Hvordan kombinere amming og jobb?

Det finnes mange muligheter for å kunne å kombinere amming og jobb. Noen pumper eller ammer på jobb, mens andre ammer når de er med barnet ellers i døgnet. Det er individuelt hva som fungerer best. Husk at du har krav på ammefri og tilrettelegging.

Hva bør jeg tenke på før jobbstart?

• Skal du ta ammefri som en kortere arbeidsdag, der du ammer rett før og rett etter jobb?
• Skal du amme på jobben?
• Kommer barnet i såfall til deg, eller drar du hjem?
• Skal du pumpe mens du er på jobb?

Hva tror du blir den beste løsningen?

Mye kan endre seg i løpet av de første dagene og ukene, så gjør rom for å justere på planene underveis. 

Må jeg trappe ned på antall amminger før jobbstart?

Det er sjelden nødvendig å trappe ned på antall amminger før jobbstart. Melkeproduksjonen og babyen tilpasser seg som regel relativt raskt til andre rutiner. Hvor fort det går seg til kommer an på hvor gammelt barnet er, hvor mye fast føde barnet spiser, og hvor mange timer du er borte.

Les mer i avsnittet om hvordan babyen kan komme til å reagere.

Må jeg venne babyen til flaske før jobbstart?

Dette kommer an på hvor gammel babyen er. En baby som er yngre enn fire måneder vil som regel ha behov for melk fra flaske. For babyer mellom 4-6 måneder kommer det an på modenheten til babyen.

Det er vanligvis ikke nødvendig å prøve å venne babyer som spiser fast føde til å ta flaske. Babyer over seks måneder kan for eksempel drikke av tutekopp eller sugerørskopp. Det er ofte også enklere å få dem til å akseptere det enn tåteflaske.

Hvis babyen (over seks måneder og klar for fast føde) ikke vil drikke mens du er borte, så kan babyen for eksempel få servert frukt og/eller grønnsaker med mye væske (som vannmelon eller kjernen i agurk). Hjemmelaget smoothie pleier også å være populært. Det er også mye væske i tynn grøt, supper osv.

Hvordan kommer babyen til å reagere?

Den som skal passe babyen bør ha forsøkt å gi babyen mat før du skal ut i jobb. Langsom flaskemating er et godt alternativ hvis babyen ikke spiser fast føde. Eldre babyer kan drikke morsmelk av tutekopp.

Noen babyer spiser ikke så mye fast føde, og det kan være uvant for dem å ikke ha tilgang til brystet så mye som de pleier. Dette er vanligvis en overgangsfase, og babyen tilpasser seg som regel relativt kjapt til den nye situasjonen.

Les mer i artikkelen vår om å være borte fra barnet.

Det er normalt at babyen reagerer med å bli ekstra interessert i puppen den tiden du er hjemme.

Det er vanlig at det blir mer nattamming en periode – noe som bidrar til å holde melkeproduksjonen ved like – men som kan være en slitsom kombinasjon med jobbstart. Samsoving gjør dette mer overkommelig. Pupp er mer enn mat for barnet.

Som regel vil det bli mindre intensivt etter hvert som barnet venner seg til den nye situasjonen.

Morsmelk er fortsatt viktig for barnet, selv om hun/han spiser annen mat i tillegg.

Les mer om forskjellen mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Les mer om «langtidsamming».

Må babyen få morsmelk når jeg ikke er hjemme?

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er den viktigste maten for babyen fram til 12 måneder.

Det betyr ikke nødvendigvis at babyen trenger morsmelk eller morsmelkerstatning de timene du er på jobb.

Hvis babyen spiser nok fast føde og vann eller annen drikke mens du er borte, så er ikke babyen nødt til få morsmelk eller mme fra kopp eller flaske mens du er på jobb. Et unntak kan være hvis du er borte langt utover en vanlig arbeidsdag på 7-8 timer.

Hvis du ammer fritt når du er tilgjengelig for babyen, så vil babyen fortsatt få i seg en grei mengde morsmelk i løpet av et døgn.

Noen kan velge å gi utpumpet morsmelk (selv om babyen spiser godt med annen mat) fordi dette allerede er en del av en rutine for den som er hjemme. Dere vet selv hva som fungerer best.

Hvis babyen ikke spiser (nok) fast føde eller får i seg annen væske, så må babyen få morsmelk eller morsmelkerstatning mens du er borte.

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal pumpe?

Hvis du skal pumpe på jobb er det lurt å starte med det i god tid før du skal begynne å jobbe. Det er fordi du skal bli vant med pumpingen. Bonusen er at du får et lite lager morsmelk i fryseboksen. Skal du pumpe mye, kan en elektrisk pumpe være en god investering. 

Det finnes mange pumpeløsninger, og du må selv finne ut hva som passer for deg. Husk også at melken skal oppbevares kjølig, helst i kjøleskap eller fryser. Har du tilgang til det på jobb eller trenger du kjølebag både på jobb og til transport? Minikjøleskap? Hva slags beholdere skal du bruke?

Les mer om pumping.

Les mer om rengjøring av pumpeutstyr.

Les artikkel om oppbevaring av melk.

Hva hvis jeg ikke klarer å pumpe?

Ikke alle får til å pumpe, og tenker at det betyr kroken på døra for melkeproduksjonen. Eller at det betyr at partner må gi morsmelkerstatning mens puppene er på jobb. Om det er nødvendig å gi mme kommer an på alderen til barnet, og hvor mye eller lite fast føde babyen spiser. Dette kan du lese mer om i dette avsnittet.

Melkeproduksjonen pleier å justere seg relativt raskt. Noen ammer midt på arbeidsdagen, andre ammer før og etter jobb – og ettermiddag, kveld og/eller natt.

Hvis du ikke ammer babyen i arbeidstida, og kjenner melkespreng i løpet av arbeidsdagen, så kan du prøve å håndmelke for å lette på trykket og redusere risikoen for tette melkeganger. Noen syns at en vakuumpumpe kan fungere godt i slike situasjoner. Her kan du lese mer om den.

Har jeg rett til ammefri?

Alle har rett til én time ammefri med lønn pr dag, til barnet er ett år, hvis du jobber minst sju timer pr dag. Dette står i Arbeidsmiljøloven.

Det som står i Arbeidsmiljøloven er et minimumskrav. Mange har mer betalt ammefri gjennom tariffavtalene de er tilknyttet, for eksempel i stat og kommune.

Du har i tillegg rett til så mye ammefri uten lønn som du trenger, helt uavhengig av hvor gammelt barnet er og hvor lang arbeidsdagen er.

Du har rett til å ta ut ammefri. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å legge til rette for at kabalen går opp på arbeidsplassen og å hente inn ekstra arbeidskraft, hvis det er behov for det. Kontakt verneombud og/eller fagforening dersom du støter på problemer.

Les mer i artikkelen vår om ammefri.

Hvilken tilrettelegging har jeg krav på?

Du bør si fra til arbeidsgiver i god tid om at du planlegger å ta ut ammefri og at du kan trenge tilpasning for dette.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema for ammefri. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», så er det viktig at du er klar over at arbeidsgiver ikke kan nekte deg ammefri hvis du trenger det. Det eneste kravet er at du faktisk ammer/pumper.

Arbeidsgiver kan ikke avslå ammefri og begrunne det med at det er store ulemper forbundet med å gjennomføre det. (ekstern lenke)

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som ønsker
å benytte seg av retten til ammefri. Hvis arbeidsgiver ikke tilrettelegger for amming/ammefri, vil dette kunne være i strid med Likestillingsloven.

Kontakt verneombud og/eller fagforening hvis du får problemer.

Hvor lang tid kan jeg bruke på å amme eller pumpe?

Ammefri skal brukes til å amme eller pumpe. Det er individuelt hvor lang tid man bruker og trenger.

Utdrivningsrefleksen er sensitiv for stress. Adrenalin hemmer oxytocinet som styrer utdrivningen av melk fra brystet. Dersom du har en stressende jobb kan du bruke litt tid på å komme inn i amme- eller pumpemodus.

Når du ammer eller pumper utløses hormoner som virker avslappende. Det er dette vi ofte kaller ammetåka, og følelsen er ofte sterkest umiddelbart etter at du har ammet.

Dette er ikke noe du vanligvis trenger å tenke på. Men det kan være viktig å ha i bakhodet hvis du utfører oppgaver som krever at du er helt fokusert på jobben din, for eksempel hvis du eller andre kan bli skadet. Noen trenger fem minutter, andre mer.

Lykke til med jobbstart 💛