Hvordan få mest mulig søvn i baby-tiden?

Det er både vanlig og normalt at vi småbarnsforeldre sover mindre og mer oppstykket enn før vi fikk barn. Hva kan man gjøre med det? Er søvntrening trygt eller skadelig? Og hvem er det lurt å ta i mot søvnråd fra, både i sosiale medier og ellers? Det kan du lese mer om her.

Dette er en lang artikkel med mye informasjon. Husk at du alltid kan scrolle til toppen hvis du går deg vill og klikke på temaet du vil lese mer om.

Denne teksten er del 2 i en artikkelserie om søvn. Del 1 finner du her:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Bakgrunnskunnskap om hva som kjennetegner normal baby- og småbarnssøvn vil gjøre det enklere å forstå det vi skriver om i den artikkelen du leser nå.

Å vite at det er normalt at babyer og småbarn våkner om nettene kan gjøre perioden med oppstykket søvn enklere å bære. Men det gjør deg gjerne ikke mindre trøtt.

Oppsummering for trøtte foreldre

✅ les om hvordan normale babyer og småbarn sover og oppfører seg, og hvorfor det er sånn

✅ se på om det er mulig å gjøre noe med din egen søvn og søvnhygiene, og mulighet for hvile

✅ legg til rette for at de grunnleggende faktorene rundt babyens søvn er på plass, som å få hjelp ved ammeproblemer, tilpasse hjelpen du gir til babyens behov, mørkt, rolig og kjølig sovemiljø om natta osv.

✅ ta i mot den hjelpen du kan få til å få livet til å gå rundt

✅ vær kritisk til hvem du tar i mot råd fra

✅ ta grep hvis du må, på den måten som kjennes riktig for deg

✅ vit at du ikke er alene og at det går over

Alt dette kan du lese mer om lengre ned i denne teksten.

At noe er normalt og vanlig betyr ikke at det er enkelt

At noe er normalt betyr heller ikke at alt ser likt ut fra familie til familie.

En nyfødt baby som sover 13 timer i døgnet kan for eksempel være like normal som en baby som sover 18 timer. Men foreldrene til en baby som sover lite har sannsynligvis en annen og mer intens opplevelse av nyfødttilværelsen enn foreldrene til en baby som sover mye.

To babyer som sett utenfra oppfører seg ganske likt og sover omtrent like mye, vil også kunne oppleves helt ulikt av sine respektive foreldre.

Det er jo ikke bare babyens søvn som påvirker oss, men også livet vi lever ellers, hvilke ressurser vi har, og hvilke forutsetninger vi har.

Det er viktig at babyen får dekket sine behov for melk, nærhet og kontakt. Men DU som forelder er også viktig. Dine behov er også viktige, og du trenger at noen tar vare på deg – og at du tar vare på deg selv.

De fleste vil oppdage at man klarer seg på mindre søvn enn før barn. Det er likevel vanlig å være trøtt og sliten og ha behov for å gjøre endringer.

Som nybakt mamma trenger du både søvn og hvile. Det sørger for at du fungerer i hverdagen og kan bidra til å beskytte deg mot psykiske vansker.

Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom.

Dette kan gjøres på flere ulike måter. Innholdet er primært rettet mot deg som er fersk mamma i barseltiden, men mange av rådene vil kunne hjelpe deg uansett hvor gammelt barnet ditt er. Mye av dette er selvsagt også relevant for partner.

Kan jeg gjøre noe med min egen søvn?

Det er lett å tenke at det er bare er barnets søvn som må gjøres noe med. De aller fleste har imidlertid noe de kan gjøre for å forbedre sin egen søvn og søvnkvalitet – helt uavhengig av om at det er døgn-omsorgen for babyen som gjør at søvnen vår ikke er som før.

Det lureste er kanskje å starte med det du faktisk kan styre, og det er å sørge for at rammene rundt din egen søvn er så optimale som mulig.

Det er som regel mye enklere å begynne med å gjøre noe med sin egen innstilling, og sin egen søvn, enn med babyens søvn.

Alt som gir mindre stress er fint.

Her er noen generelle råd som kan fungere. Plukk det som passer for deg.

Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Sett deg inn i hva som er normal søvn for babyer og barn

Det er gull med grunnleggende kunnskap om hvor mye (eller lite) søvn barn, og spesielt ditt barn trenger.

Urealistiske forventninger til hvor mye søvn en baby trenger, hvor ofte de trenger å ammes, eller omkring hvor mye støtte de trenger kan gjøre alt omkring dette mye vanskeligere å takle enn om man har et mer realistisk syn på det.

Det er for eksempel lite du kan gjøre med at en nyfødt baby våkner annenhver time, mens det finnes løsninger for å venne en baby på 11 måneder til å sovne på andre måter enn med pupp.

✅ Prøv avspenning, pusteøvelser, oppmerksomt nærvær eller andre beroligende aktiviteter

Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.

Det er ikke alltid like enkelt – men hvis du vet hvordan du kan senke ditt eget stressnivå og finne din egen ro, så blir det enklere for deg å hjelpe barnet til å finne sin ro når det er sovetid, og ellers i døgnet.

Årsaken er at vi påvirker hverandre. Du «smitter» barnet med både ro og uro, og motsatt. Et urolig barn kan gjøre deg urolig. Men i motsetning til barnet kan du bevisst bruke strategier for å finne ro.

Mange får god hjelp til å finne ro av ulike typer for pusteøvelser, avspenning og mindfulness (oppmerksomt nærvær).

Mindfulness kan høres hokuspokus ut, men det handler egentlig bare om noe så enkelt – og innimellom så vanskelig – som å være til stede her og nå.

Amming (eller mating på andre måter) er en fin måte å øve på å være til stede i øyeblikket – vel å merke hvis ammingen går fint, du ikke lenger trenger å tenke over teknikken og sitter i en relativt avslappende stilling.

Hvis du klarer å få kontroll på pusten, så kan det også bidra til at melka flyter lettere.

Pust inn. Pust ut. Pust rolig. Tell gjerne til fire mens du puster inn, og til åtte mens du puster ut. Eller et annet intervall som passer bedre for deg.

Etter noen minutter kan du kanskje kjenne at du er roligere?

Klarer du å slappe av? Blir du mindre stresset? Eller kjenner du ingen forskjell?

Hvilke andre metoder kan du bruke for å roe deg selv?

Noen trener, andre leser, strikker, hører på musikk eller snakker med en venn.

Det er ikke så nøye hva du gjør. Det viktige er at det er noe som roer deg.

Les mer:

Psykologforeningen: Hva er mindfulness og selvmedfølelse?

Nhi: Pust og pusteteknikker

✅ Tenk mindre på søvn

Det kan være enklere sagt enn gjort. Det er lett å bli hyperfokusert på søvn, både sin egen og babyens.

Velmente søvn-tips dukker opp overalt, og du får spørsmålet fra fremmede, venner, bekjente og helsepersonell: Sover babyen om natta?

Det er altså ikke din feil at du kan blir litt opphengt i zzz. Men det er ikke enkelt å vite om babyen faktisk har et søvnproblem eller om det er forventningene dine som har blitt klusset med.

Er babyens søvn faktisk et problem for deg? Eller er det forventningene som har skapt et problem?

Kjenn hvordan det føles å bare akseptere tingenes tilstand i noen dager. Følg babyen og jag vekk alle tanker om at du må endre på noe.

Finn måter å sove på som fungerer på dere. Så lenge dere sørger for sovemiljøet er trygt, så kan dere organisere sovingen akkurat som dere vil.

✅ Snakk med noen du stoler på

Hvis du kjenner på søvnmangel eller er urolig for noe omkring barnets søvn, så kan det hjelpe å snakke med noen som anerkjenner hvordan du har det, uten at de nødvendigvis kommer med løsninger – med mindre du ønsker dette.

Dette kan være venner, barselgruppa, helsesykepleier eller noen andre du stoler på.

Det er ofte stor trøst å vite at man ikke er alene om å føle det man føler, eller oppleve det man opplever. Dette kan senke stressnivået, som i sin tur kan påvirke søvnen positivt.

✅ Ha babyen i nærheten av deg om natta

Det er vanlig å få råd om separasjon ved søvn, altså at babyen ligger i egen seng for at dere ikke skal forstyrre hverandre.

Men det er ikke alle babyer som sover spesielt godt på denne måten, og det kan også forstyrre søvnen din hvis du må ut av senga for å løfte opp babyen når det er på tide å amme.

I følge en systematisk gjennomgang av forskning er amming og samsoving knyttet til mer søvn i barseltiden (6).

Det trenger ikke være sånn for deg, men det kan være verd å prøve å sove sammen med babyen hvis du ikke har gjort det frem til nå for å se om det kan gi enklere netter.

❓ Tryggest mulig samsoving

Å ha babyen rett i nærheten, enten i din seng eller i en side-seng, kan gjøre at babyen slipper å våkne skikkelig fordi det tar kortere tid før du gir respons enn hvis babyen hadde ligget for seg selv.

Liggende amming gjør at du kan sovne raskt igjen.

Det er anbefalt at babyer sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året, fordi det kan forebygge krybbedød.

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av.

❓Tryggest mulig sovemiljø for babyen

Å ha barnet i nærheten kan også være nyttig når barnet ikke lenger er en baby.

✅ Legg deg samtidig med babyen om kvelden

De første ukene og månedene er det vanlig at babyer følger døgnrytmen din, det vil si at dere legger dere for kvelden og står opp om morgenen omtrent samtidig.

Etterhvert som babyen nærmer seg 3-6 måneder vil noen kunne sovne tidligere om kvelden. Mange babyer har sitt lengste sovestrekk de første timene etter at de har sovnet, og det kan være lurt å utnytte dette.

Å være tilstede for babyen er krevende, og det er ikke så rart at man ønsker seg egentid i sofaen med partner om kvelden. Men å innimellom legge seg samtidig med babyen kan være verd å teste.

✅ Ikke se på klokka når du våkner om natta

De første dagene og ukene kan det være greit å holde oversikt over at den nyfødte ikke går for lenge uten melk, ihvertfall fram til du vet at hun/han øker som normalt i vekt.

Men etter dette trenger du som regel verken å se på klokka eller å telle antall amminger og oppvåkninger.

Dette kan være vanskelig. Men du kan jo teste og se hvordan det fungerer?

Hvordan du føler at søvnen var, kan virke inn på hvordan du føler deg dagen etterpå, helt uavhengig av om søvnen rent objektivt var god eller ikke. Bare det å vite at du ble vekket klokka 00, 02, 04 og 06 kan gjøre deg motløs, selv om du ikke nødvendigvis føler deg så trøtt.

Forskning.no: Det viktigste er at du føler at du har sovet godt

✅ Gjør noe som gir deg påfyll når babyen sover på dagtid

Sov hvis det er mulig.

Hvis ikke:

Hvil deg, hør på fin musikk, les, snakk med en venn, slapp av, kos deg. Spar alle kjedelige gjøremål til babyen er våken.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Finn en type bæretøy som passer for dere

Dette punktet vil kanskje ikke bidra direkte til din egen søvn, men det kan gi mindre stress for dere begge å finne et bæretøy som fungerer.

Noe som ofte kommer litt overraskende på nybakte foreldre er at man plutselig ikke har hendene fri. Det kan være en utfordring å gå på do, lage mat og få gjort alt du trenger mer enn én hånd til å gjøre.

Noen barn trives ikke i vogna, og da kan det være lett å bli sittende inne fordi du ikke orker å styre og stresse med vogna og et barn som når som helst kan begynne å gråte.

Å finne et bæretøy som fungerer kan derfor være gull verd for å få gjort ting, og for å komme seg ut.

Det kan kreve litt øvelse å få det til, og å finne ut hvilke teknikker som fungerer for dere, men med litt hjelp og veiledning pleier det å gå seg til ganske kjapt.

Les mer: Amming i bæretøy

✅ Hent inn hjelp fra familie og venner eller andre

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom verken barseltid, babytid eller småbarnstid alene. Vi trenger landsbyen vår.

Klarer du å la noen du stoler på ta vare på babyen mens du sover, lukker øynene noen timer eller gjør noe som gir deg påfyll?

Klarer du å be om hjelp fra venner og familie til husarbeid, handling og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt?

Det er viktig at vi ikke kjenner oss alene med ansvaret, spesielt i tunge perioder. Kontakt helsestasjonen hvis du ikke har noen som kan hjelpe deg.

Les mer i artikkelen vår om barseltiden.

✅ Hold øye med din egen søvnhygiene

Råd om søvnhygiene hentet fra Helsenorge/Helsedirektoratet:

Ha en stabil døgnrytme: Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag. En god dose dagslys, spesielt om morgenen, er viktig.

Unngå koffein om ettermiddagen og kvelden: Mange føler at de trenger koffein for å klare å holde seg våkne, men det kan bli en ond sirkel. Kanskje tåler du mindre koffein enn du tror?

Skjerm deg mot skjermer: Det er fristende å bli liggende å se på telefonen om kvelden – men lyset kan hemme produksjonen av søvnhormonet melatonin og gi dårligere søvnkvalitet.

Vær fysisk aktiv: Aktivitet er bra for det meste, uansett om det er en gåtur, yoga eller jogging.

Hold soverommet mørkt og kjølig: Bruk gardiner som blokkerer lyset, og ha max 18 grader i rommet.

Hvis du ikke får sove: Skriv ned slitsomme tanker. Søk hjelp hvis du trenger det.

Hvordan kan jeg hjelpe babyen til å sove best mulig?

I tillegg til at du kan gjøre tiltak for å bedre din egen søvn, så kan du også se på om du kan gjøre endringer omkring hvordan babyen sover.

Søvnen til babyer og småbarn kan påvirkes av blant annet:

• innholdet i morsmelken
• amming og ammeproblemer
• mors melkeproduksjon
• sult/tørst
• døgnrytme, lys og mørke
• temperatur i rommet
• søvnbehov
• sykdom
• smerter/ubehag
• tannfrembrudd
• babyens temperament og personlighet
• nivå av separasjonsangst
• store hendelser (som nytt søsken, mamma begynner på jobb)
• nye ferdigheter (rulle, krabbe, sitte, stå)
• kveldsrutine
• hvor barnet sover: eget rom, egen seng, samme seng som foreldre
• foreldrenes stressnivå og evne til å regulere seg

Vi skriver om det meste av dette i artikkelen om normal babysøvn.

Noe av dette kan man gjøre noe med – og noe kan man ikke gjøre noe med.

Du kan for eksempel ikke gjøre noe med babyens personlighet, eller at babyen utvikler seg – men du kan legge til rette for at rommet er mørkt om natta, og at klærne babyen har på seg gjør at han/hun er passe varm. Og en god del annet.

Ha fokus på det du faktisk kan gjøre noe med, og la alt annet ligge.

Her er forslag til hva du kan gjøre. Du finner bakgrunnsinfo for mange av punktene i artikkelen om normal babysøvn.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer

Utfordringer omkring amming kan påvirke hvordan babyen sover. Et dårlig sugetak kan for eksempel gjøre at babyen ikke får i seg melk effektivt, noe som både kan gi mageproblemer og et mønster med hyppig amming.

✅ Søk hjelp hvis du mistenker at babyen din har smerter/ubehag

Søk hjelp fra helsepersonell hvis du tror at babyen din er syk eller våkner på grunn av smerter eller ubehag. Få en second opinion hvis du er usikker på om barnet ditt har fått god nok hjelp.

Selv om dette er et svært viktig punkt, så er det samtidig viktig at livet ikke blir en evig jakt på en diagnose som kan forklare hvorfor babyen din sover som den gjør.

✅ Vis babyen at det er forskjell på natt og dag

Nyfødte justerer søvnmønster og døgnrytme etter lys og mørke. Derfor kan det være en god idé å stå opp til omtrent samme tid hver dag og utsette babyen for dagslys og aktivitet tidlig på dagen.

Det er nemlig tidspunktet for når dere står opp og får lys i øynene som er utgangspunktet for døgnrytmen.

Etterhvert som babyen vokser til – la babyen være våken utendørs, enten i vogn eller bæretøy.

Døgnrytmen og søvnpresset må være i balanse. Dette er ikke alltid like enkelt å få til, men det er viktig å sørge for mye naturlig lys i løpet av dagen (dagslys) – og unngå mye kunstig lys inne på kveldstid – samtidig som du prøver å følge med på når barnet viser tegn til å være klar for å sove.

✅ Lær deg hvor mye (eller lite) søvn ditt barn trenger

Det er stor variasjon i døgnbehovet for søvn hos babyer og småbarn. Det vil derfor være ulikt hvor lenge de klarer å holde seg våkne mellom dupper.

Passelig med søvn på dagtid holder stressnivået nede, og kan gi bedre søvn om natta. Men det er ikke nødvendigvis sånn at søvn alltid avler søvn.

Et barn har bare behov for en viss mengde søvn, så hvis barnet sover mye på dagtid, så er det ikke så rart om det er lite søvn om natta eller tidlige morgener.

For lite søvn, og for mye stress rundt sengetid kan føre til at babyen blir det vi ofte kaller «overtrøtt». Måten babyen oppfører seg på kan også skyldes at vi prøver å legge babyen før han/hun er trøtt nok.

Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

✅ La det vært mørkt, rolig og passe kaldt på soverommet om natta

Hold soverommet luftig og med en passe temperatur, på rundt 16-18 grader. Hold soverommet mørkt om natta ved å bruke lystette gardiner.

Vær rolig i bevegelsene hvis barnet våkner, ha på minst mulig lys, og skift bleie bare ved absolutt behov.

✅ Legg til rette for fysisk aktivitet

Når babyen vokser til kan det være fint med mye fysisk aktivitet, både utendørs og innendørs, der babyen får bruke kroppen sin ved å kravle, rulle, krabbe, stå eller gå når det er mulig.

Babyer flest trenger variasjon og stimulering i en passelig dose hver dag.

✅ Tilby babyen flere måter å sovne på

I begynnelsen vil de fleste babyer sovne av amming, noe som både er normalt og naturlig.

Det kan likevel være fint å gjøre noe i tillegg, som en sang eller en sovesetning samtidig som babyen er i ferd med å sovne. Du kan også variere med å trille, vugge eller bære babyen i søvn hvis det fungerer.

Dette gjør at du kan ha flere ting å spille på ved behov.

Du kan uansett amme i søvn eller hjelpe babyen i søvn så lenge det fungerer for dere.

✅ Fyll opp «nærhetskoppen»

Gi masse kos og kroppskontakt på dagtid. Se for eksempel om du kan finne en type bæretøy som passer for dere.

For eldre babyer og barn: Bruk tid på «tanke opp» barnet på nærhet før sengetid. Lek, les tøys, syng – eller noe helt annet som dere begge to har glede av.

✅ Ha en passe fast kveldsrutine

Bruk en god stund på å roe ned før kveldsstellet starter. Demp lys- og lydnivå og snakk rolig sammen. Dette bidrar til å senke stressnivået hos både store og små og gjør det enklere å slappe av.

Ha samme rutine hver kveld. Den bør være lang nok til at barnet rekker å roe seg ned og bli søvnig, men ikke for lang slik at barnet blir «overtrøtt«. Ca 30 minutter er som regel fint.

Den trenger ikke være på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, fordi babyer blir trøtte til litt ulike tidspunkt avhengig av hvordan dagen har vært, men det er fint om det er de samme tingene som skjer i samme rekkefølge. Da vil det bli enklere for babyen å stille seg inn på at «nå er det sovetid».

✅ Bli kjent med babyen din

Dette kan virke selvsagt, men det er ikke alltid så enkelt.

Når babyen er nyfødt er det ikke nødvendigvis så lett å skjønne hva babyen trenger. Men etterhvert som babyen vokser til vil det som regel bli enklere å skille mellom hvilke behov babyen har.

Se om du kan finne ut hva akkurat ditt barn trenger hvis han/hun er trøtt, kjeder seg, er engstelig, redd eller sint.

Det bidrar til at du kan tilpasse responsen du gir barnet, noe som kan gjøre det enklere å roe barnet i forbindelse med både dupper og sengetid.

✅ Lær deg hvordan akkurat ditt barn viser at han/hun er trøtt

Ikke alle babyer viser «tradisjonelle» tegn til trøtthet, som å gjespe eller gni seg i øynene. Kanskje har ditt barn helt andre tegn?

Generelle oversikter over søvn/våkentid kan være kjekke å ha. Men ikke bruk dem som en fasit, prøv heller å se på dem som et utgangspunkt.

Dette kan frigjøre deg fra tabeller og skjema for hvor lenge babyer «bør» være våkne mellom dupper.

✅ Pass på at nattklærne er behagelige og passe varme

Ha på barnet passelig med nattøy, også sokker – gjerne i naturmaterialer som regulerer temperaturen og hindrer at barnet blir klamt. Eller bruk nattpose.

Dette kan være med på å hindre at barnet våkner fordi det er kaldt når kroppstemperaturen synker på morgenkvisten.

Unngå merkelapper og glidelåser i tøyet hvis du merker at barnet ditt er sensitivt for sånt. Det kan irritere og klø, noe som ikke akkurat er bra for søvnen.

✅ Smitt barnet med ro

Leggetiden bør være noe man gleder seg til, ikke noe man gruer seg til – enten man er stor eller liten.

Barn plukker lett opp om du er stressa eller irritert, og da er det ikke lett å få sove.

Gjør ditt beste for å være rolig selv. Dette smitter over på barnet. Finn strategier som gjør deg rolig, selv når det kjennes umulig. Å ta kontroll på pusten fungerer for mange.

Du kan lese mer om dette første avsnitt som handler om hvordan du kan endre forholdene rundt din egen søvn.

Må jeg lære babyen å roe seg selv?

Du kan legge til rette for at det skjer – men du må ingenting.

Det er normalt at babyer trenger hjelp til å sovne om kvelden og hvis de våkner om natta.

En baby som ikke trenger støtte for å sovne eller bli sovende er også helt normal

Det er som er feil er ideen om at alle babyer bør kunne sovne uten støtte.

Alle barn vil modnes og klare å finne strategier som gjør at de finner ro og sovner på egen hånd, hvis noe ikke plager dem – uansett om vi øver på det eller ikke.

Noen gjør det tidligere enn gjennomsnittet, andre seinere – på samme måte som at barn lærer å krabbe, gå eller snakke på ulike tidspunkter.

Det er likevel lett å få inntrykk av at dette er noe vi som foreldre aktivt MÅ lære babyen, ellers vil han aldri klare det.

Vi er født avhengige, før vi gradvis blir mer uavhengige. Alle friske barn vokser opp og blir mer og mer uavhengige av oss, uansett hva vi gjør. 

Samregulering med andre mennesker er imidlertid noe vi alle trenger i større eller mindre grad, uansett hvor gamle vi er.

Tenk bare på hvor beroligende det kan være med en god klem hvis du er lei deg eller opprørt. Eller hvor godt det gjør å snakke om vanskelige ting med en person du stoler på.

De fleste voksne klarer å roe seg selv når det er nødvendig. Men det er ikke alltid like enkelt, og det er ikke alltid vi klarer det – spesielt ikke om nettene.

Hender det for eksempel at du våkner etter en vond drøm og finner trøst i at partneren din er i nærheten? Skjer det at du ikke klarer å sovne igjen fordi tankene spinner? Klarer du alltid å overbevise deg selv om at den lyden du nettopp hørte ikke er farlig?

Kan babyer roe seg selv?

Det er vanlig å få råd om å alltid legge babyen ned «døsig/søvnig, men våken». Målet er å legge til rette for at babyen sovner uten din hjelp.

Noen spedbarn kan allerede fra tidlig alder ha strategier for å roe seg selv. Dette er ofte enkle strategier som å ta hendene opp mot ansiktet, sutte på hånden, vri hodet mot en koseklut eller vekk fra stimuli. Disse strategiene fungerer som regel bare dersom barnet allerede er relativt rolig.

Noen babyer sovner uten stress og gråt på denne måten. Dette betyr ikke at babyen alltid kommer til å klare det, eller at babyen har «roet seg selv». Det var kanskje ikke så mye å roe, hvis babyen allerede var rolig og ikke hadde noen behov som måtte møtes, verken psykisk eller fysisk.

For andre babyer vil det ikke fungere i det hele tatt å legge ned «døsig, men våken». De vil kunne gå fra 0-100 i gråt med det samme.

Hvis stresset kommer over et visst nivå, så trenger de hjelp fra oss. De kan ikke trøste seg selv ned fra et høyt nivå av stress. Jo mer stresset et barn er, jo mer hjelp vil de trenge for å klare å roe seg.

Årsaken er blant annet at den delen av hjernen som hjelper oss til å trøste oss selv og regulere stress ikke er like utviklet som hos voksne (31).

At spedbarn får den hjelpen de trenger til å håndtere stress kan legge grunnlaget for hvordan de reagerer på stress senere i livet, hvordan hjernen utvikler seg og faktisk også hvilke gener som «slår seg på» (22).

«Et spedbarn som gråter og er urolig, gjør det ikke for å holde deg våken eller for å oppnå noe annet enn det hun trenger for å være trygg, vokse og utvikle seg. Det har heller ingen positiv effekt på et så lite barn og forsøke å «lære» barnet å slutte å gråte. I stedet kan dere som foreldre forsøke å forstå hva barnet vil si dere. Er hun sulten eller veldig trøtt? Har hun våt bleie eller er det noe som gjør vondt? Vi må prøve oss fram, og av og til er det ikke mulig å finne en grunn. Da er det bare trøst som gjelder.» (Kilde: Bufdir/Foreldrehverdag)

Det er viktig at barn får trøst og hjelp når de trenger det. Barns følelser og behov skal ikke ignoreres med vilje – uansett tid på døgnet.

Dette kan du lære mer om i denne filmen laget av Landsgruppen av helsesykepleiere:

Det er derfor viktig for barns utvikling at de voksne er sensitive overfor barns behov. Vi skal prøve å tune oss inn på hva barnet trenger og hjelpe til med å regulere dem når de ikke er i stand til det selv:

Se for deg en termostat eller dimmer som det er ditt ansvar å hjelpe barnet med å skru ned til et nivå der barnet er i balanse. Du fungerer som en «stressregulator» som hjelper barnet å regulere stressreaksjonene. Slik lærer barnet seg gradvis å takle utfordringer på en sunn måte (31).

Ikke alle er enige i at dette er den beste måten å forklare dette på: Mennesker er ikke termostater – de skal ikke reguleres

Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Det kalles ofte samregulering.

Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

Men at det er normalt at babyer trenger hjelp til å finne ro, betyr ikke at du ikke kan gjøre noe som helst hvis du har behov for en endring.

Hvordan kan jeg gjøre det enklere for barnet å finne ro?

Du kan hjelpe barnet på vei ved å gi henne akkurat så mye støtte hun trenger akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for barnet.

Dette står det litt mer om hos Foreldrehverdag (Bufdir): Søvn og babyer

Du kan for eksempel prøve å legge en trøtt, rolig og fornøyd baby i senga og legge merke til hva som skjer: Ligger hun stille og rolig og ser seg rundt til hun sovner? Knirker han litt og sovner etterhvert? Eller går hun rett i krisemodus?

For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet. Det er ulikt fra barn til barn hvor mye de trenger fra voksne for å kjenne på disse følelsene.

En hånd på magen? Smokk? Kosedyr? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne? Trenger han å bli holdt? Holdes, bæres eller bysses? Er det amming som skal til? At du ligger inntil?

Se på babyen du har foran deg. Hva er hun/han i stand til å klare selv akkurat nå, og hva trenger hun/han din hjelp til?

Trenger hun samme støtte om to dager, to uker eller to måneder? Det går an å prøve seg fram med jevne mellomrom og se hva som skjer.

Noen barn trenger mye støtte over en lang periode, mens andre trenger mindre støtte.

Noen takler endringer lettere enn andre.

Barn har ulikt temperament og forskjellige personligheter. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde.

Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse.

Noen gråter mye og er vanskelige å trøste, mens andre gråter mindre og er enkle å trøste.

Derfor vil oppskrifter av typen «slik får du babyen til å sove hele natta», eller «slik lærer du babyen å roe seg selv» fungere helt ulikt på ulike babyer.

Og det er altså ikke sånn at du må lære babyen din dette – det vil skje, helt av seg selv. Det er aldri feil å hjelpe et barn til å finne ro.

Babysøvn er big business

Gravide og småbarnsforeldre er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til. Det er ikke uvanlig at de som selger produkter og tjenester spiller på ferske foreldres usikkerhet og søvnmangel i markedsføringen sin. Mange tjener svært gode penger på at du er trøtt og usikker.

Du har sannsynligvis ikke vært mamma lenge før videoene fra engelskspråklige babysøvneksperter begynner å poppe opp i feeden din i sosiale medier. Mange av dem selger både veiledning og tilgang til ulike guider omkring babysøvn for både små og store summer.

Søvnekspert er ikke en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det. Hvem som helst kan altså lage seg en konto i sosiale medier og gi råd omkring babysøvn.

Det er en enorm, uregulert industri.

Les mer: The online baby sleep boom

Det dukker sannsynligvis også opp reklame for ulike babyprodukter, og svært mange av dem kan knyttes til babyens søvn på en eller annen måte.

At markedet er så enormt og uregulert gjør at det dessverre ikke alltid er like enkelt å vite hvem og hva det er verd å bruke penger på, hvis man skulle ønske dette.

Noe som er verd tusenlappene for venninna di kan vise seg å være bortkastede penger for deg.

Søvnprodukter og hjelpemidler

Har du tenkt over hvor mange produkter som har som mål å hjelpe foreldre å få babyen til å ligge for seg selv?

• Smokk 
• Vugge med motor
• Svøpetepper/drakter
• Babynest
• Bamse med hjertelyd og varme
• Vippestol
• Automatisk vogn-rugger
• White noise-maskiner

Og hva har alt dette til felles?

De etterligner funksjoner som kroppen vår har:

Armer som vugger og holder fast. Kroppsvarme. Amming. Hjerteslag. White noise fra pust og kroppslyder.

De fleste foreldre bruker ulike former for hjelpemidler. Det kan være gull hvis du trenger å ha kroppen din for deg selv en stund. Hvis du og babyen din trives med å bruke hjelpemidler, så er det ingen grunn til å endre på noe som helst. 

Men noen babyer viser at de trenger «ekte vare», altså ekte kropp og nærhet fra deg eller partner.

Hvis du har kjøpt alt på lista og babyen din fortsatt ikke sover slik du hadde forventet, så er det lett å føle seg lurt – eller å tenke at noe er galt, enten med babyen eller med deg som forelder.

Søvnindustri, søvn-apper og søvnkontoer i sosiale medier

Det finnes i grove trekk tre ulike kategorier av tilbydere av søvn-råd der ute. Den første gruppen har lenge vært den største, men den har fått økende konkurranse av den tredje gruppen de siste årene:

1. Den første kategorien fokuserer mest på deg som mamma, og mindre på babyen. Budskapet er ofte at du som mamma trenger søvn for å kunne være en god mamma, at det er viktig for parforholdet, at det er viktig at babyen lærer seg å sove selvstendig – og at du derfor må lære babyen din å sove uten hjelp fra deg. Fokus kan også være at babyen må sove på en bestemt måte for at det skal regnes som god søvn.

En del av dem er helsepersonell, men det er ikke vanlig at de har høyere utdanning (f.eks IBCLC) innenfor amming. De tilbyr ofte oppskrifter og nøyaktige tall for hvor mange oppvåkninger og «nattmåltider» som er nødvendige for barn i ulike aldre.

Mange i denne kategorien lover deg at babyen din kommer til å sove for seg selv hele natta hvis du kjøper kurs eller veiledning av dem.

Det som tilbys er ofte Ferber-metoden (se avsnitt lengre ned om søvntrening) i ny innpakning, eller varianter av denne.

2. Den andre kategorien fokuserer mest på babyen, og lite på deg som mamma. Babyens naturlige behov skal dekkes for enhver pris, men det er lite rom for at mødre også har behov som både må anerkjennes og tas vare på.

3. Den tredje kategorien har fokus på både foreldre og baby. Babyens stemme står sterkt, men det er samtidig rom for at foreldre kan ta grep hvis det er nødvendig. Det er flere med høyere utdanning (f.eks. IBCLC) innenfor amming i denne gruppen.

De fleste tilbyr guider, kurs eller veiledning mot betaling. De har ofte en individuell tilnærming med stort fokus på hva som regnes som normalt OG et helhetlig blikk på situasjonen.

Du vil derfor ikke få servert enkle, standardiserte oppskrifter på hvordan du kan fikse babyens søvn.

Dette kan oppleves som lite håndfast hvis du er ute etter en rask løsning eller steg-for-steg-oppskrifter som passer for alle.

Hvem skal jeg stole på?

Selv om det kan høres rart ut, så kan du i utgangspunktet verken stole på en sykepleier, en lege, en psykolog eller en søvnekspert – fordi ingen av disse titlene sier hva de egentlig kan om søvn og amming, eller om de formidler faglig fundert og nyansert kunnskap. Svært få helsepersonell har mer enn helt grunnleggende kunnskap om søvn og amming i grunnutdanningen sin.

Det betyr ikke at du IKKE kan stole på det de sier. Men det er viktig å ikke stole blindt på utdanning, tittel – eller antall følgere i sosiale medier. Ingenting av dette sier noe om hvorvidt det faglige innholdet i informasjonen er godt, oppdatert, eller riktig for dere.

At noe er basert på forskning betyr (dessverre) heller ikke at man alltid kan stole på det som formidles. Det finnes god og dårlig forskning. Man kan også velge å finne forskning som støtter det man mener, og unngå å formidle det som ikke støtter det.

Vanligvis kan man stole på informasjon fra offentlige kilder, men akkurat når det handler om søvn og babyer, så mangler de fleste offentlige eller offentlig anbefalte kilder informasjon omkring hvordan rådene kan påvirke melkeproduksjon og amming.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen spørsmål som kan være verd å stille seg – uansett om rådene kommer fra helsestasjonen, fastlegen, psykologen, en fagperson i sosiale medier, eller en bok du leser:

✅ Har de mer enn bare grunnleggende kunnskap om det de snakker om? Hvor har de kunnskapen fra? Kan de vise til kurs og videreutdanning?

✅ Er det som formidles på linje med magefølelsen og verdiene dine?

✅ Fremmer de et syn på babyer og småbarn som føles riktig for deg?

✅ Føler du deg møtt og sett av det de formidler?

✅ Kommer de med nyansert informasjon i stedet for enkle, svart/hvite utsagn?

✅ Kan de vise til forskning og offentlige/pålitelige kilder som støtter det de sier?

✅ Er de åpne om at det kan finnes forskning som ikke støtter det de sier?

✅ Lager de eget innhold i stedet for å kopiere fra andre?

✅ Hvis du ammer: Har de kunnskap om hvordan rådene som gis omkring søvn kan påvirke melkeproduksjonen?

Hvis du kan svare ja på disse, så har du sannsynligvis funnet en god kilde til hjelp. Hvis du svarer nei eller ikke er sikker, så kan det være lurt å være forsiktig.

Noe man alltid bør være skeptisk til:

❌ Råd basert på personlig erfaring eller anekdoter: «Jeg gjorde dette med mine barn, og de tok ikke skade av det».

❌ Råd (for eksempel omkring innføring av smaksprøver eller fast føde) som ikke er på linje med offentlige helsemyndigheters anbefalinger: Hvis noen gjør dette bør de i såfall også opplyse om hva som er offentlige råd, slik at foreldre kan ta informerte valg om hvem de vil høre på.

❌ Råd om å unngå å amme i søvn fra babyen er nyfødt (eller å vekke en baby som har sovnet ved brystet) for at han skal «lære å finne søvnen selv»: Det er naturlig at barn sovner ved brystet, og det vil skape mye unødvendig stress å prøve å hindre det helt fra start. Å amme i søvn er et godt verktøy som du kan bruke akkurat som du vil.

❌ Nøyaktige tall for hvor mange amminger/matinger eller oppvåkninger som er nødvendige basert på babyens alder: Dette er det umulig å gi nøyaktige tall på fordi det er individuelt hva som er nødvendig for det enkelte barn, og for den enkelte mamma sin melkeproduksjon.

❌ Råd omkring faste rutiner som «eat – play – sleep»: For det første er det vanskelig å skille amming fra søvn i begynnelsen, og for det andre vil rutiner og tidspunkter for søvn kunne føre til rutiner og tidspunkter for amming, noe som kan gjøre at babyen får for lite melk. For å sikre at babyen får nok melk, så er det viktig at babyen får være selvregulert og i størst mulig grad selv bestemme tilgangen til brystet.

❌ Bombastiske og svart/hvite utsagn som: «Søvntrening er aldri skadelig», eller «søvntrening er alltid skadelig»: Det finnes alltid nyanser. Alle foreldre og barn er ulike, og har ulik sårbarhet.

❌ Utsagn om at gråt i forbindelse med søvn må møtes på en annen måte enn gråt ellers i døgnet. Barn kan gråte hvis de har vondt, er lei seg, redde, sinte eller frustrerte (og det kan være en blanding av årsaker) – uansett om det er dag eller natt. Små barn kan ikke forklare oss hvorfor de gråter, og det er derfor vår jobb å tolke gråten og gi den responsen vi tror barnet trenger for å klare å regulere seg.

❌ Utsagn om at gråt i forbindelse med søvntrening ikke er skadelig for spedbarns utvikling og tilknytning til foreldrene. Ingen kan konkludere med dette på vegne av andres barn uten å vite mer om hyppighet på episoder der foreldrene lar babyen gråte uten trøst, hvor gammel babyen er, hvor lenge babyen gråter, hvor sensitive foreldrene er overfor barnet ellers i døgnet osv.

❌ Når noen bruker ord som «service» og «belønning» når det handler om å svare på barns signaler om kontakt med foreldrene om natta: Man kan selvsagt med fordel vise at det er natt ved å være trøtt og seig i bevegelsene – men det er i prinsippet ikke forskjell på et barns behov for trøst og kontakt ut fra hvilken tid det er på døgnet.

❌ Råd om å legge babyen på eget rom før det er anbefalt: Landsforeningen uventet barnedød (og lignende internasjonale organisasjoner som jobber forebyggende med krybbedød) anbefaler at spedbarn sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året.

❌ Utsagn som: «Du må lære babyen din å sove, ellers kommer hen aldri til å sove godt», eller: «Du gir barnet ditt en gave ved å lære barnet å sovne selv.» Dette kan gi et inntrykk av at du må lære barnet ditt å sovne uten deg hvis du ønsker å være en god forelder. Men du må ingenting. Barnet ditt har sovet siden det lå i magen din. Søvn er en biologisk funksjon på lik linje med andre prosesser i kroppen. Du kan tilby barnet hjelp til å ulike måter å sovne på, men du trenger ikke lære barnet å sove uten hjelp, hvis du ikke vil. Dette vil skje helt av seg selv.

❌ Lovnader om at barnet ditt kommer til å sove 10-11-12 timer i strekk om natta uten å vekke deg hvis du bare gjør sånn og sånn. Det er svært mange faktorer som kan påvirke søvnen til både barn og voksne. Ingen kan derfor love x antall timer søvn på vegne av andres barn. Søvntrening med ekstinksjon der målet er at barnet skal sovne uten hjelp fra deg vil riktignok etterhvert gjøre at barnet slutter å signalisere at det er våkent. Men er dette bare positivt? Det kan du lese om litt lengre ned i teksten under punktet «Er søvntrening trygt eller skadelig?»

❌ Kurs eller veiledning som koster mange penger, spesielt kurs som lover deg at barnet ditt vil sove hele natta, bare du følger oppskriften. Barn er ulike, og du vet aldri hvordan akkurat ditt barn vil reagere. Hvis du har brukt mye penger på noe, så kan det føre til at du føler at du må gjennomføre innholdet i kurset – selv om du kjenner at det blir feil for dere.

Så. Hvem skal du egentlig stole på?

Det er er sjelden feil å følge magefølelsen. Du kan for eksempel velge deg ut noen få kilder som du ønsker å ta i mot råd fra.

Men du trenger ikke velge mellom den ene eller den andre kilden i sosiale medier, den ene eller den andre nettsiden – uansett om det kommer fra det offentlige, fra private aktører eller fra oss i Ammehjelpen. 

Du kan plukke råd fra flere ulike og ta til deg det som kjennes fornuftig, og som du tenker passer for dere, akkurat nå.

Når du skal finne ut hva som er riktig for dere, så skal du først og fremt stole på deg selv og babyen din. Det er ikke alltid enkelt – men det kommer til å bli enklere.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

Begrepet søvntrening rommer flere ulike metoder for å gjøre barn mindre avhengig av voksne for å sovne ved dupper på dagtid, om kvelden, og når de våkner om natta.

Det de fleste forbinder med søvntrening er å unngå å gi barnet fysisk hjelp til å sovne, som å amme, bære eller bysse.

Det innebærer som regel å bevisst holde tilbake en respons man vanligvis ville gitt barnet, som å løfte opp og trøste ved gråt – enten helt eller i intervaller.

Metoden(e) kalles derfor ofte «gråtekur» eller «skrikekur».

Det kan også kalles «Ferbers metode» (etter legen Richard Ferber som ga ut en bok om dette i 1985), «ekstinksjonsmetoder» eller «ekstinksjonsbehandling».

Dette kan for eksempel være at foreldrene

• er fysisk til stede, men at de unngår å løfte opp, amme, bysse, eller gi øyekontakt – og heller prøver å roe babyen som ligger i en seng for seg selv ved å hysje eller holde en hånd på magen (ekstinksjon* med foreldre til stede)

• lar babyen gråte i x antall minutter før de går inn, beroliger, går ut igjen, og øker intervallene mellom hver gang de går inn til barnet (gradvis ekstinksjon)

• legger barnet i sengen, lukker døra og ikke går inn igjen før barnet er stille, eller neste morgen (full ekstinksjon)

Mange tror at målet med disse metodene er at barnet skal få mer sammenhengende søvn, men det er det ikke:

* «Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).» (Hentet fra Nasjonalt senter for søvnmedisin, 23)

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen.» (Hentet fra fordypningsmaterialet til en brosjyre om søvn, 24)

Målet med ekstinksjonsmetoder er altså ikke at barn skal slutte å våkne om nettene, men at de skal slutte å signalisere til foreldrene at de er våkne.

Nasjonalt senter for søvnmedisin beskriver ekstinksjon som en «effektiv behandlingsmetode mot søvnløshet hos barn» – men at det ikke skal brukes på babyer under seks måneder. At det kalles det en behandlingsmetode innebærer en forutsetning om at barnet har søvnproblemer – noe det er delte meninger om:

Har babyer egentlig søvnproblemer – eller er det definisjonen av søvnproblemer som er problemet? Er det som beskrives som søvnproblemer egentlig helt normal atferd hos babyer og småbarn? Dette kan du lese mer om i artikkelen om normal babysøvn.

Selv om mange rapporterer om at babyen sover bedre etter å ha brukt slike metoder, så viser også noe forskning at søvntrening med ekstinksjonsmetoder ikke nødvendigvis gjør at babyen får mer søvn (25) eller våkner sjeldnere.

Men hvis babyen slutter å signalisere, så kan foreldrene oppleve å få mer søvn.

Årsaken til at foreldre bruker søvntreningsmetoder er at de enten opplever eller har fått fortalt at barnet har et søvnproblem, eller at barnets oppvåkninger bidrar til å gi foreldrene oppstykket søvn.

Søvntrening kan ha effekt ved at barna slutter å signalisere at de er våkne, men effekten kan forsvinne, og foreldre opplever at de må gjenta søvntreningen flere ganger (26) – for eksempel etter sykdom eller i faser med stor utvikling.

En studie fant at foreldrerapporterte forbedringer omkring søvn i etterkant av søvntrening ikke lenger var til stede da barnet var to år (35).

Er søvntrening trygt eller skadelig?

Du som leser dette vil sannsynligvis ha et klart svar på dette. Men om søvntrening er trygt eller skadelig kommer an på så mange faktorer at det er umulig å gi et klart svar som gjelder for alle.

Fagfolk som jobber med barn og søvn er uenige i hvorvidt søvntrening med ekstinksjonsmetoder er noe man kan anbefale eller ikke.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skriver:

«Det er forskjellige skoleretninger og teorier blant helsearbeidere og eksperter når det gjelder søvn og babyer. Men de såkalte «skrikekurene» er det knapt noen som anbefaler lenger. Et lite barn skal ikke ligge og gråte alene til det gir opp og blir stille.»

Fagfolk som kritiserer søvntrening mener at det gjenstår mye forskning, og at det må stilles andre spørsmål i forskningen som gjøres, før man med sikkerhet kan si at alt av potensielle skadevirkninger er kartlagt (26,34,36,38).

De mener at man vet ikke nok om hva som faktisk skjer i hjernen hos spedbarn når foreldrene bruker ekstinksjonsmetoder, og om spedbarna faktisk roer seg selv, eller om de trenger hjelp men ikke sier fra (36,39).

Den australske foreningen for spedbarns psykiske helse (AAIMH) har for eksempel tatt et standpunkt mot bruk av søvntrening med ekstinksjonsmetoder(36). De skriver at det finnes forskning som ikke viser skadelige effekter – men at dette er ikke det samme som bevis for at det ikke er skadelig.

De mener blant annet at ekstinksjonsmetoder går på tvers av samlet forskning som viser at grunnlaget for fysisk og psykisk helse legges i spedbarnstiden ved at foreldrene tilpasser responsen til babyens behov og jevnt over reagerer raskt, sensitivt og konsekvent når babyen viser tegn til stress – uansett når på døgnet dette skjer.

I en liten studie (42) kom forskere fram til at søvntrening med ekstinksjon førte til at stressnivået hos mor og baby – som vanligvis er synkronisert (altså stiger og synker i samme takt) – ble usynkronisert. Mor og barn kom i utakt med hverandre:

Mens mødrenes kortisolnivå (nivå av stresshormon) gikk ned da babyene etterhvert sluttet å gråte i forbindelse med søvn, så fortsatte babyenes kortisolnivå å være på samme nivå som første natt med søvntrening med ekstinksjon. Babyene viste altså ingen tegn til stress, men blodprøvene antydet at de fortsatt var stresset (38,42).

Den australske foreningen for spedbarns psykiske helse (AAIMH) oppfordrer i stedet til at foreldre får informasjon om alternative måter å håndtere barnets søvn på. De viser blant annet til at hvis foreldre får opplæring i å forstå, og reagere på, signalene som spedbarn viser – både dag og natt – så kan det føre til bedre søvn. Dette er altså strategier som ikke er rettet mot søvn direkte, men mot relasjonen mellom foreldre og barn (36).

Fagfolk som fremmer søvntrening viser til forskning på at søvntrening med ekstinksjonsmetoder virker, det er effektivt, og at det derfor trygt kan anbefales(16). Det mener at det ikke finnes dokumentasjon på at ekstinksjonsmetoder er skadelige, selv ikke full ekstinksjon der man «ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen» (23). Nasjonalt senter for søvnmedisin har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Søvntrening med ekstinksjonsmetoder innebærer som regel et brudd i responsen du gir barnet ditt fordi du ikke reagerer på babyens gråt og signaler som du pleier, for eksempel å trøste med kroppskontakt. Målet er i følge de som anbefaler disse metodene å unngå å «belønne» barnet med kontakt med deg.

Det er svært ulikt hvordan babyer reagerer på dette:

Noen babyer gråter i sengen sin i noen minutter én gang, og foreldrene trenger aldri gjenta søvntreningen. Det skal mye til før dette er skadelig, så lenge babyen blir møtt på følelsene og behovene sine av sensitive og responsive omsorgspersoner ellers i døgnet. Disse babyene har ofte et «enkelt» temperament og trenger kanskje ikke så mye samregulering fra foreldrene.

Andre barn er mer sårbare, har et mer «krevende» temperament, større behov for samregulering med foreldrene, og takler derfor søvntreningen dårligere. De kan gråte i timer, flere kvelder eller uker på rad, men foreldrene kan likevel få høre at de ikke må gi seg, unngå kontakt, ikke ta opp barnet, ikke «belønne» osv. fordi alt da vil være forgjeves hvis barnet «får det som det vil».

Hvis babyen gråter på dagtid, ville man ikke kalt det «belønning» å ta opp og trøste barnet. Det er regnet som god og sensitiv omsorg å svare på behovene barn signaliserer til oss at de har.

Å bevisst ignorere et barns signaler over lang tid er ikke noe som anbefales av fagfolk med kunnskap om barns behov.

I enkelte tilfeller kan sårbare foreldre overføre manglende respons på babyens behov i forbindelse med søvn til manglende respons på babyens gråt eller behov resten av døgnet – noe som kan påvirke relasjonen mellom foreldre og barn og skade babyens utvikling.

Hvordan babyer reagerer på søvntrening kommer blant annet an på babyens temperament, personlighet, evne til tilpasning, foreldrenes stressnivå, fysiske plager, sykdom osv.

Det er dessuten stor variasjon i hvor ofte og hvor lenge foreldre som bruker Ferber-inspirerte (og ekstinksjonsbaserte) metoder lar barna gråte alene, hvordan barnets livssituasjon er ellers, hvor sensitive foreldrene er ellers i døgnet – og mange andre variabler.

Det er derfor tvilsomt om det går an å garantere at søvntrening er 100% trygt eller 100% skadelig for alle barn.

Lyndsey Hookway (IBCLC/ammeveileder, barnesykepleier og søvnveileder) anerkjenner at søvntrening har ulik effekt på ulike barn. Hun tar likevel avstand fra søvntrening som går ut på å ignorere (eller ikke svare på) barnets gråt og signaler. Følgende er hentet fra et innlegg hun har skrevet på instagram:

«Hvert enkelt barn, hver familie – og samspillet mellom dem – er unikt. Hvert barn har ulik motstandskraft, ulik genetikk, er utsatt for ulike stressfaktorer, lever i ulike miljø, har ulikt temperament og sensitivitet/følsomhet, har ulike hjemmesituasjoner og ulike utgangspunkt i livet.

Foreldre har ulik mental helse, ulike relasjoner til andre mennesker, ulikt sosialt press, ulik kunnskap, ulike foreldreferdigheter og ulik tidligere erfaring.

Foreldre og barn utvikler et unikt forhold bygget på tillit, tilpasning, lydhørhet og trygg tilknytning. Ingen av disse faktorene eksisterer uavhengig av hverandre – de påvirker hverandre.

Tilknytning er heller ikke en enkelt hendelse, men en kompleks prosess, bygget over tid.

Tror jeg at et brudd i responsen i forbindelse med søvntrening vil ha samme effekt på alle barn? Hvordan kan det ha det, med alle disse variablene?»

På grunn av denne usikkerheten fremmer hun i stedet holdninger og tiltak som det er bred enighet om at tar vare på både mor og barns psykiske helse.

Det hevdes ofte at tradisjonell søvntrening er viktig for å ta vare på mors psykiske helse.

En del foreldre som har prøvd søvntrening med ekstinksjonsmetoder opplever også bedre psykisk helse i etterkant, hvis prosessen har ført til en bedre situasjon i familien.

Men søvntrening som innebærer å ikke svare på barnets gråt som du pleier kan også oppleves svært stressende (27,33) noe som kan påvirke den psykiske helsen negativt.

Selv om man gjerne hører suksesshistoriene der babyen gråt litt noen kvelder på rad, og alle var glade og uthvilte etterpå, så finnes det også mange som angrer på at de prøvde søvntrening, fordi prosessen dro ut i tid, og verken søvnen eller den psykiske helsen ble noe bedre – kanskje tvert i mot.

BBC: What really happens when babies are left to cry it out?

Hvor bør babyen sove om natta?

Det viktigste man må tenke på når man velger sovested til babyen er at overflaten skal være fast og flat, uten myke kanter, og uten risiko for at babyen kan få noe over hodet. Dette kan være foreldrenes seng, sprinkelseng, kurv, side-seng (bedside crib) eller en gulvseng inne på foreldrenes soverom.

Dette er et stort tema som det er viktig å sette seg inn i. Vi har en egen artikkel om dette som handler om alt fra babynest til pustende madrasser:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Svært mange ender opp med babyen i foreldresenga – enten innimellom eller hele tiden – av flere årsaker:

Babyer sover ofte best tett i nærheten av de voksne, og amming er søvndyssende. Samsoving kan være det som gir best søvn for flest mulig.

Noen har fått høre at det er farlig å samsove, og prøver derfor å unngå det.

Samsoving er ikke farlig i seg selv. Men det er noen risikofaktorer som er viktige å vite om – for eksempel at det ikke er anbefalt å samsove hvis man røyker eller har drukket alkohol, eller å samsove i lenestol eller sofa.

Derfor er det svært viktig at alle, også foreldre som ikke har planlagt å samsove, gjør seg kjent med disse anbefalingene. Fordi samsoving skjer, på ett eller annet tidspunkt, i større eller mindre grad.

❓Alt du trenger å vite om samsoving

Er amming og samsoving uvaner?

Amming om natta, amme i søvn og samsoving fremstilles ofte som slitsomme uvaner og problemer som må fikses eller unngås. Noen skriver for eksempel at det er «en felle man ikke må gå i» eller at man ved å gjøre det «skyter seg selv i foten».

Dette er både urettferdig og feil og bidrar til å gi veldig mange mødre unødvendig dårlig samvittighet. 

Det gjenspeiler for eksempel en forestilling som er vanlig i samfunnet vårt, nemlig at amming defineres som mat og måltider, og kun dét. Men amming er ikke bare mat. Det er blant annet trøst, kos, nærhet, antistoffer, hormoner og næring.

For å sette på det på spissen kan man si at samsoving i vår kultur ofte sees på som et problem som må løses, mens det i andre kulturer i stedet kan sees på som løsningen på «problemet», nemlig at babyer og barn helst sover i nærheten av foreldrene og at det i sum gir best søvn for alle.

Selv om det ikke er tvil om at det kan oppleves slitsomt å amme om natten, og at noen verken kan eller vil sove sammen med babyen – så er det også mange som opplever at amming kan være en enkel måte å få babyen til å sovne på, og at det enkleste er å ha babyen rett i nærheten. Dette legger til rette for at de får hvilt eller sovet mest mulig selv. 

Både nattamming og samsoving kan derfor bidra til gode og rolige netter – uansett om babyen din er nyfødt eller løper rundt i barnehagen på dagtid.

Hvis du søker hjelp på helsestasjonen fordi du strever med søvnmangel, så skal du kunne forvente alternativer i tilnærmingen som passer for deg og barnet ditt. Det skal ikke være sånn at du må velge mellom søvntrening med ekstinksjonsmetoder eller ingenting.

Den grunnleggende informasjonen må alltid være på plass, som kunnskap om søvnhygiene både for foreldre og barn (mørkt rom, passe temperatur, tilpasset leggetid osv).

Men på samme måte som at det er vanlig å få råd om separasjon ved søvn i form av søvntrening, så bør foreldre også kunne få råd om nærhet i form av samsoving og romdeling.

Barnets behov for nærhet kan løses ved å sove på samme rom som barnet, enten i samme seng, at barnet sover i egen seng inne hos dere – eller at én av foreldrene sover på barnets rom.

Det er i det minste viktig å få fram at det finnes valgmuligheter og nyanser, og at vi foreldre må gjøre det som kjennes riktig for oss, slik Bufdir/Foreldrehverdag skriver: Søvn og babyer.

Les mer:

❓Alt du trenger å vite om nattamming

❓Alt du trenger å vite om samsoving

Hedvig Montgomery: – Glem søvnmetodene

Hvordan kan vi endre på vaner som ikke er bærekraftige?

Føler du deg stuck i et mønster dere ikke kommer ut av? Er du sliten i armer og rygg av å vugge og bysse babyen? Ammer du mer om natten enn du egentlig orker?

For noen er det nok å endre på rammene rundt sin egen og barnets søvn, som du finner tips til lengre opp i denne artikkelen.

Det kan i tillegg virke frigjørende å tenke på at man ikke må endre på noe eller lære babyen noe, men i stedet bare akseptere at dette med søvn går opp og ned, og at det etter hvert blir bedre.

For andre er ikke dette nok, og de trenger å endre på vaner som ikke fungerer lenger.

Uansett hvilken vei du velger, og uansett om du vil gjøre endringer eller ikke, så vil det kunne være nyttig å ta utgangspunkt i hva som regnes som normalt, hva akkurat ditt barn trenger, hva akkurat ditt barn får til akkurat nå – og ikke urealistiske forventninger om hva barn bør få til.

Det er opp til hver enkelt hva de ønsker å gjøre – men ingen skal føle seg presset til verken det ene eller det andre.

Det er din kropp, dine pupper, ditt barn. Det er du som avgjør om det er bærekraftig eller ikke. Du kan gi barnet ditt trøst, støtte, mat og kos på mange ulike måter. 

Du trenger ikke forklare eller forsvare valgene du gjør overfor verken helsepersonell, familie, venner eller andre. Du bestemmer.

Hva kan man gjøre?

Det er mye du kan gjøre. Det viktigste er at du gjør endringer på en måte som kjennes riktig for dere. Utfordringen er å finne noe som passer for akkurat deg og ditt barn.

Det er lett å finne oppskrifter på hvordan man endrer på barnets søvn, på nett og i sosiale medier. Det dukker gjerne opp 1-2-3-metoder der det loves at hvis du følger dem, så vil barnet ditt sove gjennom natta etter x dager. Men er det egentlig så enkelt?

En stor del av årsaken til at Ferber og lignende ekstinksjonsmetoder har blitt så utbredte er sannsynligvis at de gir en relativt enkel oppskrift som man skal følge for å få et gitt resultat: Barnet skal gråte alene i x minutter før du går inn, og antall minutter barnet skal gråte før du går inn, skal øke fra dag til dag.

Barnet vil sannsynligvis etterhvert slutte å gråte ved å bruke denne metoden. Men det er ingen som kan si hvor lang tid det vil ta for akkurat ditt barn, hvordan dere vil reagere på det, om det gjør at barnet faktisk sover bedre, og hva som egentlig skjer i barnets hode – som vi har skrevet mer om i avsnittet om søvntrening lengre opp i denne teksten.

For noen kjennes det riktig å bruke slike metoder. De opplever det som relativt enkelt å gjennomføre det, og de angrer ikke. Hvis du ønsker å prøve, så er det viktig at du er sikker på at babyen din får den melken, maten og trøsten hen har behov for.

NB: Søvntreningsmetoder med ekstinksjon (som å ikke ta opp babyen for å trøste ved gråt) er ikke anbefalt å bruke på babyer under seks måneder, selv ikke av fagfolk som ellers anbefaler ekstinksjonsmetoder (23).

Du kan velge å følge ulike oppskrifter og metoder der målet er at babyen skal sovne uten hjelp i sengen sin, der du for eksempel skal ta tiden mellom hver gang du går inn, eller sitte ved siden av og ikke ta opp babyen – og det kan fungere for dere.

Men det er ikke sikkert at det fungerer. Slike metoder tar ikke hensyn til at barn er ulike og reagerer ulikt. De som har laget oppskriftene kjenner ikke deg og ditt barn.

Det kan også være at du prøver, men at det ikke føles riktig å gjennomføre det.

Selv om du ikke ønsker å bruke søvntreningsmetoder som innebærer å la barnet gråte uten å kunne trøste som du pleier, så kan du likevel ha behov for å gjøre endringer. Dette er selvsagt mulig å få til. Du trenger ikke holde ut en situasjon som ikke er holdbar for deg.

Hvis man tar utgangspunkt i hva som regnes som normal, biologisk spedbarnssøvn er det vanskelig (og heller ikke ønskelig) å lage enkle oppskrifter som passer for alle, og som får deg fra a til b på en gitt tid. Barn og foreldre er ulike, og det krever en individuell tilnærming.

Normal søvn for en nyfødt vil heller ikke være det samme for en baby på null, seks, 12 eller 18 måneder, og tilnærmingen må være annerledes.

Man må ta utgangspunkt i barnets alder, modenhet, temperament, personlighet osv.

Det er derfor vanskeligere å formidle kunnskap om dette, for eksempel i sosiale medier – fordi man ofte trenger flere ord på å forklare og nyansere enn hva sosiale medier tillater. Dette gjør at alternativer til tradisjonell søvntrening ikke er like synlige som ulike varianter av Ferber-metoden.

«Slik sover en normal baby» selger rett og slett ikke like godt som «slik får du babyen din til å sove gjennom natta uten hjelp fra deg på x dager».

I tillegg er det ikke alle helsesykepleiere som har kompetanse på søvnveiledning uten ekstinksjonsmetoder, så det er ikke alltid så enkelt å få individuell hjelp og veiledning.

Du må derfor i stor grad lage din egen, individuelle «oppskrift» basert på dine og barnets behov, og hvor lang tid du ønsker å bruke på prosessen.

Hvis du for eksempel vil slutte å amme i søvn, eller slutte å sove i samme seng som barnet, så kan det være lurt å ta det gradvis og i etapper. Dette kan for eksempel skje ved at du ved samsoving gradvis legger deg lengre og lengre unna barnet, eller at du slutter å amme i søvn ved å prøve å koble fra når babyen nesten har sovna for å se hva som skjer.

Her finner du ulike ressurser med forslag til hvordan du kan gjøre det:

• Amme i søvn?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Alt du trenger å vite om samsoving
• Bok: Lyndsey Hookway: Let’s Talk about Your New Family’s Sleep (ikke sponset)
• Bok: Lilleminis sovebok (ikke sponset)

Plukk det du syns høres fornuftig ut og som du tror du kan passe. Hva som er riktig metode for deg trenger ikke være den samme som venninnen din bruker. Dere er ulike, og barna deres er ulike.

I Ammehjelpsgruppen på Facebook kan du søke på hva andre mødre har gjort i lignende situasjoner. Du kan også stille spørsmål, åpent eller anonymt.

Du kan også snakke med helsepersonell du stoler på, for eksempel en helsesykepleier som kjenner deg og barnet ditt.

Uansett hvilken vei du som forelder ønsker å gå omkring barn og søvn, så er det viktig med en helhetlig tilnærming der du får korrekt, nyansert og individuelt tilpasset veiledning omkring både amming og søvn slik at du blir i stand til å ta informerte valg som passer for deg og din situasjon.

Det er vanlig at prosessen kan ta litt tid

Hvis dere har bestemt dere for å prøve et bestemt opplegg, men kjenner at dere ikke er trygge i avgjørelsen, eller at barnet ikke virker klart – så er det bedre å vente noen dager eller uker før dere eventuelt prøver igjen.

Det kan ofte føles som om dere går ett skritt frem og to tilbake – spesielt i forbindelse med sykdom eller endringer i barnets liv.

Uansett alder på barnet er det viktig å ikke være redd for å avbryte eller utsette prosjektet hvis det blir for vanskelig.

Du skal ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes helt feil for deg eller barnet.

Det er aldri feil å løfte opp og trøste et barn som gråter.

Kan vi gjøre endringer uten at det innebærer gråt?

Hvis du kan gjøre endringene gradvis, i et tempo som passer for barnet, så kan det være at det går uten gråt eller stress for noen av dere. Hvis du trenger å speede opp prosessen, så kan det innebære gråt.

Men dette er ikke svart/hvitt og kommer an på blant annet barnets temperament, personlighet og evne til å justere seg – og hvor rolig du klarer å holde deg selv.

Det er ikke unormalt at barn gråter hvis man gjør endringer i rutiner. Gråten er ikke noe man nødvendigvis må eller kan unngå hvis man vil gjøre endringer. Man klarer ikke alltid å unngå eller stoppe gråt.

Det viktige er at vi er til stede, trøster så godt vi kan, er rolige selv og viser barnet at vi prøver å hjelpe.

Hvis det er viktig for deg å unngå tradisjonell søvntrening med ekstinksjonsmetoder, så er det kanskje fint å vite at det ikke er det samme som at babyen gråter inntil deg eller i armene dine mens du trøster så godt du kan.

Barn kan ikke alltid få det på den måten de er vant med, men det er viktig at vi anerkjenner følelsene som kan oppstå og forstår at det kan være vanskelig for barnet å finne ro på en annen måte.

Hva hvis ingenting fungerer?

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, så er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.

Se over de to første avsnittene i denne artikkelen igjen som handler om å optimalisere egen og barnets søvn: Er det noe du kan gjøre som ikke krever så mye innsats fra deg?

🔸Hvilke strategier er det som fungerer «minst dårlig» akkurat nå?
🔸På hvilken måte får flest mulig i familien mest mulig søvn?
🔸Kan noen du stoler på ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at du får sove uforstyrret?
🔸Hva kan du gjøre som gir deg påfyll og energi i hverdagene?
🔸Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere?
🔸Hvilke områder kan dere senke kravene på for en periode?

Dette kan gi deg overskuddet du trenger for å kunne finne gode løsninger.

Søk hjelp og støtte hvis dere trenger det. Snakk med andre som opplever det samme, og med helsepersonell, venner og familie.

Trenger dere noen å snakke med utenom helsestasjonens åpningstid? Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2)

Det som uansett er helt sikkert, er at det vil gå seg til etterhvert – uansett om dere tar grep eller ikke, og uansett hvor vanskelig og umulig det kan føles akkurat nå 🧡

–

Du har nå lest Ammehjelpens artikkel om hvordan få mest mulig søvn. Vi blir veldig glade for en tilbakemelding i feltet under 🔰