!Amming og koronavirus

Samsoving

Samsoving er for mange en god måte å møte barnets nattlige behov på. Det er trygt å samsove så lenge dere følger rådene for trygg samsoving.

Hva er samsoving?

Samsoving er at én eller begge foreldrene sover sammen med barnet. Du kan samsove med barnet i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen. Å ha barnet på samme rom, men at barnet sover i egen seng, er også en variant av samsoving.

Hva er fordelene med samsoving?

De aller fleste babyer og småbarn våkner om nettene, av mange ulike grunner. De fleste sover best i nærheten av foreldrene. Dette er helt naturlig. Instinktene deres sier at de ikke er trygge når de ligger for seg selv, og de vil derfor søke nærhet til omsorgspersonene, spesielt i når de skal sove. 

Samsoving gjør nattamming enklere. Med barnet på samme rom, eller ved siden av deg i sengen, slipper du å stå opp og våkne mer enn nødvendig. Ved å ha barnet i nærheten er det lettere å roe henne før hun våkner helt. 

Antropologen og søvnforskeren James Mc Kenna har introdusert uttrykket «breastsleeping» for å beskrive hvordan nattamming og samsoving henger sammen. 

Noen elsker å samsove, og har barna på samme rom eller i samme seng gjennom hele småbarnsfasen. Andre er ikke like entusiastiske, men synes likevel at fordelene er større enn ulempene.

Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha barnet på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, ideelt sett hele det første året. Det anses som godt og trygt for barnet å høre og lukte foreldrenes nærvær. 

Noen er redde for at barn som samsover blir klengete og mer avgengige av foreldrene. Forskning tyder på at det faktisk er motsatt. Dette kan du lese mer om i denne historiske gjennomgangen av hvordan spedbarn sover, skrevet av antropolog og søvnforsker James J. McKenna.

Hva er rådene for trygg samsoving?

Å sove i samme seng som barnet er trygt dersom du følger disse rådene:

Les mer om trygg samsoving på nettsiden til Landsforeningen for uventet barnedød.

Hva er den beste nattammestillingen?

Det finnes ingen fasit på hva som er den beste ammestillingen. Mange syns at liggende amming er en praktisk og avslappende stilling om natten. Noen syns det kan være vanskelig å få til de første ukene, men det kan være verd innsatsen å øve seg litt. Få hjelp av partner hvis du trenger det.

Ved liggende amming kan du enten flytte barnet eller deg selv slik at det passer med brystet du skal amme på. Hvis du ikke ønsker å snu deg eller barnet, så kan du vri deg slik at barnet kan ta det øverste brystet. Du kan også legge barnet på en pute slik at det kommer i riktig høyde.

Hvordan kan vi samsove enklest mulig?

Ved å bruke en ammemadrass eller annet underlag kan du dra barnet inntil deg når du skal amme, og dra det unna når du er ferdig å amme – med mindre du har sovnet.

Hvis du er redd for at partner skal rulle over babyen kan du legge deg i midten, med barnet ytterst. Da er det viktig at barnet ikke kan rulle ned på gulvet, eller havne i klem mellom sengen og veggen.

Andre dropper høy seng, og legger madrassene rett på gulvet – eller setter inn en ekstra seng i forlengelsen av dobbeltsenga slik at den bli ekstra bred.

Noen velger å bruke en barneseng som kan festes inntil foreldrenes seng, eller setter barnets seng inntil foreldresengen.

Mange velger også at partner sover på et annet rom, mens mor og barn deler dobbeltsengen. Dette kan være med på gi mer søvn for alle parter fordi mor slipper å bli vekket av partnerens eventuelle lyder i tillegg til barnet, og partner slipper å bli vekket av mor&barn. 

Hvis du blir kald på overkroppen av å amme om natta kan det være lurt å investere i en ammenattkjole eller ammegenser i ull. Da kan du ha dyna bare opp til midjen, noe som gjør det mindre sannsynlig at barnet får dyna over hodet.

Øker samsoving risikoen for krybbedød?

Noen mødre er redde for at de skal legge seg på barnet i søvne. Dette kan føre til at de setter seg i en sofa eller stol for å amme om natta. Amming virker søvndyssende for den som ammer – og du risikerer derfor å sovne på en måte som ikke er trygg for barnet, og som øker risikoen for krybbedød mye mer enn trygg samsoving i en seng.

De aller fleste ender med å sovne sammen med barnet, på ett eller annet tidspunkt, uansett om det er planlagt eller ikke. Det er fordi småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste spedbarn roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Dersom det er en sjanse for at du kan komme til å sovne er det derfor bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er trygg for barnet.

Studier viser at ammende mødre som oftest sover med ansiktet vendt mot barnet, med armen under puta og knærne bøyd. Dette skaper et beskyttende rom for barnet. 

Det er trygt å samsove med barnet så lenge dere følger rådene for trygg samsoving.

Derimot kan utrygg samsoving øke risikoen for krybbedød. Det er derfor viktig å følge rådene for sikker samsoving i avsnittet over. 

Amming reduserer risikoen for krybbedød. Det reduserer også riskoen for krybbedød å ha barnet på samme rom som foreldrene

Barn som sover på samme rom som foreldrene våkner ofte mer enn barn som sover på eget rom. Dette kan være slitsomt for foreldrene, og er ofte grunnen til at barn flyttes på eget rom. Det finnes også en forventning om at barna skal inn på eget rom ved en viss alder.

Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha barnet på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, ideelt sett hele det første året. Det anses som godt og trygt for barnet å høre og lukte foreldrenes nærvær. Det finnes teorier om at hyppige oppvåkninger er med på å beskytte barnet mot krybbedød.

Det er likevel viktig å ha i bakhodet at krybbedød er en svært uvanlig dødsårsak i forhold til hva det var før. I 2017 døde sju norske barn i krybbedød, som er det laveste tallet noen sinne. Til sammenligning døde 102 barn i 1987, før det ble anbefalt å la spedbarn sove på rygg.

Hos UNICEF – The Baby Friendly Initiative finner du flere lenker til forskning om samsoving, søvn hos barn og krybbedød.

Hva hvis samsoving ikke fungerer?

Selv om samsoving i mange tilfeller fører til mer søvn for store og små, så er det ikke sånn for alle.

Ikke alle barn har behov for å sove inntil foreldrene. Noen barn sovner fint på egen hånd og trives med å sove alene. 

I noen tilfeller ønsker ikke foreldrene å sove sammen med barnet. Dette kan være en utfordrende match dersom barnet trenger foreldrene i nærheten, både for å sovne og for å sove godt. 

Barn flest er programmerte til å ønske å være i nærheten av foreldrene om nettene. Å prøve å venne barnet til å sove helt alene kan sammenlignes med å jobbe mot naturen. Det er ikke umulig, men det kan kreve stor innsats å få det til på en skånsom måte for alle involverte.

Du kan hjelpe barnet ved å gi henne akkurat så mye støtte hun trenger akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for barnet.

Noen barn trenger mye støtte over en lang periode, mens andre trenger mindre støtte. Trenger hun at du tar henne opp? At du ligger inntil henne? Vann eller melk på kopp eller flaske? En hånd på magen? Smokk? Kosedyr? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne?

Det er viktig å trøste barnet hvis hun gråter i denne prosessen. Barn skal ikke gråte alene. De trenger en voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å aktivt trøste barnet med nærvær eller kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

Legge barnet i egen seng?

Noen barn takler overgangen til egen seng fint, mens andre tydelig viser motstand. Det kan være en stor overgang for barnet å skulle sove i egen seng, etter å ha vært vant til å sove i samme seng som en voksen.

Kan det være et alternativ å ligge ved siden av barnet til hun sovner, eller amme i søvn? Og at hun legges over i egen seng når hun har sovnet?

Noen tenker på dette som dårlige vaner, men det er ingenting i veien for å bruke de verktøyene som fungerer der og da – dersom dere trives med det.

Etterhvert vil dere med litt tålmodighet sannsynligvis kunne klare å venne barnet til å sove i egen seng.

Legge barnet på eget rom?

Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha barnet på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, ideelt sett hele det første året. 

Det finnes mange årsaker til at foreldre ønsker at barnet skal sove på eget rom. Noen ganger er dette den beste løsningen for alle.

Det kan uansett være fint å tenke gjennom hva som er årsaken(e) til at dere ønsker at barnet skal sove i egen seng og/eller på eget rom.

Noen barn trives på eget rom fra første stund. Men for mange barn kan det være en veldig stor overgang å skulle sove alene i egen seng på eget rom. Det kan derfor være lurt å ta det gradvis, for eksempel at barnet først får venne seg til å sove i egen seng på foreldrenes soverom før barnesenga flyttes på eget rom. I en overgangsfase kan kanskje én av foreldrene sove inne hos barnet?

Dersom dere ønsker å venne barnet til å sove på eget rom er det viktig å ha i bakhodet at det er normalt at denne prosessen kan ta tid å få til.

Det også viktig å vite at barn som tidligere har sovnet greit i egen seng på eget rom plutselig i kortere eller lengre perioder kan ha økt behov for mer nærhet til foreldrene kveld og natt.

Det er normalt at barn i alle aldre våkner om nettene og trenger kontakt med voksne, uansett om de sover sammen med foreldrene eller på eget rom.


Var artikkelen nyttig for deg?

https://www.lub.no/tema/forebygging/hvor-skal-babyen-sove

https://www.bufdir.no/Foreldrehverdag/Baby/Forsta_babyens_signaler_og_behov/

https://pediatrics.aappublications.org/content/138/5/e20162938

Research on Bed Sharing, Infant Sleep and SIDS

Kapittel 7, Samspillsveiledning, Olavesen, Olafsen og Valla, Håndbok for helsestasjoner, 2018.

https://bufdir.no/Foreldrehverdag/Baby/Babyer_og_sovn/


Oppdatert 12.02.20


Tema

Ammestart