Hopp til Innhold
!Norges største kilde til info om amming
Ammeinnlegget

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Camilla Krogli Hansen

20.10.2022

Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for - både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.   

Tirsdag 18. oktober 2022 deltok Rachel Myr (styremedlem i Ammehjelpen, ammespesialistjordmor og ammehjelper fra 1984) og Camilla Krogli Hansen (redaktør for ammehjelpen.no og ammehjelper fra 2015) på høring på Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet 2023 (helse- og omsorgskomiteen)

Programkategori 10.10. Kapittel 714 Folkehelse. Post 79 Andre tilskudd .

Her er Ammehjelpens offisielle høringsinnspill.

Og her er en utvidet versjon:

Tilskuddet til Ammehjelpen må økes fra 1,5 til minst 3 millioner

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon. Vi fungerer likevel i stor grad både som en grunnleggende tjeneste og en «spesialisthelsetjeneste» for primærhelsetjenesten – og vi gjør det tilnærmet gratis.

Dette må gjenspeiles i den offentlige støtten vi får over statsbudsjettet. Vi trenger mer penger for å sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer.

Tilskuddet til Ammehjelpen må derfor økes fra dagens 1,5 million til minst 3 millioner i 2023.

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

I starten av oktober 2022 spurte vi følgerne våre i sosiale medier:

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

Flere hundre kvinner, både mødre og helsepersonell, tok seg tid til å svare.

Disse temaene går igjen:   

🔸 Ammehjelpen tilbyr kunnskap som mangler i primærhelsetjenesten  

🔸 Mødre takker Ammehjelpen for at de klarer å amme 

🔸 Ammehjelpen.no er en kilde til faglig oppdatert kunnskap  

🔸 Helsepersonell bruker Ammehjelpen.no ved veiledning av mødre, og som et «leksikon»   

🔸 Helsepersonell henviser til Ammehjelpen når deres egen kunnskap kommer til kort  

Vi har lagt et utvalg av svarene på denne siden, der mødre og helsepersonell forklarer hvorfor de mener at det er viktig at Ammehjelpen finnes.

Alle svarene kan leses på de åpne sidene våre på Instagram og Facebook.

– Dere trengs fordi det offentlige helsevesenet ikke gjør jobben sin. Det er en skam at dere kun blir tildelt 1,5 mill for å gjøre den viktige jobben som det hadde kostet helsevesenet betydelig mer å gjøre selv. Attpåtil henvises det til dere som om dere var en offentlig aktør.

Mødre får mangelfull ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.   

Det er dessverre ikke uvanlig at kvinner som ønsker å amme møtes med utdaterte råd, lave kunnskaper, eller manglende vilje og/eller kapasitet til å oppsøke kunnskapen som trengs. En del helsepersonell vet heller ikke at de mangler kompetanse.

Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, der amming og ammeveiledning ikke er anerkjent som et eget, stort fagområde.

Vi vet at mange strekker seg langt for å hjelpe mødrene de har ansvar for og lærer seg mye om amming på eget initiativ. Mødre er heldige som møter på disse ildsjelene. Men tilgang på oppdatert kunnskap og kyndig ammeveiledning skal ikke handle om flaks og tilfeldigheter.

Amming er et område med lav status i helsevesenet. Det er få andre steder i helsetjenesten der det er akseptert at den generelle kunnskapen om et fagområde er på et tilsvarende lavt nivå.

Helsepersonell som skal hjelpe ammende mødre har nesten ikke undervisning om amming eller ammeveiledning i utdanningen.    

En lege har ofte ikke mer enn 0-1 timer, mens en helsesykepleier eller jordmor er heldige hvis de får 2-3 dager undervisning.

På grunn av jordmormangel jobber det i økende grad sykepleiere på barselavdelingene ved de store sykehusene. En sykepleier har ingen undervisning om amming i løpet av studiet.

Dette gjelder altså helsepersonell som er de som i hovedsak skal hjelpe mødre med ammeproblemer – som mødrene ser på som ammekyndig helsepersonell.  

Det finnes svært få – om noen – områder innenfor helse der du er ansett som kyndig med så lite undervisning om en grunnleggende (kvinne)kroppsfunksjon i bagasjen.

Barnepleiere er den yrkesgruppen som har mest om amming i løpet av studiet. De har ikke den medisinske kompetansen som helsepersonell med høyere utdanning har, og de jobber stort sett bare på føde- og barselavdelinger.

Ansvaret for amming og ammeveiledning er i dag spredt mellom mange ulike profesjoner i den offentlige helsetjenesten. Ingen har hovedansvaret. 

Det finnes derfor en yrkesgruppe som må inn i barselomsorgen. Ammespesialistene.

Det finnes dessverre ikke så mange av dem. Årsaken er at det ikke finnes offentlige stillinger som ammespesialister, såkalte IBCLC’er*.

Men like selvsagt som at det er leger på et legekontor, så må det være ammespesialister på barselavdelinger og helsestasjoner.

*IBCLC står for International Board Certified Lactation Consultant. En IBCLC er en internasjonalt godkjent ammeveileder. For å kunne ta eksamen og få tittelen IBCLC må man ha helsefaglig utdanning tilsvarende sykepleier, minst 90 timer ammerelatert undervisning, og minst 1000 timer klinisk praksis med ammeveiledning. En IBCLC må resertifiseres hvert femte år. I Norge er det pr i dag ca 14 IBCLC’er, som enten jobber privat eller ved Enhet for amming ved FHI.  Les mer om hvordan bli IBCLC.

Fastleger og helsesykepleiere er generalister som henviser videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen spesialister å henvise til.  

Det finnes heller ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Vi trenger derfor en offentlig, døgnåpen telefontjeneste bemannet av ammekyndig helsepersonell, med mulighet for chat og videosamtale, der foreldre kan få svar på spørsmål omkring amming og mating av spedbarnet.

Mødre som ikke får hjelp i primærhelsetjenesten blir ofte overlatt til seg selv, til private ammeveiledere – eller så «henvises» de til oss frivillige i Ammehjelpen.

Ammehjelpen er Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk – åpen hver dag, hele døgnet, på røde dager, i helger og i ferier.

– Jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen, sykepleiere på barselhotellet og fastlegen min har henvist meg til deres nettsider for informasjon. Det er åpenbart at det ikke finnes noen gode alternative informasjonskilder for hverken helsepersonell eller de som skal amme. Hvorfor ikke støtte og videreutvikle noe som er anerkjent og veletablert og hjelper så mange tusen barn og foreldre hvert år…?

Vi avlaster en hardt presset primærhelsetjeneste

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier i oktober 2022 svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt.

Vi svarer på over 30 000 henvendelser i året og har 800 000 brukere på nettsiden.

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.

Fordi jeg som ammende mor ikke hadde klart ammingen uten dere, og fordi mange leger jeg har vært hos bruker dere som oppslagsverk og som fremste autoritetskilde på ammeproblemer. Uten dere hadde jeg ikke visst viktigheten og prosedyrer ved renhold av pumpeutstyr, flasker osv. Melkeblemmer, brystbetennelser og såre bryster ved amming osv hadde gjort at jeg hadde vært veldig mye oftere hos legen uten dere.

Vi sparer det norske samfunnet for mange penger og gir et solid bidrag til folkehelsa

Ammeveiledning må defineres som nødvendig helsehjelp.

Det norske samfunnet sparer et ukjent (men betydelig) antall millioner på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss i Ammehjelpen. 

Vi har for eksempel anslått at vi sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner i året, hvis vi regner om antall frivillige timer til 17,5 årsverk med startlønn for helsesykepleiere.

At kvinner får hjelp til å amme slik de ønsker bidrar til bedre psykisk helse og en friskere befolkning generelt, og dermed lavere trykk på offentlige helsetjenester.  

Er det så viktig om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning, da? JA, det er det. Les om forskjellene mellom morsmelk og mme.

Et barn som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike infeksjoner, overvekt, krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2. (kilde)

Å ikke amme kan øke risikoen for brystkreft, eggstokk-kreft og ulike livsstilssykdommer sammenlignet med kvinner som ammer.

Amming er ikke bare viktig for folkehelsa. Det er også viktig for miljøet, altså helsa til kloden vi bor på:

Morsmelk gir i tillegg matsikkerhet for våre aller minste og mest sårbare innbyggere.(kilde)

Norske kvinners morsmelkproduksjon er verd mer enn ni milliarder kroner i året.(kilde)

– Jeg hadde ikke klart å amme ungen min uten dere. Rett og slett

Vi fungerer både som et grunnleggende tilbud og en «spesialisthelsetjeneste»

I debatten som oppsto i mediene i kjølvannet av innsamlingsaksjonen vår nevnte statssekretærene Ole Henrik Krat Bjørnholt og Karl Kristian Bekeng at det er tradisjon for at frivillige organisasjoner bidrar «på toppen av det offentlige tilbudet».  

Dette viser at de ikke ser det enorme hullet som Ammehjelpen dekker over i barselomsorgen. Ammehjelpen bidrar ikke «på toppen». Vi bidrar som et grunnleggende tilbud for ammende mødre og for helsepersonell som skal hjelpe dem – i tillegg til at vi i stor grad fungerer som en «spesialisthelsetjeneste» for den offentlige helsetjenesten.   

Dette gjør vi med én fast ansatt (daglig leder i 70 prosent), en nettredaktør som jobber ti timer pr uke, pluss frivillige ammehjelpere og styremedlemmer. 

Det går ikke lenger.  

Vi jobber hele tiden helt på grensa av det vi kan tåle.

Vi er redningen for mange mødre som ikke får hjelp i det offentlige. Men nå vil mødrene i større grad enn før oppleve at de heller ikke får hjelp av oss.

Vi får flere henvendelser enn vi klarer å ta unna.

Vi er nødt til å stenge e-posttjenesten minst én gang i uka fordi vi ikke har nok ledige ammehjelpere.

Ammehjelpere er så slitne at de ikke orker å stå på telefonlisten.

Den enorme pågangen legger et press på enkeltpersoner som går langt utenfor det som er normalt å forvente av en frivillig organisasjon – eller en hvilken som helst arbeidsplass. 

At vi har denne rollen er verken rettferdig overfor mødrene, helsepersonell eller oss.

Men det er ingen andre som gjør jobben hvis vi ikke gjør den.

– Fantastisk hjelp og støtte til alle nye foreldre, finn ikkje tilsvarande faktabasert informasjon nokon annan plass. Overgår (dessverre) all oppfølging i helsevesenet. Anten må det offentlege få eit voldsomt løft, eller så må ammehjelpen byggast *opp*

Vi trenger mer penger for å kunne drifte bærekraftig

Vi ble nødt til å samle inn penger til ny nettside ved 50-årsjubileet vårt i 2018 fordi vi ikke hadde råd til å betale for den selv. I sommer opplevde vi en ny økonomisk krise, og vi måtte igjen be om hjelp i sosiale medier til å betale nødvendige regninger. Vi fikk inn hele 3,8 millioner.  

Vi kan ikke være avhengige av å måtte trykke på den store, røde knappen i sosiale medier for å sikre penger til drift av Ammehjelpen i framtida. Ett av våre mest grunnleggende prinsipper er at det skal være gratis å få hjelp av oss.   

Tilskuddet vi mottar over statsbudsjettet har stått tilnærmet stille i veldig mange år.

Det har ikke utgiftene våre og pågangen på tjenestene våre. 

Vi ber derfor om at tilskuddet økes fra dagens 1,5 million til minst 3 millioner kroner i 2023.  

Fordi:

🔺 Ammehjelpen har økende driftskostnader, og vi kan vise til flere år med driftsunderskudd. Dette tapper oss for frie midler.

🔺 Nåværende daglig leder går av med pensjon til våren, og har hatt en årslønn på omtrent 400 000 kroner. Lønnsnivået må kunne løftes hvis det skal være mulig å ansette en ny daglig leder våren 2023.

🔺 Skrivende redaktør for ammehjelpen.no jobber som timeansatt 10 timer pr uke. Dette bør være en tilnærmet full, fast stilling i organisasjonen.

🔺 Vi trenger å kunne tilby ansatte et kontor å jobbe på eller kompensasjon for hjemmekontor.

🔺 Styret og andre med grunnleggende driftsoppgaver må kompenseres økonomisk.

🔺 Kostnadsøkningen i Norge gjennom det siste året har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens kostnader øker i samme takt, og med en realreduksjon i tilskuddet de siste årene vil det være umulig å opprettholde dagens nivå på driften gjennom 2023.  

Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.   

Her er utdrag fra noen av svarene vi fikk da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes.  

Jeg trodde lenge Ammehjelpen var et offentlig tilbud fordi alle offentlige instanser henviser til Ammehjelpen hvis man har spørsmål eller utfordringer med amming.   

Ammehjelpen er så vel gjennomført at vi på Nyfødt Intensiv bruker det som oppslagsverk.  

Egentlig burde Ammehjelpen være en krykke eller et rekkverk for den offentlige helsetjenesten, men i stedet er de blitt bærebjelken. Det offentlige burde prise seg lykkelige over at noen gidder å gjøre alt de selv ikke klarer – og det på frivillig basis, helt gratis – dog ikke kostnadsfritt.   


Vil du hjelpe oss? Del denne teksten i sosiale medier, eller send den til politikere og andre du tenker bør lese den.

T A K K.


Les Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Les Ammehjelpens innspill til en bedre barselomsorg.

Var artikkelen nyttig?

Flere innlegg