Urolig baby om kvelden?

Mange spedbarn er urolige om kveldene. Det kan ha flere årsaker - og det går over etterhvert. Her finner du noen tips til hva du kan gjøre.

Hva er kveldsuro?

Mange spedbarn er urolige om kvelden. Babyen vil bæres, bysses eller ammes, og virker kanskje ikke fornøyd selv om du har ammet i det som kan føles som en evighet.

Det kan føles som om du ikke har nok melk. Babyen vil kanskje ammes hele tiden, og brystene virker slappe og tomme. Men det blir ikke helt tomt, og melken er rikere på fett enn når brystene er helt fulle.

Noen barn er fornøyde kun dersom de får ligge ved brystet, og blir urolige dersom noen forsøker å roe dem på andre måter. Andre barn er urolige ved brystet, og drar seg av og på. Det kan virke som om de både vil – og ikke vil – die.

Hvorfor er babyen så urolig om kveldene?

Det kan være flere ulike grunner til at spedbarn er urolige om kveldene:

Uroligheten kan for eksempel skyldes at babyen fordøyer sanseinntrykk fra dagen som har vært, og er sliten og trøtt. Babyer har en begrenset evne til å roe seg selv. Jo mer oppkavet babyen er, jo vanskeligere er det for babyen, og han vil derfor søke hjelp fra foreldrene.

Du er kanskje også sliten, trøtt eller stresset? Dette kan påvirke utdrivningsrefleksen, og gjøre at melka ikke kommer ut av brystet like raskt og kraftig som ellers i døgnet.

Til sammen kan dette føre til at babyen vil die av og på, nesten sammenhengende gjennom kvelden.

Snakk med helsestasjon eller lege hvis babyen er urolig store deler av døgnet og/eller virker smertepåvirket. Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om kolikk og unormalt mye gråt.

Hvis hun spiser godt ellers i døgnet, har gode søvnperioder og ellers ser ut til å trives og går tilstrekkelig opp i vekt, så er det ikke så mye annet å gjøre enn å vente på at det går over. Men ja, det er slitsomt. Det finnes heldigvis noen råd som kan hjelpe.

Hva kan jeg gjøre?

Pust rolig: Det kan være vanskelig når barnet er urolig, men pust dypt og forsøk å la roen senke seg over deg. Stress smitter over på barnet, men det gjør også ro.

Hud mot hud: Sett eller legg deg godt til rette i sofaen eller i senga, med alt du trenger innenfor rekkevidde. La babyen ligge mage mot mage, gjerne hud mot hud. Hudkontakt kan bidra til å roe babyen og gi mindre gråt.

Amme ofte. Å søke seg til brystet er ofte barnets universalløsning. Det er ikke feil å bruke brystet til å roe babyen, selv om brystene kan kjennes slappe og tomme. Du blir ikke brukt som smokk. Amming virker ofte beroligende og søvndyssende. Melken er rikere på fett enn når brystene er helt fulle. Hyppig amming kan gjøre at han får en lengre soveperiode første del av natten.

Vindusviskeramming: Det kan hjelpe å bytte bryst hver gang babyen blir urolig. På denne måten kan du stimulere til hyppigere utdrivninger. Her kan du lese mer om vindusviskeramming.

Melkekompresjoner: Å klemme sammen brystet kan øke melkestrømmen og gjøre babyen mindre frustrert. Plasser tommelen på oversiden av brystvorten og de andre fingrene på undersiden så langt fra brystvorten som mulig for ikke å forstyrre barnets sugetak. Tenk en stor C. Her kan du lese mer.

Minimer inntrykk: Skru ned lyden på tv/radio, demp belysningen og ha minimalt med stimuli i omgivelsene. Du kan også legge deg på et mørkt soverom og se om dette kan hjelpe babyen til å finne ro.

Ta et bad: For noen hjelper det å ta et bad – gjerne hud mot hud med deg eller partner i et stort badedkar.

Bæretøy: Mange barn roer seg i bæretøy. Mange trenger bevegelse, enten i form av gynging på pilatesball eller at bæreren går rundt i huset eller tar seg en tur ut. Barnet kan også ammes i bæretøy. Kanskje babyen roer seg av å suge på en finger eller en smokk i kombinasjon med rolig kroppskontakt?

Ut i frisk luft: Mange barn roer seg når de får litt endring i omgivelsene, for eksempel å gå ut en tur i frisk luft. Bæretøy vil ofte fungere bedre enn vogn.

Ensom luftetur: Det er helt vanlig å innimellom kjenne på en følelse av overdose av kroppskontakt og baby-nærhet. Vi har ikke noe godt ord for det på norsk, men på engelsk kalles det å være touched out. La partner ta seg av barnet mens du tar deg en tur ut alene.

Nærhet på dagtid: Det kan virke forebyggende å bære barnet mye i løpet av dagen. Følg med på barnets signaler på at det vil ammes. På denne måten kan du forhindre at kveldsuroen blir mer intens enn nødvendig.

Går det over?

Ja, det går over. De aller fleste når toppen rundt seks uker, og det blir som regel gradvis bedre etter det.

Bør jeg gi tillegg?

Du kan selvsagt gi tillegg om du ønsker det – dette er helt opp til deg. Men om det hjelper kommer an på årsaken til uroligheten.

Morsmelkerstatning kan være hardt for magen for spedbarn som ikke er vant til det. Dette kan føre til mer uro.

Ha i bakhodet at også spedbarn som får morsmelkerstatning kan være urolige om kveldene, av grunnene nevnt over.

Hvis du gir tillegg hver gang barnet er urolig får ikke brystene dine den stimuleringen de trenger for å holde melkeproduksjonen på linje med barnets behov. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og det tar derfor lenger tid før barnet vil ammes igjen.

Dette kan føre til lavere melkeproduksjon og mer uro ved brystet. Barnet kan også bli vant til å få større mengder melk i et raskere tempo, og det vil da kunne avvise brystet når melken ikke kommer like fort som fra flasken. Hvis du ønsker å fullamme er det viktig at du lar barnet få sjansen til å kommunisere med kroppen din om hvor mye melk det er behov for.

Hvis du ønsker å gi barnet tillegg kan det være greit å være bevisst på hvordan du gjør det. Her finner du informasjon om langsom flaskemating og delamming.

Vil du lese mer?

Lurer du på hva som er normalt de første månedene? Dette kan du lese om i denne artikkelen om barseltida som er rettet mot kretsen rundt deg som ammer – men som også er fin å lese for alle førstegangsforeldre.

Eksterne lenker:

Var artikkelen nyttig?

Vi blir veldig glade for tilbakemelding!

Oppdatert 29.07.21