Heltømming og intervallamming - Ammehjelpen

Heltømming og intervallamming

For høy melkeproduksjon kan skape mange problemer for både deg og barnet. Heltømming og intervallamming er en metode som senker melkeproduksjonen til et nivå som er på linje med barnets behov. 

Har jeg virkelig overproduksjon?

Sliter du med stadig melkespreng? Har barnet hyppig, grønn og eksplosiv avføring? Går barnet raskt opp i vekt? Da kan det være at du har overproduksjon – noe som betyr at du produserer mer melk enn barnet trenger. Les mer om kjennetegnene på overproduksjon i artikkelen vår om dette.

Vær oppmerksom på at feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon. De samme symptomene kan også komme av at barnet ikke er i stand til å bevege kjeve og tunge normalt, for eksempel på grunn av muskelspenninger i kjeveområdet og/eller stramt tungebånd, som begge kan være grunner til dårlig sugetak hos barnet.

Få hjelp med å utelukke andre grunner til problemene før du starter tiltak for å redusere melkeproduksjonen. Kontakt oss i Ammehjelpen dersom du er i tvil.

Hva er heltømming og intervallamming?

Raskest bedring oppnår man når man bruker metoden tidlig, før overproduksjonen har fått tid til å feste seg. Her er det ikke noen fordel å avvente hvis barnet ditt er over en uke og du er svært plaget. Metoden vil ikke føre til for lite melk. Den bringer melkeproduksjonen i takt med barnets behov. Når mor og barn er samstemt og produksjonen har stabilisert seg på passe nivå kan barnet selvregulere videre. Barnet vil selv øke melkeproduksjonen ved behov.

Hvis det skulle ligge noe annet bak problemene enn overproduksjon vil allikevel ingenting bli verre av å prøve teknikken i opptil et døgn.

Å forsøke metoden er lett og trygt. Er det ikke overproduksjon vil du ikke se noen effekt i det hele tatt. Det kan i så fall hjelpe deg på veien til å finne ut hva som ligger bak dine problemer. Vi anbefaler sterkt at du da kontakter en ammehjelper personlig for å få hjelp.

NB: Behandling av brystbetennelse eller tette melkeganger skal alltid gå foran tiltak for å redusere overproduksjon.

En nederlandsk ammespesialist med lang erfaring med å følge barselkvinner tett de første ukene, har utarbeidet denne metoden for å hjelpe mødre til å få ned for stor melkeproduksjon. På engelsk kaller hun det ”Full drainage and block feeding method”, FDBF, på norsk blir det ”heltømming og intervallamming”.

Originalartikkelen på engelsk som beskriver hele metoden og teorien bak den, finner du her.

Heltømming betyr å tømme brystene så fullstendig som mulig.

Intervallamming betyr å dele opp døgnet i vaktintervaller der man ammer fra samme bryst gjennom hele intervallet, og ikke bytter side før barnet har diet minst to ganger fra samme bryst. Det ene brystet er ”på vakt”, dvs i bruk, det andre har ”fri”.

Hvordan gjør jeg det?

1. Du begynner med å tømme begge brystene så godt som mulig én gang. (NB! Ikke en gang pr. dag!)

Dette kan gjøres ved håndmelking eller bruk av pumpe, bare det gjøres grundig. Det produseres melk hele tiden, så helt tomt blir det aldri. Når melkestrømmen er redusert til såvidt pipling, kan du holde opp.

Tømmingen skal helst skje på den tiden på døgnet som sprengen er verst. Det er ofte om morgenen. Er problemet likt gjennom hele døgnet kan du tømme når som helst.
Den melken du pumper ut, kan du fryse ned i små porsjoner til senere bruk.

2. Med en gang du har tømt begge brystene, legger du barnet til, og lar det die fra begge brystene så lenge det vil.

Mange mødre forteller om en helt ny opplevelse av ammingen, fordi barnet dier rolig og lenge og gjerne sovner ved brystet for første gang siden melken kom for fullt.

3. Deretter velger du ett bryst som skal være på vakt i det første intervallet.

Et intervall er minimum to amminger og minimum 3 timer. Velg det som gir lengst intervall. Hvis barnet kun drikker en gang på tre timer skal du ikke bytte side før barnet har diet minst 2 ganger, og hvis barnet dier oftere skal du ikke bytte før det har gått minst 3 timer. Man ammer når barnet signaliserer sult akkurat som vanlig, men lar være å bytte bryst før de timene (og antall amminger) er gått. Dette pleier å la seg gjøre når man starter med to godt tømte bryst, da begynner ikke det andre å bli plagsomt oppfylt så fort.

Det er friperiodene uten stimulering som forteller et bryst å roe ned produksjonen. Det at det aktive brystet blir tappet flere ganger gir barnet anledning til å øve seg på effektiv dieing fra et normalt, mykt bryst.

4. Når det er gått minst tre timer og minst to amminger, er det «vaktbytte», og brystet som hadde «fri» går på «vakt» i neste intervall.

Man regner intervallstart fra første amming med det påtroppende brystet, heller enn siste amming fra brystet som gikk av vakt. Derfor går det ikke an å si på forhånd hvilke klokkeslett man skal bytte side, det bestemmes av barnets selvregulerte diemønster.

Hva er tegnene på at metoden har effekt?

• Barnet dier roligere, slapper av under ammingen og kan sovne. Barn som aldri har pleid å die i mer enn fem minutter om gangen, kan få et mer typisk diemønster med enkelte amminger som varer en halvtime eller mer, som er nødvendig for å opprettholde produksjonen over tid. Det er vanlig at disse stundene kommer om kvelden.

• Barnets mage roer seg ned, det virker mer fornøyd.

• Mor slutter å oppleve smertefull spreng før hver amming og/eller at motsatt bryst lekker

• Brystet som har pause blir ikke overfylt, og brystene begynner å være likere i størrelse/fasthet mellom ammingene

• Mor må kjenne godt etter for å oppdage hvilket bryst hun ga fra sist.
Når overproduksjonen er ute av veien kan du slutte å holde oversikt over ammingen, og la barnet selvregulere.

Hva gjør jeg hvis metoden ikke fungerer på første forsøk?

For noen virker dette umiddelbart, og etter uttømmingen kan de amme problemfritt. For de fleste fyller brystene seg opp igjen i løpet av 1-2 døgn, slik at problemet vender tilbake, om enn i litt mindre grad. Det hender at brystene er nesten tilbake til start morgenen etter, fordi de fylles så godt opp over natta.

De tilfellene der overproduksjon ikke løses umiddelbart er oftest der den har vedvart over noe tid, og/eller den er veldig sterk. De fleste vil likevel merke bedring etter den første tømmingen, men vær obs på at dette er en metode som også kan ta litt tid, og det kan være nødvendig å gjenta prosessen flere ganger.

Du kan også prøve dette, dersom du ikke har fått full effekt ved første forsøk:

• Unngå tette melkeganger. Dersom et av brystene blir så fullt at det virker som det er fare for tette melkeganger lar du dette brystet snike i køen. Deretter fortsetter du intervaller som vanlig.

• Om brystene fyller seg veldig opp over natta kan det hjelpe å pumpe eller håndmelke like før barnet legges til. Det kan være tilstrekkelig at den første og sterkeste utdrivningsrefleksen settes i gang og eventuelt får renne fra seg, eller det kan være nødvendig å ta ut mer. Se hvor mye som skal til for at barnet klarer å håndtere melkestrømmen.

Dersom brystene er så fulle at barnet har problemer med å drikke hver gang brystene har hatt en lengere pause, kan du ta ut melk før hver gang. Dette kan gjøre at det tar litt lenger tid å få produksjon og barn samkjørt, men veien dit blir mer behagelig. Det kan også være nødvendig for å i det hele tatt få gjennomført intervallammingen. Når du tar ut melk like før barnet drikker øker det heller ikke produksjonen så mye som om du tar ut melk hyppigere enn barnet dier.

• Bruke Cottermanns håndgrep så det blir enklere for barnet å ta tak.

• Amm tilbakelent eller liggende flatt på ryggen i perioden med mest besvær. Du kan fint legge barnet til sittende og så legge deg ned etterpå. Når barnet ligger høyere enn brystet hjelper tyngdekraften barnet med å håndtere den sterke melkestrømmen. Det er også lettere for barnet å slippe eventuelt overskuddsmelk ut munnvikene. For å amme på ryggen trenger du god støtte av en eller flere puter i nakken, slik at du ligger behagelig og kan se barnet uten å anstrenge nakken. Du kan eventuelt bruke puter til å støtte armene med så du ikke blir sliten av å holde barnet.

• Øke lengden på intervallene med én amming eller en time. Man kan fortsette å forlenge intervallene med 1-2 dagers mellomrom inntil problemene gir seg. I noen ekstreme tilfeller har mødre måttet amme et halvt døgn per bryst før det hjalp.

• Ta en ny uttømming. Dersom problemene ikke minsker, eller blir verre igjen kan det være nødvendig med en ny uttømming. Jo lenger du klarer å vente mellom den første og den andre, jo bedre. Helst bør det gå tre dager eller mer før du tar en ny uttømming. Dersom uttømming nummer to ikke gir effekt, eller du er i tvil om hvordan du skal gå frem, bør du kontakte en ammehjelper.

Når skal jeg slutte med intervaller?

Du kan slutte når produksjonen har justert seg på passe nivå og vært stabilt i noen dager. Dette innebærer at plagene fra overproduksjonen din er borte.

Hvor lang tid det tar kommer blant annet an på hvor lenge du har hatt overproduksjon. Jo kortere du har hatt det før du begynte med intervallamming, jo raskere vil det ofte løse seg.

Men det er slik at omlag de første seks ukene etter fødselen er melkeproduksjonen godt hjulpet av hormoner utløst av fødselen, antagelig fordi melkeproduksjonen skal øke ganske mye de første ukene. Da er det fort gjort å få overproduksjon hvis man har anlegg for det, så det vil ofte være nødvendig å intervallamme hele den perioden for at problemet ikke skal komme tilbake.

Behovet for å intervallamme vil avta gradvis, det varierer fra kvinne til kvinne. Melkemengden varierer vanligvis gjennom døgnet, så behovet for intervaller kan vare lengre til noen tider på dagen enn andre.

Du kan være moden for å slutte intervallamming når babyen faktisk tømmer brystet helt og virker utålmodig: etter å ha diet en god stund dier barnet stadig raskere og raskere. Noen ganger merker man at man blir øm i brystknoppen fordi barnet bruker tunga så raskt og ivrig, og fordi det ikke kommer så mye melk. Klynking, grynting, knuffing, og drag i brystknoppen er andre typiske tegn på utålmodighet. Dette kommer som oftest etter at de har diet i lengre tid. Man ser det sjeldent under første ammingen i et gitt intervall, men heller etter flere amminger fra samme side. Slipper barnet derimot taket og gråter kort tid etter å ha begynt å die, er det mer trolig for sterk melkestrøm, mageknip fra rask fylling av magesekken eller noe annet de klager på.

Dersom barnet er utålmodig etter å ha diet en stund, og plagene dere hadde fra overproduksjonen har gitt seg, er det på tide å tilby nytt bryst og se om det er det som skal til for at babyen faller til ro.

Ofte er det om kvelden at intervallammingen kan fases ut først, og så følger resten av døgnet etter. Om kvelden er det ikke uvanlig at barn dier veldig hyppig i en del timer og stort sett bare vil byttes frem og tilbake. Da dropper du intervaller om kvelden, men holder på dem resten av døgnet frem til barnet viser tegn til at det trenger å die fra annet hvert bryst eller begge bryst på en amming. Dette vil variere gjennom dagen, og med barnets alder.

Ofte stilte spørsmål om metoden

Når kan jeg bruke denne metoden?

Den kan brukes når det er mer enn syv dager etter at melken har kommet for fullt. Metoden skal ikke brukes på den første sprengen like etter fødsel. Intervallamming skal heller ikke brukes ved mistanke om pågående brystbetennelse eller tette melkeganger. Først når betennelsen er ute av veien kan man fokusere på å regulere melkemengden.

Vil jeg ikke få mye mer melk hvis jeg tømmer brystene helt?

Hvis du foretar en eneste grundig uttømming vil det ikke øke produksjonen på sikt– det er jo nødvendig å melke ut fra begge brystene 6-8 ganger i døgnet over noen dager for å få opp produksjonen.

Hvordan kan barnet bli fornøyd når jeg ammer det rett etter jeg har tømt brystene?

Bryst blir aldri helt tomme. Det viser seg at mange av disse barna nyter å komme til et mykt bryst som leverer mer fettrik melk i mindre mengder, uten at de må streve med ‘å henge fast i motstrøm’. Likevel anbefaler vi å ta vare på melken du melker ut, i tilfelle akkurat ditt barn blir fornærmet over å få mindre mengde enn det pleier – så kan du gi det til barnet. Til nå har vi ikke fått tilbakemeldinger om at det har vært nødvendig.

Vil jeg ikke bli fryktelig sprengt på den siden jeg ikke ammer fra, hvis det går så mange timer uten at barnet dier der?

Mødre som har forsøkt dette, melder sjeldent om det. Det er derfor man skal tømme begge brystene grundig før man går i gang med intervallene, og det ser ut til å holde for de aller fleste. Hos noen begynner sprengen å bygge seg opp igjen etter ca ett døgn, da kan man om nødvendig tømme igjen. Hvis du skulle få så mye ubehag at du ikke holder ut så kan du alltid tømme ut litt av melken fra det brystet som plager deg. Bruk da helst under et halvt minutt på utmelking.

Kan jeg ikke risikere å få for lite melk til mitt barn hvis jeg reduserer for mye?

Nei, fordi metoden skrur ikke melkeproduksjonen mer og mer ned. Det den gjør er å få melkeproduksjonen samstemt med barnets behov. Når barn og bryst er i takt avslutter du intervallammingen og går tilbake til vanlig selvregulering, dvs at barnet bestemmer når og hvor lenge det vil die. Men dersom du fortsetter med intervaller lenge etter at overproduksjonen er forbi, eller du aldri tilbyr barnet mer enn et bryst om gangen gjennom hele ammeperioden, kan du kanskje få for lite over tid. Slik er metoden ikke ment å brukes. Dette er et midlertidig tiltak for få bukt med overproduksjon. Dermed blir det igjen mulig for barnet å selvregulere på vanlig måte.

Hvorfor fikk jeg altfor mye melk til å begynne med?

Det er ingen fasitsvar som passer for alle. Det skjer oftere hvis barnet ikke kunne die i starten og mor måtte få produksjonen i gang med pumpe eller håndmelking uten hensyn til barnets signaler. Men plagsom overproduksjon kan også utvikle seg uten noen åpenbar årsak. I meget sjeldne tilfeller beror det på hormonforstyrrelser.

Hvorfor virker ikke den «gamle» metoden like bra?

Tidligere ble det anbefalt å melke ut litt ved hver amming og gjerne imellom ammingene, men helst unngå å tømme brystet helt, av frykt for å øke produksjonen. Man var ikke klar over hvor effektivt hyppig utmelking var for å øke produksjonen. Nå vet vi at stadig utmelking, selv om det ser ut som små mengder, også øker produksjonen, tilsynelatende enda mer enn én grundig uttømming. Kunsten er å ta ut så lite at det ikke overstimulerer. Brystspreng er så ubehagelig at mange mødre klarer ikke å la være å tappe ut litt nesten hele tiden.

Hvis intervallamming ikke fungerer for deg, kan du selvsagt ta den langsommere veien. Da melker du ut bittelitt før amming, 20-30 sekunder bare, og ammer etter barnets signaler, fra ett bryst per amming.

Hva gjør jeg hvis ikke dette løser mitt overskuddsproblem?

Kontakt en ammehjelper direkte! Eller ta kontakt med helsestasjon eller fastlege, og be om å bli undersøkt for andre årsaker til høy melkeproduksjon. Helsepersonell kan henvende seg til Nasjonal kompetansetjeneste for amming dersom de har behov for faglig råd underveis.

Noen mødre finner også ut at de klarer å leve med noe overskudd, og blir givere til sin lokale morsmelkbank.

Var denne siden nyttig?

Tema

Utfordringer hos barnetUtfordringer hos mor


https://internationalbreastfeedingjournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/1746-4358-2-11


Oppdatert 20.05.19