Hopp til Innhold

Kolikk og unormalt mye gråt

Det er alltid en årsak til at babyer gråter, men det er ikke alltid like lett å finne årsaken(e). Kolikk er en samlebetegnelse som brukes når ingen kan forklare hvorfor babyen gråter unormalt mye. 

Hva skal jeg gjøre når babyen gråter?

Når barnet gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Hun kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Det er viktig å reagere når barnet gråter: Ta opp barnet og forsøk å finne ut hva det prøver å si deg. I de fleste tilfellene vil barnet slutte å gråte når det tas opp og trøstes, og når barnets behov for mat, kos, nærhet, søvn eller ren bleie dekkes.

Spedbarn som gråter trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig, og aktivt trøste babyen med kroppskontakt, så kan du gjøre det lettere for henne å lære å regulere følelsene sine selv. Jo mer stresset babyen er, jo mer trenger hun deg for å finne ro.

Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten med det samme, men at du er tilstede for henne, og at du prøver å hjelpe.

Det er vanlig at spedbarn gråter når de blir lagt ned og at de kun er rolige når de ammes, bæres, bysses eller trilles. Du har ikke gjort noe galt hvis barnet ditt ikke er fornøyd når det ligger for seg selv. Dette er normal atferd hos barnet, som ofte trenger nærhet til en voksen for å føle seg trygg. 

Gråt er ofte et sent tegn på sult, og det kan hjelpe å legge barnet til brystet når det har roet seg litt. I begynnelsen er det vanlig at barnet søker brystet tilnærmet kontinuerlig. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om du tenker at det «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme. 

Det er vanlig at barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming.

Sjekk klærne til babyen. Er det noen merkelapper som irriterer? Er det noe som er for trangt eller stramt?

Er babyen for varm eller for kald? Er hun svett eller klam?

Noen ganger kan babyer gråte utrøstelig. Det vil si at han ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt roer han. Da er det viktig å prøve å finne årsaken. Har han vondt noe sted, for eksempel? Er han syk? Snakk med lege eller helsestasjon hvis du er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt. 

Du kan også ringe Foreldresupport, tlf. 116 123 (tast 2)

🆘 Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg babyen fra deg på en trygg flate, og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist babyen. Dette kan gi livstruende skader.

Hva er kolikk?

Har du en baby som gråter mye? Du får kanskje høre at han har kolikk, og at det er lite å gjøre med det?

Kolikk betyr «anfallsvise magesmerter». Men ikke alle babyer som gråter mye har magesmerter. Og hvis babyen har magesmerter, så har det som regel en årsak. Det kan være vanskelig (og noen ganger umulig) å finne årsaken(e), men det er uansett viktig å prøve.

Kolikk er en samlebetegnelse som brukes når ingen kan forklare hvorfor babyen gråter unormalt mye. Kolikk har altså ingen entydig årsak, men kan skyldes mange ulike tilstander hos babyen. 

Babyens gråt kan for eksempel skyldes allergi/intoleranse, smerter/ubehag, refluks, dårlig sugetak, stramt tungebånd eller migrene. Eller noe helt annet. Hva som hjelper kommer an på hva som er årsaken(e).

❗️Ikke slå deg til ro med det hvis du får høre at babyen din har kolikk, uten at helsepersonell gjør grundige undersøkelser for å finne ut hvorfor babyen gråter så mye.

🔺Noen ganger finner man ut av det, andre ganger ikke. Noen ganger blir løsningen at man må slå seg til ro med at det beste er å bare være der for barnet, puste rolig – og trøste så godt man kan.

Hva er årsaken til at babyen gråter så mye?

Det er viktig at barnet undersøkes grundig hos lege for å prøve å finne årsaken til den utrøstelige gråten. Unormalt mye gråt kan ha flere årsaker, blant annet disse:

Allergi

Kumelkproteinallergi, – intoleranse eller andre allergier kan gi magesmerter og andre plager hos babyen. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne artikkelen.

Dårlig sugetak og overproduksjon

Dårlig sugetak, overproduksjon og sterk utdrivingsrefleks kan gi magesmerter hos babyen. Det er derfor viktig med god ammeveiledning der ammekyndig helsepersonell observerer hvordan babyen oppfører seg ved brystet, i tillegg til at barnets spisemønster kartlegges.

Stramt tungebånd

Stramt tungebånd kan gi dårlig sugetak, noe som kan gjøre at babyen sluker mye luft. Stramt tungebånd kan gjør at barnet vil die ofte, ikke klarer å tømme brystet og derfor får i seg for mye av den melka som kommer først og er rik på laktose. Dette kan gi mye gulp og magesmerter. Det kan også gjøre at barnet bruker andre muskler i kjeve enn det som er vanlig, noe som kan gi stramhet, smerter og ubehag i disse områdene.

Spenninger i kjeve/nakke

Feilstillinger og spenninger i kjeve, nakke og/eller rygg kan gjøre at barnet ikke klarer å gape slik det skal, noe som kan gi et dårlig sugetak. Et dårlig sugetak kan gjøre at barnet sluker luft under amming, noe som kan gi magesmerter. Feilstillinger og spenninger kan også i seg selv gi smerter og ubehag og være årsaken til at barnet gråter unormalt mye.

Refluks

Refluks (ekstern lenke) kan i noen tilfeller gjøre at barnet har smerter i magesekken eller spiserøret. Men ikke alle barn plages av gulping, selv om de gulper mye.

Migrene

Det finnes forskning som tyder på en sammenheng mellom spedbarnsmigrene og kolikk – og at dette også kan ha sammenheng med manglende produksjon av melatonin de første tre månedene.

Overstimulering

Overstimulering kan bidra til at barnet gråter mye på kveldstid. Les mer om kveldsuro i artikkelen vår om dette.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe barnet?

Snakk med noen!

Foreldre som får veiledning og har noen å snakke med opplever en bedring hos barnet, uavhengig av om det er gjort andre tiltak. Det kan tyde på at forståelse og det å ha noen å snakke med kan gi tryggere og roligere foreldre, som igjen påvirker barnet positivt. Søk råd på helsestasjonen, hos en ammehjelper, i grupper med andre i samme situasjon, eller hos noen andre dere stoler på.

Hold barnet hud mot hud

Hudkontakt kan kan virke beroligende og smertelindrende for babyen. Det kan hjelpe å kle av babyen til bare bleien og ha henne inntil deg. Det kan også hjelpe å ta et bad eller en dusj sammen.

Her kan du lese mer om noe av forskningen bak hudkontakt og smertelindring.

Du finner mer om dette i artikkelen vår om hudkontakt med spedbarnet.

Bær barnet mage mot mage

Spedbarn gråter mindre i kulturer hvor barna bæres store deler av døgnet. Denne studien viser for eksempel at spedbarna som ble båret mye i løpet av dagen gråt mindre enn barn som ikke ble båret.

Denne studien viser at bæring reduserer gråt og senker hjerterytmen hos spedbarnet.

Mange foreldre finner hjelp i å bruke et bæresjal eller en bæresele. På den måten kan du også få hendene fri til å gjøre noe annet mens du bærer.

Forsiktig rugging, byssing og vugging gjør mange barn roligere. Forsiktig, rytmisk stryking oppover langs ryggen er også beroligende for noen barn.

Barnet skal i størst mulig grad bæres front mot front uansett om dere bruker bæresjal, bæresele eller bærer i armene. Du kan også amme i bæretøyet.

Noen babyer blir rolige av å bæres i det som kalles kolikkgrepet: Babyen ligger på magen på langs av underarmen til den som bærer. Hodet til babyen ligger der albuen bøyes og du holder hånda mellom beina til babyen. Støtt babyen godt inntil kroppen din.

Lag rolig stemning

Demp lyd og lys og begrens andre stimuli, for eksempel sterke lukter fra parfyme eller mat. Det kan være vanskelig å ikke bli stressa når barnet gråter, men prøv å puste rolig. Spill rolig musikk. Ro smitter over på barnet. 

Prøv tilbakelent amming

En tilbakelent ammestilling legger grunnlaget for et godt sugetak og gir barnet mulighet til å få ut luft underveis i ammestunden. Barnet dier som regel roligere når det ligger stabilt mage-mot-mage med deg. Det er også mer avslappende for deg, og du slipper å bruke krefter på å holde barnet eller sitte oppreist. La gjerne barnet ligge hud mot hud i bare bleien, gjerne med et teppe over dere.

Sørg for et godt sugetak

Med godt sugetak menes det at barnet gaper høyt når det tar brystet. Det får mye av det brune området rundt brystknoppen inn i munnen og krøller underleppen utover. Et godt sugetak gjør blant annet at barnet unngår å sluke mye luft, og at det klarer å tømme brystet på en god måte.

La barnet styre tilgangen til brystet

Morsmelk er lettfordøyelig, og hyppige måltider er bra for deg og barnet. Barnet kan godt ammes igjen, selv om det nettopp slapp brystet og du tenker at hun umulig kan være sulten igjen.

Ikke vent med å amme til barnet begynner å gråte, hvis det er mulig. Gråt er et sent tegn på sult.

Gråt og uro ved brystet kan føre til at barnet sluker mer luft.

La barnet gjøre seg ferdig på det ene brystet før du bytter til det andre. Slik får barnet i seg den mer fettrike melken som kommer mot slutten av ammestunden. Det kan roe ned magen for noen.

Ikke la det gå for lang tid mellom ammingene

Noen barn viser ikke tegn til sult før lenge etter at de burde spist, for eksempel fordi de sover lenge. I slike tilfeller kan det være lurt å forsøke å legge barnet til selv om hun sover, eller ved å amme oftere enn du ville gjort til vanlig.

Gjør tiltak ved overproduksjon

Hos noen barn kan hyppige måltider føre til overproduksjon, og dette kan resultere i magesmerter hos barnet. Det kan først virke som om ammingen hjelper, men det er ofte da selve sugingen som roer barnet.

Ved overproduksjon kan barnet få i seg store mengder laktoserik melk som gjærer i magen og gir uro og smerter. Melkeproduksjonen kan reduseres gjennom intervallamming.

Kutt kumelk fra kosten din

Undersøkelser har vist at 1/3 av barn med kolikksymtomer ble bedre når den ammende mor kuttet kumelkprodukter fra kosten sin. (ekstern lenke)

For å finne ut om dette gjelder ditt barn, kutter du kumelksprodukter fra kosten i minst to uker. Hvis kumelkprotein er synderen kan du oppleve bedring i løpet av noen dager, men det kan også ta lengre tid.

Om barnet blir bedre i løpet av denne perioden, kan du forsøke å gjeninnføre kumelksprodukter. Hvis symptomene kommer tilbake er det sannsynlig at barnet reagerer på kumelkprotein.

Du bør da fortsette på kumelkfri kost. Det er ikke uvanlig at barn som reagerer på kumelkprotein også reagerer på soyaprotein.

Prøv deg forsiktig frem, og snakk med allergilege ved behov. 

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Men forskning har ikke vist noen sammenheng mellom disse matvarene og luft i magen hos barnet. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om mat og drikke i ammeperioden.

Få praktisk hjelp

Sov når dere kan, ta i mot hjelp, og forsøk og nyte de gode stundene dere har med barnet så godt det lar seg gjøre.

Probiotika, Minifom eller fennikelte?

Hjelp barnet med å få ut rap, promp eller bæsj

Tilbakelent amming kan gjøre det enklere for babyen å få ut luft og/eller bæsj underveis i ammestunden.

For å hjelpe babyen til å få opp luft, så kan du forsøke å bære barnet høyt opp mot den ene skulderen din, slik at magen presses lett mot skulderen. La armene og overkroppen henge over skulderen. Lett trykk og stryking oppover kan hjelpe barnet å få opp en rap.

På grunn av hvordan magesekken er utformet, så kan det være best å lene babyen på skrå mot babyens venstre side, slik som IBCLC Shel Banks viser og forklarer i denne filmen:

Hjelp barnet til å samle seg ved å holde bein og armer opp mot kroppen til barnet som da hun lå inne i magen. Å bære barnet i froskestilling med knærne høyere enn rumpa kan hjelpe barnet med å få ut luft og avføring.

Det kan lindre magesmerter hos barnet å ligge over underarmen med et jevnt trykk og kroppsvarme mot magen. 

Mer om raping og gulping.

Mer om avføring hos fullammede barn.

Babymassasje 

Finn et varmt sted, kle av barnet og bruk olje beregnet på barn. Du kan godt bruke olivenolje eller kokosolje. Masser sakte og forsiktig i tykktarmens retning: Du starter nede ved barnets høyre lyske, har en rolig bevegelse oppover mot navlen, og svinger med klokken ned mot den andre lysken. Retningen er viktig for å hjelpe luften ut den rette veien.

Varme mot magen

Varme mot magen kan lindre magesmerter. Kroppsvarmen din fungerer godt til dette formålet når du bærer babyen mage mot mage. Du kan også forsøke varmeflaske eller en varmepute, men pass på at barnet ikke brenner seg. Legg gjerne en klut mellom varmekilden og barnet.

Ut i frisk luft

Mange babyer roer seg når de får litt endring i omgivelsene, for eksempel ved at du går ut en tur i frisk luft, med babyen enten i bæretøy eller vogn.

Jevn lyd eller bevegelse

Noen barn roer seg av å lytte til en jevn lyd fra for eksempel støvsugeren eller vaskemaskinen. Andre sovner lett i bilstolen på kjøretur.

Unngå/begrens røyking

Mye tyder på at nikotin i blodet hos den ammende gir økte plager. Se om du klarer å begrense røykingen eller slutte helt. 

Unngå/begrens inntak av koffein

Noen barn reagerer med mye uro og gråt hvis du drikker mye kaffe eller koffeinholdig drikke.

Du finner flere tips som kanskje kan hjelpe i artikkelen vår om kveldsuro.

Hva hvis gråtingen ikke gir seg når babyen er tre måneder?

Foreldre med spedbarn som gråter unormalt mye opplever ofte at det gir seg når spedbarnet er rundt tre måneder gammelt. Men dette gjelder ikke for alle.

Tilstandene i listen under kan gi unormale gråtemønstre som ikke nødvendigvis gir seg ved tre måneders alder.

Snakk med helsepersonell hvis du mistenker noe av dette.

Hvor kan jeg lese mer?

Breastfeeding Support har en god side om kolikk, mulige årsaker og løsninger.

Hvor kan jeg få hjelp?

Det er tøft å ha en baby som gråter mye. Ofte trenger både foreldre og baby hjelp og støtte.

Kontakt lege eller helsestasjon hvis du tenker at barnet gråter unormalt mye, unormalt lenge. Be om hjelp til å finne årsaken til at babyen gråter.

Du kan også ringe eller chatte med Foreldresupport, tlf. 116 123 (tast 2) hvis du trenger noen å snakke med.

Var artikkelen nyttig?

Referansene ligger som lenker i teksten. Send en epost til nettside@ammehjelpen.no hvis du trenger mer informasjon.

 

 

 


Oppdatert 27.09.21


Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet