Det er ikke mødres ansvar å få til ammingen alene

Ved å snakke om amming som noe vi «får til» eller «ikke får til», noe vi lykkes eller mislykkes med, så legger vi ansvaret over på mødrene. Men det er ikke der det hører hjemme. Det ligger hos de ansvarlige for barselomsorgen.

Anne Sigstad, daglig leder i Ammehjelpen
Camilla Amundsen, styreleder (da dette ble skrevet)
Camilla Krogli Hansen, redaktør for ammehjelpen.no

En versjon av dette innlegget ble publisert i Dagbladet 24.12.20.

Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt

Det finnes mange mødre som har strevd med ammingen og til slutt gitt opp. Flere forteller om skam og følelsen av å mislykkes.

De fleste norske mødre ammer. Derfor blir fallet ekstra høyt når det ikke går som man hadde sett for seg – og mange mødre legger skylda på seg selv.

Det er mange som ikke får den hjelpen de trenger i den sårbare tiden etter fødsel, og som strever alene – ikke bare med amming, men med alt annet som kan oppleves vanskelig i det nye livet.

Vi i Ammehjelpen snakker med disse mødrene hver eneste dag.

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Det er ikke meningen at vi skal gjøre det alene. Amming krever riktignok en god del egeninnsats, men bare inntil et visst punkt.

Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker.

Dette ansvaret ligger i barselomsorgen, hos helsepersonell som møter ammende mødre – og ikke hos den enkelte mamma.

Stor etterspørsel etter ammehjelp under koronakrisen

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon som ble opprettet i 1968. Vi har 0,9 fast ansatte og et nettverk av rundt 200 frivillige ammehjelpere.

Vi er det offentlige helsevesenet sitt sikkerhetsnett og en av bærebjelkene i den gode, norske ammestatistikken.

Vi hjelper mødre (gratis!) med ammeproblemer via nettside, epost, telefon og sosiale medier – og sparer det norske samfunnet for store summer.

Vi hadde ekstra stor pågang i forbindelse med koronapandemien. Vi får generelt mange flere henvendelser enn ammehjelperne har kapasitet til å svare på. Nettsiden vår hadde nærmere 800 000 brukere i 2021, noe som er mer enn 150 000 flere enn året før.

Vi gjør det vi kan for å hjelpe så mange som mulig i en sårbar fase av livet, men vi kan ikke erstatte kyndig og kunnskapsbasert ammeveiledning ansikt til ansikt med helsepersonell.

Helsevesenet mangler kunnskap om ammeveiledning

Det finnes mange i helsevesenet som gjør en fantastisk innsats for ammende mødre, og som har god kompetanse på ammeveiledning. Mange har god kunnskap, men ikke tid til å bruke den fordi de er for få mennesker på vakt.

Men det finnes også mange som ikke har kompetanse på ammeveiledning, selv om de jobber med ammende mødre. Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, som ikke er rigget for å gi alle mødre i barsel den hjelpa de har behov for.

Vi snakker ofte med mødre som har oppsøkt helsestasjon og fastlege på grunn av ammeproblemer, men som i stedet for kyndig ammeveiledning har fått beskjed om å gi morsmelkerstatning. Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning. Men morsmelkerstatning bør ikke være en erstatning for ammehjelp.

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Kvinner som ønsker å amme fortjener å bli tatt på alvor – på samme måte som vi forventer å bli tatt på alvor i helsevesenet hvis vi strever med andre kroppsfunksjoner.

Unngå privatisering av barselomsorgen

Mange mødre som ikke får ikke den hjelpen de trenger i det offentlige helsevesenet, oppsøker kostbar, privat hjelp. Slik situasjonen er nå, så spiller private ammeveiledere en viktig rolle – for mødre som har ressurser til å finne fram til dem – OG betale det det koster.

På sikt bør målet være at denne hjelpa blir tilgjengelig for alle mødre gjennom det offentlige helsevesenet. Om amminga går bra eller ikke bør ikke handle om hvorvidt du har råd til å kjøpe privat hjelp eller ikke.

Ammeveiledning kan hindre unødvendige sykehusinnleggelser

Mange mødre strever unødvendig lenge med problemer som kunne vært løst hvis fastlegen de oppsøkte på grunn av sår og smerter hadde hatt grunnleggende kunnskaper om hvordan man identifiserer og sikrer at barnet har et godt sugetak. Det er dessverre ingen selvfølge at helsepersonell som skal hjelpe ammende har kunnskap om dette.

Et godt sugetak kan forebygge et ukjent antall såre brystknopper, infeksjoner, antibiotikakurer og sykehusinnleggelser på grunn av abscesser og brystbetennelser. Et godt sugetak legger også grunnlaget for at barnet får i seg den melka det trenger, og øker i vekt slik det skal. Og ikke minst, så kan det forebygge dager, uker og måneder med ammestrev hos mødre som heller kunne brukt tiden sin på å bli kjent med barnet og komme inn i den nye tilværelsen som mamma på en god måte.

Fordi amming er så sentralt den første tiden, så vil det i stor grad kunne påvirke hvordan mødrene har det i barseltida – både i positiv og negativ retning. En velfungerende amming kan redusere stress og bidra forebyggende på angst. En amming som ikke fungerer kan forsterke eller utløse psykisk strev og vansker.

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden

Amming er ikke bare et verktøy for å få mat i barnet. Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Over 800 000 barn kunne overlevd hvert eneste år hvis de hadde fått morsmelk.

Det er den optimale næringen for spedbarn, uansett hvor i verden barnet bor. Morsmelk er også mer enn mat: Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

Spedbarn er «ment» å få i seg morsmelk. Det setter for eksempel i gang prosesser i barnets immunsystem, og påvirker tarmfloraen på en helt annen måte enn morsmelkerstatning. Det gir også lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer hos den som ammer.

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Men hva som er best i et folkehelseperspektiv sier lite om hva som er best for det enkelte mor/barn-par. Hva som er best for den enkelte er et komplekst spørsmål der amming er én av brikkene i det store puslespillet. Det finnes mange grunner til at bryst ikke alltid er best – noe vi har skrevet mer om her.

Alle mødre fortjener en barselomsorg som gir rom for at de kjenner seg møtt og forstått, uansett hva de strever med. Alle bør kunne få den hjelpen, støtten og informasjonen de trenger, uansett hvilken situasjon de er i, og uansett om de ammer kort, ammer lenge eller gir morsmelkerstatning.

Les mer her: Bryst er ikke best.