Kolikk og unormalt mye gråt - Ammehjelpen

Kolikk og unormalt mye gråt

Det er vondt å ha et barn som gråter utrøstelig. Det er alltid en grunn til at barnet gråter, men det er ikke alltid lett å finne denne grunnen. Kolikk er en samlebetegnelse som brukes når ingen kan forklare hvorfor barnet gråter unormalt mye. 

Hvorfor gråter barnet?

Når barnet gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Barnet kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Det er viktig å reagere når barnet gråter: Ta opp barnet og forsøk å finne ut hva det prøver å si deg. I de fleste tilfellene vil barnet slutte å gråte når det tas opp og trøstes, og når barnets behov for mat, kos, søvn eller ren bleie dekkes.

Det er vanlig at spedbarn gråter når de blir lagt ned og at de kun er rolige når de ammes, bæres, bysses eller trilles. Du har ikke gjort noe galt dersom barnet ditt ikke er fornøyd når det ligger for seg selv. Dette er normal atferd hos barnet, som ofte trenger nærhet til en voksen for å føle seg trygg. 

Gråt er ofte et sent tegn på sult, og det kan hjelpe å legge barnet til brystet når det har roet seg litt. I begynnelsen er det vanlig at barnet søker brystet tilnærmet kontinuerlig. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om du tenker at det “nettopp har spist”. Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme. 

Det er vanlig at barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming. 

Noen ganger kan barnet gråte utrøstelig. Det vil si at barnet ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt roer barnet. Da er det viktig å prøve å finne årsaken til at barnet gråter. Har barnet smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon dersom du er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt. 

VIKTIG! Dersom du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen, så er det bedre å legge barnet fra seg på en trygg flate og gå unna for å roe seg ned. Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Hva er kolikk?

Kolikk er en samlebetegnelse som brukes når ingen kan forklare hvorfor barnet gråter unormalt mye. Kolikk har altså ingen entydig årsak, men kan skyldes mange ulike tilstander hos barnet. 

Undersøkelser har vist at kolikk/unormal spedbarnsgråt forekommer hos omtrent hvert femte barn i vår kultur. Det er vanligst hos den førstefødte.

Kolikk er ikke vanlig i kulturer hvor barna bæres mye. Her kan du lese mer om amming i bæretøy. 

Hva kan årsakene til kolikk være?

Det er viktig at barnet undersøkes grundig hos lege for å prøve å finne årsaken til den utrøstelige gråtingen. Årsakene kan være mange, blant annet dette:

Motoriske forstyrrelser, refluks, allergi, stramt tungebånd

Dårlig sugetak og overproduksjon

Det er dessuten viktig med god ammeveiledning der ammekyndig helsepersonell observerer hvordan barnet oppfører seg ved brystet, i tillegg til kartlegging av barnets spisemønster. Dårlig sugetak, overproduksjon og sterk utdrivingsrefleks kan gi magesmerter hos barnet. 

Migrene

Det finnes forskning som tyder på en sammenheng mellom spedbarnsmigrene og kolikk – og at dette også kan ha sammenheng med manglende produksjon av melatonin de første tre månedene.

Overstimulering

Overstimulering kan bidra til at barnet gråter utrøstelig på kveldstid. Les mer om kveldsuro i artikkelen vår om dette.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe barnet?

Lag rolig stemning

Demp lyd og lys og begrens andre stimuli, for eksempel sterke lukter fra parfyme eller mat. Det kan være vanskelig å ikke bli stressa når barnet gråter, men prøv å puste rolig. Spill rolig musikk. Ro smitter over på barnet. 

Prøv tilbakelent amming

En tilbakelent ammestilling legger grunnlaget for et godt sugetak og gir ofte mindre luftsluking under måltidet. Barnet dier som regel roligere når det ligger stabilt mage-mot-mage med deg. Det er også mer avslappende for deg, og du slipper å bruke krefter på å holde barnet eller sitte oppreist.

Sørg for et godt sugetak

Med godt sugetak menes det at barnet gaper høyt når det tar brystet. Det får mye av det brune området rundt brystknoppen inn i munnen og krøller underleppen utover. Et god sugetak gjør at barnet unngår å sluke mye luft. 

La barnet styre tilgangen til brystet

Morsmelk er lettfordøyelig, og hyppige måltider er bra for deg og barnet. Barnet kan godt ammes igjen, selv om det nettopp slapp brystet og du tenker at hun umulig kan være sulten igjen.

Ikke vent med å amme til barnet begynner å gråte, hvis det er mulig. Gråt er et sent tegn på sult.

Gråt og uro ved brystet kan føre til at barnet sluker mer luft.

La barnet gjøre seg ferdig på det ene brystet før du bytter til det andre. Slik får barnet i seg den mer fettrike melken som kommer mot slutten av ammestunden. Det kan roe ned magen for noen.

Ikke la det gå for lang tid mellom ammingene

Noen barn viser ikke tegn til sult før lenge etter at de burde spist, for eksempel fordi de sover lenge. I slike tilfeller kan det være lurt å forsøke å legge barnet til selv om hun sover, eller ved å amme oftere enn du ville gjort til vanlig.

Tilby brystet sjeldnere

Hos noen barn kan hyppige måltider føre til overproduksjon, og dette kan resultere i magesmerter hos barnet. Det kan først virke som om ammingen hjelper, men det er ofte da selve sugingen som roer barnet.

Ved overproduksjon kan barnet få i seg store mengder laktoserik melk som gjærer i magen og gir uro og smerter. Melkeproduksjonen kan reduseres gjennom intervallamming.

Probiotika, Minifom eller fennikelte?

Bær barnet mage mot mage

Som nevnt tidligere, opptrer kolikk sjeldent i kulturer hvor barna bæres store deler av døgnet. Mange foreldre finner hjelp i å bruke et bæresjal eller en bæresele. På den måten kan du også få hendene fri til å gjøre noe annet mens du bærer.

Forsiktig rugging, byssing og vugging gjør mange barn roligere. Forsiktig, rytmisk stryking oppover langs ryggen er også beroligende for noen barn.

Barnet skal i størst mulig grad bæres front mot front uansett om dere bruker bæresjal, bæresele eller bærer i armene. Du kan også amme i bæretøyet.

Hjelp barnet med å få ut rap, promp eller bæsj

Å bære barnet i froskestilling med knærne høyere enn rumpa kan hjelpe barnet med å få ut luft og avføring.

Du kan også prøve å legge barnet over låret ditt, på magen, mens overkroppen hviler på underarmen din. La barnets ben henge ned mellom lårene dine, mens du holder et fast grep rundt barnets arm. Bruk den andre hånden din til å stryke monotont og jevnt oppover langs ryggen. Dette kan hjelpe barnet å få luften opp.

Du kan også forsøke å bære barnet høyt opp mot den ene skulderen din, slik at magen presses lett mot skulderen. La armene og overkroppen henge over skulderen. Lett trykk og stryking oppover kan hjelpe barnet å få opp en rap.

Det kan lindre magesmerter hos barnet å ligge over underarmen med et jevnt trykk og kroppsvarme mot magen. 

Hjelp barnet til å samle seg ved å holde bein og armer opp mot kroppen til barnet som da hun lå inne i magen. Dette kan bidra til å roe noen barn.

Husk at andre enn foreldrene også kan bære.

Mer om raping og gulping.

Babymassasje 

Finn et varmt sted, kle av barnet og bruk olje beregnet på barn. Du kan godt bruke olivenolje eller kokosolje. Masser sakte og forsiktig i tykktarmens retning: Du starter nede ved barnets høyre lyske, har en rolig bevegelse oppover mot navlen, og svinger med klokken ned mot den andre lysken. Retningen er viktig for å hjelpe luften ut den rette veien.

Varme mot magen

Varme mot magen kan lindre magesmerter. Kroppsvarmen fungerer godt til dette formålet når du bærer front mot front. Du kan også forsøke varmeflaske eller en varmepute, men pass på at barnet ikke brenner seg. Legg gjerne en klut mellom varmekilden og barnet.

Kutt kumelk fra kosten din

Undersøkelser har vist at 1/3 av barn med kolikksymtomer ble bedre når den ammende mor kuttet kumelkprodukter fra kosten sin. (ekstern lenke)

For å finne ut om dette gjelder ditt barn, kutter du kumelksprodukter fra kosten i minst to uker. Hvis kumelkprotein er synderen kan du oppleve bedring i løpet av noen dager, men det kan også ta lengre tid.

Om barnet blir bedre i løpet av denne perioden, kan du forsøke å gjeninnføre kumelksprodukter. Hvis symptomene kommer tilbake er det sannsynlig at barnet reagerer på kumelkprotein.

Du bør da fortsette på kumelkfri kost. Det er ikke uvanlig at barn som reagerer på kumelkprotein også reagerer på soyaprotein.

Prøv deg forsiktig frem, og snakk med allergilege ved behov. 

Jevn lyd eller bevegelse

Noen barn roer seg av å lytte til en jevn lyd fra for eksempel støvsugeren eller vaskemaskinen. Andre synes det er deilig å sovne under en kjøretur i bilen, eller liggende i en lett dumpende barnevogn på tur.

Snakk med noen!

Undersøkelser har vist at foreldre som får veiledning og har noen å snakke med opplever en bedring hos barnet, uavhengig av om det er gjort andre tiltak. Det kan tyde på at forståelse og det å ha noen å snakke med kan gi tryggere og roligere foreldre, som igjen påvirker barnet positivt. Søk råd på helsestasjonen, hos en Ammehjelper, på ammepoliklinikken eller hos noen du kjenner og kan snakke med.

Få praktisk hjelp

Sov når dere kan, ta i mot hjelp, og forsøk og nyte de gode stundene dere har med barnet så godt det lar seg gjøre.

Unngå/begrens røyking

Mye tyder på at nikotin i blodet hos den ammende gir økte plager. Se om du klarer å begrense røykingen eller slutte helt. 

Unngå/begrens inntak av koffein

Noen barn reagerer med mye uro og gråt hvis du drikker mye kaffe eller koffeinholdig drikke.

Hva hvis gråtingen ikke gir seg når barnet er tre måneder?

Foreldre med barn som gråter unormalt mye opplever ofte at det gir seg når barnet er rundt tre måneder gammelt. Men dette gjelder ikke for alle.

Tilstandene i listen under kan gi unormale gråtemønstre som ikke nødvendigvis gir seg ved tre måneders alder:

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet


Infant colic: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4809021/

 

 

 


Oppdatert 24.09.19