Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Mange foreldre lurer på hvem de skal stole på, spesielt hvis rådene som gis omkring babysøvn og nattamming er motstridende. Her får du en oversikt over offentlige kilder og andre kilder.

Hva er offentlige kilder, og hva skriver de?

Offentlige råd og anbefalinger er det som står på offentlige nettsider, i dette tilfellet helsenorge.no og Bufdir/Foreldrehverdag.

I tillegg til de offentlige kildene, finnes ulike brosjyrer og apper som helsesykepleiere og annet helsepersonell ofte anbefaler til foreldre.

Artikkelen på helsenorge.no inneholder informasjon omkring hvordan rådene omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon. Innhold fra denne artikkelen ble nylig også inkludert i materialet fra Stine Sofies Stiftelse. Vår erfaring er at mødre ønsker informasjon om dette.

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør ta utgangspunkt i kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd – og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov – slik at mødre kan ta informerte valg. 

Vi kommenterer derfor kort hva de ulike kildene mangler av informasjon omkring amming og faktorer som kan påvirke ammingen og melkeproduksjonen. Utdypende informasjon om dette ligger i artiklene vi har lenket til nederst på siden.

Ingen av de to offentlige kildene rettet mot foreldre fremmer søvntrening som metode.

Flere av de andre kildene fremmer ulike former for søvntrening, men de beskriver ikke alternativer til hvordan foreldre kan få mer søvn. Dette kan bidra til at foreldre tror at søvntrening er noe de må gjennom, uansett om det er noe de ønsker eller ikke.

Det finnes imidlertid mange ting man kan gjøre for å få mer søvn, noe vi har skrevet om i denne artikkelen: Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?

Offentlig kilde: Helsenorge.no

Helsenorge.no er den offentlige nettsiden for informasjon om helse og helsetjenester i Norge. Innholdet skrives av mange ulike aktører i helsesektoren.

I august 2025 ble artikkelen «Søvn hos barn 0-2 år» oppdatert av Helsedirektoratet. Amming og mors melkeproduksjon er inkludert, og artikkelen inneholder informasjon om hvordan amming og søvn henger sammen de første årene.

«Behovet for amming om natten etter 6 måneder varierer avhengig av alder, utvikling og hvor mye fast føde barnet får. Lagringskapasiteten i mors bryster spiller en rolle.  For noen kan det å begrense amming på natten for tidlig føre til mindre melkeproduksjon og dermed en kortere ammeperiode enn ønsket.

Det viktigste er at begge har det bra. Hvis både mor og barn trives med nattamming, er det bare å fortsette. For noen bidrar det til mer søvn og roligere netter for familien. Hvis amming på natten er krevende, kan helsesykepleier hjelpe til med å finne en løsning som passer dere.

Tilpass gradvis støtten barnet trenger for å sovne. Endringer kan være krevende og ta tid. Barnet trenger ikke lære å sovne uten hjelp fra deg. Her må du som forelder finne ut hva som passer for deg og barnet.»

Helsenorge: Søvn hos barn 0-2 år

Helsenorge sin artikkel om søvn for barn over to år inneholder derimot anbefalinger om søvntrening, der ett av punktene under hva som er definisjonen på søvnproblemer hos barn er at «de må tas inn i foreldrenes seng for å få sove». Teksten er levert av Helsebiblioteket/BMJ.

Det er mange som samsover med barn over 2 år, enten i samme seng eller med barnet på samme rom. Ikke alle er enige om at dette er et kjennetegn på et søvnproblem, noe vi har skrevet mer om litt lengre ned på denne siden og i artikkelen om normal søvn for babyer og småbarn.

Offentlig kilde: Bufdir/Foreldrehverdag

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et statlig forvaltningsorgan som ligger under Barne-, og familiedepartementet (BFD). Dette er altså en offentlig kilde, og de står bak nettsiden Foreldrehverdag.no, der man kan finne faglig baserte råd tilpasset alderen på barnet sitt.

I artikkelen Søvn og babyer skriver de blant annet:

«Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Det finnes ikke metoder som passer for alle. Og det er ikke like viktig for alle at barnet lærer å sovne alene i egen seng. Noen synes det er koselig å amme, bysse, lese og synge barnet i søvn, og det er ikke mulig å gi et spedbarn for mye omsorg og nærhet.»

Artikkelen inneholder ikke informasjon om hvordan ulike metoder for å påvirke søvnen kan påvirke melkeproduksjonen. Men denne teksten skiller seg positivt ut ved at amming ikke presenteres som et problem i forbindelse med søvn. Teksten er nyansert og ser på problemstillingen fra ulike vinkler.

Stine Sofie Foreldrepakke: 10 smarte tips for spedbarnsforeldre

Stine Sofie Foreldrepakke (der 10 smarte tips inngår) er et gratis informasjonsprogram laget av Stine Sofies Stiftelse, en privat stiftelse som jobber for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Mange helsestasjoner bruker dette materialet i veiledning av foreldre.

Avsnittet Sov når du kan inneholdt tidligere formuleringer fra Nasjonalt senter for søvnmedisin (se neste avsnitt) knyttet til amming på natt.

Nå er innholdet endret og oppdatert med utgangspunkt i artikkelen «Søvn hos barn 0-2 år» på Helsenorge. Stine Sofie Foreldrepakke har inkludert flere punkter derfra som handler om amming på natten og mors melkeproduksjon, blant annet dette:

«Noen barn som ammes, trenger fortsatt mat på natten. Dette kan skyldes at de ikke spiser nok om dagen. Det kan være fordi de lettere lar seg distrahere ved måltidene eller fordi mor har begynt på jobb igjen. Nattamming kan da være viktig for å opprettholde mors melkeproduksjon.«

Informasjonen framstår mer nyansert enn tidligere, blant annet knyttet til amming på natt og barns varierende behov for støtte – noe som er positivt for at flest mulig skal kjenne seg møtt av innholdet i materialet.

De oppgir likevel at «25 prosent av alle barn har kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen«, og altså har søvnproblemer. Flere fagfolk har utfordret dette synet, og mener at det som defineres som søvnproblemer egentlig handler om helt normal spedbarnsatferd, spesielt hos babyer som ammes. Dette kan du lese om i artikkelen vår om hvordan normale babyer sover og oppfører seg.

Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno)

​SOVno skal spre forskningsbasert kunnskap om utredning og behandling av ulike typer søvnforstyrrelser. De retter seg både mot helsepersonell, pasienter, pårørende og befolkningen generelt.

I en artikkel om «søvnløshet hos barn» skriver de blant annet følgende:

«Man skiller normalt mellom to former for atferdsbasert søvnløshet hos barn. Den ene er relatert til at barnet har lært å forbinde innsovning med uhensiktsmessige stimuli, for eksempel foreldrenes tilstedeværelse, næringsinntak, bilkjøring, osv» (…)

«Når barnet er ca. 3-6 måneder gammelt kan det lære å sovne på egen hånd ved at foreldrene legger det når det er søvnig, men fremdeles våkent, og går fra det før det sovner. (…) Barn bør ikke mates for å sovne, gi det heller mat en stund før det normalt sovner. (…) Fra ca 5-6 måneder bør man ikke gi barnet mat ved oppvåkninger hvis barnet ikke har fysiologisk behov for dette. Dersom barnet våkner og er redd bør det trøstes i egen seng og ikke tas opp.»

Forfatteren av teksten skiller ikke mellom amming og mating. Teksten inneholder ikke informasjon om hvordan rådene om å begrense amming om natten kan påvirke ammingen og melkeproduksjonen.

De omtaler dessuten «næringsinntak» som et «uhensiktsmessig stimuli» og én av årsakene til «atferdsbasert søvnløshet hos barn». Dette kan tolkes som at de mener at mødre som ammer i søvn påfører barna sine søvnproblemer.

Vi i Ammehjelpen mener at å amme i søvn er et verktøy som mødre kan bruke akkurat som de vil. Å amme i forbindelse med søvn kan gjøre at både mor og barn har rolige netter og sover godt. Dette er ikke noe mødre skal trenge å ha dårlig samvittighet for.

I artikkelen fra SOVno skriver de at «25 % av barn har kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen».

Ikke alle fagfolk er enige i at babyer har søvnproblemer i den utstrekning som beskrives i artikkelen. De mener at det heller kan handle om definisjonen av hva som er søvnproblemer, og at det som defineres som søvnproblem egentlig er helt normal søvn og atferd for babyer og småbarn. Dette kan du lese om i artikkelen vår om hvordan normale babyer sover og oppfører seg.

Forfatteren av artikkelen på SOVno skriver at det de beskriver som søvnproblemer hos barn kan løses ved «ekstinksjonsbehandling» :

«Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).»

«Ekstinksjonsbehandling» kalles ofte søvntrening eller «gråtekur». Et eksempel på dette er Ferbers metode. Ikke alle fagfolk er enige i at dette er en god løsning. Les mer om dette i artikkelen vår om søvntrening.

De skriver også om det de kaller «full ekstinksjon», noe som innebærer at man ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen:

«Når barnet er stille kan man gå inn for å sjekke at alt står bra til med det. Behandlingen gir normalt god effekt i løpet av noen få dager. Det har vært reist flere innvendinger mot denne ekstinksjonsvarianten, men metoden har vært brukt i over 50 år, og det finnes ingen dokumentasjon på at den er skadelig. På grunn av innvendingene og fordi mange foreldre opplever metoden som vanskelig å etterfølge konsekvent (som er en forutsetning for effekt) har de fleste likevel gått over til å bruke gradvis ekstinksjon som nevnt over. Vi anbefaler full ekstinksjon kun til dem som gjerne har brukt annen behandling uten respons. Denne ekstinksjonsvarianten bør helst gis under kyndig veiledning.»

Nasjonalt senter for søvnmedisin har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Nørs

Appen Nørs (tidl. Helseoversikt) er laget av et privat selskap som tilbyr helseinformasjon for gravide og småbarnsforeldre. Noe av innholdet har de produsert selv, men det meste av innholdet er hentet fra offentlige aktører eller andre troverdige kilder. Flere helsestasjoner bruker denne appen og anbefaler den til foreldre.

De ulike artiklene deres om søvn og søvnproblemer er blant annet hentet fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Foreldrebrosjyrer/Gode råd, Foreldrehverdag og Helsenorge.no – altså de samme kildene som vi har nevnt over.

Ettersom de ulike aktørene har litt ulike syn på søvn, at appen henter info om amming fra helsenorge.no – pluss at de skriver noe selv – vil kunne gjøre at informasjonen om amming og søvn i appen kan virke noe sprikende.

Foreldrebrosjyrer: Gode råd

Forskningsgruppen PharmaSafe ved Farmasøytisk institutt (UiO) har ansvar for Foreldrebrosjyrene i «Gode Råd»-serien. Flere av disse brosjyrene deles også ut ved ulike helsestasjoner og andre helseinstitusjoner.

Verken brosjyren rettet mot foreldre eller fordypningsmaterialet beregnet på helsepersonell inneholder informasjon om hvordan rådene som gis kan påvirke melkeproduksjonen hos mødre som ønsker å følge Helsedirektoratets anbefalinger om å amme eller gi barnet morsmelk i minst ett år. Det står for eksempel:

«Når barnet spiser fast føde, trenger det vanligvis ikke nattmåltider; fra rundt seks måneder kan mange sove 5–6 timer i strekk uten mat. Mange barn (og foreldre) trenger litt hjelp for å slutte med nattmåltid, for å lære seg å sovne igjen uten bryst eller flaske. Foreldre kan forvente noen slitsomme netter.» 

I nasjonale råd om spedbarnsernæring, anbefales det ikke å redusere amming i forbindelse med at fast føde innføres.

Noen sover 5-6 timer – eller mer – i strekk, andre gjør ikke det. Om «nattmåltider» trengs eller ikke, er individuelt, noe som skyldes barnets unike behov for morsmelk, og mammaens unike melkeproduksjon og lagringskapasitet.

Amming vil uansett være mer enn mat og måltider: Barn søker brystet av mange ulike årsaker, som kan oppleves like viktige for barnet som sult. Dette anerkjennes ikke i materialet fra PharmaSafe. Amming beskrives enten som «måltider» eller som noe som er til hinder for god nattesøvn, og som derfor bør reduseres.

I fordypningsstoffet til brosjyren står det at det kan regnes som et søvnproblem av fagfolk hvis barnet våkner to eller flere ganger om natten, og at søvnvansker hos friske barn over 6 måneder som regel skyldes vaner og tillært adferd.

At spedbarn trenger hjelp til å sovne og ikke sover gjennom natta kan riktignok oppleves som et søvnproblem av voksne. Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

At søvnvansker forklares med vaner og tillært atferd, og at amming i søvn trekkes fram som et eksempel på at barnet trenger mye hjelp til å sovne, kan bidra til at foreldre får inntrykk av at det er deres feil at babyen våkner ofte.

Gjennomsnittlig søvnbehov i døgnet for en baby fra 4-11 måneder er 12-15 timer. Så lite som 10-11 timer totalt kan også være normalt. Dette inkluderer altså både nattesøvn og dupper.

Følgende setning som gjelder for spedbarn fra 3-6 måneder kan derfor bidra til urealistiske forventinger og unødvendig stress hvis man har en baby som ikke trenger like mye søvn som andre babyer: «Mange barn fungerer godt med en døgnrytme som tilsvarer 12 timer dag og 12 timer natt. Våkner barnet for eksempel rundt kl. 07, kan leggetid for natten omkring kl. 19 være et godt utgangspunkt.»

Les mer: Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Sov godt

Sov godt er et nettbasert selvhjelpsprogram utviklet av RBUP «for foreldre med barn fra 6 måneder til 3 år som har søvnproblemer». Programmet er gratis for foreldre, men foreldre har kun tilgang gjennom helsepersonell (fortrinnsvis helsestasjoner) som har hatt opplæring og som har kjøpt tilgang.

Programmet består av ulike deler, der fagpersonen først skal opprette en allianse med foreldrene, kartlegge utfordringene, bidra med kunnskap om søvn og søvnproblemer, og tilby planmessige behandlingsmetoder ved behov. Noen av disse metodene er tradisjonell søvntrening, mens andre handler om å holde barnet våkent lengre enn normalt og om å vekke barnet ved faste tidspunkter.

De understreker at behandlingsmetodene ikke skal brukes om barnet er sykt, signaliserer smerte eller et fysiologisk behov for mat. Det beskrives ikke hvordan foreldre kan vurdere om barnets behov er fysiologisk eller ikke, eller hva de mener med det.

Mors melkeproduksjon er ikke nevnt, og amming er generelt sett på som et problem knyttet til søvn: I følge en beskrivelse av metoden blir det å amme i søvn forklart som en «innsovningsforstyrrelse»:

«Dere har fortalt at det er vanskelig å få barnet til å sovne om kvelden. Hun godtar kun at mamma legger henne, fordi hun må ammes for å sovne. Dette er slitsomt fordi mamma alltid må være tilgjengelig, og dere er usikre på hva dere kan gjøre. Min forståelse av søvnproblemet heter på fagspråket ‘innsovningsforstyrrelse’.»

Grunnlaget for programmet er å hjelpe foreldre med barn med søvnvansker. Som vi har nevnt lengre opp på denne siden, er det flere fagfolk som har kritisert definisjonen av hva som regnes som søvnvansker/søvnproblemer for sped- og småbarn.

Hva mener Ammehjelpen?

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som hjelper mødre som ønsker å amme. Vi bidrar også med kunnskap om normal spedbarnsatferd, og om hvordan amming, melkeproduksjon og søvn henger sammen.

Vi skriver for eksempel at du kan amme i søvn og amme om natten så lenge du vil, og forklarer hvorfor dette kan være positivt – samtidig som vi gir tips til hvordan du kan gå fram hvis du vil slutte.

Når vi skriver om nattammeslutt, så forklarer vi hvordan dette kan påvirke den totale melkeproduksjonen, og hva du evt kan gjøre hvis det skjer – hvis det er viktig for deg å opprettholde melkeproduksjonen.

Vi er ikke en offentlig kilde, men vi regnes av mange som en pålitelig kilde til kunnskap om amming, morsmelk og melkeproduksjon.

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året – og at det ene vil kunne påvirke det andre.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig, og ta hensyn til både amming, søvn og psykisk helse samtidig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Dette kan du lese mer om her:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?

❓Bør jeg lære babyen å sovne selv?

❓Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

❓Hva er søvntrening?

❓Vanlige spørsmål om nattamming

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

❓Søvnråd i sosiale medier – hvem kan man stole på?

❓Vanlige spørsmål om samsoving

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir «overtrøtt»?