Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for - både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.   

Tilskuddet til Ammehjelpen må være minst 4 millioner

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon. Vi fungerer likevel i stor grad både som en grunnleggende tjeneste og en «spesialisthelsetjeneste» for primærhelsetjenesten.

Dette må gjenspeiles i den offentlige støtten vi får over statsbudsjettet. Vi trenger nok penger til å sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer.

Tilskuddet til Ammehjelpen over statsbudsjettet ble økt fra fra 1,5 millioner til 4,07 millioner kroner for 2024.

Vi kan dessverre ikke ta for gitt at dette er summen vi kan forholde oss til de neste årene. 

Men vi håper dette er et vendepunkt som gjør at vi fremover kan slippe å bekymre oss for om vi har råd til å drifte Ammehjelpens tjenester på forsvarlig vis. 

Vi håper at vi de neste årene kan få ro til å gjøre jobben vi vet er så viktig for så mange av dere.

– Jeg trodde lenge Ammehjelpen var et offentlig tilbud fordi alle offentlige instanser henviser til Ammehjelpen hvis man har spørsmål eller utfordringer med amming.   

Ammehjelpens krav til barselomsorgen

At kvinner får den veiledningen, støtten og informasjonen de trenger til å mestre amming, er essensiell barnehelse, kvinnehelse og folkehelse. Å sikre at flest mulig får den veiledningen de har behov for til å mestre amming er god økonomi og et viktig miljø- og bærekraftstiltak. 

Det er svært varierende kompetanse på amming blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt.

Dette kan endres gjennom å kvalitetssikre ammeveiledningen:

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid. 

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde. Det må opprettes egne stillinger til ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering.  

✅ Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre bør ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må inneholde mer undervisning om amming, laktasjon og ammeveiledning, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning. 

✅ Alle norske sykehus bør oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner bør være godkjent som ammekyndige.  

✅ Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. 

Fram til dette blir virkelighet, så er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

I starten av oktober 2022 spurte vi følgerne våre i sosiale medier:

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

Flere hundre kvinner, både mødre og helsepersonell, tok seg tid til å svare.

Disse temaene går igjen:   

🔸 Ammehjelpen tilbyr kunnskap som mangler i primærhelsetjenesten  

🔸 Mødre takker Ammehjelpen for at de klarer å amme 

🔸 Ammehjelpen.no er en kilde til faglig oppdatert kunnskap  

🔸 Helsepersonell bruker Ammehjelpen.no ved veiledning av mødre, og som et «leksikon»   

🔸 Helsepersonell henviser til Ammehjelpen når deres egen kunnskap kommer til kort  

Vi har lagt et utvalg av svarene på denne siden, der mødre og helsepersonell forklarer hvorfor de mener at det er viktig at Ammehjelpen finnes.

Alle svarene kan leses på de åpne sidene våre på Instagram og Facebook.

– Dere trengs fordi det offentlige helsevesenet ikke gjør jobben sin. Det er en skam at dere kun blir tildelt 1,5 mill for å gjøre den viktige jobben som det hadde kostet helsevesenet betydelig mer å gjøre selv. Attpåtil henvises det til dere som om dere var en offentlig aktør.

Mødre får mangelfull ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.   

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid.

Det er dessverre ikke uvanlig at kvinner som ønsker å amme møtes med utdaterte råd, lave kunnskaper eller manglende vilje og/eller ressurser til å oppsøke kunnskapen som trengs. En del helsepersonell vet heller ikke at de mangler kompetanse.

Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, der amming og ammeveiledning ikke er anerkjent som et eget, stort fagområde.

Amming er et område med lav status i helsevesenet. Det er få andre steder i helsetjenesten der det er akseptert at den generelle kunnskapen om et fagområde er på et tilsvarende lavt nivå.

Vi trenger flere ammekyndige jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger i barselomsorgen – men det er dessverre ikke nok. 

Ansvaret for amming og ammeveiledning er i dag spredt mellom mange ulike profesjoner i den offentlige helsetjenesten. Ingen har hovedansvaret. 

Amming/melkeproduksjon er sannsynligvis den eneste grunnleggende kroppsfunksjonen som ikke har egne spesialister i det offentlige helsevesenet. 

Det finnes derfor en yrkesgruppe som må inn i barselomsorgen: Ammespesialistene.

De er ikke bare eksperter på amming, men også på flaskemating og andre måter å gi melk til spedbarn på.

Det finnes dessverre ikke så mange av dem. Årsaken er at det ikke finnes offentlige stillinger som ammespesialister, såkalte IBCLC’er*. De fleste jobber derfor privat. Dette skaper et skille der mødre med god økonomi kan kjøpe seg kvalifisert ammeveiledning som burde vært tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk status. 

Like selvsagt som at det er leger på et legekontor, så må det være ammespesialister på barselavdelinger og helsestasjoner.

*IBCLC står for International Board Certified Lactation Consultant. En IBCLC er en internasjonalt godkjent ammeveileder som har dokumentert kunnskap om laktasjon, amming og andre måter å mate spedbarn på, inkludert flaskemating og morsmelkerstatning. For å kunne ta eksamen og få tittelen IBCLC må man ha helsefaglig utdanning tilsvarende sykepleier, minst 90 timer ammerelatert undervisning, og minst 1000 timer klinisk praksis med ammeveiledning. En IBCLC må resertifiseres hvert femte år. I Norge er det pr i dag ca 14 IBCLC’er, som enten jobber privat eller ved Enhet for amming ved FHI.  Les mer om hvordan bli IBCLC.

Fastleger og helsesykepleiere er generalister som henviser videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen spesialister å henvise til hvis deres egen kunnskap kommer til kort.  Det er et stort behov for en spesialisthelsetjeneste for ammehelse med tverrfaglig tilnærming.

Mødre som ikke får hjelp i primærhelsetjenesten blir ofte overlatt til seg selv, til private ammeveiledere – eller så «henvises» de til oss frivillige i Ammehjelpen.

Hvorfor er det så mange som ikke får den hjelpen de har behov for?

Helsepersonell som skal hjelpe ammende mødre har nesten ikke undervisning om amming eller ammeveiledning i utdanningen.    

En lege har ofte ikke mer enn 0-1 timer, mens en helsesykepleier eller jordmor er heldige hvis de får 2-3 dager undervisning i utdanningen i tillegg til praksis.

På grunn av jordmormangel jobber det i økende grad sykepleiere på barselavdelingene ved de store sykehusene. En sykepleier har ingen undervisning om amming eller praksis i barselomsorgen i løpet av studiet.

Dette gjelder altså helsepersonell som er de som i hovedsak skal hjelpe mødre med ammeproblemer – som mødrene ser på som ammekyndig helsepersonell.  

Det finnes svært få – om noen – områder innenfor helse der du er ansett som kyndig med så lite undervisning om en grunnleggende (kvinne)kroppsfunksjon i bagasjen.

Barnepleiere utdannet i dag har ofte fagbrev som helsefagarbeidere fra videregående skole og videreutdanning i barsel/barnepleie. Denne videreutdanningen gjør at de er den yrkesgruppen som har mest om amming i løpet av studiet. Men de har ikke den medisinske kompetansen som helsepersonell med høyere utdanning har, og de jobber stort sett bare på føde- og barselavdelinger.

AmmE-læring er et svært godt (og gratis!) nettkurs i grunnleggende ammeveiledning rettet mot studenter og helsepersonell, laget av Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet. Å gjennomføre dette kurset bør være obligatorisk for alle som har ansvar for å hjelpe ammende mødre – inkludert leger.

Mødre skal i utgangspunktet kunne være på barselhotell eller barselavdeling fram til melkeproduksjonen har kommet godt i gang og de kjenner seg trygge på ammingen. Dette vet vi at veldig mange ikke får. Det er kort liggetid på barsel, ofte trangt om plassen, og mange blir sendt hjem før de er klare.

Det oppstår et gap mellom barsel og helsestasjon. Mange får ikke hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier før det har gått flere dager – og noen får ikke hjemmebesøk i det hele tatt.

En helsesykepleier skal gå gjennom en rekke ulike temaer på de faste konsultasjonene. Det blir ofte ikke tid til å gjøre en grundig ammeobservasjon, noe som er viktig for å kunne gi best mulig hjelp ved ammeproblemer. Mangel på gode steder å amme på helsestasjonen (som ammestoler eller sofaer), eller mangel på utstyr som puter og pumper til demonstrasjon, kan også være en utfordring.

Det finnes ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Vi trenger derfor en offentlig, døgnåpen telefontjeneste bemannet av ammekyndig helsepersonell, med mulighet for chat og videosamtale, der foreldre kan få svar på spørsmål omkring amming og mating av spedbarnet.

Vi vet at mange som jobber i barselomsorgen strekker seg langt for å hjelpe mødrene de har ansvar for og lærer seg mye om amming på eget initiativ. De tar seg tid til å se på en amming fra start til slutt, de vet hva de skal se etter, og de oppsøker kunnskap hvis deres egen ikke strekker til. De er kanskje også tilgjengelige på telefon utenom arbeidstid. Mødre er heldige som møter på disse ildsjelene.

Men tilgang på oppdatert kunnskap og kyndig ammeveiledning skal ikke handle om flaks og tilfeldigheter.

Ammehjelpen er Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk – åpen hver dag, hele døgnet, på røde dager, i helger og i ferier.

– Jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen, sykepleiere på barselhotellet og fastlegen min har henvist meg til deres nettsider for informasjon. Det er åpenbart at det ikke finnes noen gode alternative informasjonskilder for hverken helsepersonell eller de som skal amme. Hvorfor ikke støtte og videreutvikle noe som er anerkjent og veletablert og hjelper så mange tusen barn og foreldre hvert år…?

Vi avlaster en hardt presset primærhelsetjeneste

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier i oktober 2022 svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt.

Vi svarer på over 30 000 henvendelser i året og har 650 000 brukere på nettsiden.

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.

– Fordi jeg som ammende mor ikke hadde klart ammingen uten dere, og fordi mange leger jeg har vært hos bruker dere som oppslagsverk og som fremste autoritetskilde på ammeproblemer. Uten dere hadde jeg ikke visst viktigheten og prosedyrer ved renhold av pumpeutstyr, flasker osv. Melkeblemmer, brystbetennelser og såre bryster ved amming osv hadde gjort at jeg hadde vært veldig mye oftere hos legen uten dere.

Vi gir et solid bidrag til folkehelsa

Er det viktig at mødre som ønsker å amme får hjelp til å amme? Er det virkelig så viktig om babyer får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Ja, det er det.

Det snakkes ofte om «fordelene ved amming og morsmelk». Men hvis man skal være språklig korrekt, så er det ikke fordeler ved amming og morsmelk. Det blir heller ikke riktig å si at amming reduserer risikoen for sykdom hos mor og barn.

Hva i alle dager mener vi med det?

Amming og morsmelk er ikke «best» – det er biologisk og fysiologisk normalt. Kroppen til menneskebarnet forventer å die og få morsmelk etter fødsel. Kvinnekroppen forventer å amme etter fødsel. Amming og morsmelk er utgangspunktet (normen, referansen, standarden) som alternativet må sammenlignes med.

Selv om det kan høres unødvendig hardt ut, så vil det derfor være mest riktig å si at det kan være ulemper ved bruk av morsmelkerstatning, og at bruk av morsmelkerstatning (og dermed mindre eller ingen amming) kan øke risikoen for ulike sykdommer hos både mor og barn.

PS. Dette er ikke en spesielt hyggelig måte å formulere seg på. Det kan dessuten virke både triggende og provoserende, så dette vil ikke være måten vi generelt skriver om morsmelk vs morsmelkerstatning på. Men det er det som er den mest korrekte måten, hvis man tar utgangspunkt i morsmelk og amming som det kroppene til mor og barn forventer.

Selv om vi stadig vet mer om hva morsmelk inneholder, og dermed hva morsmelkerstatning bør inneholde, så vil morsmelkerstatning aldri kunne bli helt likt morsmelk. 

Det er ikke det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning. 

Årsaken er blant annet at mye det som naturlig finnes i morsmelk (blant annet levende celler) er umulig å gjenskape i morsmelkerstatning. Dette er for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret og beskytter barnet mot sykdom, hormoner, stamceller, og de mange ulike komponentene som påvirker tarmhelsen til barnet positivt.

🔺Et barn som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike infeksjoner, overvekt, krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2. (kilde)

🔺Kvinner som ikke ammer kan ha økt risiko for blant annet brystkreft, eggstokk-kreft, hjerte/karsykdommer og diabetes sammenlignet med kvinner som ammer.

At kvinner får hjelp til å amme slik de ønsker kan bidra til bedre psykisk helse og en friskere befolkning generelt, og dermed lavere trykk på offentlige helsetjenester.  

Men den viktigste årsaken til at det er viktig å hjelpe kvinner som ønsker å amme, er kanskje likevel denne:

Vårt inntrykk er at de fleste kvinner ammer fordi de selv vil, fordi det føles naturlig – og ikke primært fordi det helsemessig er gunstig. 

Å produsere melk er en funksjon som mammakroppen har, og som de aller fleste ønsker å benytte seg av, på lik linje med at vi ønsker å bruke de andre funksjonene som kroppene våre har.

Det handler om mer enn overføring av mat. Det er en relasjon, og en fysisk og psykisk opplevelse som føles meningsfull for mange kvinner.

Mange kvinner ønsker å fortsette ammingen selv om det er vanskelig. De trenger støtte og tett oppfølging i dette valget.

Morsmelkerstatning presenteres likevel ofte som en løsning på ammeproblemer – i stedet for kyndig ammeveiledning – selv om en mamma ønsker å amme.

Årsaken er kompleks: Det er sannsynligvis en kombinasjon av at ammeveiledning er tidkrevende, at det i samfunnet er lav kunnskap om normal spedbarnsatferd og forskjellene mellom morsmelk og mme, og at ammeproblemer kan være fysisk og psykisk utmattende.

Morsmelkerstatning er et livsviktig produkt for babyer som av ulike grunner ikke kan få morsmelk. Selv om det finnes utallige eksempler på at morsmelkerstatning er helt nødvendig, så er det et problem at det brukes når det ikke er nødvendig, som en quick fix – og at bruken i stedet skyldes manglende kunnskap og/eller tid hos helsepersonell – eller produsentenes uetiske markedsføring.

Produsenter av morsmelkerstatning har over flere tiår brukt strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet. Dette kan du lese mer om i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

Hvordan ammingen går (eller ikke går) kan i stor grad påvirke mødrenes psykiske helse i barseltiden.

Hos mødre som strever psykisk, kan en velfungerende amming bidra til at de holder seg flytende. Og motsatt: En vanskelig amming og manglende veiledning kan bidra til å trekke dem ned.

Les mer om sammenhengen mellom amming og fødselsdepresjon.

Vi har krav på hjelp ved ammeproblemer, og krav på aksept for at vi ønsker å amme – på samme måte som at dette er selvsagt hvis vi skulle ha problemer med å gå, høre eller snakke.

På bakgrunn av alt dette er det åpenbart at ammeveiledning må defineres som nødvendig helsehjelp.

Vi i Ammehjelpen vil at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som fullammer, delammer og den som ønsker å slutte å amme.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får riktig informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen.

– Jeg hadde ikke klart å amme ungen min uten dere. Rett og slett.

Vi sparer det norske samfunnet for mange penger

God folkehelse er god økonomi.

Det norske samfunnet sparer sannsynligvis et ukjent (men betydelig) antall millioner på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss i Ammehjelpen. 

Vi har for eksempel anslått at vi sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner i året, hvis vi regner om antall frivillige timer i organisasjonen til 17,5 årsverk med startlønn for helsesykepleiere. Dette er altså kun lønnskostnader.

Penger som er spart på grunn av bedre helse i befolkningen kommer i tillegg.

Norske kvinners morsmelkproduksjon er verd mer enn ni milliarder kroner i året.(kilde)

– Dere gir trygg og sikker informasjon, dere bidrar til empowerment blant foreldre, styrker kvinnehelsen og er en god samfunnsøkonomisk investering. Jeg er sikker på at det hadde kostet samfunnet mye mer om dere ikke hadde eksistert, nettopp fordi trygg informasjon og veiledning forebygger fysiske og psykiske utfordringer. Som nybakt mamma var jeg innom nettsiden daglig og det trengte jeg! Takk ❤️

Vi bidrar til miljø og matsikkerhet

Amming er ikke bare viktig for folkehelse og økonomi. Det er også viktig for miljøet, altså helsa til kloden vi bor på:

• Support for breastfeeding is an environmental imperative (leder i British Medical Journal, BMJ)

• Environmental Impact of Feeding with Infant Formula in Comparison with Breastfeeding (artikkel med norske forfattere i International Journal of Environmental Research and Public Health)

Morsmelk og amming gir i tillegg matsikkerhet for våre aller minste og mest sårbare innbyggere. Morsmelk er kortreist og hygienisk trygg mat, noes om er svært viktig for spedbarn i krisesituasjoner.

Morsmelkerstatning er ikke sterilt og kan inneholde bakterier. Disse bakteriene kan formere seg ved feil tilberedning, noe som kan gjøre barnet sykt. Tilgang til rent vann og strøm er en forutsetning for riktig bruk. Morsmelkerstatning importeres til Norge fra utlandet.

Spedbarn som er avhengige av morsmelkerstatning er derfor ekstra sårbare ved strømbrudd, hvis vannkvaliteten er dårlig, på reiser, eller ved mangel på morsmelkerstatning hos produsenten/i butikker.

Les mer: Verdien av dette kvinnearbeidet vises ikke i noen regnskaper (DN)

– Jobben ammehjelpen gjør bidrar til økt matsikkerhet for de aller minste i en mer og mer ustabil verden.

Vi bidrar som kunnskapsbase for helsepersonell

Utdrag fra svarene vi fikk fra helsepersonell da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes:

– Ammehjelpen er viktig, da dere tetter gapet mellom kunnskapen det offentlige BURDE forvalte og behovet for informasjon og veiledning blant nybakte mødre. Ammehjelpen.no er så vel gjennomført, at vi på Nyfødt Intensiv bruker det som oppslagsverk.

– Som jordmor på føde/barselavdeling bruker jeg (og mine kollegaer) ofte ammehjelpen som et slags leksikon når det kommer til amming! Vi er så takknemlig for at dere finnes-dere gjør virkelig vår jobbhverdag enklere på så mange måter

– Dere er så viktige og betydningsfulle for at kvinner skal få en god ammestart. jeg er selv jordmor og anbefaler og leser støtt og stadig på nettsiden deres for å finne den mest oppdaterte forskningen. Tusen takk!

– Ammehjelpen er en flott arena for de gravide og mødre som ammer. Det er også en ressurs for helsepersonell. Vi som jobber ved føde/barselavdeling henviser til ammehjelpen hver eneste dag. Både skriftlig og muntlig! En skam at dette ikke støttes av det offentlige! Jeg har selv brukt ammehjelpen som ammende mor og som jordmor i jobb

– For at vi som jobber på helsestasjonen ikke er tilgjengelige 24/7, og fordi dere tilbyr kunnskapsbasert er erfaringsbasert kompetanse 24/7

– Vi i helsestasjonstjenesten både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere er en kilde vi kan gå god for! Hilsen en helsesykepleier

– Vi på helsestasjonen både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere har til enhver tid kunnskapsbasert kunnskap som vi benytter oss av. Hilsen en helsesykepleier

– Hos Ammehjelpen finner man alltid oppdatert og god informasjon om alt relatert til amming, og er en uvurdelig ressurs både for helsepersonell og mødre.Takk for at dere finnes – heier på dere! Hilsen helsesykepleier

– Som jordmor i kommunen anbefaler jeg alle mine kvinner ( og partnere) å gå inn på ammehjelpen før fødselen og bli kjent med nettsiden. Der er det faglig oppdatert kunnskap tilgjengelig 24/7.

– Amming kan være veldig utfordrende for nybakte mødre, så det å ha så mye god kompetanse samlet på ett sted, i tillegg til at det er tilgjengelig og gratis for alle mammaer i hele landet, er rett og slett helsefremmende og helt nødvendig!!

Vi fungerer både som et grunnleggende tilbud og en «spesialisthelsetjeneste»

Det er viktig for både folkehelse, miljø og økonomi å legge til rette for at så mange som mulig ammer, at så mange som mulig har en problemfri amming, og at så mange barn som mulig får så mye morsmelk som mulig, så lenge som mulig. Den offentlige helsetjenesten skal ha hovedansvaret for å følge opp dette arbeidet.

I debatten som oppsto i mediene i kjølvannet av innsamlingsaksjonen vår nevnte statssekretærene Ole Henrik Krat Bjørnholt og Karl Kristian Bekeng at det er tradisjon for at frivillige organisasjoner bidrar «på toppen av det offentlige tilbudet».  

Dette viser at de ikke ser det enorme hullet som Ammehjelpen dekker over i barselomsorgen. Ammehjelpen bidrar ikke «på toppen».

Vi bidrar som et grunnleggende tilbud for ammende mødre og for helsepersonell som skal hjelpe dem – i tillegg til at vi i stor grad fungerer som en «spesialisthelsetjeneste» for den offentlige helsetjenesten.   

Dette gjør vi med én fast ansatt (daglig leder i 80 prosent), en nettredaktør som jobber ti timer pr uke, pluss frivillige ammehjelpere og styremedlemmer. 

Det går ikke lenger.  

Vi jobber hele tiden helt på grensa av det vi kan tåle.

Vi er redningen for mange mødre som ikke får hjelp i det offentlige. Men nå vil mødrene i større grad enn før oppleve at de heller ikke får hjelp av oss.

Vi får flere henvendelser enn vi klarer å ta unna.

Vi er stadig nødt til å stenge e-posttjenesten fordi vi ikke har nok ledige ammehjelpere.

Ammehjelpere kvier seg for å stå på telefonlisten.

Forventningene fra både helsepersonell og mødre er i ferd med å bli uforholdsmessig store. Vi klarer ikke holde på ammehjelpere når trykket på dem blir så stort. Det er sannsynlig at vi etterhvert vil kunne få utfordringer med å rekruttere nok ammehjelpere.

Den enorme pågangen legger et press på enkeltpersoner som går langt utenfor det som er normalt å forvente av en frivillig organisasjon – eller en hvilken som helst arbeidsplass. 

At vi har denne rollen er verken rettferdig overfor mødrene, helsepersonell eller oss.

Men det er ingen andre som gjør jobben hvis vi ikke gjør den.

Amming må i større grad inn i utdanningen til helsepersonell som skal hjelpe ammende, det må stilles krav om jevnlig oppdatering av kunnskap, og egne ammespesialister må på plass.  

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse – om den i det hele tatt blir løst.  

Økt bevilgning til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.  

– Fantastisk hjelp og støtte til alle nye foreldre, finn ikkje tilsvarande faktabasert informasjon nokon annan plass. Overgår (dessverre) all oppfølging i helsevesenet. Anten må det offentlege få eit voldsomt løft, eller så må ammehjelpen byggast *opp*

Hvorfor trenger Ammehjelpen et stabilt tilskudd av penger?

Vi ble nødt til å samle inn penger til ny nettside ved 50-årsjubileet vårt i 2018 fordi vi ikke hadde råd til å betale for den selv. Sommeren 2022 opplevde vi en ny økonomisk krise, og vi måtte igjen be om hjelp i sosiale medier til å betale nødvendige regninger. Vi fikk inn hele 3,8 millioner.  

Vi kan ikke være avhengige av å måtte trykke på den store, røde knappen i sosiale medier for å sikre penger til drift av Ammehjelpen i framtida. Ett av våre mest grunnleggende prinsipper er at det skal være gratis å få hjelp av oss.   

Vi ber derfor om at tilskuddet til Ammehjelpen er minst 4 millioner kroner i årene som kommer.

Fordi:

🔺 Frem til at et kunnskapsløft omkring ammeveiledning er på plass i den offentlige helsetjenesten vil vår rolle i barselomsorgen være grunnleggende.

🔺 Kostnadsøkningen i Norge gjennom de siste årene har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens utgifter øker i samme takt. Det vil derfor være umulig å opprettholde dagens nivå på driften i årene som kommer.

🔺 Ammehjelpen har økende driftskostnader, og vi kan vise til flere år med driftsunderskudd. Dette tapper organisasjonen for frie midler, som gaver fra privatpersoner, medlemskontingent, innsamlinger osv, som ikke er faste midler vi kan regne med. Dette hindrer oss i å planlegge for fremtiden. 

🔺 Våre ca 250 ammehjelpere svarer på over 30 000 henvendelser i året. Vi har 650 000 brukere på nettsiden. Vi trenger en økonomi som tillater at vi kan tilby faglig oppdatering og andre tiltak for å beholde ammehjelperne i organisasjonen.

🔺 Lønnsnivået må kunne løftes hvis det skal være mulig å beholde og rekruttere ansatte.

🔺 Vi trenger å kunne tilby ansatte et kontor å jobbe på, eller kompensasjon for hjemmekontor og nødvendig utstyr.

🔺 Styret og andre med grunnleggende driftsoppgaver må kompenseres økonomisk.

🔺Det stilles stadig flere krav til organisasjonen, for eksempel omkring lagring av personinformasjon. Pr i dag er vi stort sett avhengig av pro bono-kompetanse.

🔺Vi er uten av stand til å konkurrere med kommersielle aktører. Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi har for eksempel ikke økonomi til å produsere trykket informasjonsmateriell, noe vi gjorde tidligere og som var svært populært blant helsestasjoner og foreldre. Dette gjør at foreldre møter industrien (f.eks. via ulike gratisbokser med kommersielt innhold fra apotek og dagligvare) før de blir kjent med muligheten for gratis veiledning og informasjon.  

🔺Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende og som forebyggende folkehelsearbeid.

– Egentlig burde Ammehjelpen være en krykke eller et rekkverk for den offentlige helsetjenesten, men i stedet er de blitt bærebjelken. Det offentlige burde prise seg lykkelige over at noen gidder å gjøre alt de selv ikke klarer – og det på frivillig basis, helt gratis – dog ikke kostnadsfritt.   

Vil du hjelpe oss?

Del denne teksten i sosiale medier, eller send den til politikere og andre du tenker bør lese den.

T A K K.

Les utdrag fra svarene vi fikk da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes.  

VG: Ammehjelpen slår alarm (25.11.23)

Les Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2024.

Les Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Les Ammehjelpens innspill til en bedre barselomsorg.