Hopp til Innhold
!Første jul med baby?
Ammeinnlegget

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Camilla Krogli Hansen

9.02.2023

Forfatterne av en ny serie fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet vil ha mer kunnskap om normal spedbarnsatferd i samfunnet og forbud mot all markedsføring av morsmelkerstatning.

Kunnskap om normal spedbarnsatferd fremmer amming

Produsenter av morsmelkerstatning har over flere tiår brukt strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Det skriver forfatterne av en serie forskningsrapporter nylig publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1).

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig spedbarnsatferd som uro og hyppige nattlige oppvåkninger blir fremstilt som unormalt.

I andre land, for eksempel i Storbritannia, er det vanlig med flere ulike typer morsmelkerstatning enn det vi har her. Det finnes blant annet mme som er merket med «sultne barn», anti-refluks og «god-natt». Produsentene har imidlertid ikke bevis for at det fungerer på den måten de framstiller det som.

I Norge har vi ikke alle disse ulike typene morsmelkerstatning, men vi har mange eksempler på hvordan morsmelkerstatning presenteres som løsningen på ulike utfordringer for babyer som i utgangspunktet fullammes:

Mange foreldre gir derfor morsmelkerstatning til babyen for å prøve å fikse det de oppfatter som et problem.

Disse rådene kan virke uskyldige. Men de er ikke nødvendigvis gode, og de kan ha stor innvirkning på melkeproduksjonen.

Hvis en mamma begynner å gi morsmelkerstatning fordi hun tror det er noe feil med måten babyen oppfører seg på, tviler på egen produksjon eller tror det er noe galt med melka, så er det lett å komme inn i en ond sirkel der melkeproduksjonen faktisk går ned. Én flaske blir lett til flere, og det gir mindre og mindre stimulering av melkeproduksjonen.

At en mamma tror at hun har for lite melk – selv om hun ikke nødvendigvis har det – er på verdensbasis den vanligste årsaken til å gi morsmelkerstatning (2). Det er også en vanlig årsak til at mødre slutter å amme før de egentlig hadde tenkt.

Forfatterne av rapportene i The Lancet kommer med en rekke anbefalinger. Én av dem er at myndighetene må sørge for at foreldre får oppdatert informasjon om amming og spedbarnsatferd, at foreldre får bedre støtte – og at helsepersonell og samfunnet ellers får mer kunnskap omkring dette temaet(2).

– Det er vanlig at babyer gråter, og det er vanlig at de er våkne om natten. Men undersøkelsene som er publisert i The Lancet, dokumenterer hvordan dette brukes bevisst i markedsføringen med slagord som «vi selger søvn», sier Anne Bærug ved Enhet for amming ved FHI til Aftenposten.

Bruk av morsmelkerstatning, og dermed mindre eller ingen amming, kan øke risikoen for ulike sykdommer hos både mor og barn. Det er altså ikke det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning. Det kan du kan lese mer om her: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller mme?

«How we feed and care for our young has a lifelong effect on individual, societal, and environmental wellbeing. The CMF industry deploys a sophisticated and highly effective marketing playbook to turn the care and concern of parents and caregivers into business opportunities. Although CMF is a commodity that serves a purpose for some families, it does not come close to breastfeeding and breastmilk in terms of composition, immune properties, and contribution to health and development.» (3).

– Et åpenbart forsøk på å prøve å omgå loven

Europeiske produsenter av morsmelkerstatning bruker tall på boksene for å gi inntrykk av at det er en stige du må følge fra nyfødt og oppover.

Men man kan i følge både Helsedirektoratet (8), WHO, Unicef (5,6) og engelske helsemyndigheter (NHS) bruke morsmelkerstatning merket med 1 hele det første året. Tilskuddsblanding er et unødvendig produkt, i følge Helsedirektoratet (8). NHS skriver at det i følge forskning ikke har noen fordeler for babyen å bytte til tilskuddsblanding (merket med 2) ved seks måneder.

I USA er det lov å reklamere for alle typer morsmelkerstatning, og der har de ikke en tallstige: De skiller mellom infant formula (fra 0-12 måneder) og toddler milk (fra 12 måneder).

I Norge er det ikke lov å reklamere for morsmelkerstatning eller tilskuddsblanding rettet mot spedbarn under 12 måneder, merket med 1 og 2.

Men det er lov å reklamere for det én av produsentene kaller melkedrikk, merket med 3 og 4, som er beregnet på barn over 12 måneder.

Melkedrikk (eller toddler milk) er imidlertid et unødvendig produkt, følge både Helsedirektoratet, WHO, Unicef (4), engelske helsemyndigheter (NHS) og amerikanske helsemyndigheter (CDC).

Måten produsentene omtaler disse produktene på får det til å høres ut som om de gir barnet helsegevinster, noe som ikke er riktig. I følge helsemyndighetene kan barna heller få kumelk eller beriket plantemelk fra 12 måneder.

Melkeerstatnings-produktene det i Norge kan reklameres for ligner både i navn og i utseende på produkter som det ikke er lov å reklamere for. Dette kan kalles krysspromotering, noe som betyr at man bruker et produkt for å reklamere for et annet.

På lederplass kaller The Lancet dette for et åpenbart forsøk på å omgå loven som forbyr reklame rettet mot spedbarn (1).

Les mer om dette i artikkelen vår om morsmelkerstatning.

Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett

Industrien som produserer melkeerstatning er ikke regulert. Metodene de bruker i markedsføring og lobbyering påvirker den globale forekomsten av amming negativt, i følge forskningen forfatterne viser til i rapportene i The Lancet.

Industrien som produserer melkeerstatning genererer inntekter på rundt 550 milliarder kroner. Og de bruker rundt 30 milliarder kroner på markedsføringsaktiviteter – per år (1).

Puppen har naturlig nok ikke et tilsvarende markedsføringsbudsjett, og tjenester som støtter amming får ikke de ressursene som trengs – for eksempel vi i Ammehjelpen.

Under femti prosent av verdens babyer får morsmelk etter anbefalingene fra WHO, som er fullamming til seks måneder og morsmelk som en del av kosten til minst to år.

De oppfordrer derfor til en global enighet om forbud mot markedsføring av alle typer melkeerstatning rettet mot barn (3).

Nigel Rollins, med-forfatter og barnelege i WHO, sa følgende til The Guardian:

– Infant feeding affects survival, lifelong health and child development. That makes how it is sold different to deciding what fridge or running shoe to buy.

Informasjon om mating av spedbarn skal komme fra kilder uten bindinger til barnematindustrien og holdes helt unna kommersiell markedsføring.

Forfatterne mener blant annet at innholdet i melkeerstatningsprodukter bør reguleres like strengt som legemidler. Emballasjen bør være nøytral med tekst bestemt av nasjonale myndigheter, noe som vil hindre at emballasjen brukes i markedsføring.

I omtaler av produktene på nett og andre steder kommer produsentene i dag med ulike påstander om innholdet i produktene, for eksempel at innholdet gir ulike helseeffekter for barnet. I følge en ny studie publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ har slike påstander som regel liten eller ingen støtte i robust forskning. Forskerne viser også til at markedsføring av morsmelkerstatning bidrar til å redusere forekomsten av amming. De ønsker derfor å forby at produsentene kan reklamere for produktet sitt gjennom å komme med påstander om helseeffekter (7).

Produsenter av morsmelkerstatning har informasjon om amming og morsmelk på nettsidene sine, i tillegg til tips og råd til prøvere, gravide og småbarnsforeldre (!) – og en oversikt over hvilke produkter de selger.

Forfatterne av rapportene i The Lancet mener at all informasjon som familier mottar om spedbarnsmat må være helt uavhengig fra påvirkning fra industrien for å sikre at foreldre kan ta informerte valg. 

I følge WHO-koden og mor-barn-vennlig standard skal ikke helsepersonell bruke produktnavn om morsmelkerstatning i samtale med foreldre. Fagmøter for helsepersonell skal heller ikke sponses av barnematindustrien, men vi vet at alt dette skjer i Norge.

Amming som en menneskerett

Forfatterne av rapportene knytter amming til menneskerettigheter. Mme-industriens markedsføringsmetoder bidrar til brudd på disse.

Myndighetene har plikt til å legge til rette for foreldre får informasjon om spedbarnsernæring fra troverdige kilder, ikke fra selskaper med kommersielle interesser.

FNs barnekonvensjon tar for seg barns menneskerettigheter og barns krav på spesiell beskyttelse. Den gjelder for alle barn i hele verden. 

«Barnet har rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard», står det i barnekonvensjonen. Dette handler om flere områder innenfor barns helse, blant annet ernæring.

Morsmelk den melka spedbarn er «ment» å skulle få. Morsmelk er standarden som alternativet må sammenlignes med. Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Morsmelk er ikke bare en rettighet for barna. Kvinner har også rett til å amme, og til å få den hjelpen og støtten de trenger til å nå målene sine:

Cecilia Tomori, én av forfatterne bak studien, sa følgende til CNN:

– We want to make sure that they understand that it is not up to individual women and mothers to do breastfeeding, that it’s actually their right, and it is part of health as a human right that they have all the support and the enabling environments that they deserve.

Dette betyr ikke at alle mødre må amme. Ikke alle kvinner kan amme. Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning.

Alle mødre skal få den hjelpen og støtten de trenger, uansett om de fullammer, delammer eller ikke ammer i det hele tatt.

Kritikk av måten morsmelkerstatning markedsføres på er IKKE en kritikk av mødre som må eller vil bruke morsmelkerstatning.

Makt-ubalansen må jevnes ut

Forfatterne anbefaler videre:

De skriver imidlertid at hvis ikke makt-ubalansen mellom private kommersielle interesser og personer/instanser som har makt og myndighet til å beskytte mor og barns rettigheter ikke utjevnes, så vil det ikke skje noen endringer.

Men de har tro på det er mulig hvis anbefalingene de kommer med blir tatt på alvor.

Les mer fra The Lancet:

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

The Lancet Editorial: Unveiling the predatory tactics of the formula milk industry

Les også:

Redd Barna: Kampen mot melkepulvercowboyene

Redd Barna: Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning

WHO reveals shocking extent of exploitative formula milk marketing

WHO: Scope and impact of digital marketing strategies for promoting breastmilk substitutes

Referanser:

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

1. The Lancet Editorial: Unveiling the predatory tactics of the formula milk industry

2. Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world

3. Marketing of commercial milk formula: a system to capture parents, communities, science, and policy

4. The political economy of infant and young child feeding: confronting corporate power, overcoming structural barriers, and accelerating progress

5. Infant Milks

6. Responsive bottle feeding

7. Health and nutrition claims for infant formula: international cross sectional survey

8. Personlig kommunikasjon med spesialrådgiver i Helsedirektoratet mars 2023.

Var artikkelen nyttig?

Flere innlegg