Hopp til Innhold
!Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk
Utfordringer hos mor

Hva bør jeg tenke på hvis jeg skal være borte fra babyen?

Hva gjør du hvis du på grunn av jobbreiser eller andre situasjoner skal være borte fra barnet en periode? Eller hvis du som ammende mamma plutselig blir syk og må være borte fra barnet?

Hvor ofte og mye bør jeg pumpe?

Hvor ofte og hvor mye kommer an på hvor lenge du skal være borte, hvor gammelt barnet er, om det fullammes eller spiser fast føde i tillegg.

Ikke alle klarer å tømme brystet like godt med pumpa som det barnet klarer. Å være avslappet bidrar ofte at du klarer å pumpe mer melk: Hør på avslappende musikk, se på noe fint på tv, eller se på bilder og film av barnet. Her finner du flere pumpetips.

Hvis barnet fullammes

Å være mange dager borte fra et barn som fullammes krever større innsats på pumpefronten enn hvis barnet allerede spiser annen mat. For å opprettholde melkeproduksjonen og for å unngå melkespreng og tette melkeganger er det viktig at du pumper omtrent like ofte som du ville ammet, minst 8-10 ganger pr døgn.

Hvis barnet spiser annen mat

Dersom barnet spiser annen mat er ofte melkeproduksjonen og ammingen såpass etablert at det ikke er like viktig å pumpe så ofte, med mindre du skal være borte mange dager eller uker.

Hvis du for eksempel skal være borte én dag, så kan det holde at du pumper deg eller håndmelker når du kjenner at du har spreng. Men alle bryster og mammaer er ulike, og noen trenger å pumpe mer enn dette.

Det er også stor forskjell på om barnet er sju måneder eller 17 måneder, selv om begge spiser fast føde i tillegg til morsmelk.

Et barn på sju måneder vil ofte være mer avhengig av morsmelk som næringskilde, og det er ofte viktigere å opprettholde en god melkeproduksjon.

Når barna er eldre vil som regel melkeproduksjonen være lavere enn når barnet er yngre, og det skal mer til før du får ubehagelig spreng. 

Hva skal barnet spise mens jeg er borte?

Hvis barnet fullammes

Dersom du har mulighet anbefales det å pumpe ut morsmelk og fryse den ned slik at barnet kan fortsette å få morsmelk mens du er borte.

Hvor mye du behøver å fryse ned vil variere, fordi det er forskjellig hvor mye hvert barn spiser fra dag til dag. Men for å være på den sikre siden, bør du starte pumpingen i god tid og fryse ned mye mer enn du vet barnet kommer til å klare å spise mens du er borte.

Et fullammet barn spiser ca 7-8 dl morsmelk pr døgn, og du kan beregne ca 30 ml morsmelk pr time du skal være borte. Frys i små porsjoner slik at minst mulig går til spille.

Her kan du lese mer om oppbevaring av morsmelk.

Hvis barnet spiser annen mat

Alderen på barnet og hvor mye fast føde barnet har vent seg til å spise har mye å si for hva det får i seg mens du er borte. Et barn som akkurat har begynt med fast føde vil være mer avhengig av morsmelk som næringskilde enn det et større barn som spiser godt med fast føde. Men dette er individuelt. 

Hvis barnet skal få morsmelkerstatning

Hvis du fullammer og skal gi barnet morsmelkerstatning mens du er borte, er det fint om barnet får smake på den i god tid før du drar. Eldre barn kan også trenge å venne seg til smaken.

Hvordan skal barnet få melken?

Hva som egner seg best kommer an på alderen til barnet, og hvor lenge du skal være borte.

For å unngå sugeforvirring og unngå at barnet blir vant til for rask strøm av melk, kan det være fint å bruke langsom flaskemating

Koppmating kan også brukes, eller fingermating med hjelpebryst, der du fester sonden fra hjelpebrystet på fingeren.

Tutekopp kan brukes til eldre barn som har begynt med fast føde. 

Hva skjer når jeg kommer hjem igjen?

Noen kan oppleve problemer etter at de har vært borte, men det meste kan løses med tid og tålmodighet. Problemene kan for eksempel være tilstoppede melkeganger/brystbetennelse, lavere melkeproduksjon, sugeforvirring eller brystvegring.

Det er som regel ikke noe problem å øke melkemengden når du kommer tilbake, men regn med at du kan trenge noen økedager.

Kan jeg avvenne barnet mens jeg er borte?

Noen reiser bort som et ledd i å slutte å amme. Dette fungerer for noen barn, men ikke for alle. Det kommer an på hvor mye amming det var før du dro, og hvilket forhold barnet hadde til ammingen. Det finnes ingen fasit på dette, så dette er en avveining dere må gjøre selv. 

Hva gjør vi når jeg skal begynne å jobbe igjen?

Med god planlegging går det for de fleste fint å kombinere amming og jobb. Husk at du har rett til ammefri. 



Hvorvidt barnet har behov for morsmelk mens du er på jobb kommer an på hvor mye fast føde barnet spiser i tillegg til morsmelk. Om du trenger å pumpe eller håndmelke på jobb kommer an på melkeproduksjonen din og hvor lett du eventuelt får tette melkeganger. Melkeproduksjonen vil for de aller fleste tilpasse seg den nye situasjonen ganske raskt. 

Mange bruker ammefri til å starte litt seinere, og slutte litt før. De ammer dermed som det siste de gjør før de går, og som det første de gjør når de kommer hjem. Det kan derfor være fint om den som har ansvar for barnet kan time barnets forrige måltid slik at barnet er sånn passe sultent når du kommer hjem – slik at det tømmer brystene godt. (#melkespreng)

Mange barn vil uansett søke brystet oftere enn vanlig etter jobbstart for å «ta igjen det tapte». Det er også vanlig at det blir mer nattamming

Hva hvis jeg plutselig må være borte fra barnet uten at det var planlagt?

Du finner mer informasjon i artikkelen vår om amming og sykdom hos mor.

Noen ganger skjer det uforutsette ting og du må være borte fra barnet uten at det var planlagt, for eksempel hvis du plutselig blir syk, eller at det skjer andre akutte situasjoner. 

Barnet kan i slike tilfeller få din utpumpede melk, dersom det er mulig, morsmelkerstatning eller fast føde dersom barnet er over fire måneder.

Det kan være vondt og vanskelig å være borte fra barnet når det skjer uplanlagt. Sykdom eller andre akutte situasjoner kan medføre stress og smerter. Dette kan påvirke utdrivningsrefleksen negativt. Det kan hjelpe å se på bilder eller film av barnet og gjøre pusteøvelser eller andre aktiviteter som du vet får deg til å slappe mer av.

Hvis du er i stand til det er det viktig at du pumper for å unngå melkespreng og tette melkeganger, og for å kunne opprettholde melkeproduksjonen til du kommer hjem igjen. Avhengig av om barnet kan få melken på grunn av medisiner, så kan du spare på melken og gi den til barnet underveis eller etterpå.

Du kan enten oppbevare melken i fryser eller kjøleskap. Vær nøye med merking av dato på beholderne og sørg for så stabil temperatur som mulig. Her finner du mer informasjon om oppbevaring av morsmelk

Dersom helsetilstanden din tilsier at du kan pumpe ut melk eller håndmelke, er det gode muligheter for å gjenoppta ammingen senere. Dette finner du mer informasjon om i artikkelen vår om å starte på nytt.

Hvor lenge du greier å fortsette med pumpingen kommer an på flere ting, for eksempel barnets alder og hvor lang tid dere skal være fra hverandre.

Det er ikke sikkert du vet hvor lenge det er snakk om på forhånd. Ta i så fall en dag av gangen. Blir atskillelsen langvarig og du føler deg helt utslitt, kan du bli nødt til å trappe ned på pumpingen. Vær fornøyd med din egen innsats, og husk at litt morsmelk er bedre enn ingenting. Delamming er et supert alternativ til fullamming.

Dersom sykdom eller andre årsaker gjør det umulig for deg å pumpe, og det ikke er aktuelt å fortsette ammingen, kan du få medikamenter som stopper melkeproduksjonen. Snakk med lege om dette.

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 27.04.23