Hopp til Innhold

Psykisk helse i barseltiden

Det er en stor omveltning i livet å få barn. For noen er det ekstra krevende. Snakk med venner, familie eller helsepersonell hvis noe er vanskelig. Ikke vær redd for å be om hjelp.

Hvordan har du det, nybakte mamma?

Du har ikke bare født en baby. Du har også blitt født som mamma.

Mange føler seg sårbare og slitne, både fysisk og mentalt. Brystene har fått en ny funksjon, og kroppen kjennes kanskje fremmed? Hjernen oversvømmes av hormoner, og du går gjennom en omveltning på omtrent samme måte som da du var i puberteten.(1)

Du har ansvaret for å holde liv i et lite menneske – og skal samtidig justere deg til det nye livet som mamma.

Du kan føle deg lost, følelsene svinger, barseltårene sitter løst og du lurer på hvem du er. Det kan være uendelig fantastisk og fint  – og uendelig overveldende og vanskelig – på samme tid. Du har blitt en annen, men er samtidig den samme. 

Det har faktisk et navn: Matrescence

Det blir enklere hvis vi snakker med andre om det. Alle mødre er i denne tilstanden i større eller mindre grad, i kortere eller lengre tid. Du er ikke alene. Og det vil bli enklere 🧡

🆘 Noen ganger trenger man mer støtte enn det man får fra sin nærmeste krets. Vi skal være der for barna våre, men vi trenger også noen som er der for oss. Be om hjelp fra helsepersonell hvis situasjonen ikke er bærekraftig for deg.

«Bare» barseltårer – eller noe annet?

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner.

De første dagene etter fødsel er kroppen din et kaos av hormonforandringer. Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Det er dette som ofte kalles barseltårer. Det er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis situasjonen oppleves veldig sterk og opprivende, eller hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsepersonell hvis du merker at du (eller partner) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, eller vegrer deg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel.

Dette kan skje hvem som helst, men du har større risiko hvis du har hatt psykiske vansker tidligere.(2)

Pappa eller medmor kan også få psykiske reaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon.

Du bør oppsøke hjelp fra helsepersonell hvis du:

Les mer om fødselsdepresjon på helsenorge.no

Noen kan bli så redde for at noe skal skje med barnet mens de sover at de ikke tør å legge seg til å sove. Snakk med helsepersonell hvis du har problemer med å sove eller å klare å slappe av. En nybakt mamma trenger søvn og hvile.

Nok søvn og hvile vil også i seg selv kunne beskytte mot psykiske vansker. Derfor er det viktig å finne gode løsninger som legger til rette for at du får sove og hvile så mye som mulig – selv om det som regel blir mer oppstykket og på en annen måte enn før babyen kom. Her kan du lese om trygg samsoving.

Dette kan også hjelpe (3)

Sint eller trist i starten av ammestunden?

Har du noen gang opplevd å bli sint eller lei deg i starten av ammestunden? Da kan du ha D-MER. Det er et forbigående fenomen som henger sammen med utskillelsen av dopamin.

D-MER gir en ubehagelig følelse av nedstemthet, opprørthet eller aggresjon rett før utdrivningsrefleksen starter.

Dette må ikke forveksles med depresjon eller generell avsky mot amming. De vonde følelsene forsvinner som regel innen ca to minutter.

Du kan lese mer i artikkelen vår om D-MER.

Hvordan kan amming påvirke den psykiske helsen – og omvendt?

Det er lite vi bruker så mye tid og energi på som amming i den sårbare tiden etter fødsel. Brystene våre får plutselig en ny funksjon som ikke alltid er like enkel å skjønne seg på. Et lite menneske er avhengig av oss for å overleve. Det er derfor ikke så rart hvis ammingen (og hvordan den går eller ikke går) påvirker den psykiske helsen vår på den ene eller den andre måten.

Når ammingen fungerer kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Amming kan redusere stress og inflammasjon, og dermed bidra til å forebygge angst og depresjon. Dette skyldes i hovedsak hormonene oksytocin og prolaktin (3,4)

Hvis ammingen er vanskelig kan det bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer. (3,4)

Å føle seg utilstrekkelig og mislykket er vanlige følelser ved depresjon. 

Hvis du strever psykisk vil normale utfordringer omkring amming kunne oppleves som store, uoverkommelige utfordringer. 

Det kan bli en høna og egget-situasjon der det er vanskelig å vite om ammingen er vanskelig fordi du strever psykisk – eller om du strever psykisk fordi ammingen er vanskelig. Det kan ofte være litt av begge deler.

Det kan også være selve ammingen og hvordan den påvirker deg som gjør situasjonen vanskelig, selv om du ikke har tradisjonelle ammeproblemer. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis du tidligere har vært utsatt for seksuelle overgrep eller har/har hatt spiseforstyrrelser. Snakk med helsepersonell hvis du har dette (eller noe annet) i bagasjen som kan være relevant. Dette er viktig for at du skal kunne få tilpasset hjelp og veiledning.

Det er vanlig å streve med vanskelige følelser hvis ammingen ikke går som vi hadde tenkt. Å bruke brystene til å amme barnet er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder.

Å måtte slutte å amme før man egentlig ville kan hos noen oppleves som en sorg eller et traume.(5) Ammesorg er en virkelig sorg. Det bør anerkjennes på samme måte som hvis vi mister en annen funksjon som kroppene våre skal ha. Finn noen å snakke med som forstår at dette er vanskelig for deg, for eksempel familie, venner, helsesykepleier eller en ammehjelper. Det er viktig at følelsene dine blir tatt på alvor.

Plutselig ammestopp kan dessuten skape et dropp i hormonene som kan bidra til at mødre kan få mer eller mindre kraftige humørsvingninger, eller føle seg triste, irriterte eller deprimerte (6). En mer langsom ammeslutt er ofte mer skånsomt, på alle måter.

Du har krav på hjelp hvis du strever. Det er ikke ditt ansvar å «få til» ammingen alene, og du har rett til hjelp og oppfølging uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

Spør om hjelp på helsestasjonen. Hvis de ikke har kunnskapen som trengs, så skal de oppsøke den – eller henvise deg videre til noen som kan hjelpe.

Du kan også kontakte oss i Ammehjelpen.

Mer informasjon:

Hvor kan jeg få hjelp?

Uansett hvilken situasjon du er i, så finnes det noen du kan ringe til, chatte med, eller kontakte på andre måter. 

Helsestasjonene kan kontaktes på dagtid. Du kan også kontakte fastlege, jordmor eller legevakt. Snakk med venner, med partner eller med andre du stoler på.

Du finner mye nyttig informasjon hos Landsforeningen 1001 dager som jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel. Dette kalles også perinatal psykisk helse.

De har en side med informasjon om ulike psykiske utfordringer knyttet graviditet og barseltid, og de har også en fin oversikt over hvem du kan kontakte

I tillegg finnes det mange andre du kan snakke med, når som helst på døgnet:

📲 Foreldresupport: Tlf. 116 123 (tast 2)
Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. 

🆘 VO-linjen: Tlf. 116 006
En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.

☎️ Her finner du en oversikt over andre hjelpetelefoner og nettsteder: psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

💊 Kontakt Trygg mammamedisin hvis du har spørsmål om medisiner og amming. De fleste medisiner kan brukes av ammende, men noen ganger skal man være forsiktig. Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og medisiner.

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene. Bruk nettverket ditt, hvis du har et. Eller spør på helsestasjonen om det finnes tjenester i kommunen som kan bidra i situasjoner som din.

Ikke vent med å be om hjelp, uansett hva du trenger hjelp til 🧡

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 02.10.21


Tema

AmmestartUtfordringer hos mor