Kveldsamming og kveldsuro

Perioder med kveldsuro og intensiv kveldsamming er veldig vanlig - og det går over etterhvert.

Hva er kveldsuro?

Mange spedbarn er urolige om kvelden. Barnet vil bæres, bysses eller ammes, og virker kanskje ikke fornøyd selv om du har ammet i det som kan føles som en evighet.

Det kan føles som om du ikke har nok melk. Barnet vil kanskje ammes hele tiden, og brystene virker slappe og tomme. Men det blir ikke helt tomt, og melken er rikere på fett enn når brystene er helt fulle.

Noen barn er fornøyde kun dersom de får ligge ved brystet, og blir urolige dersom noen forsøker å roe dem på andre måter. Andre barn er urolige ved brystet, og drar seg av og på. Det kan virke som om de både vil – og ikke vil – die.

Hvorfor er barnet så urolig om kveldene?

Det er mange ulike grunner til at spedbarn er urolige om kvelden. Opplevelsen av mindre melk kan forklares med at melken ikke strømmer like fort og kraftig som tidligere på dagen. Du er kanskje sliten eller stresset, noe som kan påvirke utdrivningsrefleksen.

Uroligheten kan også skyldes at barnet fordøyer sanseinntrykk fra dagen som har vært, og derfor har behov for nærhet, ro og tett kontakt med foreldrene. Å søke seg til brystet er barnets universsalløsning.

Til sammen kan dette føre til at barnet vil die av og på, nesten sammenhengende gjennom kvelden. Den hyppige ammingen kan gjøre at barnet får en lengre soveperiode første del av natten.

Snakk med helsestasjon eller lege hvis barnet er urolig store deler av døgnet og/eller virker smertepåvirket. Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om kolikk og unormalt mye gråt.

Hvis barnet spiser godt ellers i døgnet, har gode søvnperioder og ellers ser ut til å trives og går tilstrekkelig opp i vekt, så er det ikke så mye annet å gjøre enn å vente på at det går over. Men ja, det er slitsomt. Det finnes heldigvis noen råd som kan hjelpe.

Hva kan jeg gjøre?

Pust rolig: Det kan være vanskelig når barnet er urolig, men pust dypt og forsøk å la roen senke seg over deg. Stress smitter over på barnet, men det gjør også ro.

Vindusviskeramming: Det kan hjelpe å bytte bryst hver gang barnet blir urolig. På denne måten kan du stimulere til hyppigere utdrivninger.

Hud mot hud: Sett deg godt til rette i sofaen, med alt du trenger innenfor rekkevidde. La barnet ligge mage mot mage, gjerne hud mot hud.

Nærhet på dagtid: Det kan virke forebyggende å bære barnet mye i løpet av dagen. Følg med på barnets signaler på at det vil ammes. På denne måten kan du forhindre at kveldsuroen blir mer intens enn nødvendig.

Minimer inntrykk: Skru ned lyden på tv/radio, demp belysningen og ha minimalt med stimuli i omgivelsene.

Ta et bad: For noen hjelper det å ta et bad – gjerne hud mot hud med deg eller partner i et stort badedkar.

Bæretøy: Mange barn roer seg i bæretøy. Mange trenger bevegelse, enten i form av gynging på pilatesball eller at bæreren går rundt i huset eller tar seg en tur ut. Barnet kan også ammes i bæretøy.

Ut i frisk luft: Mange barn roer seg når de får litt endring i omgivelsene, for eksempel å gå ut en tur i frisk luft. Bæretøy vil ofte fungere bedre enn vogn.

Ensom luftetur: Det er helt vanlig å innimellom kjenne på en følelse av overdose av kroppskontakt og baby-nærhet. Vi har ikke noe godt ord for det på norsk, men på engelsk kalles det å være touched out. La partner ta seg av barnet mens du tar deg en tur ut alene. En tur på butikken eller en spasertur i frisk luft kan gjøre underverker.

Går det over?

Ja, det går over. De aller fleste når toppen rundt seks uker, og det blir som regel gradvis bedre etter det.

Bør jeg gi tillegg?

Du kan selvsagt gi tillegg om du ønsker det – dette er helt opp til deg. Men om det hjelper kommer an på årsaken til uroligheten.

Morsmelkerstatning kan være hardt for magen for spedbarn som ikke er vant til det. Dette kan føre til mer uro.

Ha i bakhodet at også spedbarn som får morsmelkerstatning kan være urolige om kveldene, av grunnene nevnt over.

Hvis du gir tillegg hver gang barnet er urolig får ikke brystene dine den stimuleringen de trenger for å holde melkeproduksjonen på linje med barnets behov. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og det tar derfor lenger tid før barnet vil ammes igjen.

Dette kan føre til lavere melkeproduksjon og mer uro ved brystet. Barnet kan også bli vant til å få større mengder melk i et raskere tempo, og det vil da kunne avvise brystet når melken ikke kommer like fort som fra flasken. Hvis du ønsker å fullamme er det viktig at du lar barnet få sjansen til å kommunisere med kroppen din om hvor mye melk det er behov for.

Hvis du ønsker å gi barnet tillegg kan det være greit å være bevisst på hvordan du gjør det. Her finner du informasjon om langsom flaskemating og delamming.

Vil du lese mer?

Lurer du på hva som er normalt de første månedene? Dette kan du lese om i denne artikkelen om barseltida som er rettet mot kretsen rundt deg som ammer – men som også er fin å lese for alle førstegangsforeldre.

Eksterne lenker:

Var artikkelen nyttig?

Vi blir veldig glade for tilbakemelding!

Oppdatert 03.11.20