Hopp til Innhold
!Vil du delta på Ammehjelpens fagseminar?
Rettigheter / amming og jobb

Hvordan kombinere amming og jobb?

Må babyen vennes til flaske? Bør jeg trappe ned på amming? Slutte å amme om natta? Her finner du svar på disse spørsmålene og mye annet knyttet til amming og jobbstart.

Hva er vanlige følelser omkring jobbstart?

Mange syns det er tøft å starte å jobbe igjen etter foreldrepermisjon. Det kan for eksempel oppleves vanskelig å mestre rollen som arbeidstaker og rollen som mamma så godt som man ønsker.

Andre syns det er utelukkende fantastisk å komme tilbake i jobb, møte kolleger og jobbe med faget sitt igjen.

For noen føles det som «redningen» å komme tilbake til jobb fordi livet i permisjon opplevdes mest vanskelig og utmattende.

Det kan også være litt av alt.

Det er vanlig å både grue og glede seg til å starte på jobb igjen etter permisjon.

Kanskje gruer du deg fordi du aldri har vært borte så lenge fra babyen? Eller fordi du er usikker på hvordan du skal klare å både være en god arbeidstaker og en god mamma? 

Og kanskje gleder du deg samtidig til å ha fokus på noe annet enn baby for en stund? Eller til å drikke en kopp varm kaffe i fred? 

Eller ingen av delene?

Det pleier uansett å dukke opp noen praktiske spørsmål både før og etter jobbstart, spesielt hvis du ammer eller gir babyen din morsmelk på andre måter.

Tema for denne artikkelen er hvordan du kan kombinere amming og jobb.

Les teksten, og gjør deg opp din egen mening. Hva tenker du er de beste løsningene for dere?

Mye kan endre seg i løpet av de første dagene og ukene, så gjør rom for å justere på planene underveis.

Snakk med helsepersonell hvis hverdagen som mamma og arbeidstaker oppleves vanskelig.

Når bør vi starte med fast føde?

Noen tenker at de må starte med fast føde så tidlig som mulig for at babyen skal være godt i gang til mor starter på jobb. Men er dette egentlig nødvendig?

Hovedanbefalingen fra Helsedirektoratet er at spedbarn fullammes i seks måneder, hvis mor og barn trives med det. Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet i barnets første leveår og gjerne lenger. Ved behov kan fast føde gis fra tidligst fire måneder (17 uker).

Les mer: Hvilke tegn skal jeg se etter for å vite om babyen er klar for fast føde?

Hensikten med introduksjon av fast føde er først og fremst å la barnet venne seg til nye smaker, ny konsistens og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Mengden mat skal økes i takt med babyens behov og signaler.

Fast føde skal i utgangspunktet komme i tillegg til morsmelk for å møte babyens stadig økende behov for næringsstoffer og energi. Derfor er det et poeng at innføringen av fast føde skjer gradvis, fordi barnets næringsbehov øker gradvis (og ikke over natta).

Det er naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at barnet spiser mer og mer fast føde. Hvor mye morsmelk (eller mme) babyen får i seg i forhold til fast føde vil gradvis endre seg i løpet av den perioden babyen ammes eller får mme.

Derfor vil prosessen kunne se helt ulik ut fra baby til baby. Noen er klare tidligere enn normalt, andre senere. Noen bruker kort tid, andre bruker lang tid. Det har uansett ingen hast. Morsmelk/mme regnes uansett som den viktigste maten hele det første året.

Hvis man starter med fast føde før babyen er klar, så kan dette gjøre at prosessen tar ekstra lang tid. Noen lukker munnen når skjea kommer, mens andre kan reagere med magevondt og/eller forstoppelse, spesielt hvis man går for fort fram.

Man er derfor ikke alltid oppe i store porsjoner eller mange måltider ved 6-7 måneder selv om man startet ved fire måneder – selv om noen også er det.

Babyer er ofte mer klare for fast føde rundt seks måneder. De kan dessuten ta del i måltidet på en helt annen måte enn en baby på fire måneder, og spise mye selv. Prosessen med å venne babyen til fast føde tar ofte mye kortere tid enn om man starter ved fire måneder – selv om det også kan ta lang tid.

Det er derfor ikke mulig å si når akkurat dere bør begynne å gi babyen noe annet enn melk, eller hvor lang tid det tar før babyen kan klare seg uten pupp eller melk en hel arbeidsdag. Det er dessuten ulikt når mødre starter på jobb igjen etter permisjon.

Hvis babyen ikke spiser fast føde, eller nok fast føde, når du skal begynne å jobbe, så må babyen få melk på andre måter, for eksempel via flaske eller kopp (se eget avsnitt om dette).

Snakk med helsepersonell på helsestasjonen hvis dere trenger hjelp omkring dette.

Les mer og finn kilder:

Hvordan starte med fast føde til babyen?

Bør jeg trappe ned på ammingen?

Noen mødre lurer på om de må trappe ned på antall amminger før jobbstart for å gjøre overgangen enklere for baby og pupper. Dette er sjelden nødvendig.

Melkeproduksjonen og babyen tilpasser seg som regel raskt til andre rutiner, så lenge du ammer (relativt) fritt når du er tilgjengelig for barnet.

Hvor fort det går seg til kommer an på hvor gammelt barnet er, hvor mye fast føde barnet spiser, og hvor mange timer du er borte.

Du kan pumpe eller håndmelke mens du er på jobb, både for å lindre spreng og for å opprettholde melkeproduksjonen. Hvis du ønsker å opprettholde produksjonen på omtrent samme nivå som før, så kan du håndmelke eller pumpe til omtrent de samme tidspunktene som du pleide å amme på.

Noen mødre tenker at de må slutte å amme før de starter på jobb. Det er som regel ikke nødvendig, men det finnes unntak, som med alt annet.

De fleste kvinner i Norge har jobber som i teorien bør kunne kombineres med amming. I praksis vet vi at det er annerledes, ofte fordi arbeidsgivere ikke tilrettelegger for amming slik de burde. Eksempler på dette er i forbindelse med turnusordninger i helsesektoren med lange vakter.

Hvis du for eksempel jevnlig må være borte flere timer enn en normal arbeidsdag på 7-8 timer, at du er borte hjemmefra mange dager eller uker i strekk over flere perioder, så kan det være vanskelig å opprettholde melkeproduksjonen.

Det kan også øke risikoen for gjentatte tette melkeganger og brystbetennelse. Komplikasjoner og utfordringer omkring dette kan føre til både frivillig og ufrivillig ammeslutt.

Hvis du vil eller må slutte å amme, så finner du informasjon om det i artikkelen vår om ammeslutt.

Må babyen få morsmelk når jeg ikke er hjemme?

Noen velger å pumpe seg for at babyen skal kunne få utpumpet morsmelk mens de er på jobb, selv om babyen spiser godt med annen mat. Dette er gull hvis du trives med denne løsningen.

Andre klarer ikke få ut melk ved pumping eller håndmelking og/eller syns dette bare er stress.

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er riktignok den viktigste maten for babyen fram til 12 måneder.

Men det betyr ikke nødvendigvis at babyen trenger morsmelk eller morsmelkerstatning de timene du er på jobb.

Hvis babyen spiser nok fast føde og vann eller annen drikke mens du er borte, så er ikke babyen nødt til få morsmelk eller mme fra kopp eller flaske mens du er på jobb. Et unntak kan være hvis du er borte langt utover en vanlig arbeidsdag på 7-8 timer.

Hvis du ammer fritt når du er tilgjengelig for babyen – så vil babyen fortsatt kunne få i seg mye morsmelk i løpet av et døgn.

Hvis babyen ikke spiser (nok) fast føde eller får i seg nok annen væske, så bør babyen få morsmelk eller morsmelkerstatning mens du er borte.

❓Les om delamming.

Hvor mye morsmelk trenger babyen i løpet av et døgn?

En frisk, fullammet baby som øker som normalt i vekt får i seg i gjennomsnitt ca 7-8 dl morsmelk pr døgn.

Etter oppstart av fast føde er det noen som opplever at babyen raskt kommer opp i store mengder fast føde, og at dette går ut over hvor ofte babyen vil ammes.

Spørsmålet som ofte melder seg da er hvor mye melk babyen bør få i seg for at det skal kunne defineres som «nok». 

Hvis man tar utgangspunkt i kalsium som er et viktig mineral for barn i vekst, så vil omtrent 5 dl melk (morsmelk eller mme) dekke store deler av behovet. Dette tilsvarer minst 5 gode amminger i døgnet. 

I tillegg kan man inkludere hjemmelaget grøt laget med morsmelk/mme eller kjøpegrøt tilsatt melkepulver, og andre matvarer som inneholder kalsium.

Snakk med helsepersonell hvis du er usikker på om kostholdet til babyen dekker babyens behov for kalorier, næringsstoffer, vitaminer og mineraler.

❓Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om fast føde.

Må vi venne babyen til flaske før jobbstart?

Dette kommer an på hvor gammel babyen er:

En baby som er yngre enn fire måneder kan drikke fra kopp, men vil som regel ha behov for melk fra flaske. Årsaken er at det kan bli mye søl med kopp og ta lang tid fordi babyen skal drikke ganske mye.

For babyer mellom 4-6 måneder kommer det an på modenheten til babyen.

Mange tenker at melk enten må serveres fra pupp eller tåteflaske, men melk kan serveres på flere ulike måter, på samme måte som vann og andre væsker. Det viktige er at babyen får i seg drikke på en grei måte, uten for mye søl og frustrasjon.

Det er vanligvis ikke nødvendig å prøve å venne babyer som spiser fast føde til å ta flaske. Babyer over seks måneder kan for eksempel drikke av tutekopp, åpen kopp eller små shot-glass. Det er dessuten ofte mye enklere å få babyer i denne alderen til å akseptere kopp enn tåteflaske.

Bruk helst en kopp som vannet lett renner ut av (og ikke spesielle kopper med sølesperre). Det er bedre for tenner/tannstilling og musklene som er involvert når barnet skal lære seg å snakke. (kilde)

Tips: Hvis babyen drikker selv, bruk en liten kopp eller et glass, så slipper du store mengder søl.

Sugerørskopp kan også være et alternativ (kilde), men den kan være vanskelig å rengjøre hvis den brukes til noe annet enn vann.

Hvis babyen (over seks måneder og klar for fast føde) ikke vil drikke mens du er borte, så kan babyen for eksempel få servert frukt og/eller grønnsaker med mye væske (som vannmelon eller kjernen i agurk).

Hjemmelaget smoothie pleier også å være populært. Det er også mye væske i tynn grøt, supper osv.

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hva er viktig å tenke på for den som skal være hjemme?

Den som skal ha ansvar for babyen bør ha forsøkt å gi babyen mat før mamma skal ut i jobb.

Langsom flaskemating er viktig hvis babyen drikker fra tåteflaske. Eldre babyer kan som nevnt i forrige avsnitt også drikke morsmelk fra kopp.

Mamma har hatt sin måte å gjøre ting på, og nå må baby og pappa/medmamma/omsorgsperson finne sin måte å gjøre hverdagen på.

Både baby og den voksne som skal være hjemme bruker ofte litt tid på å komme seg inn i den nye hverdagen – men det går seg ofte overraskende fort til. Les mer om dette i neste avsnitt.

Et godt tips kan være at den som har ansvar hjemme ikke gir babyen et stort måltid rett før mamma kommer fra jobb med melkespreng.

Det er lite som er så frustrerende å ha et sterkt behov for å få hjelp av babyen til å lette på melketrykket, og så vil babyen bare ha en liten sup.

Hvordan kommer babyen til å reagere?

Babyen kan bli mer urolig fordi det er uvant å ikke ha tilgang på mamma og pupp. Det kan oppleves stressende, noe som kan smitte over på babyen og gi mer uro og gråt, spesielt når babyen skal sove.

Det kan være enklere sagt enn gjort, men for å hjelpe babyen til å finne ro, så må den som er med babyen først klare å finne sin egen ro.

Det ligger gode tips til hvordan dere kan håndtere dette i artikkelen vår om hvordan man kan hjelpe en overtrøtt baby.

Noen babyer spiser ikke så mye fast føde, og det kan være uvant for dem å ikke ha tilgang til brystet så mye som de pleier. Dette er vanligvis en overgangsfase.

Les mer i artikkelen vår om å være borte fra barnet.

Babyer tilpasser seg som regel relativt raskt til den nye situasjonen – men det gjelder ikke for alle.

Snakk med helsepersonell hvis dere opplever at babyen ikke får i seg nødvendig mat og drikke mens du er på jobb.

Det er normalt at babyen reagerer med å bli ekstra interessert i puppen den tiden du er hjemme. Dette bidrar både til å opprettholde melkeproduksjonen OG kan gjøre at du opplever mer spreng på jobb etter å ha hatt fri noen dager.

Pupp er mer enn mat for barnet. Det er også nærhet til deg. Du har sannsynligvis vært babyens primære omsorgsperson siden fødsel, og det er derfor ikke så rart om babyen søker mot deg med de midlene hen har til rådighet.

Det er vanlig at det blir mer amming om natta en periode – noe som bidrar til å holde melkeproduksjonen ved like. Samsoving (enten i samme seng eller på samme rom) gjør dette mer overkommelig.

Som regel vil det bli mindre intensivt etter hvert som barnet venner seg til den nye situasjonen.

Bør jeg slutte å amme om natta?

Mange får råd om å avslutte nattamming eller amming i søvn før jobbstart. Dette skjer ofte i beste mening for at det kan være mulig å dele på ansvaret om natta med partner. Men som med det meste annet, så kan det ha både fordeler og ulemper.

Å slutte å amme om natta kan gi mindre avbrutt søvn for de voksne, noe man ikke skal kimse av. Men det er ikke garantert at det skjer for alle. Babyer våkner av mange andre årsaker enn at de vil ha pupp.

Noen babyer aksepterer lett andre måter å finne ro på, mens for andre er pupp det raskeste og mest pålitelige, noe som gjør at både liten og stor sovner fortere enn om man må opp for å bysse eller hente smokk.

Å slutte å amme om natta det kan redusere melkeproduksjonen. Noen syns ikke dette gjør så mye, mens andre ikke ønsker å risikere det.

Det er du som avgjør om du ønsker å slutte å amme om natta eller ikke.

Hvordan få mest mulig søvn?

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Alt du trenger å vite om nattamming.

Er det en dårlig vane å amme i søvn?

Hvis du ikke ammer eller pumper mens du er på jobb på dagtid, og heller ikke på natta, så er det ikke mange timene igjen av døgnet til å amme eller pumpe på.

Hvis du har en robust melkeproduksjon, god lagringskapasitet, og en baby som hjelper deg med å holde den ved like når brystet er tilgjengelig – så vil du kanskje ikke merke så mye på melkeproduksjonen.

Men hvis du har lav lagringskapasitet og en baby som ikke er så interessert i brystet, så kan melkeproduksjonen bli så lav at ammeslutt blir resultatet.

Det er individuelt hvor mange amminger som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen på et nivå som er nok for å dekke babyens behov. Som regel vil minst 3-4 amminger holde, mens 1-2 vil være for lite.

Hvis du slutter å amme eller gi morsmelk før babyen er 12 måneder gammel, så må babyen få morsmelkerstatning i stedet.

Morsmelkerstatning – hva er viktig å vite?

Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal pumpe?

Hvis du skal pumpe på jobb er det lurt å starte med det i god tid før du skal begynne å jobbe. Det er fordi du skal bli vant med pumpingen. Bonusen er at du får et lite lager morsmelk i fryseboksen. Skal du pumpe mye, kan en elektrisk pumpe være en god investering. 

Det finnes mange pumpeløsninger, og du må selv finne ut hva som passer for deg. Husk også at melken skal oppbevares kjølig, helst i kjøleskap eller fryser.

Har du tilgang til det på jobb eller trenger du kjølebag både på jobb og til transport? Minikjøleskap? Hva slags beholdere skal du bruke?

Pumping av morsmelk

Rengjøring av pumpeutstyr

Oppbevaring av morsmelk

Hva hvis jeg ikke klarer å pumpe?

Ikke alle får til å pumpe, og tenker at det betyr kroken på døra for melkeproduksjonen. Eller at det betyr at partner må gi morsmelkerstatning mens puppene er på jobb.

Om det er nødvendig å gi mme kommer an på alderen til barnet, og hvor mye eller lite fast føde babyen spiser. Det kan du lese mer om i avsnittet med overskriften «Må babyen få morsmelk eller morsmelkerstatning mens jeg er borte?»

Melkeproduksjonen pleier som regel å justere seg ganske raskt. Noen ammer midt i arbeidsdagen, andre ammer rett før og rett etter jobb og ellers fritt mens de er hjemme.

Hvis du ikke ammer babyen i arbeidstida, og kjenner melkespreng i løpet av arbeidsdagen, så kan du prøve å håndmelke for å opprettholde melkeproduksjonen, lette på trykket og redusere risikoen for tette melkeganger. Noen syns at en vakuumpumpe kan fungere godt i slike situasjoner.

Hvis du verken ammer, pumper eller håndmelker i løpet av arbeidsdagen, så kan du merke at melkeproduksjonen går ned.

Hvor merkbart dette er kommer an på hvor mye du ammer resten i døgnet og hvor stor lagringskapasitet du har i brystene. Ikke alle merker noe på melkeproduksjonen selv om de ikke tar ut melk mens de er på jobb.

Har jeg rett til ammefri og tilrettelegging?

Alle har rett til én time ammefri med lønn pr dag, til barnet er ett år, hvis du jobber minst sju timer pr dag. Dette står i Arbeidsmiljøloven. Amming og pumping er sidestilt.

Det som står i Arbeidsmiljøloven er et minimumskrav. Mange har mer betalt ammefri gjennom tariffavtalene de er tilknyttet, for eksempel i stat og kommune.

Du har i tillegg rett til så mye ammefri uten lønn som du trenger, helt uavhengig av hvor gammelt barnet er og hvor lang arbeidsdagen er.

Arbeidsgiver kan ikke avslå ammefri og begrunne det med at det er store ulemper forbundet med å gjennomføre det. (kilde)

Det er arbeidsgiver sitt ansvar å legge til rette for at kabalen går opp på arbeidsplassen og å hente inn ekstra arbeidskraft, hvis det er behov for det.

Du bør imidlertid si fra til arbeidsgiver i god tid om at du planlegger å ta ut ammefri og at du kan trenge tilpasning for dette.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema for ammefri. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», så er det viktig at du er klar over at arbeidsgiver ikke kan nekte deg ammefri hvis du trenger det. Det eneste kravet er at du faktisk ammer/pumper.

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som ønsker
å bruke retten til ammefri. Hvis arbeidsgiver ikke tilrettelegger for amming/ammefri, vil dette kunne være i strid med Likestillingsloven.

Kontakt verneombud og/eller fagforening hvis du får problemer.

Du kan også få råd av andre mødre i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

❓Les mer i artikkelen vår om ammefri.

Hvor lang tid kan jeg bruke på å amme eller pumpe?

Ammefri skal brukes til å amme eller pumpe. Det er individuelt hvor lang tid man bruker og trenger til amming, pumping, vasking av pumpeutstyr osv.

Utdrivningsrefleksen er sensitiv for stress. Stresshormonet adrenalin hemmer hormonet oxytocin som styrer utdrivningen av melk fra brystet. Hvis du har en stressende jobb kan du bruke litt tid på å komme inn i amme- eller pumpemodus.

Når du ammer eller pumper utløses hormoner som virker avslappende. Det er dette vi ofte kaller ammetåka, og følelsen er ofte sterkest umiddelbart etter at du har ammet.

Dette er ikke noe du vanligvis trenger å tenke på. Men det kan være viktig å ha i bakhodet hvis du utfører oppgaver som krever at du er helt fokusert på jobben din, for eksempel hvis du eller andre kan bli skadet. Noen trenger fem minutter, andre mer.

Lykke til med jobbstart, både til deg og til den som skal overta stafettpinnen på hjemmebane 💛

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 16.10.23