Bryst er ikke best

Det er støtte og informasjon som er best - uansett om du gir barnet ditt morsmelk eller morsmelkerstatning.

Camilla Amundsen, styreleder i Ammehjelpen (da dette ble skrevet)
Anne Sigstad, daglig leder i Ammehjelpen
Camilla Krogli Hansen, redaktør for ammehjelpen.no

Om å være en god mamma

Med jevne mellomrom blusser debatten om amming vs morsmelkerstatning opp i mediene. Det snakkes om ammepress, ammeskam, flaskeskam og alle andre mulige kombinasjoner av press og skam knyttet til amming eller flaskemating. Ordvekslingen i kjølvannet av dette blir (som alltid) raskt polarisert.

Såre tær, skam, sinne og sorg blandes med generaliseringer og lite raushet i kommentarfeltene. Uttrykk som «bryst er best» og «mamming før amming» kan bidra til unødvendig splid og avstand mellom mødre. Ingen er tjent med dette, aller minst mødrene selv.

Vi har lov til å være stolte flaskemødre, ammemødre eller pumpemødre – og en blanding av alle disse. Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning.

Vi er ulike, har ulike behov og tar ulike valg. Det vi har til felles er at vi gjør så godt vi kan – og at vi trenger informasjon og støtte, uansett hvordan vi mater barna våre.

Manglende ammehjelp kan føre til ammepress

De som snakker høyt om ammepress har ofte en vanskelig ammehistorie i bagasjen. En følelse av ammepress oppstår gjerne når en mamma får informasjon om at amming er best for henne og barnet, uten at hun samtidig får nok hjelp til å komme over hindringer.

Dette skjer gang på gang, fordi forholdet mellom forventningene til amming og hjelpa som tilbys i det offentlige helsevesenet ikke alltid stemmer overens. 

Det finnes heldigvis også mange i helsevesenet som gjør en fantastisk innsats for ammende mødre, og som har god kompetanse på ammeveiledning. Mange har lyst til å gjøre en enda bedre jobb enn det de gjør, men begrenses av mangel på tid og ressurser.

Du har rett på god ammehjelp

Et barn som er i ferd med å lære seg å gå trenger gjerne å støtte seg til noe. På samme måte trenger du som vil amme støtte mens du lærer deg å amme.

Det er ikke den enkelte mamma sitt ansvar å «få til» ammingen. Ved snakke om amming som noe man «får til» eller «ikke får til», noe vi lykkes eller mislykkes med, så legger vi ansvaret over på mødrene. Det er ikke der det hører hjemme. Amming krever riktignok litt egeninnsats, men bare inntil et visst punkt. 

Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker. 

Flere mødre kontakter Ammehjelpen

De aller fleste norske mødre ammer rett etter fødsel. Selv om du kanskje ikke hadde så mange sterke følelser om det på forhånd, så kjennes det plutselig veldig naturlig å legge barnet til brystet. Noen ammer helt problemfritt, men mange opplever også små og store problemer.

Amming er naturlig, men det er ikke nødvendigvis enkelt. Det vet vi i Ammehjelpen alt om. Ammehjelpere er frivillige mødre som selv har ammet og som har bestått ammehjelperoppgaven. Mange av oss har slitt med ammingen selv. Til sammen har vi nok hatt hele lista av ammeproblemer.

Vi vet hvor fint det kan være når det fungerer, og hvor dritt det kan være om det ikke gjør det – og hvor viktig det er med noen som heier på sidelinja og gir deg det du trenger av støtte og informasjon, uansett hvordan det går til slutt.

Vi hjelper mødre som vil ha hjelp, uansett om målet deres er å fullamme, delamme eller å slutte å amme. Vi pusher ingen, og hjelper mødrene der de er. 

At det er behov for oss er det (dessverre) ingen tvil om. Nettsiden vår hadde nærmere 800 000 brukere i 2021. Vi får flere e-poster og telefoner enn våre 200 ammehjelpere har kapasitet til å svare på. Vi har over 40 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook, en hjelpegruppe for mødre og kvinnelig helsepersonell.

Selv om vi gjør en solid, frivillig innsats, så er det begrenset hva vi kan få til. Vi kan for eksempel ikke bidra med hjelp ansikt til ansikt, og følge opp like tett som ammekyndig helsepersonell kan gjøre. Vi kan heller ikke gi medisinske råd.

Hva er egentlig best?

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Over 800 000 barn kunne overlevd hvert eneste år hvis de hadde fått morsmelk.

Morsmelk ER den beste maten for spedbarnet, uansett hvor i verden barnet bor. Morsmelk er den maten spedbarnet er «ment» å skulle få, og innholdet er naturlig tilpasset barnets kropp. Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Morsmelk er i tillegg mer mer enn mat:

Morsmelk setter for eksempel i gang prosesser i barnets immunsystem, og påvirker tarmfloraen på en helt annen måte enn morsmelkerstatning. Det gir også lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer hos den som ammer. 

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Men hva som er best i et folkehelseperspektiv sier lite om hva som er best for det enkelte mor/barn-par. Hva som er best for den enkelte er et komplekst spørsmål der amming er én av brikkene i det store puslespillet. 

Morsmelkerstatning bør ikke være en erstatning for ammehjelp. Men det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning. Ikke alle mødre kan amme. Ikke alle mødre vil amme. Alle har rett til å ta et informert valg, og alle fortjener støtte i dette valget. Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du skal slippe å kjenne på skam. 

Selv om forskningen for eksempel sier at amming er bedre for barnets immunsystem enn morsmelkerstatning, så betyr ikke dette at barn som ammes aldri er syke. Det betyr heller ikke at barn som får morsmelkerstatning alltid er syke. Så svart/hvitt er det heldigvis ikke. Barn som får morsmelkerstatning vokser og utvikler seg helt normalt. Det er det beste alternativet hvis amming ikke er mulig.

Sagt på en annen måte: Selv om morsmelk alltid vil være den beste maten for spedbarnet, så er ikke amming alltid den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par.

Løsningen

Alle mødre fortjener en barselomsorg som gir rom for at de kjenner seg møtt og forstått, uansett hva de strever med. Alle bør kunne få den hjelpen, støtten og informasjonen de trenger, uansett hvilken situasjon de er i, og uansett om de ammer kort, ammer lenge eller gir morsmelkerstatning. 

Vi får ikke en bedre barselomsorg ved å rakke ned på andre mødre, eller på dem som så godt de kan prøver å hjelpe.

Kanskje vi kan være enige om at vi er de beste mødrene for barna våre, uansett hvordan de får mat?

Og at støtte og informasjon er best, uansett hvordan vi ender opp med å mate barna våre?

—

Les mer: Det er ikke mødrenes ansvar å få til ammingen alene