Amming og tarmflora

Morsmelk inneholder både probiotiske bakterier og mat for de probiotiske bakteriene - noe som er med på å fremme god helse hos barnet.

Hvorfor er probiotiske bakterier så viktig?

Menneskekroppen har 10 ganger flere bakterier enn egne kroppsceller. Bakteriefloraen vår har stor betydning for vår helse.

Vaginal fødsel, hud-mot-hud kontakt med mor etter fødsel og amming er med på å kolonisere barnet med gunstige bakterier.

Spedbarnet trenger å bli kolonisert med morens gode probiotiske bakterier. På engelsk kalles denne koloniseringen for « seeding»: Barnet blir «sådd» med mors bakterier, som er en del av det miljøet barnet skal vokse opp i.

Mange sorter probiotiske bakterier vil gjøre at det ikke blir rom for sykdomsfremkallende bakterier. Noen bakterier i tarmen er med på å lage vitaminer, blant annet vitamin B12 og B6, folsyre og vitamin K (1).

Bakteriene er med på å forebygge betennelse i kroppen, styrker tarmbarrieren og bidrar til at immunforsvaret utvikler seg riktig (2).

Tarmfloraen bidrar også til å regulere gener som har betydning for omsetning og lagring av fett i kroppen (3).

Morsmelken inneholder komponenter som gir riktig næring til de probiotiske bakteriene vi trenger for god helse.

I tillegg inneholder morsmelk blant annet antistoffer, som direkte beskytter barnet mot infeksjon og en rekke andre aktive stoffer og celler som bekjemper mikroorganismer og har andre viktige helseeffekter(1).

Dersom det er mulig bør barnet ammes etter helsemyndighetenes anbefaling. Likevel er det ganske vanlig at spedbarn får morsmelkerstatning uten at det er gode dokumenterte behov for det.

Hva betyr det for tarmfloraen dersom jeg gir barnet morsmelkerstatning?

Hvordan barnet ernæres har betydning for sammensetningen av barnets tarmflora. Litt morsmelkerstatning kan endre tarmfloraen, men man trenger mer forskning for å forstå hvilken betydning dette har for vår helse (2). 

En svensk studie fant at det som hadde størst betydning for tarmfloraen hos barn over 12 måneder var om barnet ble ammet eller ikke (4).

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Det finnes flere grunner til at barnet trenger annen mat enn morsmelk. Morsmelkerstatning er godkjent og god ernæring for spedbarn. Det er viktig at barnet får sitt næringsbehov dekket. 

I vårt land går det bra med barn som ikke får morsmelk. Hver kvinne må selv bestemme hvor lenge hun vil fullamme og når hun vil gi barnet annen ernæring.

Delamming er også bra for barnets helse. Noen barn vil ha behov for introduksjon av mat før andre, men tidligst fra 4 måneders alder. Individuelle vurderinger må gjøres. Hvert barn og hver mor er forskjellige.  Barnets tarmflora påvirkes etter hvert av flere faktorer.

Hvordan får barnet gunstig tarmflora?

• Unngå å skille mor og barn. Uforstyrret hud-mot-hud-kontakt etter fødsel og så mye som mulig i tiden etter.
• Amming.
• Ved keisersnitt: Ekstra viktig med hud-mot- hud kontakt og amming.
• Tilstrebe fullamming etter anbefalingene, hvis mulig.
• Unngå å gi morsmelkerstatning hvis det ikke er god grunn til det, men barnet må få adekvat ernæring. Ved problemer med fullamming – lite melk eller eventuelt ved sykdom hos mor eller adskillelse må barnet få morsmelkerstatning.
• Pumpemelk er bra.
• Delamming er bra.
• Amming til minst 12 måneder og lenger hvis mor og barn trives med det.
• Antibiotika bare når det er nødvendig.