen hjelper det å vite at det ikke er deres feil at barnet våkner om nettene. Selv om barn er friske, så er det normalt at de trenger sine voksne når de våkner om nettene. Det er normalt å synes at dette er utrolig slitsomt.

Men det vil bli lettere. Alle barn vil etterhvert sove gjennom nettene, uansett om man velger å ta grep eller ikke. Kanskje vil det bli enklere hvis dere venter noen uker med å endre rutiner? Og legger lista lavt i mellomtiden?

Å vite at det er normalt at babyer våkner om nettene kan gjøre perioden med lite søvn litt enklere å bære. Men det gjør deg gjerne ikke mindre trøtt.

Det er vanskelig å ikke få sove slik vi er vant til. Det kan påvirke psykisk helse, parforholdet, vårt sosiale liv, jobbhverdagen. Alt.

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, så er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt.

Hva kan du gjøre som gir deg påfyll og energi i hverdagene?
Har du familie eller venner i nærheten som kan avlaste deg på dagtid?
Har dere råd til å kjøpe hjelp til barnepass, handling eller rengjøring?
Hvilke områder kan du senke kravene på for en periode?

Hvilke strategier er det som fungerer «minst dårlig» akkurat nå? På hvilken måte får flest mulig i familien mest mulig søvn?

Dere er ikke alene om å ha det på denne måten. Snakk med andre som opplever det samme, og med helsepersonell, venner og familie. Ikke vær redde for å be om hjelp og støtte.

Trenger dere noen å lufte bekymringer sammen med, i tillegg til helsestasjonen? Ring Foreldresupport/Mental helses hjelpetelefon: tlf. 116 123 (tast 2)

💛

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 19.09.22


Tema

AmmestartFast føde og delammingMorsmelkens innhold og egenskaper