Fødselsdepresjon og amming

Hva er forskjellen mellom barseltårer og depresjon? Kan amming gi depresjon, eller beskytter amming mot depresjon? Les mer om dette, og finn ut hvor du kan få hjelp hvis du trenger det.

Sammendrag

Som fersk mamma er det mye nytt og ukjent du må forholde deg til. Kroppen er fremmed, det blir ofte mindre og mer oppstykket søvn enn du er vant til, ammingen kan være utfordrende, du skal bli kjent med babyen din, OG du har ansvaret for å holde liv i et lite menneske.

Alt dette skjer samtidig som du skal ta vare på deg selv og forholde deg til livet ellers.

Det er en sårbar periode der vi i stor grad er avhengige av at nettverket rundt oss fungerer.

Det er sjelden bare én årsak til at psykiske vansker oppstår. Det kan være en blanding av årsaker og hendelser som gjør at hverdagslivet blir vanskelig å håndtere.

Les hva Helsenorge skriver om fødselsdepresjon, årsaker og mulige behandlinger, og hva Landsforeningen 1001 dager skriver om angst og depresjon i tiden omkring fødsel

Vi skriver litt om hvordan du som fersk mamma kan ta vare på deg selv i artikkelen vår om psykisk helse i barseltiden.

Å ikke kunne amme så lenge eller så mye som man hadde håpet på, kan føre til sterke følelser av sorg, sinne og frustrasjon, noe du kan lese om her: Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

I artikkelen du leser nå, skriver vi primært om hvordan amming kan henge sammen med fødselsdepresjon.

Sitatene i kursiv er delt med tillatelse fra mødre vi har vært i kontakt med via Ammehjelpen på Instagram. De svarte anonymt på spørsmålet: «Hvis du har hatt fødselsdepresjon eller psykisk strev etter fødsel: Gjorde ammingen det enklere eller vanskeligere for deg å komme ut av det?» Unntak er sitatene fra boka «Why breastfeeding grief and trauma matter» som er oversatt fra engelsk og markert med (3).

«Bare» barseltårer – eller noe annet?

De første dagene etter fødsel er kroppen din et kaos av hormonforandringer. Du kan føle deg overveldet, følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Det er dette som ofte kalles barseltårer. Det er normalt og veldig vanlig, og det går som regel over (eller blir mye mildere) i løpet av noen få dager.

Men hos noen går det ikke over, og/eller det blir bare verre.

🆘 Søk hjelp hos helsepersonell hvis situasjonen oppleves veldig sterk og opprivende, eller hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel.

🆘 Du bør oppsøke hjelp fra helsepersonell hvis du (eller partner):

Mangler initiativ eller evne til å glede deg

Er irritert eller nedstemt over tid

Ofte er lei deg eller sint, gråter lett og alt føles vanskelig

Er redd, bekymret eller engstelig store deler av tiden

Ikke klarer å slappe av eller sove fordi du føler at du må passe på babyen hele tiden

Har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt

🆘 Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsepersonell hvis du merker at du (eller partner) blir irritert på babyen, er lite interessert i babyen, eller vegrer deg for å være i nærheten av babyen.

🆘 Helt nederst i denne artikkelen finner du en oversikt over hvor du kan få hjelp ved psykiske vansker. Jo tidligere du får hjelp, jo raskere vil du kunne bli bedre.

Fødselsdepresjon, angst og psykiske vansker kan ramme hvem som helst, men du har større risiko hvis du har hatt psykiske vansker tidligere, hvis fødselen opplevdes som vanskelig, føler at du mangler støtte fra familie og venner, har et vanskelig forhold til partneren din, eller andre vanskeligheter i livet – for eksempel økonomiske problemer (10).

Pappa eller medmor kan også få psykiske reaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon.

Utfordringer rundt amming kan også påvirke den psykiske helsen negativt.

Henger amming sammen med risikoen for fødselsdepresjon?

Det er lite vi bruker så mye tid og energi på som amming i den sårbare tiden etter fødsel, uansett om ammingen går bra eller ikke.

Brystene våre får plutselig en ny funksjon som ikke alltid er like enkel å skjønne seg på. Et lite menneske er avhengig av oss for å overleve. Det er derfor ikke så rart hvis ammingen (og hvordan den går eller ikke går) påvirker den psykiske helsen vår på den ene eller den andre måten.

Amming kan være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel (5).

Noe forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig (3).

I en systematisk oversikt over forskning på amming og depresjon (9) skriver de blant annet at

både svangerskaps- og fødselsdepresjon er assosiert med kortere ammevarighet
amming kan gi færre depressive symptomer etter fødsel hos mødre som har hatt svangerskapsdepresjon
å oppleve problemer med amming kan øke mødrenes risiko for depressive symptomer etter fødsel.

Oversikten (9) viser imidlertid at dette er et komplekst område å forske på. Noen studier finner sammenhenger mellom amming og depresjon der andre ikke gjør det, og de bruker ulike definisjoner som gjør at studiene kan være vanskelige å sammenligne.

En studie på norske mødre fant ingen sammenheng mellom amming og fødselsdepresjon (8). En svakhet ved denne studien er at den ikke har data om depresjon og amming mellom 0-4 måneder etter fødsel, en svært sårbar periode for mødrene. Studien nevner heller ikke om mødrene trivdes med ammingen og/eller om de fikk den hjelpen de hadde behov for ved ammeproblemer.

Hva hvis ammingen går bra?

Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Det kan for eksempel bidra til å hjelpe på vanskelige følelser etter et svangerskap eller en fødsel som ikke ble som man hadde tenkt.

Amming kan redusere stress og inflammasjon, og dermed kunne bidra positivt i forbindelse med angst og depresjon. Dette er i hovedsak knyttet til hormonene oksytocin og prolaktin (1,2).

Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe:

«Ammingen reddet oss 100%. Det var det eneste positive vi hadde. Jeg kunne nesten nettsiden deres på rams. Dere har vært sååå viktige for oss. Dere aner ikke. Hadde aldri klart det uten ammehjelpen som gav meg selvtillit til ammingen når ingenting annet i livet funket. Livreddende ❤️»

«Jeg hadde ikke påvist fødselsdepresjon, men jeg opplevde psykisk strev, og ammingen var utvilsomt en bidragsyter til at jeg kom gjennom det på en god måte. Nærheten med barnet og det lille universet mellom oss som oppstod under ammestundene hvor man «tvinges» til å være her og nå var en helt fantastisk liten pause fra det psykiske strevet.»

«Sleit med svangerskapsdepresjon fordi svangerskapet ikke ble som jeg hadde tenkt. Jeg var utmatta og ville egentlig bare trykke «new game» for å gjøre nytt forsøk. Men jeg kom meg gjennom det, og da råmelka begynte å lekke og jeg håndmelka store mengder hjalp det veldig på psyken. Da visste jeg at kroppen min ville klare å ta vare på barnet selv om jeg var så langt nede. De gylne dråpene ble viktig for min psyke. Etter fødsel har depresjonen sluppet noe taket, og fortsatt er det ammingen som gir meg håp fordi den fungerer så bra.»

«Ammingen har hatt veldig mye å si for meg som har slitt med fødselsdepresjon etter en tøff fødsel. Nærheten til baby har gitt bedre tilknytning. Det å mestre ammingen har vært en stor trøst oppi alt det vanskelige. Samtidig som det har vært noe utfordringer underveis og da har jeg fått veiledning av dere, ammehjelpen. For den psykiske helsa har oksytocinen som frigjøres under amming vært både angstdempende og gjort at jeg sover bedre. Når jeg slutter å amme må jeg begynne på sovemedisin igjen. Men akkurat nå fungerer ammingen på en måte som en medisin for meg. Jeg håper virkelig at jeg kan amme så lenge som mulig.»

«Jeg opplevde amming som noe godt og avslappende da jeg hadde fødselsdepresjon i fjor. På en rar måte var det liksom babyen som holdt meg i gang.»

«Strever nå med fødselsdepresjon og fått diagnostisert bipolar lidelse. Amming er slitsomt men veldig givende, derfor har det faktisk vært enklere å komme igjennom. Var veldig redd for at det skulle være en stor belastning men har hjulpet meg utrolig mye.»

«Da jeg endelig fikk til amming gikk merket jeg betraktelig bedring på fødselsdepresjonen. Takk for at dere finnes, for hadde det ikke vært for dere og at helsesykepleier hjalp meg gjennom med råd fra dere hadde det ikke gått.»

«Ammingen gjorde det enklere å komme gjennom fordi jeg følte at babyen fortsatt hadde behov for meg og jeg følte at jeg var verdt noe og viktig for babyen. Ble ikke innlagt, men fikk hjelp på DPS og kunne ta med babyen på timene der.»

«Fikk fødselsdepresjon og PTSD etter meget traumatisk fødsel, ammingen gikk heldigvis som en drøm og det var lysglimtet i hverdagen min i de 16 mndene jeg ammet henne – og brukte på å bearbeide og komme meg ut av depresjonen!»

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å føle seg utilstrekkelig og mislykket er vanlige følelser ved depresjon. Hvis du strever psykisk vil normale utfordringer omkring amming kunne oppleves som store, uoverkommelige utfordringer.

Det kan bli en «høna eller egget-situasjon» der det er vanskelig å vite om ammingen er vanskelig fordi du strever psykisk – eller om du strever psykisk fordi ammingen er vanskelig. Det kan ofte være litt av begge deler.

Det kan også være selve ammingen og hvordan den påvirker den enkelte mamma som gjør situasjonen vanskelig, selv om du ikke har tradisjonelle ammeproblemer. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis du tidligere har vært utsatt for seksuelle overgrep eller har/har hatt spiseforstyrrelser.

Det er uansett vanlig å streve med vanskelige følelser hvis ammingen ikke går som vi hadde tenkt. Å bruke brystene til å amme barnet er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder.

Mødre som ønsker å amme, men som ikke kan (6), eller som opplever smerter eller vanskeligheter som gjør at de må slutte å amme (7) kan også ha større risiko for fødselsdepresjon. Hvis ammingen er vanskelig kan det i følge noe forskning bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer (1,2).

Her er et lite utvalg tilbakemeldinger fra mødre omkring dette:

«Jeg fikk aldri diagnosen fødselsdepresjon, men er veldig sikker på at jeg hadde det (apatisk, fullstendig nedstemt de 2-3 første mnd. etter fødsel, problemer med å sovne, gråt nesten konstant). Slet med ammingen hele veien og dette gjorde det hele mye vanskeligere.»

«Jeg har en sønn som jeg ammet til han var litt over 1 år. Jeg er megastolt, men veien dit var vanskelig. Jeg hadde store smerter og åpne sår hver eneste amming de første 5 månedene, og ble innlagt på sykehus allerede etter 2 uker med brystbetennelse. Var på helsestasjon, hos lege og ble henvist til ammeklinikken på sykehuset. Jeg følte dessverre at det var lite hjelp å få, til tross for at jeg møtte mange som ønsket å hjelpe, men det virket som manglende kunnskap. Svaret var ofte «feil sugetak», men ingen kunne vise meg hva som var rett. Jeg ble til slutt henvist til DPS med fødselsdepresjon. Jeg skal ikke si hele grunnen var ammingen, men det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig å føle at man ikke mestrer ammingen. Det var jo det jeg ønsket mest i hele verden akkurat da❤️ jeg opplevde ammehjelpen som den viktigste støtten for meg, så tusen takk for hjelpen! Dere gjør en strålende jobb!»

«Ammingen stod vel for 50-70% av depresjonen. Ble en ond sirkel; depresjon så ammingen gikk ikke og fikk verre depresjon på grunn av ammesorg.»

«Jeg synes det var veldig vanskelig med overgangen til å bli mamma. Følte lite tilknytning og ingen glede. Vi strevde med å få til ammingen. Ammingen løsnet etter 2-3 mnd og etter det ble alt gradvis bedre. Jeg tror ikke tiden etter fødsel hadde vært så tung og mørk hvis ammingen hadde fungert.»

«At amming ble vanskelig og til slutt ikke gikk med førstemann vil jeg si var årsaken til min fødselsdepresjon. Jeg fikk lite veiledning med tanke på amming på helsestasjonen annet enn veiinger, og følte lite støtte og forståelse i mitt ønske om å amme. Jeg følte meg alene i valget om å prøve å amme min sønn og det førte til at jeg til slutt ga opp.»

Kan psykiske påkjenninger og stress senke melkeproduksjonen?

Utdrivingsrefleksen, det vil si den refleksen som hjelper melka ut av brystet, kan hindres av stress, angst og bekymringer. Årsaken er at stresshormonet adrenalin hemmer utskillelsen av oxytocin, som styrer utdrivingsrefleksen.

Dette kan gjøre at melka ikke kommer seg ut av brystet i like stor fart som den vanligvis gjør, noe som kan gjøre babyen frustrert, urolig, kavete og «ikke fornøyd».

Dette skjer innimellom hos de fleste, og det løser seg som regel raskt hvis vi klarer å finne roen.

Men hvis man ikke vet dette, så er det er lett å tenke at dette betyr at melken er i ferd med å bli borte og at babyen får for lite melk.

Å tro at man har for lite melk er én av de viktigste årsakene til prematur ammeslutt. Hovedårsaken er at mødre kommer inn i en ond sirkel, der tillegg av morsmelkerstatning gjør at melkeproduksjonen stimuleres mindre og dermed går ned, selv om den kanskje ikke var for lav i utgangspunktet.

Melkeproduksjonen stopper ikke over natta – det er en langsom prosess.

Men hvis du over lang tid er stressa, bekymret eller redd, så kan dette gjøre at melkeproduksjonen går ned. Årsaken er at melkeproduksjonen henger sammen med mengden melk som tas ut av brystet. Hvis melka som produseres ikke kommer seg ut, så får brystene beskjed om å lage mindre melk.

Angst og depresjon henger ofte sammen, men kan også oppstå separat fra hverandre. I følge forskning er det færre kvinner med symptomer på angst etter fødsel som fullammer enn mødre uten symptomer, og de slutter ofte å amme tidligere enn mødre uten angst (11).

Les om utdrivingsrefleksen, og hvordan du kan hjelpe den.

Les om lite melk, hva som er tegn på lite melk, hva som ikke er det – og hva du kan gjøre med det.

Sint eller trist i starten av ammestunden?

Har du noen gang opplevd å bli sint eller lei deg i starten av ammestunden? Da kan du ha D-MER. Det er et forbigående fenomen som sannsynligvis henger sammen med utskillelsen av hormonene dopamin og/eller oxytocin.

D-MER gir en ubehagelig følelse av nedstemthet, opprørthet eller aggresjon rett før utdrivningsrefleksen starter, altså det som gjør at melka spruter eller drypper fra brystet.

Dette må ikke forveksles med fødselsdepresjon eller generell avsky mot amming. De vonde følelsene forsvinner som regel innen ca to minutter.

Du kan lese mer i artikkelen vår om D-MER.

«Dette er så viktig informasjon! Umiddelbart etter fødselen ble jeg trist, redd, og fikk en enorm tristhet som rushet over meg hver gang jeg startet å amme. Dette varte hele det første året. Jeg fortalte dette til helsesykepleier og fastlege, men fikk ingen forklaring da annet enn at alle var forskjellige. Først 3 år etter fødselen kom jeg over en artikkel på nettsiden deres om D-mer og mange av bitene falt på plass. Det var veldig vanskelig å akseptere at jeg hadde vanskelige følelser rundt ammingen og jeg følte meg som en mislykket mor. Å få vite at dette kunne forklares som et fenomen gjorde at de vonde følelsene og den dårlige samvittigheten i større grad slapp taket.»

Hva hvis mødre må slutte å amme før de var klare?

Å måtte slutte å amme før man egentlig ville kan oppleves som en sorg, eller til og med et traume (3). Mødre som må slutte å amme før de egentlig ville, får ofte høre at det viktigste er at babyen får mat – noe som selvsagt er viktig. Men vi opplever at mødrenes følelser og reaksjoner på en ufrivillig ammestopp ofte blir bagatellisert, som om det de opplever ikke betyr noe.

Ammesorg er en undervurdert sorg. Når vi mister noe som betydde noe for oss, er sorg en normal og forventet reaksjon. Det må anerkjennes på samme måte som hvis vi mister eller har problemer en annen funksjon som kroppene våre skal ha, som syn eller hørsel.

❓Hva er ammesorg – og hvordan oppleves det?

I en studie (3) ble mødre spurt om årsaker til at de sluttet å amme i løpet av det første året, og dette ble knyttet opp mot hennes risiko for depresjon:

Mødre som ble nødt til å stoppe ammingen før de var klare for det hadde høyere risiko for depresjon. Også hvis mødrene sluttet å amme på grunn av problemer, var risikoen for depresjon økt.

Men hvis mødrene sluttet å amme fordi de faktisk ville gå over til morsmelkerstatning i stedet, så var risikoen for depresjon lavere.

En mamma med fødselsdepresjon eller andre psykiske vansker kan i beste mening bli oppfordret til å slutte å amme for at alt skal bli enklere for henne. For noen kan dette hjelpe.

Men det kan også gjøre det verre, hvis hun virkelig ønsker å amme – og ammingen fungerer:

«Jeg var helt utslitt og overveldet av alt, og det ble foreslått at jeg skulle slutte å amme for å få en pause. Jeg følte meg som en ubrukelig mamma på så mange områder, men ammingen var noe av det jeg elsket og følte jeg gjorde en god jobb med. Det hjalp meg til å stoppe opp og bare være mens jeg matet henne. Det var alle de andre tingene jeg ville rømme fra, og å slutte å amme ville ikke løse det.» (3)

«Jeg hatet livet mitt, og jeg hatet meg selv. Jeg tenkte at jeg var en forferdelig og ubrukelig mamma, bortsett fra når det gjaldt amming. Det var den ene tingen jeg følte at jeg gjorde bra. Hvorfor ville alle ta det fra meg?» (3)

Hvis du må eller vil slutte å amme, så vil en langsom ammeslutt være mest skånsomt, på flere måter.

Plutselig ammestopp kan gjøre at du står i fare for å utvikle komplikasjoner som brystbetennelse og abscess. Dette kan oppleves svært stressende og føre til sykehusinnleggelser og komplikasjoner.

En plutselig ammestopp kan dessuten skape et dropp i hormoner som kan bidra til at du kan få mer eller mindre kraftige humørsvingninger, eller føle deg trist, irritert eller deprimert (4):

«Da jeg sluttet å amme ble jeg ordentlig nedfor uten å forstå hvorfor. Jeg har aldri slitt med nedstemthet tidligere, og syntes det var veldig ekkelt og uforståelig å gå med denne tunge følelsen inni meg. Jeg syntes det var ganske deilig å ikke amme lengre, godt å ha kroppen tilbake osv, så jeg var jo ikke trist pga ammeslutt, trodde jeg. Jeg forstod rett og slett ikke hvorfor jeg var så nedstemt, og det gikk så langt at jeg ble delvis sykmeldt en periode. Mange måneder senere hørte jeg om dette fenomenet – at man rett og slett kan bli nedstemt fordi kroppen ikke lengre får den vante prolaktin- og oxytocin-tilførselen under amming. Dette synes jeg virkelig det burde være mer informasjon om, for det hadde hjulpet meg masse å vite årsaken!»

Hvorfor er det viktig med kyndig ammeveiledning?

Ut fra historiene mødrene forteller er det liten tvil om at mødrenes opplevelse av amming påvirker hvordan de har det i livet etter fødsel.

Hos mødre som strever psykisk, kan en velfungerende amming bidra til at de holder seg flytende. Og motsatt: En vanskelig amming og manglende veiledning kan bidra til å trekke dem ned.

Det bør være selvsagt at alle mødre bør får den kyndige og individuelle veiledningen de har behov for, uansett om de strever psykisk eller ikke.

Slik er dessverre ikke virkeligheten.

Selv om mange får grunnleggende og god hjelp og veiledning i den offentlige helsetjenesten, er det dessverre også mange som ikke får det – spesielt hvis ammeproblemene er komplekse. Det skyldes i stor grad hvordan systemet rundt ammeveiledning er bygd opp.

Hvis kunnskapen hos fastleger og helsesykepleiere kommer til kort, så kan de stort sett henvise videre til offentlige spesialister hvis pasienten trenger det, men hvis det gjelder amming, er det annerledes. De fleste ammespesialister med IBCLC-kompetanse jobber i privat helsetjeneste.

Det finnes heller ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Resultatet er at mange mødre strever alene, over altfor lang tid, med de konsekvensene det kan ha for mors psykiske (og fysiske) helse, og dermed også barnets.

Det er ikke mødrenes ansvar å «få til» ammingen alene.

Be om hjelp hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

Hvis du ønsker å amme, så skal du få den hjelpen de trenger til å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det ikke er mulig.

Hvis du vil slutte å amme, så skal du få den hjelpen de trenger til å avslutte ammingen på en god måte, og støtte til å mate barnet ditt med morsmelkerstatning.

Hvis helsepersonellet du oppsøker ikke har kunnskapen som trengs, så bør de finne noen som kan hjelpe deg.

Du kan også kontakte oss i Ammehjelpen.

NB. Det er lett å tenke at ammeveiledning kun handler om å veilede rundt amming, men det stemmer ikke. Begrepet ammeveiledning rommer personlig veiledning rundt morsmelk, amming og problemstillinger rundt dette – inkludert veiledning rundt mating med flaske eller kopp, og trygg tilberedning av morsmelkerstatning – og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme. Helsepersonell som veileder mødre skal ha et bevisst forhold til holdninger og kommunikasjon rundt spedbarnsernæring.

Hva hvis jeg vil slutte å amme?

Amming er ikke alltid er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par.

Ikke alle mødre kan amme. Ikke alle mødre vil amme. Og noen ganger må man ta vanskelige valg.

Noen føler på skyld eller skam hvis de vil slutte å amme. Det betyr ikke at valget ditt er feil. Det er bare du som vet hva som er riktig å gjøre i akkurat din situasjon.

Husk at all amming, uansett varighet – og all morsmelk, uansett mengde, er verdifullt både for barnet og for deg. Dette gjelder altså om du ammet i to timer, to måneder eller to år.

Noen ganger er den beste løsningen å slutte å amme, eller å aldri begynne. Noen ganger kan man trenge hjelp av familie, venner og helsepersonell til å ta en avgjørelse.

Du har rett til støtte og informasjon, uansett hvordan barnet ditt får melk, og uansett hva du strever med.

På samme måte som med amming, så har du rett til god veiledning fra helsepersonell, for eksempel omkring hvordan du mater barnet med flaske eller hvilke typer morsmelkerstatning du kan velge mellom.

Det burde være selvsagt, men vi vet at det er noen av dere som trenger å høre dette:

Å være en god mamma defineres ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning, eller om melka kommer via pupp eller flaske.

Hvor kan jeg få hjelp hvis jeg strever psykisk?

Husk dette, fra Landsforeningen 1001 dager:

«Du er ikke alene, det er ikke din feil, det er midlertidig – og med rett hjelp blir alle bedre.»

Uansett hvilken situasjon du er i, så finnes det noen du kan ringe til, chatte med, eller kontakte på andre måter. Det er hjelp å få, uansett hva du syns er vanskelig.

Helsestasjonene kan kontaktes på dagtid. Du kan også kontakte fastlege, jordmor eller legevakt. Snakk med venner, med partner eller med andre du stoler på.

I tillegg finnes det mange andre du kan snakke med, når som helst på døgnet:

📲 Foreldresupport: Tlf. 116 123 (tast 2)
Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.

🆘 Mistanke om psykose eller annen alvorlig psykisk lidelse?

🆘 VO-linjen: Tlf. 116 006
En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.

☎️ Andre hjelpetelefoner og nettsteder: psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Du finner også mye nyttig informasjon hos Landsforeningen 1001 dager som jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel. Dette kalles også perinatal psykisk helse.

💊 Kontakt Trygg mammamedisin hvis du har spørsmål om medisiner og amming. De fleste medisiner kan brukes av ammende, men noen ganger skal man være forsiktig. Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og medisiner.

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene. Bruk nettverket ditt, eller spør på helsestasjonen om det finnes tjenester i kommunen som kan bidra i situasjoner som din.

Ikke vent med å be om hjelp 🧡