Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyer bør sove eller oppføre seg kan skape mye stress og uro hos foreldre. Her får du vite hva som regnes som normalt for babyer, og hvorfor det er sånn.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

I denne artikkelen får du vite mye om hva som regnes som normal babysøvn. Hvis du trenger løsninger for hvordan du kan legge til rette for mer søvn både for deg selv og barnet ditt, så finner du dette i del 2: Hvordan få mest mulig søvn?

–

Det er mye som er normalt når det gjelder spedbarn. At noe regnes som normalt betyr ikke at det vil se likt ut eller oppleves likt for alle. Variasjonen er stor, og alle babyer er ulike. Hva som regnes som normalt vil også endre seg etterhvert som barnet vokser til.

Gjennom denne artikkelen ønsker vi å øke kunnskapen omkring hva som kan kjennetegne en «normal baby». Spekteret for hva som kan regnes som normalt er ofte mye større enn det man kan få inntrykk av gjennom sosiale medier, apper og nettsider rettet mot nybakte foreldre.

Det finnes like mange måter å takle babytiden på som det finnes foreldre og barn. Vi har ulike syn på hva som er viktig, og vi har ulike forutsetninger.

Uansett hvilken vei du ønsker å gå når det kommer til søvn og små barn, så er det viktig at du vet hva som regnes som normal babyatferd og har realistiske forventninger til mating og søvn.

Det betyr ikke at du er nødt til å gjøre noe på én bestemt måte. Det betyr ikke at du skal holde ut en lite bærekraftig situasjon.

Men å vite at noe er normalt kan fjerne stress og press fra situasjonen, både for liten og stor.

Det kan gjøre livet som foreldre mye enklere hvis vi klarer å senke forventningene vi har – både til oss selv og til babyene våre.

Hva hvis vi…

➰klarer å legge fra oss tanker om alt vi burde eller ikke burde gjøre?

➰slutter å tenke på hva som er gode eller dårlige vaner?

➰ikke sammenligner babyen vår med andre babyer?

➰lar være å sammenligne oss med andre foreldre?

Hva skjer hvis vi i stedet bruker mer tid på å bli kjent med babyen vår – den eneste babyen i verden som er akkurat som denne babyen?

Det kan gjøre oss bedre rustet til å forstå hvilke behov det er babyen prøver å kommunisere til oss gjennom kroppsspråk, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder og gråt.

Det er ikke alltid like enkelt, det vet vi alt om. Men gradvis eller plutselig, så blir alt enklere.

Vi lover!

Hva er vanlig å oppleve når babyen er nyfødt?

Ferske foreldre blir ofte overrasket over hvor fysisk krevende det kan være å ha en nyfødt.

Mange har hatt en tanke om at babyen skal ligge mye for seg selv i vogna eller babynestet, at det på en måte er der babyen «hører hjemme» når det ikke er tid for mat eller stell.

Men så viser det seg at babyen har andre planer. Han vil kanskje bare være inntil. Hun blir urolig hvis du legger henne fra deg. Han søker brystet ofte og vil ammes «hele tiden».

Nyfødte vet ikke at de er trygge når de ikke kan kjenne kroppen din og lukten av deg. Så når babyer legges ned, eller blir liggende lenge alene, så er det ikke uvanlig at de begynner å gråte.

Det kan kjennes som om babyen er som et klistremerke på deg, og at du har fått en «klistremerkebaby», en «borrelåsbaby» eller en «high need baby».

Dette kan føles krevende, spesielt hvis du hadde sett for deg at det skulle være annerledes. Men babyen din gjør faktisk bare jobben sin.

Så hva hvis vi i stedet tenker at babyen «hører hjemme» i armene våre?

Vi kan spare oss for mye stress ved å tenke at den nyfødte babyens «default-innstilling» (altså standard-innstilling) er å være inntil – i stedet for motsatt.

Dette betyr selvsagt ikke at nyfødte ikke kan legges ned. De aller fleste klarer å ligge i kortere eller lengre strekk for seg selv.

Babyen vil fortelle deg med lyder og gråt hva som kjennes ok og hva som ikke kjennes ok, og hva slags avstand til deg hun til enhver tid er i stand til å takle.

Babyens behov for å være nær vil gradvis bli mindre og mindre, men det er ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar.

Noen babyer viser fra tidlig alder at de trenger mindre støtte enn andre, og er kanskje fornøyde med å ligge for seg selv i lengre tid. Disse babyene er også helt normale.

BBC: The science of healthy baby sleep

Hvorfor er det viktig å vite hva som er normalt?

I en serie artikler fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1) tar forskerne for seg hvordan produsenter av morsmelkerstatning bruker strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig og normal spedbarnsatferd som uro, hyppig amming, og at babyer våkner om natta, blir fremstilt som noe unormalt. Løsningen som presenteres er ofte morsmelkerstatning.

Det er ikke bare produsenter av morsmelkerstatning som fremmer urealistiske forventninger til hvordan spedbarn skal spise, sove eller oppføre seg.

Det er også noe som er vanlig å få høre fra familie, venner og helsepersonell: Det står i brosjyrer man får utdelt og i apper som anbefales. Det popper opp i feeden din i sosiale medier og påvirker hva du tenker er normalt.

Det kan for eksempel være at babyen skal:

• ammes til bestemte tidspunkter og ikke «for ofte»
• ligge for seg selv og være fornøyd
• sovne uten hjelp hvis man legger babyen ned «døsig, men våken»
• sove i lange strekk både dag og natt uten å signalisere til foreldrene
• klare seg uten melk om natta etter en viss alder

Noen babyer bare gjør alt dette, helt av seg selv, og det er normalt for dem.

Men for mange andre babyer er ikke dette realistisk. Og de kan fortsatt være helt normale spedbarn.

Hvis babyen din ikke passer inn i malen som presenteres, så er veien kort til å begynne å tvile på seg selv eller å tenke at noe er galt – og at det er ditt ansvar som forelder å fikse det.

Det kan føre til mye unødvendig stress og uro hvis du tror at du gjør noe feil eller tenker at babyen har et søvnproblem fordi han viser at han trenger hjelp av deg når han skal sove.

Urealistiske forventninger omkring hvordan babyen bør sove og oppføre seg kan for eksempel føre til at du/dere:

🔹 gir babyen morsmelkerstatning selv om det ikke var nødvendig, eller at du strekker tiden mellom amminger. Det kan gjøre at du får mindre melk og at du i verste fall må slutte å amme uten å ville det.

🔹 bruker masse penger på produkter og tjenester som skal få babyen din til å ligge lengre for seg selv.

🔹 stadig føler at du mislykkes i å legge babyen fra deg «døsig, men våken», eller at babyen bare kaver seg opp i stedet for å roe seg ned i senga selv om du tenker at du har gjort alt etter oppskriften.

🔹 føler at du bør «lære babyen din å sovne selv», selv om det fører til gråt og stress for dere.

🔹 føler deg mislykket og at du ikke prøver hardt nok når du ikke klarer å holde ut at barnet ditt gråter uten å trøste som du vanligvis gjør.

🔹 bekymrer deg for om babyen er syk, uten at babyen er det, for eksempel hvis babyen ikke liker å bli lagt ned på rygg. Det kan føre til mye unødvendig bekymring om for eksempel refluks, allergi eller kolikk.

Men hva hvis babyen din er helt normal?

The Guardian: Baby sleep has become a sign of parenting competence – and a source of shame

Hva menes med «normal babysøvn»?

I følge ordboka betyr normal regelrett, forskriftsmessig, i henhold til normen, gjennomsnittlig, naturlig.

Hva som regnes som normalt kan se ulikt ut, avhengig av hvilke «briller» vi har på oss.

Man kan for eksempel beskrive tre ulike syn på normal babysøvn (2):

1. Kultur: At noe regnes som normalt og riktig ut fra kulturen man bor i. I vår vestlige kultur er selvstendighet en verdi som settes høyt, og det virker som om dette smitter over på hvordan mange tenker at babyer bør oppføre seg: «Ideal-babyen» vil ikke ammes for ofte, krever ikke for mye, sover godt og lenge om gangen, roer seg selv og trenger ikke å ammes eller bysses i søvn.

2. Statistikk: At normal babysøvn kan måles og defineres ut fra diagrammer, tall og klokkeslett. For eksempel at en baby trenger x timer søvn hver natt, skal være våken x timer mellom hver dupp, bør ha x dupper som varer x minutter hver dag, at et baby på x måneder trenger melk x ganger om natten eller at en baby på x antall måneder kan våkne x antall ganger pr natt, men ikke mer.

3. Biologi: At biologien til mødre og babyer kan bidra til å forklare hvorfor babyene sover som de gjør. Dette handler for eksempel om innholdet i morsmelken, mødrenes melkeproduksjon, og om nyfødtes umodne hjerner og nervesystem.

I dagens samfunn legges det ofte mest vekt på de to første, altså kultur og statistikk, i veiledning av foreldre.

Mye av forskningen som dagens forskning baserer seg på er fra USA og midten av 1900-tallet da en stor del av babyene fikk morsmelkerstatning på flaske og sov for seg selv. Dette gir en annen måte å sove på, og det kan derfor sies å lage et «falskt grunnlag» for dagens babyer som i større grad ammes og deler rom med foreldrene (12).

Mye av forskningen som er gjort på barn og søvn er fra såkalte WEIRD-samfunn: Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic. Forskere hevder at mennesker fra slike samfunn (inkludert små barn) ikke er egnet for å lage generelle sannheter om hva som er normalt for mennesker (13).

BBC: Is the Western way of raising kids weird?

Dette bidrar til å lage et ganske smalt vindu for hva som regnes som normalt, noe som kan bidra til å stresse foreldrene til babyene som «faller utenfor» – helt unødvendig, som forklart i forrige avsnitt.

Det smale vinduet tar heller ikke hensyn til at mødre har ulik lagringskapasitet for melk i brystene, og at spedbarn har unike behov for melk, nærhet og samregulering fra voksne.

«Kulturelt normale» babyer finnes, men det er ikke realistisk at alle babyer skal kunne bli slik bare man gjør alt «riktig». Mange babyer vil ammes ofte og trenger støtte i forbindelse med søvn, og det betyr ikke at de ikke er normale – tvert i mot.

«Statistisk normale» babyer finnes også. Men tallene er ofte basert på gjennomsnitt fra studier, og sier lite eller ingenting om hva som er riktig for den enkelte babyen, som enten kan trenge mer eller mindre søvn (se eget punkt), eller mer eller mindre melk/amminger.

Det er viktig å vite noe om både kultur og statistikk. Men for at flest mulig av foreldre skal føle seg møtt av informasjon og veiledning omkring søvn, så må vi kanskje i tillegg se på hvordan babyer faktisk sover, hvorfor det er sånn – og ikke bare på hvordan de burde sove?

Nyfødte babyer aner ikke hvilken kultur de er født inn i, hvilket årstall det er eller hva samfunnet forventer av dem. Det vet for eksempel ikke at de statistisk sett bare skal våkne x antall ganger pr natt, eller at det er viktig å være en «snill baby».

Mennesker har vært jegere og sankere i 95 prosent av historien vår. Noen forskere mener derfor at det kan være hensiktsmessig å studere dagens jeger-sanker-samfunn for å komme nærmere hva babyer «forventer» av omsorg fra foreldre og samfunnet rundt (30).

Spedbarn i jeger-sanker-samfunn er i tilnærmet kontinuerlig fysisk kontakt både dag og natt med en voksen (ikke bare foreldre!), og de får en mer sensitiv og responsiv omsorg enn hva som er vanlig i den vestlige verden. På bakgrunn av dette mener forskerne at det kan bli en «mismatch» mellom hva spedbarn forventer – og hva de faktisk får.

Spedbarn forventer både amming og tett kontakt. Også andre forskere mener at det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i babyer som ammes og som samsover med mor når man skal definere hva som regnes som normal søvn for spedbarn(12).

Selv om vi vet at babyen overlever i en seng for seg selv, med puppen utenfor rekkevidde, så «vet» ikke babyen det.

Babyer er tilpasningsdyktige, og vi formes etterhvert av kulturen vi lever i. Men kulturen og samfunnet vi lever i utvikler seg mye raskere enn babyenes biologi og innebygde instinkter (12).

Babyer vet ikke at de er trygge selv om de ikke kan se eller kjenne foreldrene, og at det finnes alternativer hvis de ikke kan ammes. De kan like gjerne være født i en hule med ville dyr utenfor.

Nyfødte styres av instinkter og biologi – på samme måte som babyer har gjort til alle tider. De sier fra når de tror de er i fare. Dette har bidratt til at babyene overlevde, også da mennesker levde helt annerledes enn i dag (12).

Babyer oppfører seg altså som de gjør fordi det hjelper dem å overleve.

Å huske at menneskebabyer er pattedyrbabyer kan hjelpe oss med å forstå hvorfor det er sånn.

Hvordan henger amming, morsmelk og søvn sammen?

Du har kanskje merket at en nyfødt baby ofte våkner til og blir urolig hvis du prøver å koble han fra brystet og legge han fra deg? En nyfødt baby vil som regel tilbringe mye tid ved brystet, både sovende og våken.

Menneskebarn overlever ikke alene og er avhengige av nær kontakt og omsorg fra foreldrene døgnet rundt. Hudkontakt regulerer for eksempel babyens pust, temperatur og hjerterytme, gir mindre gråt og bidrar til en god start på ammingen.

Magesekken er liten og trenger hyppig påfyll.

Det er derfor et smart trekk av naturen å utstyre nyfødte med instinkter som sier at de er tryggest inntil en varm kropp, helst den som puppene sitter fast på.

Det sikrer den nyfødte nærhet til både omsorgsperson og matfat, og legger grunnlaget for en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeforløpet.

Kunnskap om innholdet i morsmelk og umodne babyhjerner kan hjelpe oss til å forstå hvorfor babyene våre ofte vil være tett på kroppen vår, die ofte og sove korte strekk før de gir lyd fra seg.

Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin. Mennesker er pattedyr.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (4,5).

Sammensetningen av melken virker blant annet inn på hvordan avkommene (babyene) oppfører seg, hvor lenge de vil ligge for seg selv, hvor ofte de trenger å die, og hvor lenge de sover om gangen.

Pattedyr som ikke mater barna sine så ofte (og i kort tid) har enten høyt innhold av fett eller protein i melka. Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) og kalorier for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve alene på isen mens hun er ute for å jakte.

Menneskebarn er født svært umodne i forhold til andre pattedyr som kan stå, gå og følge etter mammaen sin rett etter fødsel. Vi mennesker har heller ikke pels som babyene våre kan holde seg fast i, eller en pung de kan ligge i. Babyene trenger derfor at vi holder dem og hjelper dem.

Mennesker (og andre primater) produserer melk som har mye karbohydrater, men relativt lite fett og protein. Den nyfødte menneskehjernen er bare en fjerdedel av størrelsen til en voksen, og den skal vokse og utvikle seg mye i løpet av det første året.

Det betyr at babyene må spise ofte for få nok energi, hele døgnet.

Og dette krever tett kontakt med omsorgspersonene.

Vi kan ikke gjøre noe med at menneskemelk er satt sammen på denne måten. Men å vite noe om dette kan kanskje gjøre det enklere å takle intense perioder?

Du som mamma har også innebygde, biologiske mekanismer. Har du for eksempel opplevd at melken begynner å renne når du hører at babyen din gråter?

Babygråt forbereder deg på at det sannsynligvis er på tide å amme, og at melka må komme fort. Det skjer ved at hjernen sender ut hormonet oxytocin, som styrer utdrivingen av melk fra brystet.

Brain circuit behind release of breast milk at baby’s cries uncovered

Morsmelk og amming handler dessuten om mer enn bare grunnleggende næringsstoffer.

Hvorfor sovner mange babyer når de ammes?

At barnet lettere sovner etter amming er en naturlig konsekvens av både selve ammingen og innholdet i morsmelken.

Morsmelk inneholder blant annet søvndyssende hormoner – for eksempel melatonin – aminosyrer og nukleotider – som finnes i høyere konsentrasjon i morsmelken om kvelden og natta. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Amming virker beroligende på både mor og barn, både på grunn av selve diingen og av kroppskontakten, som frigir hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet).

Når barnet dier frigis for eksempel hormonet kolecystokinin (CCK), som blant annet virker søvndyssende, både for mor og barn. Nivået av dette hormonet øker to ganger hos barnet: Først mens barnet dier, og så 30-60 minutter etterpå når melka går gjennom fordøyelsessystemet.

Du finner kilder og mer informasjon om dette i artikkelen vår om å amme i søvn.

Kan innholdet i morsmelken bidra til å påvirke babyens døgnrytme?

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Les mer og finn kilder: Hva inneholder morsmelk?

Påvirker det søvnen om babyen får morsmelk eller mme?

Det er vanlig å få råd om å gi en flaske morsmelkerstatning før leggetid, for da sover babyen bedre.

Noen opplever at det stemmer, mens andre opplever at det ikke er noen forskjell.

Morsmelkerstatning kan være tyngre å fordøye, og derfor kan det ta lengre tid før babyen er sulten igjen. Sammensetningen av morsmelkerstatning har imidlertid endret seg gjennom årene, og den skal nå være enklere å fordøye enn den var før. Babyer våkner dessuten av mange andre årsaker enn sult.

Det er derfor ikke sikkert at den ene flaska med mme har så mye å si. Men hva med babyer som bare får morsmelkerstatning?

I en studie undersøkte de om det var forskjell mellom hva mødrene rapporterte omkring spedbarnets søvn – og hva som ble målt ved hjelp av aktigraf, et instrument som måler aktivitet/ro i forbindelse med søvn. De skilte mellom babyer som ble fullammet og babyer som bare fikk morsmelkerstatning.

Målinger ved hjelp av aktigraf viste ingen store forskjeller mellom søvn hos babyer som fikk morsmelk og morsmelkerstatning. Men mødrene som ga morsmelkerstatning rapporterte at babyene sov mer enn det som aktigraf-målingen viste(7). De trodde altså at babyene sov bedre enn de faktisk gjorde.

Selv om mødre som gir morsmelkerstatning har muligheten til å sove mer uforstyrret fordi de i større grad enn mødre som ammer kan dele på ansvaret om natta med partner – så er det ikke sikkert at de faktisk sover mer.

En systematisk gjennomgang av forskning kom fram til at ammende mødre i gjennomsnitt får ca 25 minutter mer søvn pr natt enn mødre som gir morsmelkerstatning (6).

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Påvirker det babyens risiko for krybbedød om babyen får morsmelk eller mme?

Babyer som ammes kan ha lavere risiko for krybbedød(9). Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (10).

Noe forskning antyder for eksempel at ammede babyer lettere kan våkne fra søvn enn babyer som får morsmelkerstatning, noe som er én av teoriene bak at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som får morsmelkerstatning(8).

Les mer: Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Hvordan sover babyer i forhold til voksne?

Babyer sover ikke som voksne. Men i likhet med voksne styres søvnen i stor grad av døgnrytmen og oppbyggingen av et søvntrykk.

Døgnrytmen er kroppens indre klokke. Kroppsfunksjoner som kroppstemperatur, urinproduksjon, søvn og våkenhet er noen av funksjonene som varierer i løpet av et døgn. Døgnrytmen styres blant annet av lyset via utskillelsen av søvnhormonet melatonin, så det er fint å komme seg ut i dagslys om morgenen.

Babyer under tre måneder har lav produksjon av hormonet melatonin, så det er først fra tre-fire måneder at man kan forvente at babyen har en omtrentlig døgnrytme.

Søvntrykk er det som oppstår når vi føler oss trøtte og trenger å sove. Søvntrykket henger sammen med hormonet adenosin, som bygges opp når vi er våkne. Søvn bryter ned adenosin, og søvntrykket går ned.

Søvntrykket bygges opp raskere for babyer enn for voksne. De må derfor ta seg noen dupper i løpet av dagen.

Lange dupper i mørket kan forstyrre utviklingen av døgnrytmen. Lange dupper kan dessuten gjøre nattesøvnen kortere og mer oppstykket.

Men dette er noe du fint kan eksperimentere med. For noen fungerer det best med dupper i mørket. Gjør det som fungerer for dere.

Hvis søvntrykket er høyt og babyen av en eller annen grunn er forhindret fra å sovne, for eksempel på grunn av for mye stimuli, så vil stresshormonet adrenalin kunne bidra til å holde babyen våken. Det er dette vi ofte kaller «overtrøtt».

Les mer: Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Våkenvinduer: At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter, men hvis en nyfødt har et lavt døgnbehov for søvn, så vil de kunne være våkne lenger.

Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke. En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen, men det er store variasjoner.

Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges.

Oppvåkninger, søvnsykluser, lett og dyp søvn?

Alle mennesker våkner om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne. Vi sover altså ikke åtte timer sammenhengende i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer.

Babyer sover annerledes enn voksne. De har blant annet mer REM-søvn, altså lett søvn, spesielt de første månedene – noe som blant annet er viktig for hjerneutviklingen (40).

I løpet av en søvnsyklus veksler vi mellom dyp og lett søvn. Babyer går som regel over i en fase med dyp søvn etter ca 20 minutter (32). Da vil armer og bein være helt slappe, og de kan være enklere å legge ned enn om man prøver mens de er i lett søvn. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter.

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner. Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Hvis babyer har et behov når de kommer til overflaten mellom søvnsykluser, så trenger de ofte hjelp av oss til å dekke det.

Det er lett å tenke at dyp, sammenhengende søvn er det beste for babyen. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt for dem kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket.

Denne manglende evnen til å våkne lett fra søvn antas å være knyttet til krybbedød. Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene på eget rom, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Les mer og finn kilder:

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen

Hvor mye søvn trenger en baby?

Søvnbehovet hos babyer og småbarn er svært varierende. Som du kan se av oversikten under er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer (11).

Dette er årsaken til at det ikke fungerer for alle å bruke standardiserte oversikter og skjemaer for klokkeslett over sengetid og dupper, slik som man kan finne i enkelte apper.

Det kan fungere hvis babyen din treffer gjennomsnittet, men ikke hvis babyen har vesentlig mindre behov for søvn.

Årsaken til at dette er viktig å vite noe om er at det ikke er uvanlig å få høre at babyer bør sove fra 19 om kvelden til 07 om morgenen, altså 12 timer. Noen babyer gjør dette.

Men hvis babyen er i nedre del av skalaen med tanke på søvnbehov og bare trenger 11 timer per døgn – så kan det føre til stor frustrasjon hvis man prøver å få til 12 timers natt i tillegg til dupper på dagtid.

Når kommer babyen til å sove gjennom natta?

Nyfødte har samme behov for melk døgnet rundt. Det er derfor ikke unormalt at de søker brystet annenhver time, uansett om det er natt eller dag.

Etterhvert som ukene og månedene går er det en del babyer som gjør mer forskjell på natt og dag og har et lengre sovestrekk på natten.

Det er likevel ikke uvanlig at ammede babyer våkner hver 2-3 time gjennom natten for påfyll av melk/nærhet.

Dette blir ofte sett på som unormalt. Det kan for eksempel defineres som et søvnproblem av fagfolk hvis en baby over seks måneder våkner to eller flere ganger pr natt (24)

I følge en studie sov nesten førti prosent av seks måneder gamle spedbarn mindre enn seks timer i strekk om natta(19). Forskerne bak studien konkluderte blant annet med at forventningene samfunnet vårt har til spedbarns søvn ikke passer med hvordan barn faktisk sover, og at forventningene derfor bør justeres.

Det er dessuten uklart både hva forskere måler og hva foreldre og helsepersonell mener når man snakker om å «sove gjennom natta».

Hva menes egentlig med «natt»? Er det babyens natt? Foreldrenes natt? Eller er det et visst antall timer?

I en av de første studiene (fra 1950-tallet) som skrev om «sove gjennom natten», så definerte de det som fem timer, fra midnatt til klokka 05 om morgenen (12).

Hvor mange timer andre forskere regner som «sove gjennom natta» er ikke konsekvent gjennom studier. I en studie på søvntrening fra 2016 er definisjonen seks timer (17).

Men en del foreldre (og også helsepersonell) definerer «sove gjennom natta» som tiden fra babyen legges om kvelden til babyen våkner om morgenen, noe som ofte vil si 10-12 timer.

Når noen snakker om å «sove gjennom natta» er det derfor viktig å avklare hva de mener med det, og om det er realistisk å forvente det, ut fra barnets alder. Det er for eksempel både normalt og forventet at en nyfødt baby våkner annenhver time gjennom natten, men ikke at en tre-åring gjør det.

Det er svært variabelt når barn stort sett sover fra de sovner om kvelden til de våkner om morgenen. Noen vil oppleve bedre netter hvis de slutter å amme om natta, mens hos andre har det ingen effekt.

Etterhvert som barnet blir eldre vil det ofte sove i lengre strekk, men det er individuelt når dette skjer.

Noen gjør dette fra de er spedbarn, mens andre trenger nærhet til foreldrene om natta til langt opp i barnehage- og skolealder. Erfaring viser at de fleste stort sett har gode netter når barna er rundt 2-3 år.

Les mer:

Sleep Consolidation, Sleep Problems, and Co-Sleeping: Rethinking Normal Infant Sleep as Species-Typical

Basis: Normal Sleep and ‘Sleeping Through’

Hva er «søvnregresjoner»?

Det er vanlig å ha en forestilling om at babyers nattesøvn er som en rett kurve som peker jevnt oppover: Vi tror at barn skal sove bedre og bedre etterhvert som ukene og månedene går. Men slik er det ikke nødvendigvis.

Det er helt normalt at babyer som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

Det er dette som ofte kalles «sleep regressions» eller søvnregresjoner.

Og hva betyr det, egentlig?

Regresjon betyr utvikling i motsatt retning; det motsatte av progresjon, altså at noe går framover.

Når man bruker dette i forbindelse med søvn, så mener man for eksempel at en baby som tidligere sov flere timer i strekk plutselig våkner og trenger deg litt oftere, eller at babyen ikke sovner om kvelden som den pleier.

Mange hevder at disse «søvnregresjonene» skjer i faste intervaller, for eksempel ved fire måneder, åtte-10 måneder, 12 måneder, 18 måneder – men vi har ikke forskning som kan bevise dette (20).

Det er imidlertid vanlig at foreldre rapporterer om dårligere søvn omkring disse tidspunktene, men det kan i teorien skje når som helst – eller ikke i det hele tatt.

En britisk søvnveileder har laget en søvn-graf basert på tilbakemeldinger fra foreldre hun har vært i kontakt med. Som du kan se, så viser hennes uformelle undersøkelse at en baby på rundt tre måneder sover «på sitt beste», og at søvnen etter dét er som en berg-og-dal-bane.

Selv om det er lett å tenke at det som kalles «søvnregresjon» handler om babyens søvn, så handler det egentlig om babyens utvikling.

Det er derfor misvisende å kalle det søvnregresjon, av flere årsaker.

Hos friske barn går ikke utviklingen bakover (regresjon), den går framover (progresjon).

Små barn utvikler seg i en enorm hastighet. Det er veldig mye som skjer i de små hjernene og kroppene på veldig kort tid:

De lærer å snu seg, bable, rulle, sitte, krabbe, gå og kommunisere – i tillegg til store livshendelser som at mamma begynner på jobb igjen, de begynner i barnehagen, de får søsken. De får tenner, og de blir syke.

Alt dette uten at de kan forklare deg noe som helst. Og alt dette kan påvirke søvnen.

Barnets reguleringsevne, altså barnets mulighet til å gjenkjenne følelser og finne strategier for å roe seg selv, er noe som stadig endres og utvikles gjennom støtte fra omsorgspersoner.

Hvor mye barnet trenger kan variere fra dag til dag, og endre seg jevnt over tid.

I ekstra intense perioder er det helt normalt at barn trenger ekstra kos og nærhet og støtte i forbindelse med søvn. Å trenge mer eller mindre støtte fra omgivelsene våre er helt normale svingninger som vi vil ha med oss hele livet.

Tenk deg at du skal ha eksamen, nettopp har startet i ny jobb, eller akkurat fått baby. Plutselig er du i en situasjon der alt som var overkommelig å takle før, plutselig ikke er det mer. Det kan være vanskelig å sovne, og du sover kanskje dårligere. Du trenger mer støtte, mer omsorg, flere klemmer, og kanskje å bli holdt rundt hvis du våkner om natta.

Ville vi kalt dette en «søvnregresjon»..? Sannsynligvis ikke.

Når de er babyer eller småbarn kan det være at de får puppehjelp til å sovne, at du ligger ved siden av om natta, eller sitter ved senga på kvelden (selv om du egentlig hadde slutta).

Når de blir tenåringer kan det være noen kvelder der de trenger en ekstra klem eller noen gode ord før de sovner (selv om de lenge har «klart å sovne selv»)

Mange spør når det går over. Det vanskelige svaret er at det vil gå i bølger. Det vil bli mindre intenst. Men det vil alltid komme nye perioder der barnet ditt trenger mer støtte fra deg.

BBC: The science of healthy baby sleep

Lyndsey Hookway: Are sleep regressions a thing?

Hvorfor er det viktig hvordan vi skriver og snakker om søvn?

Språket vi bruker påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten.

Dette er relevant i mange sammenhenger, også når det snakkes og skrives om søvn, amming og babyer. Alt det vil leser og hører gjør at vi lager oss et bilde av hvordan det forventes at babyer sover, hva som regnes som normalt.

Hva skriver fagfolk?

Utgangspunktet for rådene som gis i offentlige publikasjoner, eller offentlig anbefalte kilder, er ofte at babyen ligger for seg selv:

«Før barnet går over i neste søvnrunde kan det se ut som det er i ferd med å våkne. Men vent med å ta det opp, ikke forstyrr søvnen. (…) Noen begynner derfor å snakke til, ta på eller ta opp barnet sånn at det våkner.» (10 smarte tips/Stine Sofie Foreldrepakke)

Dette eksempelet vil muligens oppleves som lite relevant for foreldre som har en baby som sjelden ligger for seg selv. Det kan bidra til å forsterke et syn på at babyen «hører hjemme» for seg selv, og ikke bør sove inntil en voksen. Det kan føre til en følelse av å gjøre noe feil.

Følgende råd vil på tilsvarende måte ikke være relevant for foreldrene til en baby som har sitt faste sovested i nettopp foreldresengen:

«Prøv å roe barnet i dets egen seng; ikke ta det opp i foreldresengen. Ikke tilby vann i stedet for amming; da erstattes én vane med en annen.» (Helsenorge/Foreldrebrosjyrer)

Her reduseres i tillegg amming til en vane. Det er vanlig at babyer kan assosiere amming med avslapning og søvn, men det betyr ikke at det er feil – og amming vil alltid være mye mer enn bare en vane.

Også dette kan forsterke eller skape en følelse av å gjøre noe feil ved å amme i søvn, selv om det fungerer. (…og hvorfor ikke tilby vann? Som alle andre mennesker kan også babyer oppleve å bli tørste om natta?)

Amming, byssing – og andre måter å hjelpe babyen til å sovne på – blir ikke bare blir definert som vaner, men også som dårlige vaner, uvaner eller søvnforstyrrelser. (se eget avsnitt: Har babyer søvnproblemer?)

Bufdir/Foreldrehverdag har en annen tilnærming. De skriver nyansert og belyser ulike sider:

«Husk på at de aller fleste barn lærer å sykle før eller siden. Det er slitsomt for de voksne å løpe bak, men noen barn trenger litt ekstra trygghet før de tråkker i vei på egen hånd. Slik er det også med søvn. Det haster ikke, og friske barn kommer til å lære å sovne på egen hånd. Men det kan ta tid. Dere må finne ut når det føles riktig eller nødvendig for dere og barnet å ta nye steg mot å mestre søvnen alene.» (Bufdir/søvn og babyer)

Hva skriver foreldre?

I ulike mammaforum i sosiale medier er det mange som ber om råd i forbindelse med babyens/barnets søvn.

Noen er frustrerte, irriterte eller gir inntrykk av at de tenker at det de beskriver er unormalt – selv om det de ofte beskriver er helt normal spedbarnsatferd, som at babyen trenger hjelp til å sovne, eller våkner flere ganger pr natt.

Det er ikke uvanlig å lese at

• babyen har «slitt med søvn» siden fødsel
• babyen nekter å sove
• barnet er et «mareritt å legge»
• legging er en kamp

Hvis vi tror at alle babyer og småbarn skal klare å sovne alene og å sove alene i lengre strekk uten å gi lyd fra seg, og vårt barn vår ikke gjør det – så er det lett å tenke at noe er galt, at babyen sliter med søvn, eller at barnet med vilje nekter å sove.

Det er lett å legge skylden på barnet, uten grunn.

Hva om det ikke er babyen som sliter med søvn – men forventningene våre omkring hva som er normalt som sliter?

Alle mennesker sovner lettest hvis vi er rolige og føler oss trygge. 

Barn klarer ofte ikke å roe seg selv, spesielt hvis strikken allerede er dratt for langt.

Da er det vår jobb som voksne å hjelpe dem til å finne nok ro til at søvnen klarer å finne dem.

Så hva hvis vi for eksempel bytter ut

«sliter med søvn» eller «nekter å sove»

med

«trenger hjelp til å finne ro»?

Vi kan selvfølgelig ta grep for å endre på noe – men hvilke ord vi bruker kan bety noe for hvordan vi velger å håndtere situasjonen og kanskje også hva vi selv føler omkring det.

Les mer: Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Trenger babyer å ammes om natten etter seks måneder?

Vi har fått mange tilbakemeldinger fra mødre som reagerer på at det Ammehjelpen skriver om å amme i søvn og om å amme om natten er motsatt av det som står om søvn/nattamming på offentlige nettsider som Helsenorge, og formidles av andre troverdige kilder.

Her finner du en oversikt over de offentlige kildene:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen lurer på hvem de skal stole på, og det skjønner vi. 

Vi i Ammehjelpen hjelper mødre som ønsker å amme. Vi bidrar til å spre oppdatert kunnskap om amming og melkeproduksjon. Vi har på «ammebrillene», mens de som har skrevet de offentlige søvnrådene har på «søvnbrillene».

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større, som en integrert del av livet som mamma. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Fra Helsenorge / Gode-råd-brosjyren:

«Fra 6 måneders alder: Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig».

Det finnes såvidt vi vet ingen forskning som slår fast at spedbarn generelt ikke trenger «nattmat» etter seks måneder. Det finnes heller ikke forskning som viser at alle trenger det. Dette er svært individuelt. 

En baby på seks måneder har kanskje akkurat startet med fast føde. Det er ingen logikk i at døgnbehovet for næring plutselig skal gå ned, og at det ikke lenger er behov for amming om natta.

Melkeproduksjonen fungerer heller ikke slik for det fleste at den kan flyttes fra natt til dag. Dette skyldes i stor grad at vi har ulik lagringskapasitet i brystene og at babyens mage ikke er spesielt stor.

Balansen mellom morsmelk og fast føde endrer seg i en gradvis prosess etterhvert som barnet vokser til. Du finner mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Noen lurer også på hvorfor rådene på Helsenorge spriker på sidene som handler om søvn og amming. Årsaken er blant annet at det er at det er ulike fagområder som står bak de ulike sidene.

Det som står i artikkelen om barn og søvn på Helsenorge er hentet fra «Gode Råd-serien«, laget av en gruppe ved Farmasøytisk institutt (UiO). Det er altså ikke skrevet av Helsedirektoratet, som mange tror.

Alt som er skrevet om amming og fast føde på Helsenorge er skrevet av Helsedirektoratet og Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet:

«Tilvenningen til fast føde skal skje sakte og gradvis. Det første året er morsmelk og morsmelkerstatning fortsatt den viktigste maten. Du kan gjerne amme like ofte og mye som før og gi annen mat etter at du har ammet. På denne måten opprettholder du melkeproduksjonen.»

Norske mødre oppfordres av norske helsemyndigheter til å amme i minst 12 måneder, og gjerne lenger. 

Hvis du vil følge anbefalingene om fullamming til seks måneder, starte forsiktig med smaksprøver, og amme i minst ett år – og samtidig følge det som står om å slutte å amme om natta så snart babyen har begynt med fast føde – så er det en risiko for at du ikke klarer å følge anbefalingene omkring amming. 

Å slutte å amme om natta ved seks måneder kan gi lavere melkeproduksjon og i noen tilfeller ufrivillig ammeslutt.

Selv om det finnes babyer som ikke trenger melk om natta i den alderen – og noen mødre som ikke trenger å amme for å opprettholde melkeproduksjonen – så finnes det mange babyer som trenger melk om natta i den alderen, og mange mødre som trenger å amme om natta for å opprettholde melkeproduksjonen.

Amming er dessuten mer enn mat og nattmat, som vi skriver om i neste avsnitt.

Det er stor forskjell på om en baby ammes to ganger mellom kl 19 og 07, og om babyen ammes hver time mellom kl 23 og 06 – og tilnærmingen må være ulik. Alt kan ikke skjæres under samme kam.

Les mer: Alt du trenger å vite om nattamming

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør tuftes på kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov.

Råd om å avslutte amming på natt må for eksempel følges av informasjon om at dette kan redusere melkeproduksjonen, slik at mødre kan ta informerte valg. 

Er det viktig for hjernen, tennene, magen osv at babyen sover hele natta uten amming?

Etterhvert som babyen vokser til og begynner med fast føde, så er det noen foreldre som får høre at det er på tide å avslutte amming om natta fordi det kan være skadelig eller uhensiktsmessig for barnet.

Dette begrunnes for eksempel med 1) tannhelse, 2) at babyer trenger sammenhengende søvn for at «hjernen skal utvikles optimalt», eller 3) at «magen må hvile».

1) Morsmelk gir i seg selv ikke karies, men det er viktig å pusse tennene før sengetid. Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger eller slutte å amme i søvn av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling. Etter 12 måneder finnes det ikke nok forskning til å konkludere, men det er ingen grunn til å anta at morsmelk plutselig skulle bli dårlig for tennene.

En ny, norsk doktorgradsavhandling finner for eksempel ingen sammenheng mellom amming til 18 måneder og karies.

Les mer og finn kilder: Amming og tannhelse

2) Som nevnt lengre opp i denne teksten, så er det ingen som sover sammenhengende gjennom natten. Vi husker som regel ikke at vi har vært våkne, med mindre vi våknet helt fordi vi for eksempel var kalde eller hadde vondt.

Spedbarn har kortere søvnsykluser enn voksne, og trenger ofte hjelp til å komme videre til en ny søvnsyklus. Et barn som sover på et annet rom enn foreldrene kan måtte våkne helt for å klare å signalisere at han er våken og trenger hjelp, og langvarig gråting kan virke stressende, noe som kan hindre søvn. Det kan i slike tilfeller være bedre å ha barnet rett i nærheten.

Babyer som ligger i nærheten av mor og ammes om natten dier ofte i halvsøvne og våkner ikke nødvendigvis helt. Amming kan ofte være det som gjør at alle sovner fortest mulig igjen, og konsekvensen er dermed mer søvn, ikke mindre.

Søvn er viktig, både for store og små. Mye av forskningen som er gjort på mangel på søvn hos barn og sammenhengen mellom atferdsproblemer og andre negative utfall er imidlertid gjort på eldre barn og kan ikke automatisk overføres til babyer. Forskningen handler dessuten om lite søvn totalt, ikke om at babyer våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen (20).

Noe forskning viser for eksempel ingen sammenheng mellom antall oppvåkninger på natt og senere psykisk eller fysisk utvikling (19).

3) At «magen må hvile» fra morsmelk stemmer heller ikke. Det er ikke det samme å gi morsmelk som det er å gi en brødskive eller en porsjon grøt midt på natta.

Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk, og det sikrer blant annet en en god melkeproduksjon. Både amming og morsmelk virker dessuten søvndyssende, noe du kan lese om litt lengre opp i denne teksten.

Ved overproduksjon av melk kan man komme inn i en ond sirkel med magevondt, men dette er en helt annen problemstilling.

Har babyer søvnproblemer?

I følge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har omtrent 25 prosent av barn mellom 0-5 år «kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen».

Har egentlig så mange barn søvnproblemer – eller handler det om definisjonen av hva som er søvnproblemer?

I «Søvn hos små barn«, som er fordypningsmaterialet til brosjyren «Gode råd om barn og søvn»/Helsenorge står følgende:

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen. (…) Først når barnet er eldre enn 6 mnd. brukes betegnelsen søvnvanske eller søvnproblem. Det er vanligvis foreldrenes egen opplevelse som legges til grunn for om det foreligger et problem. Har barnet mer enn 30 minutters latenstid til innsovning om kvelden, og/eller oppvåkning to eller flere ganger om natten, regnes det gjerne som et problem av fagfolk.»

Det er altså i stor grad foreldrenes opplevelse av barnets søvn som avgjør om det er et søvnproblem.

Og hva som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?^{2,3,10,12,14,28}

I andre deler av verden kan amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove være det alle gjør, noe som er helt vanlig del av det å være foreldre.

Hos oss kan foreldre få høre av helsepersonell at det er dårlige vaner, og at det er årsakene til søvnvansker:

«Søvnvansker hos friske barn over 6 mnd. skyldes som regel dårlige vaner og tillært adferd.» (24)

«Hun godtar kun at mamma legger henne, fordi hun må ammes for å sovne. Dette er slitsomt fordi mamma alltid må være tilgjengelig, og dere er usikre på hva dere kan gjøre. Min forståelse av søvnproblemet heter på fagspråket ‘innsovningsforstyrrelse’.» (16)

Amming er i seg selv verken et søvnproblem, en dårlig vane eller en innsovningsforstyrrelse. Tvert i mot, så kan amming være et godt verktøy, det som raskest og enklest får en baby til å sovne. Det er både naturlig og normalt at babyer sovner når de ammes.

Men den som ammer skal selvsagt få forståelse for at det kan oppleves problematisk og slitsomt å alltid være den som legger babyen. Hvis den som ammer ønsker å endre på dette, så kan babyen vennes til å få andre typer hjelp til å sovne, hvis babyen trenger det.

At spedbarn trenger hjelp til å sovne og ikke sover gjennom natta kan altså oppleves som et søvnproblem av voksne. Men barnet har altså ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et søvnproblem, eller at du opplever søvnen til barnet ditt som problematisk.

Men det er kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva er ikke normalt?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag:

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn med autismespekterforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser kan også ha søvnforstyrrelser.

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at babyen din våkner på grunn av smerter eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Les mer: Om kolikk og unormalt mye gråt.

Selv om det er viktig å få klarhet i om det er noe som plager barnet, så er det viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

Noen ganger må man bare slå seg til ro med at man ikke får et svar, og at det beste kan være å bare akseptere situasjonen og fokusere på det man kan gjøre noe med.

Hva med små barn som ikke lenger er babyer?

Mye av det vi har skrevet om babyer kan også overføres til små barn.

Det er vanlig å ha en forestilling om at alt skal løse seg når barnet blir 1-2 år, men dette kan være en vanskelig fase for mange.

Det er svært varierende hvor ofte barn i denne alderen våkner om nettene og signaliserer til foreldrene. Noen sover gjennom uten å trenge spesielt mye hjelp, mens andre trenger fortsatt mye støtte (41).

Barnet har kanskje begynt i barnehagen, og det skjer i tillegg stor utvikling – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå, gjøre seg forstått eller forklare hva de opplever.

Det er både vanlig og normalt at barn i denne alderen reagerer med å våkne oftere og søke kontakt. Et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom kan for eksempel plutselig streve med å finne ro på egen hånd og trenger hjelp fra dere.

Det er vanlig at barn som ammes søker puppen oftere, noe som kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Den hyppige ammingen kan også oppleves slitsom, ettersom ammefrekvensen plutselig minner mer om da barnet var nyfødt.

Det kan være en intens fase – men som går over, som det meste annet. Hvis du syns det er for slitsomt, så kan du ta grep for å endre på det.

Du kan uansett amme så lenge du vil.

Amming er som nevnt mer enn mat – det er også både trygghet og påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i perioden rundt barnehagestart og sykdomsperioder.

Les mer:

«Langtidsamming»: Hvor lenge er det greit å amme?

Hva kan vi gjøre?

I denne artikkelen har vi skrevet mye om det som er normalt. Men at noe er normalt betyr ikke at det alltid er enkelt.

Det er vanskelig å ikke få sove slik vi er vant til. Det kan påvirke psykisk helse, parforholdet, vårt sosiale liv, jobbhverdagen. Alt.

Helt uavhengig av om barnet ditt har et søvnproblem eller ikke – eller om babyen din er nyfødt eller stabber rundt på to bein – så kan du trenge hjelp til å mestre eller endre situasjonen hvis den ikke er bærekraftig for deg.

Du finner tips omkring dette i artikkelen vår:

❓Hvordan legge til rette for mest mulig søvn?

Du har nå lest Ammehjelpens artikkel om hvordan babyer og småbarn sover og oppfører seg. Vi blir veldig glade for en tilbakemelding i feltet under 🧡