Hopp til Innhold

Tette melkeganger

Tette melkeganger oppdages ofte ved at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Huden over områdene kan bli rødflammet. En tett melkegang kan utvikle seg til brystbetennelse hvis du ikke får bukt med den.

Artikkelen (med kildehenvisninger) er under oppdatering.

Hvordan kjennes tette melkeganger?

Hva er tette melkeganger?

Tette melkeganger er at melken ikke slipper gjennom én eller flere melkeganger, noe som fører til en fullstendig eller delvis blokkering.

En ny forståelse av mekanismen bak tette melkeganger er at overflødig melk i brystet er årsaken til betent og hovent brystvev. Dette kan presse på melkegangene, klemme dem av, og gjør at melk hoper seg opp i forbindelse med dette.

Tidligere har en tett melkegang blitt forklart med at melka hindres av en melke(fett)propp som fører til opphopning av melk bak proppen. Det er få holdepunkter for at dette kan stemme, i følge ny litteratur.

Mange kvinner rapporterer riktignok om at de pumper ut klumper eller slintrer i forbindelse med tette melkeganger.

Ett av fagmiljøene som nylig har kommet med sine anbefalinger omkring brystbetennelse har lansert en hypotese om at kanalene kan bli smalere på grunn av en overvekst av bakterier, og dermed hindre melkestrømmen.

Hvis man kan pumpe ut klumper av brystet, så mener de at dette ikke er fett, men biofilm i melkegangene. Biofilm er en slimaktig blanding av bakterier, kolesterol/lipider i melken og døde celler.

Andre hevder at det ikke er bevis for biofilm forårsaker klebrig melk, blokkering av melkeganger og brystbetennelse.

Hva er risikofaktorer for tette melkeganger?

Uansett hva som er de underliggende mekanismene, så vil det plutselig kunne bli stopp i én eller flere melkeganger.

Den vanligste årsaken til tette melkeganger er at det er et misforhold mellom hvor mye melk som lages og hvor mye melk som melkes ut. For stor melkeproduksjon er den vanligste årsaken.

Men selv om du har en godt tilpasset melkeproduksjon eller lite melk, kan melk hope seg opp og gi tilstoppinger dersom det går for lang tid mellom ammingene, for eksempel hvis du er borte fra barnet eller hvis barnet plutselig sover gjennom en hel natt.

Stressituasjoner som jul, dåp, navnefest, flytting og mye besøk kan også gjøre at du ikke får ammet så ofte og lenge som du pleier.

En melkeblemme er en tilstopping som sitter ytterst i brystknoppen og hindrer melken i å komme ut. Det kan se ut som en liten gul eller hvit prikk.

En annen vanlig årsak kan være en ikke-optimal ammestilling eller sugetak som gjør at brystet tømmes dårligere i noen områder enn andre.

Andre årsaker kan være:

Hvorfor er det viktig å ta tette melkeganger på alvor?

Hvis du ikke får åpnet de tette melkegangene kan det utvikle seg til brystbetennelse (inflammatorisk mastitt).

Du finner mer informasjon om dette i vår nylig oppdaterte artikkel om brystbetennelse.

Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men de bør bli mindre etter amming/ pumping.

Kuler i brystet som ikke blir mindre etter 1-3 døgn skal undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.

Hva gjør jeg hvis jeg har fått tette melkeganger?

Liggende amming fra øverste bryst.
Sittende i fanget.
Amming opp-ned på grunn av rødflammet område på oversiden av brystet.
Liggende på alle fire over barnet.

Hvordan kan jeg forebygge tette melkeganger?

Kjenn på brystene før og etter amming, og pass på at de er mykere etter ammingen. Harde områder etter amming kan være tegn på tette melkeganger.

Varier mellom ulike ammestillinger. Hvis du ikke får barnet ditt til å amme effektivt nok, kan du enten håndmelke eller pumpe ut nok melk til at brystene ikke er fulle og du ikke har spreng lenger.

Vær oppmerksom på endringer i ammerutinene

Fordi tilstoppede melkeganger vanligvis er forårsaket av et misforhold mellom hvor mye melk som produseres og hvor mye som tømmes ut, er det viktig å være oppmerksom på alle forandringer i ammerutinene.

Eksempler på dette er når barnet begynner å sove lenger, begynner med fast føde, eller stress og travelhet som gjør at du ikke ammer så ofte eller lenge som du pleier.

Få bukt med eventuell overproduksjon

Hvis du har overproduksjon av melk kan du prøve metoden med heltømming og intervallamming.

NB! Du må ikke ha tette melkeganger eller brystbetennelse hvis du skal prøve denne metoden.

Noen kan få hjelp av kosttilskuddet lecitin

Noen kan ha en sammensetning av melken som gjør at de lettere får lettere tilstoppinger enn andre på tross av at de følger alle råd for forebygging og behandling. Kosttilskuddet lecitin kan være til hjelp i slike tilfeller.

Rådet er erfaringsbasert. Det betyr at mødre som har prøvd lecitin som en forebyggende behandling mot tette melkeganger har erfart at det fungerer. Det finnes ikke forskning som beviser dette.

Du kan lese mer i artikkelen vår om lecitin.


Ps. Det er lett å bli stressa hvis man ikke får løst opp i tette melkeganger. Stress hindrer utdrivingsrefleksen som hjelper melka ut av brystet. Det kan være lettere sagt enn gjort, men prøv så godt det lar seg gjøre å puste rolig, og gjør noe som får deg til å slappe av 🧘🏻‍♀️🧡

Var artikkelen nyttig?

Kildene ligger som lenker i teksten.


Oppdatert 02.10.22


Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos mor