Heltømming og intervallamming - Ammehjelpen

Heltømming og intervallamming

For høy melkeproduksjon kan skape mange problemer for både deg og barnet. Heltømming og intervallamming er en metode som senker melkeproduksjonen til et nivå som er på linje med barnets behov. 

Har jeg virkelig overproduksjon?

Sliter du med stadig melkespreng? Har barnet hyppig, grønn og eksplosiv avføring? Går barnet raskt opp i vekt? Da kan det være at du har overproduksjon – noe som betyr at du produserer mer melk enn barnet trenger. Les mer om kjennetegnene på overproduksjon i artikkelen vår om dette.

Vær oppmerksom på at feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon. De samme symptomene kan også komme av at barnet ikke er i stand til å bevege kjeve og tunge normalt, for eksempel på grunn av muskelspenninger i kjeveområdet og/eller stramt tungebånd, som begge kan være grunner til dårlig sugetak hos barnet.

Få hjelp med å utelukke andre grunner til problemene før du starter tiltak for å redusere melkeproduksjonen. Kontakt oss i Ammehjelpen dersom du er i tvil.

Hva er heltømming og intervallamming?

Overproduksjon er at du produserer mer melk enn det barnet har behov for, noe som kan skape problemer både for deg og barnet. Heltømming og intervallamming gjør at melkeproduksjonen kommer i takt med barnets behov.

Her finner du originalartikkelen som beskriver metoden og teorien bak.

Heltømming betyr å tømme brystene så fullstendig som mulig. Brystene skal være myke, og melken pipler såvidt ut. Brystene vil aldri bli helt tomme – det produseres melk hele tiden. Heltømmingen er ikke absolutt nødvendig for at metoden skal fungere, men gjør at intervallene blir mer levelige fordi du unngår melkespreng i starten.

Intervallamming betyr å dele opp døgnet i vaktintervaller der du ammer fra samme bryst gjennom hele intervallet, og ikke bytter side før barnet har diet minst to ganger fra samme bryst. Det ene brystet er «på vakt», dvs i bruk, mens det andre har fri.

Du oppnår raskest bedring hvis du bruker metoden tidlig, før overproduksjonen har fått tid til å feste seg.

Det er friperiodene uten stimulering som forteller et bryst at det skal roe ned produksjonen.

NB: Behandling av brystbetennelse eller tette melkeganger skal alltid gå foran tiltak for å redusere overproduksjon.

Hvordan gjør jeg det?

1. Du begynner med å tømme begge bryst så godt som mulig.

Dette kan enten gjøres ved håndmelking eller bruk av pumpe. Når melkestrømmen er redusert til såvidt pipling, kan du stoppe. Det produseres melk hele tiden, så helt tomt blir det aldri.

Tømmingen skal helst skje på den tiden på døgnet som sprengen er verst. Det er ofte om morgenen. Er problemet likt gjennom hele døgnet kan du tømme når som helst.

Husk at du bare skal tømme én gang før du begynner å intervallamme. Du skal ikke tømme hver dag, selv om du intervallammer over flere dager.

Heltømmingen gjør intervallene mer levelige, men heltømming er ikke absolutt nødvendig for at metoden skal fungere. Ved kraftig overproduksjon vil intervallene kunne gi ubehagelig melkespreng på det brystet som ikke ammes på, med tilhørende risiko for tette melkeganger. For mange mødre er det derfor ikke mulig å gjennomføre metoden uten å tømme brystene godt før de starter på intervallammingen – selv om mange også vil oppleve melkespreng selv om de heltømmer.

Melken du pumper ut kan du fryse ned i små porsjoner til senere bruk.

2. Når du har tømt begge bryst lar du barnet die fra begge sider så lenge det vil.

Mange mødre forteller om en helt ny opplevelse av ammingen, fordi barnet dier rolig og lenge og gjerne sovner ved brystet.

3. Deretter velger du ett bryst som skal være på vakt i det første intervallet.

Et intervall er minimum to amminger OG minimum tre timer.

Du ammer når barnet signaliserer sult akkurat som vanlig, men lar være å bytte bryst før det har gått minst tre timer OG minst to amminger.

For eksempel:

Dette pleier å la seg gjøre når du starter med to godt tømte bryst. Da blir ikke det andre plagsomt oppfylt så fort.

Dersom et av brystene blir så fullt at det er smertefullt, og du tenker at det er fare for tette melkeganger, lar du dette brystet snike i køen. Deretter fortsetter du intervaller som vanlig.

4. Når det har gått minst tre timer og minst to amminger, er det «vaktbytte». Brystet som hadde «fri» går på «vakt» i neste intervall.

Du regner intervallstart fra den første ammingen på det brystet som skal på vakt. Derfor går det ikke an å si på forhånd hvilke klokkeslett du skal bytte side. Det bestemmes av barnets selvregulerte diemønster.

Hva er tegnene på at metoden har effekt?

Hva gjør jeg hvis metoden ikke fungerer på første forsøk?

Hvis denne metoden ikke løser problemet, har som regel overproduksjonen vedvart over tid, og/eller den er veldig sterk. De fleste vil likevel merke bedring etter den første tømmingen og intervallammingen. Vær obs på at det kan ta litt tid før metoden hjelper, og det kan være nødvendig å gjenta prosessen flere ganger, kanskje med lengre intervaller.

Lengre intervaller

Du kan forlenge intervallene helt til problemene gir seg. Øk lengden på intervallene med én amming eller en time om gangen.

Pumpe eller håndmelke litt før amming

For mange fyller brystene seg opp igjen i løpet av 1-2 døgn, slik at problemet vender tilbake, om enn i litt mindre grad. Det hender at brystene er nesten tilbake til start morgenen etter, fordi de fylles så godt opp over natta.

Om brystene fyller seg veldig opp over natta kan det hjelpe å pumpe eller håndmelke litt like før barnet legges til.

Det kan være tilstrekkelig at den første og sterkeste utdrivningsrefleksen settes i gang og eventuelt får renne fra seg, eller det kan være nødvendig å ta ut mer. Se hvor mye som skal til for at barnet klarer å håndtere melkestrømmen.

Du skal ikke gjøre en ny heltømming! Dette er fordi hyppige heltømminger bidrar til å øke melkproduksjonen igjen.

Dersom brystene er så fulle at barnet har problemer med å drikke hver gang brystene har hatt en lengre pause, kan du ta ut melk før hver gang. Dette kan gjøre at det tar litt lenger tid å få produksjon og barn samkjørt, men veien dit blir mer behagelig. Det kan også være nødvendig for å i det hele tatt få gjennomført intervallammingen. Når du tar ut melk like før barnet drikker øker det heller ikke produksjonen så mye som om du tar ut melk hyppigere enn barnet dier.

Tilbakelent amming og cottermans

Amm tilbakelent eller liggende flatt på ryggen i perioden med mest besvær. Når barnet ligger høyere enn brystet hjelper tyngdekraften barnet med å håndtere den sterke melkestrømmen.

Du kan også bruke Cottermans håndgrep slik at det blir enklere for barnet å ta tak.

Når kan jeg ta en ny heltømming?

Dersom problemene ikke minsker, eller blir verre igjen, kan det være nødvendig med en ny heltømming. Jo lenger du klarer å vente mellom den første og den andre, jo bedre.

Helst bør det gå tre dager eller mer før du tar en ny heltømming.

Dersom uttømming nummer to ikke gir effekt, eller du er i tvil om hvordan du skal gå frem, bør du kontakte en ammehjelper.

Når skal jeg slutte med intervaller?

Du kan slutte når produksjonen har justert seg på passe nivå og vært stabilt i noen dager. Dette innebærer at plagene fra overproduksjonen din er borte.

Behovet for å intervallamme vil avta gradvis, det varierer fra kvinne til kvinne.

Hvor lang tid det tar kommer blant annet an på hvor lenge du har hatt overproduksjon. Jo kortere du har hatt det før du begynte med intervallamming, jo raskere vil det ofte løse seg.

Ofte er det om kvelden at intervallammingen kan fases ut først, og så følger resten av døgnet etter. Om kvelden er det ikke uvanlig at barn dier veldig hyppig i en del timer og stort sett bare vil byttes frem og tilbake. Da dropper du intervaller om kvelden, men holder på dem resten av døgnet frem til barnet viser tegn til at det trenger å die fra annet hvert bryst eller begge bryst på en amming. Dette vil variere gjennom dagen, og med barnets alder.

Ofte stilte spørsmål om metoden

Når kan jeg bruke denne metoden?

Den kan brukes når det er mer enn syv dager etter at melken har kommet for fullt. Metoden skal ikke brukes på den første sprengen like etter fødsel. Intervallamming skal heller ikke brukes ved mistanke om pågående brystbetennelse eller tette melkeganger. Først når betennelsen er ute av veien kan du fokusere på å regulere melkemengden.

Hvordan kan barnet bli fornøyd når jeg ammer rett etter jeg har tømt brystene?

Bryst blir aldri helt tomme. Det viser seg at mange barn som har opplevd overproduksjon nyter å komme til et mykt bryst som leverer mer fettrik melk i mindre mengder, uten at de må streve med ‘å henge fast i motstrøm’. Likevel anbefaler vi å ta vare på melken du melker ut, i tilfelle akkurat ditt barn blir fornærmet over å få mindre mengde enn det pleier.

Vil jeg ikke bli fryktelig sprengt på den siden jeg ikke ammer fra, hvis det går så mange timer uten at barnet dier der?

Det er derfor du skal tømme begge brystene grundig før du går i gang med intervallene, og det ser ut til å holde for de aller fleste. Hvis det begynner å bygge seg opp igjen etter ca ett døgn, så kan du om nødvendig tømme igjen, men det bør egentlig gå minst tre dager mellom hver heltømming for å unngå å øke melkeproduksjonen igjen. Hvis du skulle få så mye ubehag at du ikke holder ut så kan du alltid ta ut litt melk fra det brystet som plager deg. Bruk da helst under et halvt minutt på utmelking.

Kan jeg ikke risikere å få for lite melk til mitt barn hvis jeg reduserer for mye?

Nei, fordi metoden får melkeproduksjonen samstemt med barnets behov. Når barn og bryst er i takt, avslutter du intervallammingen og går tilbake til vanlig selvregulering, dvs at barnet bestemmer når og hvor lenge det vil die.

Dersom du fortsetter med intervaller lenge etter at overproduksjonen er forbi, eller du aldri tilbyr barnet mer enn et bryst om gangen gjennom hele ammeperioden, kan du få for lite melk over tid. Metoden med heltømming og intervallamming er et midlertidig tiltak for få bukt med overproduksjon.

Hvorfor fikk jeg altfor mye melk til å begynne med?

Det er ingen fasitsvar som passer for alle. Det skjer oftere hvis barnet ikke kunne die i starten og du måtte få produksjonen i gang med pumpe eller håndmelking uten hensyn til barnets signaler. Men plagsom overproduksjon kan også utvikle seg uten noen åpenbar årsak. I meget sjeldne tilfeller kommer det av hormonforstyrrelser.

Hvorfor virker ikke den «gamle» metoden like bra?

Tidligere ble det anbefalt å melke ut litt ved hver amming og gjerne imellom ammingene, men helst unngå å tømme brystet helt, av frykt for å øke produksjonen. Man var ikke klar over hvor effektivt hyppig utmelking var for å øke produksjonen. Nå vet vi at stadig utmelking, selv om det ser ut som små mengder, også øker produksjonen, enda mer enn én grundig uttømming. Kunsten er å ta ut så lite at det ikke overstimulerer.

Et fullt bryst får beskjed om å senke produksjonen, og det er derfor pausene som gir reduksjon i melkemengden. Dersom det stadig tas ut melk utenom amming, så vil dette øke produksjonen.

Hva gjør jeg hvis ikke dette løser mitt overskuddsproblem?

Kontakt en ammehjelper. Eller ta kontakt med helsestasjon eller fastlege, og be om å bli undersøkt for andre årsaker til høy melkeproduksjon. Helsepersonell kan henvende seg til Nasjonal kompetansetjeneste for amming dersom de har behov for faglige råd underveis.

Noen mødre finner også ut at de klarer å leve med noe overskudd, og blir givere til sin lokale morsmelkbank.

Var denne siden nyttig?

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor


https://internationalbreastfeedingjournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/1746-4358-2-11


Oppdatert 26.10.19