Stramt eller kort tungebånd - Ammehjelpen

Stramt eller kort tungebånd

Stramt tungebånd er en medfødt tilstand som begrenser tungens bevegelighet. Hos noen kan det stramme tungebåndet føre til problemer med ammingen.

Hvordan kan et stramt tungebånd påvirke ammingen?

Alle har et tungebånd, og de fleste tungebånd er synlige under tungen. Det er bare hvis det er så stramt at tungen ikke kan bevege seg normalt, at det kan føre til problemer med ammingen.

Et stramt tungebånd er et uvanlig kort og/eller tykt bånd som går fra undersiden av tungen og ned til munngulvet, og som hindrer barnet i å bevege tungen normalt.

Tungens bevegelighet spiller en viktig rolle når barnet dier. Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes. Dette kan være vanskelig eller umulig å få til dersom tungebåndet er stramt. Det er derfor at stramme tungebånd først oppdages i forbindelse med amming. 

Barn som får flaske kan også ha problemer med å suge og svelge på grunn av stramt tungebånd.

De vanligste problemene som kan oppstå er vedvarende såre brystknopper, problemer med melkeproduksjonen, tette melkeganger og brystbetennelse hos mor. For barnet er det dårlig sugetak/sugeteknikk og diverse trivsels- og fordøyelsesproblemer.

Alle disse problemene kan også ha andre årsaker. Det er derfor viktig å få god ammeveiledning for å finne ut hva årsaken til ammeproblemene kan være.

Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Hvem kan sjekke om barnet mitt har stramt tungebånd?

Stramt tungebånd kan bare diagnostiseres av helsepersonell.

I januar 2019 publiserte Norsk barnelegeforening en veileder for diagnostisering og behandling av barn med stramt tungebånd.

Snakk med helsestasjon eller lege hvis du har mistanke om at barnet ditt kan ha stramt tungebånd, og tips dem om veilederen dersom de er usikre på hvordan de skal gå fram.

Gir alle stramme tungebånd plager?

Stramt tungebånd er ikke ensbetydende med plager i forbindelse med amming, og grad av plager varierer. Studier tyder på at omtrent halvparten av alle spedbarn med stramt tungebånd ikke har plager.

Det er sannsynligvis heller ikke tungebåndet alene som avgjør graden av ammeproblemer, eller hvilke ammeproblemer det enkelte mor-barn-par eventuelt får. Mors bryst spiller også en rolle, fordi brystets mykhet/elastisitet påvirker hvor godt tak barnet får på brystet.

Hvilke problemer kan oppstå dersom barnet har stramt tungebånd?

Dårlig sugetak

Når barnet dier skal tungen stikkes frem over gommekanten, krølle seg opp på hver side av brystknoppen, og lage en bølgende bevegelse bakover slik at brystet melkes. Hvis barnet har stramt tungebånd og ikke er i stand til å bevege tungen korrekt eller holde den i riktig posisjon, kan det føre til at barnet «tygger» eller «gnager» på brystknoppen i stedet for å melke brystet.

Noen barn kompenserer også for en dårlig tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming.

Noen glipper taket gjentatte ganger under ammingen, og du kan kanskje høre klikkelyder. Barnet kan svelge luft under ammingen, og noen setter melken i halsen fordi de ikke takler melkestrømmen når tungen ikke beveger seg som den skal. Disse problemene kan ha andre årsaker enn stramt tungebånd, for eksempel overproduksjon og sterk utdrivingsrefleks.

Problemer med melkeproduksjonen

Når barnet har feil sugetak blir ikke brystet effektivt stimulert. Dette kan gjøre at barnet får i seg for lite melk – selv om du i utgangspunktet har nok melk. Barnet kan kompensere ved å spise hyppige eller veldig lange måltider. Et dårlig sugetak kan også påvirke melkeproduksjonen slik at du etter hvert får mindre og mindre melk.

Dersom barnet kompenserer ved å spise hyppig, kan det føre til overproduksjon av melk. Overproduksjon kan gi problemer med å håndtere melkestrømmen. Stramt tungebånd er bare én av grunnene til problemer med melkeproduksjonen.

Såre og blødende brystknopper

Den vanligste årsaken til såre brystknopper skyldes ugunstig ammestilling og dårlig sugetak som ikke er relatert til stramt tungebånd. God ammeobservasjon og ammeveiledning for å korrigere sugetak og ammestilling bør alltid forsøkes før man eventuelt går videre med utredning av stramt tungebånd.

Når barnet har dårlig sugetak kan brystknoppen bli avklemt og hvit/blå etter amming. Det kan komme sår og sprekker, spesielt på tuppen av brystknoppen. Ved sår og sprekker er det økt risiko for at du kan få infeksjoner i brystknoppen, brystbetennelse og sopp.

Magevondt og fordøyelsesplager

Forskere tror at barn med stramt tungebånd kan få økte kolikkplager som følge av at de svelger luft når de strever med å spise. Noen barn med stramt tungebånd kan gulpe mye, få refluks og andre fordøyelsesplager (5).

Disse plagene kan også skyldes overproduksjon hvor barnet sluker mye luft eller uheldige ammemønstre hvor barnet drikker mye av den laktoserike og fettfattige melka som kommer først når barnet dier.

Muskelspenninger og motoriske begrensninger

Noen barn kompenserer for en begrenset tungemotorikk ved å stramme musklene rundt munnen og i kjeven for å holde brystet fast under amming. Dette kan gi spenninger i muskulaturen i kjeve, nakke og munn, noe som kan gjøre det vanskelig for barnet å gape skikkelig og dermed komme riktig inn på brystet under amming.

Mødre med barn som har stramt tungebånd kan oppleve at de ikke klarer å få barnet til å gape nok, eller til å få barnet til å vippe hodet litt bakover, slik det egentlig skal når det tar tak på brystet.

Det er viktig å huske på at dette ikke er fordi barnet ikke vil, eller at mor ikke får det til. Det er barnet som ikke kan gjøre disse bevegelsene. Hvis barnet har muskelspenninger, så bør dette følges opp med behandling.

Ammehjelp hvis barnet har stramt tungebånd?

Det finnes mange varianter av problemer rundt stramt tungebånd, og like mange løsninger. Ta kontakt med kyndig helsepersonell eller en ammehjelper dersom du trenger hjelp og veiledning omkring det ammetekniske.

Vi kan veilede omkring optimalisering av sugetaket dersom dette er mulig, for eksempel ved å bruke nipple flip/flipple-teknikken, hamburgergrep og tilbakelent ammestilling. Dersom barnet får i seg for lite melk kan vi for eksempel veilede deg i hvordan du gjør melkekompresjoner og vindusviskeramming.

Men det er ikke alltid at råd om korrigering av sugetak og ammestilling er nok til å løse ammeproblemene dersom barnet har stramt tungebånd. 

Stramt tungebånd kan bidra til at barnet ikke kan bruke tungen normalt og derfor ikke får til ammingen selv om du gjør alt korrekt, legger til i riktig ammestilling, holder og støtter brystet og så videre.

Hvis det viser seg å være et stramt tungebånd som gir amme- og/eller trivselsproblemer, så kan det være nødvendig å få klippet tungebåndet slik at tungen får bedre bevegelighet.

Dersom barnet ikke dier effektivt, eller ikke dier i det hele tatt, kan vi veilede deg i hvordan du kan opprettholde melkeproduksjonen og gi barnet morsmelk på andre måter, for eksempel ved koppmating, hjelpebryst, langsom flaskemating og så videre. Det kan også være behov for råd og støtte omkring amming i etterkant av et eventuelt klipp.     

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos barnet


Kilder:

1)    Glenn C Isaacson, A.H.M., Carrie Armsby, Ankyloglossia (tongue-tie) in infants and children. UptoDate, 2017.

2)    Ricke, L.A., et al. Newborn tongue-tie: prevalence and effect on breast-feeding. J Am Board Fam Pract. 2005 Jan-Feb;18(1):1-7.

3)    Genna, C.W., Supporting Sucking Skills in Breastfeeding Infants. 2008: Jones and Bartlett Publishers, Massachusetts.

4)    O’Shea, J.E., et al., Frenotomy for tongue-tie in newborn infants. Cochrane Database Syst Rev, 2017. 3: p. Cd011065

5)    Siegel, S., Aerophagia Induced Reflux Associated with Lip and Tongue Tie in Breastfeeding Infants. Pediatrics, 2016. 137(Supplement 3): p. 216A-216A

6)    Martinelli, R.L., I.Q. Marchesan, and G. Berretin-Felix, Lingual frenulum protocol with scores for infants. Int J Orofacial Myology, 2012. 38: p. 104-12.


Oppdatert 31.08.19