«Kolikk» og unormalt mye gråt og uro

«Kolikk» betyr at ingen kan forklare hvorfor babyen gråter unormalt mye. Her finner du forslag til tiltak som kanskje kan hjelpe dere.

Hva er forskjell mellom kveldsuro og kolikk?

Det er både vanlig og normalt at spedbarn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, kaver og virker misfornøyde. Her finner du råd:

❓Urolig baby om kvelden?

Det kan være en flytende overgang mellom normal kveldsuro og det som kalles «kolikk». Råd som gis for å redusere kveldsuro kan også hjelpe mot «kolikk», og motsatt.

Den viktigste forskjellen mellom de to tilstandene, er at kveldsuro er mildere og det er lettere å trøste babyen, mens «kolikk» er hardere og brukes når ingen kan forklare hvorfor babyen gråter mye og er vanskelig eller umulig å trøste. 

🆘 Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg babyen fra deg på en trygg flate, og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist babyen. Dette kan gi livstruende skader.

Nytt navn på «kolikk»?

I de nye Rome V-kriteriene fra 2026 er begrepet infantile colic (spedbarnskolikk) erstattet med infant distress syndrome – IDS (1).

Roma-kriteriene er et faglig rammeverk som brukes i ulike retningslinjer og veiledere, blant annet i kapittelet om spedbarnskolikk i den norske pediatriveilederen (2). De oppdaterte kriteriene fra Rome V er ikke omtalt der.

Det finnes foreløpig ingen etablert norsk oversettelse av infant distress syndrome (IDS), og vi vet enda ikke om «kolikk» kommer til å få nytt navn i Norge.

Vi mener likevel det er viktig at foreldre og helsepersonell vet om endringen, ettersom de nye kriteriene har en mer nyansert fremstilling av situasjonen foreldre opplever når de har et spedbarn som gråter unormalt mye.

Hvorfor ble navnet endret?

Begrepet «kolikk» betyr anfallsvise magesmerter, men det finnes ikke dokumentasjon for at dette alltid er forklaringen når et spedbarn gråter unormalt mye.

Dette er årsaken til at fagpersonene bak Rome V ble enige om «infant distress syndrome (IDS)», ettersom det i stedet beskriver det man faktisk kan observere hos barnet, og ikke antar noe om hva gråten skyldes.

Distress er ikke så lett å oversette direkte til norsk, men i denne sammenhengen kan det bety noe sånt som sterk fortvilelse og uro.

Er diagnose-kriteriene også endret?

Kolikk har i tidligere Roma-kriterier vært knyttet til perioder med gråt som varer i minst tre timer daglig, minst tre dager i uken. Det har også vært nevnt at gråtingen går over av seg selv ved 4-5 måneders alder, noe som også beskrives av norske helsemyndigheter.

I Rome V er både kriteriet om tre timer/tre dager og kriteriet om at den intense gråtingen skal ha stoppet før fem måneder fjernet.

Hensikten er å legge til rette for at en baby ikke skal trenge å gråte et bestemt antall timer eller vokse det av seg innen en bestemt alder for at babyens gråt og familiens behov for hjelp skal tas på alvor.

Kriteriene for diagnosen infant distress syndrome (IDS) er at

• symptomene har startet før barnet er 5 måneder
• barnet har gjentatte og langvarige perioder med gråt og uro uten åpenbar årsak, og som omsorgspersonene ikke klarer å forebygge eller lindre
• symptomene hos barnet ikke kan forklares fullt ut av en medisinsk tilstand etter en grundig vurdering av helsepersonell.

Selv om endring av navn og kriterier er et skritt i riktig retning, er det likevel mye som er problematisk med denne diagnosen.

Diagnosen stilles når et barn gråter svært mye og er urolig, men uten at helsepersonell kan forklare hvorfor.

Dette kan være en stor belastning for både foreldre og barn.

Hvordan finner vi ut om babyens gråt skyldes sykdom?

Kontakt lege eller helsestasjon hvis du tenker at barnet gråter unormalt mye, unormalt lenge. Be om hjelp til å finne årsaken(e) til at babyen gråter.

Noen ganger er det én enkelt medisinsk årsak til at babyen gråter, men flere faktorer kan også spille inn samtidig. Både plager fra mage/tarm-systemet, et umodent/sensitivt nervesystem og foreldrenes psykiske helse kan spille en rolle (1), i tillegg til allergi/eksem, utfordringer knyttet til amming/flaskemating og urealistiske forventninger til spedbarnet.

Det er viktig at helsepersonell undersøker barnet grundig for å utelukke medisinske årsaker til at babyen gråter så mye, og at de henviser videre hvis de ikke har kompetansen som trengs.  

Dette er spesielt viktig hvis gråten er skingrende og stort sett varer hele døgnet uten nevneverdige pauser. Plutselig sprutoppkast, svært dårlig vektøkning, eller at babyen går ned i vekt, er også regnet som røde flagg (1,3).

Når en baby gråter svært mye, er det viktig å ta både barnet og foreldrenes opplevelse på alvor. Helsepersonell bør derfor spørre hvordan gråten påvirker deg og familien, og om du opplever mye stress, uro eller nedstemthet, og bidra til å finne løsninger.

❗️Ikke slå deg til ro med svaret hvis du får høre at babyen din har kolikk, uten at helsepersonell gjør grundige undersøkelser for å finne ut hvorfor babyen gråter så mye.

Dere skal ikke bare få beskjed om å bare «holde ut». Søk i så fall hjelp andre steder.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe babyen min?

En lege kan i hovedsak bekrefte eller utelukke sykdom hos barnet, og eventuelt tilby utredning og behandling ved behov.

En «friskmelding» av lege betyr som regel at det er lite sannsynlig at det en alvorlig tilstand som er årsaken til barnets gråt, men dette betyr ikke at man bare skal holde ut, og at det ikke er noe mer man kan gjøre.

Gråt er barnets måte å kommunisere på. Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv, og trenger derfor hjelp av deg, selv om du ikke skjønner nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten, men at du trøster og er til stede for babyen, og viser at du prøver å hjelpe.

Det finnes flere ulike tiltak som kan bidra til å redusere gråtingen og/eller være til hjelp for familien på andre måter.

Støtte fra omgivelsene + kunnskap om normal spedbarnsatferd og søvn

Snakk med noen!

Det kan være svært krevende å ha en baby som gråter mye og er vanskelig å trøste. Det er derfor svært viktig med støtte og avlastning fra omgivelsene. Søk hjelp på helsestasjonen, og hos familie og venner eller andre dere stoler på.

Du kan også ringe eller chatte med Foreldresupport, tlf. 116 123 (tast 2) hvis du trenger å snakke med noen anonymt.

Foreldre som får veiledning og har noen å snakke med opplever ofte en bedring hos barnet, uavhengig av om det er gjort andre tiltak. Det kan tyde på at forståelse og det å ha noen å snakke med kan gi tryggere og roligere foreldre, som igjen påvirker barnet positivt. 

Mye gråt hos babyen kan påvirke foreldrenes psykiske helse negativt. Foreldrenes psykiske helse kan også påvirke barnet. Angst hos mor kan for eksempel henge sammen med mer gråt hos babyen, samtidig som mye gråt kan være svært belastende og blant annet øke risikoen for depresjon (1).

❓Amming og depresjon?

Både helsestasjon og fastlege kan bidra til å henvise videre ved behov for ytterligere hjelp rundt psykisk helse.

Ha kunnskap om hva som er normal spedbarnsatferd og søvn

En forestilling om at alle babyer skal kunne finne ro alene og sovne uten hjelp, kan føre til at noen babyer feilaktig får merkelappen «kolikk». Det kan også gjøre at man helt unødig engster seg for at de er noe galt med melka, eller tror at babyen får for lite melk.

Det er ikke uvanlig at spedbarn gråter når de blir lagt ned alene og at de kun er rolige når de ammes, bæres, bysses eller trilles. Dette er normal atferd hos mange spedbarn, som ofte trenger nærhet til en voksen for å føle seg trygg.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Legg til rette for mest mulig søvn og hvile for foreldre, og tryggest mulig søvn for babyen

Selv om noe er normalt, betyr ikke dette at det alltid er enkelt. Nyfødt-tiden, spesielt hvis man har en baby som gråter unormalt mye og har mye uro, er unntakstilstand. Det er derfor viktig å legge til rette for mest mulig søvn og hvile for begge foreldrene:

❓ Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

❓Søvnkrise: Når mangel på søvn oppleves ekstra vanskelig

Mange babyer roer seg ikke med mindre de får sove tett inntil. Dette kan komme i konflikt med at noen foreldre er redde for samsoving, eller ikke ønsker å samsove.

Utfordringen er at søvnmangel og søvndyssende amming gjør at vi kan komme til å sovne i posisjoner som er svært farlige for barnet, som sittende i en sofa eller i en lenestol. Da er det regnet som mye tryggere å legge seg ned i senga og sørge for at alt ligger til rette for tryggest mulig samsoving:

❓Vanlige spørsmål om samsoving

Når man er desperat etter søvn og avlastning, kan det være fristende å gjøre det som fungerer for at babyen skal finne ro, selv om det innebærer å gå mot anbefalinger for tryggest mulig søvn. Snakk med helsepersonell før du eventuelt vurderer dette.

❓ Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Kunnskap om hva som er normalt ved amming + hjelp ved ammeproblemer

La babyen styre tilgangen til brystet

Gråt kan være et sent tegn på at babyen vil ammes. Gråt og uro ved brystet kan gjøre det vanskeligere for babyen å ta brystet.

Selv om det ikke alltid er like lett å være i forkant, er det lurt å legge babyen til brystet mens du enda ser tidlige tegn til at babyen vil ammes.

De første ukene er det vanlig at barnet søker brystet tilnærmet kontinuerlig. Barnet kan godt ammes igjen, selv om det nettopp slapp brystet og du tenker at hun umulig kan være sulten igjen.

❓Bør babyen få smokk?

Det er også vanlig at eldre spedbarn plutselig søker pupp «hele tiden». Dette forklares ofte med økedager eller økeperioder, men det kan like gjerne handle om behov for ekstra nærhet og trygghet.

Morsmelk er lettfordøyelig, spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat: Amming er både regulering, trygghet og smertelindring.

Noen tror at hyppig amming og at babyen «ikke blir fornøyd» betyr at de har for lite melk, men dette er ikke sikre tegn på at babyen ikke får det den har behov for.

❓Har jeg lite melk?

Kontakt helsestasjonen hvis du lurer på om du har for lite melk.

Hvis babyen over tid øker som forventet i vekt ut fra kurvene som brukes på helsestasjonen, får babyen i seg nok melk.

Gi morsmelkerstatning?

Noen frykter at babyens gråt og uro betyr at de har for lite melk. Dette kan både gi unødvendig stress og uro, og føre til at man gir babyen morsmelkerstatning (MME) uten at det var nødvendig.

❓Vil en flaske morsmelkerstatning gjøre at babyen sover bedre?

Babyer som får morsmelkerstatning kan dessuten ha større risiko for kolikk-symptomer (4,5).

Søk hjelp ved ammeproblemer

Ammeproblemer kan øke stress og uro hos deg, som kan påvirke barnet. Amming som ikke fungerer, kan også gjøre babyen urolig, uansett om det skyldes for lite melk, for mye melk, dårlig sugetak eller ukomfortabel ammestilling.

Det er derfor viktig med god ammeveiledning der ammekyndig helsepersonell observerer hvordan babyen oppfører seg ved brystet, i tillegg til at barnets ammemønster kartlegges og ammestillingen vurderes.

Gjør tiltak ved overproduksjon

Hos noen barn kan hyppige og langvarige amminger føre til overproduksjon av morsmelk. Barnet kan da få i seg store mengder laktoserik melk som kan gi magesmerter og uro. Overproduksjon øker dessuten risikoen for brystbetennelse hos mor.

Dette betyr ikke at du skal la være å legge babyen til brystet hvis det er det som hjelper barnet der og da, men at du bør gjøre tiltak som reduserer produksjonen ned til barnets behov.

Melkeproduksjonen kan reduseres gjennom intervallamming, noe som vil si å amme på samme bryst flere ganger på rad, spesielt hvis det er kort tid mellom hver gang babyen søker brystet. Da får babyen i seg mindre melk, men melka er rikere på fett.

Sørg for et godt sugetak og en god ammestilliing

Sugetaket blir som regel bra hvis babyen er riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og får mye bryst i munnen. Sugetaket er godt hvis du ikke har vondt, og babyen får i seg melken hun har behov for. Et godt sugetak forebygger såre brystknopper og brystbetennelse.

❓Hvordan sikre et godt sugetak?

For at sugetaket skal bli så bra som mulig, er det viktig med en ammestilling der babyen har kroppen tett inntil kroppen din.

En tilbakelent ammestilling legger grunnlaget for et godt sugetak og gir barnet mulighet til å få ut luft underveis i ammestunden. Barnet dier som regel roligere når det ligger stabilt mage-mot-mage med deg. Det er også mer avslappende for deg, og du slipper å bruke krefter på å holde barnet eller sitte oppreist.

La gjerne barnet ligge hud mot hud i bare bleien, gjerne med et teppe over dere.

Alt dette kan virke positivt inn på magesmerter og uro hos barnet.

Hvis tilbakelent stilling ikke fungerer for dere, er det likevel viktig å bruke prinsippene bak denne stillingen i andre ammestillinger, der barnets hake treffer brystet først og effekten av tyngdekraften etterlignes ved at du holder babyen tett inntil kroppen.

Stramt tungebånd?

Stramt tungebånd kan gi dårlig sugetak, noe som kan føre til blant annet dårlig vektoppgang, smerter, gråt og uro. Det kan også gjøre at barnet bruker andre muskler i kjeveområdet enn det som er vanlig, noe som kan gi stramhet, smerter og ubehag i disse områdene.

Om tungebåndet bør klippes eller ikke, bør avgjøres ut fra en helhetlig vurdering av blant annet tungens funksjon og bevegelighet, hvordan dette spiller inn på amming/flaskemating, og hvordan det påvirker barnets generelle trivsel. Dette krever en tverrfaglig tilnærming og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper.

Blant helsepersonell i barselomsorgen er det varierende kunnskap om hvordan de kan undersøke for stramt tungebånd. Hvordan dette kan gjøres omtales i «Det urolige spedbarnet» som er rettet mot fastleger, og i veilederen for utredning og behandling av stramt tungebånd.

Ventetiden i den offentlige helsetjenesten på vurdering og evt klipp er dessverre ganske lang i store deler av landet. Dette kan føre til at foreldre og barn må vente unødvendig lenge på hjelp. Noen av disse har mulighet til å oppsøke privat hjelp. Det finnes private aktører med en tverrfaglig tilnærming som både kan vurdere og klippe tungebånd ved behov.

Flaskemating

Å gi flaske i et langsomt tempo gir babyen mulighet til å ta naturlige pauser. Dette bidrar til at babyen får stillet mer av sugebehovet og rekker å kjenne etter når hen er mett, noe som reduserer risikoen for at magen blir for full.

For å få til dette, bør babyen sitte ganske oppreist, tett inntil den som skal gi mat, eller ligge på siden med hodet høyere enn rumpa. Dette gjør at det er mulig å holde flasken vannrett (–).

Babyen bør ikke ligge flatt på rygg, og mates med en flaske som holdes loddrett (I). Dette hindrer babyen i å styre både melkestrøm og mengde melk, og babyen vil ofte drikke til det er tomt. Det er fordi det kan være vanskelig for babyen å stoppe når melken kommer kontinuerlig, noe som både kan gi magevondt og ubehag.

Hvis babyen ikke ammes, må den få dekket sugebehovet og behovet for kroppskontakt på andre måter. En løsning kan være å ha babyen hud mot hud ved matestunder, og så langt det lar seg gjøre etterligne en ammestund. Dette kan være spesielt nyttig for nyfødte. Det kan også være en løsning å gi mindre flaskemåltider oftere, heller enn store måltider sjeldnere.

Babyer som får flaske kan ha god nytte av smokk mellom måltider for å stille sugebehovet. Å suge på en smokk virker beroligende for barnet.

❓Hvordan mate babyen med flaske?

Hjelp babyen å finne ro + hjelp til å få ut luft og avføring

Smitt babyen med ro, ikke uro

Spedbarn har et umodent nervesystem. Noen kan også være ekstra følsomme for sanseinntrykk eller ha vanskeligere for å regulere gråt og uro (1).

De trenger derfor å «låne» vårt nervesystem for å klare å regulere seg og finne ro. Dette kalles samregulering.

Ved å puste rolig, og aktivt trøste babyen med amming og/eller kroppskontakt, så kan du gjøre det lettere for henne å lære å regulere følelsene sine selv.

Ro smitter, men det gjør også uro. Gjør derfor det du kan for å finne din egen ro.

Det kan være lettere sagt enn gjort når babyen gråter og du er sliten og stressa. Noen har hjelp av å ha på ørepropper eller hodetelefoner med lyddemping. Andre får hjelp av musikk, se på en film eller serie eller høre på podcast.

Demp lyd og lys. Begrens andre stimuli, for eksempel sterke lukter fra parfyme eller mat.

Hudkontakt kan virke beroligende og smertelindrende for babyen. Det kan hjelpe å kle av babyen til bare bleien og ha henne inntil deg. Det kan også hjelpe å ta et bad eller en dusj sammen.

❓Hva skjer når babyen blir «overtrøtt»?

Bær barnet oppreist, mage mot mage

Bæring kan både bidra til å roe et spedbarn som gråter, men det kan også forebygge uro og gråt.

Noe forskning kan tyde på at bæring og kroppskontakt kan redusere gråt og senke stress hos spedbarnet i motsetning til når spedbarnet ligger for seg selv (6).

For de fleste vil det mest effektive være å holde babyen oppreist tett inntil seg, med minst mulig klær og tepper mellom dere. Dype knebøy kan fungere bedre enn rask vugging. Husk prinsippene bak ro som smitter fra forrige avsnitt.

Mange foreldre finner hjelp i å bruke et bæresjal eller en bæresele. På den måten kan du også få hendene fri til å gjøre noe annet mens du bærer.

Mange opplever at det mest effektive er å være i bevegelse, for eksempel å gå en tur med babyen i bæreselen, eller sitte på en yogaball.

Barnet skal i størst mulig grad bæres oppreist front mot front uansett om dere bruker bæresjal, bæresele eller bærer i armene. Du kan også amme i bæretøyet.

Husk forsvarlig bruk av bæretøy, der dere sikrer frie luftveier ved at barnets hake ikke ligger ned mot barnets bryst, at du alltid kan se barnets ansikt, at babyen er tett nok inntil deg, og høyt nok til at du enkelt kan kysse barnets hode.

Noen babyer blir rolige av å bæres i det som kalles kolikkgrepet: Babyen ligger da på magen på langs av underarmen til den som bærer. Hodet til babyen ligger der albuen bøyes og du holder hånda mellom beina til babyen. Støtt babyen godt inntil kroppen din.

Hjelp barnet med å få ut rap, promp eller bæsj

Det er ikke uvanlig at spedbarn har noe som kalles spedbarnsdyschezi, som betyr at de trenger å lære seg å koordinere musklene som skal til for å slippe ut luft og/eller bæsj. Babyen kan lage grynte- og presselyder, bli rød i ansiktet, spenne seg og gråte i 10-20 minutter eller mer før det kommer avføring eller luft.

Tilstanden er ikke farlig, men det kan oppleves ubehagelig å se at barnet strever. Når avføring og/eller luft har kommet ut, slapper babyen av og er seg selv igjen. Mange tolker derfor babyens oppførsel i forkant som magevondt, og lurer på om det er noe de kan gjøre.

Å bære barnet i froskestilling med knærne høyere enn rumpa kan hjelpe barnet med å få ut luft og avføring. Babymassasje og varme mot magen kan også hjelpe.

Tilbakelent amming kan gjøre det enklere for babyen å få ut luft og/eller bæsj underveis i ammestunden.

❓Må babyen rape etter amming?

❓Hva er normal bæsj hos spedbarn?

For å hjelpe babyen til å få opp en rap, så kan du forsøke å bære barnet opp mot den ene skulderen din.På grunn av hvordan magesekken er utformet, så kan det være best å lene babyen på skrå mot babyens venstre side, slik som IBCLC Shel Banks viser og forklarer i denne filmen:

Sjekk kroppen og klærne til babyen

Er det noen merkelapper som irriterer? Er det noe som er for trangt eller stramt? Har et hårstrå surret seg rundt en kroppsdel? Er babyen for varm eller for kald? Svett eller klam?

Ut i frisk luft, jevn lyd eller bevegelse

Mange babyer roer seg når de får litt endring i omgivelsene, for eksempel ved at du går ut en tur i frisk luft, med babyen enten i bæretøy eller vogn.

Noen barn sovner lett i bilstolen på kjøretur. Et annet alternativ er å la barnet lytte til en jevn lyd fra for eksempel støvsugeren eller vaskemaskinen. 

Unngå snus/røyk og mye koffein + vurdere inntak av kumelkprotein

Unngå/begrens snus/røyk

Barn av mødre som snuser/røyker kan ha økt risiko for kolikk (3).

Unngå/begrens inntak av koffein

Noen barn reagerer med mye uro og gråt hvis du drikker mye kaffe eller koffeinholdig drikke.

Kutte kumelk eller andre matvarer fra mors kost?

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Det finnes ingen holdepunkter for at mat som gir mor luft i magen, vil føre til at babyen får vondt i magen. Det er derfor ingen matvarer alle ammende skal holde seg unna på grunn av barnets mage.

❓Er det noe jeg ikke kan spise når jeg ammer?

Noen opplever likevel at babyen reagerer på noe de spiser. I mange tilfeller er det tilfeldig. Du bør derfor teste flere ganger med jevne mellomrom.

Kumelkproteinallergi, – intoleranse eller andre allergier kan gi magesmerter og andre plager hos noen babyer. Som regel vil babyen da ha flere ulike symptomer, ikke bare gråt og uro (2).

Det er begrenset dokumentasjon for at endringer i kostholdet hjelper. Men selv om forskningen på dette ikke gir noen klare svar, opplever noen at barnet gråter mindre hvis mor som ammer kutter kumelkprodukter fra kosten sin.

Mange opplever bedring i løpet av noen dager uten kumelkprodukter, men det kan også ta lengre tid.

Hvis barnet blir bedre i løpet av denne perioden, kan du prøve å spise kumelksprodukter igjen. Hvis symptomene kommer tilbake er det sannsynlig at barnet reagerer på kumelkprotein.

Hvis du vil holde deg unna kumelk over flere uker/måneder, og du ikke har erfaring eller kunnskap om dette, bør det gjøres i samråd med helsepersonell.

Medikamenter og behandlinger for barnet?

Refluks?

Refluks og gulp er det samme, og ikke alle barn plages av gulping, selv om de gulper mye. Refluks/gulp er vanligvis ikke forbundet med unormalt mye gråt (2). Årsaken er at mageinnholdet hos spedbarn ikke er surt som hos voksne, men det kan finnes unntak. Det er viktig å skille mellom refluks og reflukssykdom (7) – som kan gi plagsomme symptomer og/eller komplikasjoner.

❓Amming, gulp og refluks.

D-dråper?

Noen foreldre opplever at babyen får vondt i magen vitamin-D-dråpene som man skal gi fra ca én ukes alder. Det er mange årsaker til at spedbarn kan få vondt i magen, og det kan være vanskelig å avgjøre om det er D-dråpene som har skylden. Hvis du mistenker at det er en sammenheng, kan du prøve å bytte merke. (kilde: Svelic/Relis)

Probiotika?

Forskning har funnet en annerledes sammensetning og mindre mangfold av tarmbakterier hos babyer som gråter mye i forhold til andre babyer. Antibiotika tidlig i livet er også forbundet med økt risiko for mye gråt. Dette betyr likevel ikke at tarmfloraen er årsaken til at barnet gråter mye (1).

I følge en kunnskapsoppsummering fra 2019 (8) finnes det ikke god dokumentasjon for at probiotika forebygger kolikk. Det finnes imidlertid noe dokumentasjon på at probiotika kan redusere varigheten av gråt pr dag hos barn som ammes sammenlignet med placebo.

Forfatterne av oppsummeringen skriver imidlertid at dette ikke gir grunnlag for å anbefale probiotika mot spedbarnskolikk, ettersom sikkerheten ved funnene og styrken av konklusjonen er veldig begrenset.

RELIS har referert til denne oppsummeringen og flere andre kilder, og de konkluderer blant annet med følgende:

«Det bør generelt utvises forsiktighet med bruk av kosttilskudd til barn. På bakgrunn av disse aspektene kan vi derfor ikke råde helsesykepleiere til å anbefale og prøve ut de aktuelle produktene for luftplager/uro hos spedbarn.»

Barnelegeforeningen/Allmennlegeforeningen skriver følgende(9):

«Tilskudd av probiotika-dråper til barnet kan muligens hjelpe, men langvarig bruk er ikke studert. Probiotika vil måtte brukes over en tid, da det tar tid å endre ev mikrobiomer i barnets tarm. Mor kan selv spise probiotika da dette går over i morsmelken.»

Minifom?

Verken Barnelegeforeningen eller RELIS anbefaler minifom til spedbarn. RELIS konkluderer med følgende:

«Studier har vist at legemidlet ikke har bedre effekt enn placebo ved spedbarnskolikk, og anbefales derfor ikke.»

Sukkervann?

Sukkervann er mye brukt som smertelindring av spedbarn som er innlagt på sykehus. Noen studier kommer fram til at sukkervann fungerer bedre enn morsmelk som smertelindring, mens andre studier konkluderer med at sukkervann og morsmelk har omtrent samme effekt (11).

Både den norske og den amerikanske barnelegeforeningen omtaler sukkervann som en medisin. Dette forklares blant annet med usikkerhet rundt langtidseffekter ved høye doser over tid.

Derfor bør sukkervann kun brukes til å redusere smerte knyttet til prosedyrer i sykehus, ikke til å roe barnet, i følge Barnelegeforeningens Veileder for forebygging, vurdering og behandling av smerte hos nyfødte. De mener altså at sukkervann ikke bør brukes som generell trøst hvis et barn gråter eller er urolig.

Andre medikamenter, urter og behandlinger hos kiropraktor/fysioterapeut?

Det er ikke dokumentert at laktase, urtemidler, akupunktur og syrehemmende medisiner (protonpumpehemmere) mot refluks har effekt mot generell gråt og uro (1).

Fennikelte er verken anbefalt til den som ammer, eller til spedbarnet (10).

Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å anbefale kiropraktikk, osteopati eller manuellterapi som generell behandling mot mye gråt (1,2).

Noen barn kan imidlertid ha feilstillinger og spenninger i kjeve, nakke og/eller rygg. Dette kan blant annet gjøre at barnet ikke klarer å gape slik det skal, noe som kan gi et dårlig sugetak.

Hvis du ønsker å få undersøkt dette, er det viktig å forsikre seg om at behandleren har erfaring med og kunnskap om skånsom behandling av spedbarn. Flere helsestasjoner har for eksempel egne fysioterapeuter.

Hva hvis ingenting hjelper?

Noen ganger finner man løsninger som gjør at gråtingen reduseres, andre ganger ikke.

Selv om dere ikke finner en årsak og en løsning her og nå, viser både forskning og erfaring at gråten på et tidspunkt vil stoppe. Det vil bli enklere.

Selv om det kan oppleves vanskelig å akseptere situasjonen, må løsningen noen ganger bli at man må sette strek og slå seg til ro med at det beste er å bare være der for barnet, puste rolig – og trøste så godt man kan.

Finn noe som gir deg påfyll i hverdagen. Og bruk landsbyen, venner, familie og nettverk. Be om avlastning, støtte og hjelp. Dere skal ikke stå i dette alene 🧡