Tette melkeganger

Tette melkeganger oppdages ofte ved at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Huden over områdene kan bli rødflammet. En tett melkegang kan utvikle seg til brystbetennelse hvis du ikke får bukt med den.

Hvorfor oppstår tette melkeganger?

Årsaken til tilstoppede melkeganger er at melken ikke slipper ut av en eller flere melkeganger.

Den vanligste årsaken til dette er at det er et misforhold mellom hvor mye melk som lages og hvor mye melk som melkes ut. For stor melkeproduksjon er den vanligste årsaken. Men selv om du har en godt tilpasset melkeproduksjon eller lite melk, kan melk hope seg opp og gi tilstoppinger dersom det går for lang tid mellom ammingene, for eksempel dersom du er borte fra barnet eller dersom barnet plutselig sover gjennom en hel natt.

Stressituasjoner som jul, dåp, navnefest, flytting og mye besøk kan også gjøre at du ikke får ammet så ofte og lenge som du pleier.

En melkeblemme er en tilstopping som sitter ytterst i brystknoppen og hindrer melken i å komme ut. Det kan se ut som en liten gul eller hvit prikk.

En annen vanlig årsak kan være en ikke-optimal ammestilling eller sugetak som gjør at brystet tømmes dårligere i noen områder enn andre.

Mer uvanlige årsaker kan være at du har vært kald på brystene (kulde kan føre til at blodårer og melkeganger trekker seg sammen), at du brukt for stram BH (for eksempel en BH med spiler som klemmer direkte på brystet), gått med for stramme klær, bæreseler, sikkerhetsbeltet i bil, eller en ryggsekk med stropper som trykker på melkegangene.

Brystskjold kan hindre effektiv tømming av brystet hos enkelte.

Hvis du ikke får tømt de tette melkegangene kan det utvikle seg til brystbetennelse (inflammatorisk mastitt).

Hva gjør jeg hvis jeg har fått tette melkeganger?

Det bør ikke gå mer enn to timer mellom ammingene på dagen, og du bør også amme eller pumpe minst hver tredje time om natten.
Har du et barn som ikke vil die så ofte eller er sugesvakt må du tømme brystet ved håndmelking eller pumping.
Brystet vil aldri bli helt tomt fordi det produseres melk hele tiden, men det skal kjennes mykt etter amming/pumping.
Det kan hjelpe å legge på varme, fuktige omslag før amming. Du kan også bruke en varm klut eller lignende, eller Ammehjelpens varmeputer.
Er brystet svært ømt, kan det være lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før du begynner ammingen.
Prøv ulike ammestillinger. Du kan prøve å ligge, bruke tvillingstilling, å la barnet stå i fanget ditt, eller stå på alle fire over barnet. (se bilder nederst i denne artikkelen) Det kan være lurt å bytte stilling, så hvis det ømme området for eksempel sitter på ytre, øvre fjerdedel side av brystet, kan du for eksempel prøve å ligge mens du ammer det øverste brystet. Bygg opp under barnet, og len deg godt over mot barnet. Se film av ulike ammestillinger.
Klumpen du kjenner i brystet er melken som har hopet seg opp bak tilstoppingen. Når du merker at melken renner kan du massere forsiktig mellom det harde området og brystknoppen. Tenk at du skal løse opp en trafikk-kork: Start ved areola og masser forsiktig mot brystknoppen. Beveg deg stegvis opp mot det harde området, men masser alltid i retning brystknoppen. Ikke masser det harde området, og ikke masser bak tilstoppingen. Dette kan gjøre det verre. Forsiktig massasje av brystet kan hjelpe, som vist i denne filmen. NB! Du skal aldri massere brystet hardt. Dette kan skade brystvevet, og føre til en betennelsesreaksjon.
Det kan hjelpe å stå i dusjen eller ligge i badekaret. Det virker avslappende, og kan få i gang utdrivningsrefleksen.
Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men blir kulene mindre etter amming/ pumping, vet du at du er på riktig vei. Vær tålmodig!
Hvis kulen i brystet ikke blir mindre etter 1-3 døgn med hyppig amming skal den undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.
Hvis du stadig har tendens til tette melkeganger bør du ikke forsøke å stoppe melken som renner av det brystet du ikke ammer på med fingeren.
Dersom problemene med tilstopping skyldes dårlig utdrivningsrefleks, kan enkelte ha nytte av nesespray med syntetisk oxytocin som kan bedre utdrivningen av melken.
Når du har klart å få bort tilstoppingene må du gradvis redusere antall amminger eller pumpinger slik at du ikke får nye tilstoppinger.

Blir det ikke mer melk hvis jeg ammer så ofte?

Det kan være at melkeproduksjonen øker noe, men det er likevel viktig å prioritere å få løsnet opp i de tette melkegangene. Å redusere melkeproduksjonen igjen (dersom den er for høy) kan du gjøre etterpå.

Hvordan kan jeg forebygge tette melkeganger?

Kjenn på brystene før og etter amming, og pass på at de er mykere etter ammingen. Hvis de fortsatt er fulle/kjennes harde ut, har ikke barnet diet effektivt nok. Varier mellom ulike ammestillinger, og kjenn etter begynnende kuler/harde områder. Hvis du ikke får barnet ditt til å amme effektivt nok, kan du enten håndmelke eller pumpe ut nok melk til at brystene ikke er fulle og du ikke har spreng lenger.

Vær oppmerksom på endringer i ammerutinene

Fordi tilstoppede melkeganger vanligvis er forårsaket av et misforhold mellom hvor mye melk som produseres og hvor mye som tømmes ut, er det viktig å være oppmerksom på alle forandringer i ammerutinene. Eksempler på dette er når barnet begynner å sove lenger, begynner med fast føde, eller stress og travelhet som gjør at du ikke ammer så ofte eller lenge som du pleier.

Få bukt med eventuell overproduksjon

Dersom du har overproduksjon av melk kan du prøve metoden med heltømming og intervallamming. NB! Du må ikke ha pågående tilstoppinger eller brystbetennelse ved oppstart av denne metoden.

Noen kan få hjelp av kosttilskuddet lecitin

Enkelte kvinner kan ha en sammensetning av fett i melken som gjør at de lettere får lettere tilstoppinger enn andre kvinner på tross av hyppig tømming og at barnet suger effektivt. For disse kvinnene kan det være verdt å prøve et kosttilskudd som heter lecitin.

Rådet er erfaringsbasert. Det betyr at mødre som har prøvd lecitin som en forebyggende behandling mot tette melkeganger har erfart at det fungerer. Det finnes ikke forskning som beviser dette. Rådet omtales i Guide to breastfeeding av Jack Newman fra 2000. Du kan lese mer i artikkelen vår om lecitin.