Ammefri - Ammehjelpen

Ammefri

Du har rett til fri fra jobb for å amme barnet ditt. Alle har rett til inntil én time ammefri med full lønn, så lenge barnet er under ett år og arbeidsdagen er minst sju timer. Noen har rett til enda mer betalt ammefri, for eksempel hvis du jobber i staten eller kommunen. Pumping er sidestilt med amming.

Hvem har rett til ammefri?

Retten til ammefri er nedfelt i Arbeidsmiljøloven §12-8:

(1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

(2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.

Kan arbeidsgiver styre når jeg skal ta ut ammefri?

Retten til ammefri gjelder altså alle arbeidstakere, og det er mors behov for ammefri som skal legges til grunn for hvor mye og på hvilken tid i løpet av arbeidsdagen ammefri tas ut.

Arbeidsgiver kan ikke styre dette begrunnet i hensyn til driften på arbeidsplassen, og kan derfor ikke pålegge deg å ta ammefri på starten/slutten av dagen eller nekte deg ammefri på grunn av lav bemanning (for eksempel dersom du har vakt alene, eller på grunn av fravær).

En kvinne som ammer har rett på den fri hun av den grunn trenger.

Dersom dette fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, er det arbeidsgivers ansvar å løse dette. (1)

Ammefri skal brukes til amming

Ammefri er en rett til å ta ut fritid for faktisk å amme, pluss tid til ekstra kjørevei dersom du kjører til barnet for å amme. Det er ikke en rettighet til kortere dager du kan benytte deg av bare fordi du generelt ammer. Ammefri kan ikke benyttes til å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet du faktisk tar ut ammefri. (2)

Pumping er sidestilt med amming.

Når har jeg rett til betalt ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til betalt fri til amming inntil én time, så lenge barnet er under ett år og mor har minst sju timers arbeidstid per dag, inkludert ubetalte pauser – som for eksempel spisepauser.

Tariffavtaler og særavtaler kan gi rett til ytterligere betalt ammefri, for eksempel to timer pr dag, utover barnets første leveår eller når du jobber kortere dager. For informasjon om ulike tariffområder, se lenger ned i artikkelen. Om ikke ditt tariffområde dekkes av oversikten, sjekk med din arbeidsplass eller fagforening hva som gjelder for deg.

Når har jeg rett til ubetalt ammefri?

I tillegg har alle arbeidstakere, også arbeidstakere med kortere dag enn sju timer, rett til så mye ubetalt ammefri som de har behov for. Det er ingen øvre grense for barnets alder i forhold til retten til ubetalt ammefri.

Har jeg rett til ammefri selv om jeg har ubunden arbeidstid eller hjemmekontor?

Arbeidsmiljøloven bruker ikke begrepene «bunden» og «ubunden» arbeidstid og skiller heller ikke mellom arbeidstid hvor arbeidstaker er bundet til å oppholde seg på arbeidsplassen og arbeidstid hvor arbeidstaker kan jobbe fra hjemmekontor eller annet sted.

Arbeidstid defineres i Arbeidsmiljøloven som tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-1.

«Stå til disposisjon» må her tolkes som at arbeidstaker er pålagt plikter eller utfører arbeidsoppgaver, uavhengig av hvor arbeidstaker befinner seg. Både tiden arbeidstaker er pålagt å tilbringe på arbeidsplassen og tiden som går med å utføre arbeidsoppgaver andre plasser regnes derfor fullt ut som arbeidstid (4).

Må jeg ta igjen arbeidsoppgaver jeg skulle gjort mens jeg hadde ammefri?

Ifølge forarbeidene til ny bestemmelse om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 3) er det «antatt at kvinnen ikke plikter å ta igjen ammefri med senere arbeid.»

Du skal ikke måtte ta igjen arbeidsoppgaver som faller innenfor den tiden du har ammefri. Du og arbeidsgiver må derfor i dialog finne ut hvordan arbeidsoppgavene kan tilpasses ditt behov for ammefri.

Dette kan være særlig aktuelt for eksempelvis lærere eller pedledere som har ammefri i ubunden tid, og dermed ikke får tid til å forberede undervisning de har i bunden tid.

Får jeg mer betalt ammefri dersom jeg jobber langvakter?

Bestemmelse i arbeidsmiljøloven om rett til ammefri er basert på hva som trengs ut i fra en vanlig full arbeidsdag, og inneholder ingen særlige bestemmelser om andre arbeidstidsordninger.

Om andre arbeidstidsordninger sier departementet (Prop 72L, 2012-2013, side 6) at «Behov som oppstår ut i fra at enkeltvirksomheter eller enkeltbransjer har særlige arbeidstidsordninger, blir etter departementets mening best løst ved lokale avtaler. Den nye bestemmelsen vil danne et minimumsnivå.»

Du har altså ikke i utgangspunktet rett på mer betalt ammefri selv om du jobber lange skift eller døgnvakter. Dette kan imidlertid være regulert i tariffavtalen din. Uansett har du rett til så mye ubetalt ammefri du har behov for i tillegg til det du får betalt.

Har stillingsprosent noe å si for retten til ammefri?

Retten til ammefri retter seg derfor mot et daglig behov for fri fra arbeidet. Grensen for betalt ammefri etter arbeidsmiljøloven er derfor satt til minimum 7 timers arbeidsdag, uavhengig av stillingsprosent.

I forarbeidene til bestemmelsen om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 6) begrunnes dette med; «En kvinne som arbeider i en 60 prosent stilling kan for eksempel arbeide redusert tid hver dag eller arbeide tre fulle dager hver uke. Behovet for ammefri vil variere med hvordan arbeidstiden tas ut. Stillingsprosent er derfor ikke en god indikator på behovet for ammefri.»

Mer informasjon:

Hvordan kombinere amming og jobb?

Arbeidsmiljøloven §12-8 (ekstern lenke)

Forarbeider til loven (ekstern lenke)

Hvordan skal jeg si fra til arbeidsgiver om ammefri? 

Arbeidstaker plikter å varsle arbeidsgiver om uttak av permisjoner. Dette gjelder også ammefri. For ordens skyld er det greit å gjøre dette skriftlig.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», er dette en formalitet. Ammefri er en rettighet som ikke kan avslås begrunnet i arbeidsgivers behov.

Må jeg dokumentere at jeg ammer?

Mange arbeidsgivere krever dokumentasjon på at du ammer. Som regel er det helsesøster eller fastlege (3) som skriver «ammeattest».

Ammefri er knyttet til ditt behov for å amme, og det er altså det at du ammer som skal dokumenteres.

Barnets behov for amming skal ikke dokumenteres, og arbeidsgiver kan ikke sette krav om at barnet skal ha spesielt behov for amming/morsmelk eller liknende.

Om ammefri i spesielle sektorer

Helseforetakene

Jobber du på sykehus, er det ifølge avtalen mellom Spekter og arbeidstakerorganisasjonene (denne er forlenget til 2020) følgende som gjelder:

Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.

Det vil være nærliggende å se formuleringen «Friperioden vurderes til antall timer det arbeides pr. dag», opp mot ammefribestemmelsene i de andre offentlige områdene. Der gis inntil 2 timer med full lønn om man arbeider det som regnes som full dag, og en time dersom man arbeider mellom hel og ⅔ dag (se under om tariffområde staten). I helsevesenet er det ofte litt ulik lengde på vaktene, men så lenge man går en hel vakt, er dette å regne som full dag.

Staten

Dette står om amming innen det statlige området, Statens personalhåndbok §7.3.19 (med tilhørende merknader fra departementet):

En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil to timer pr. dag. En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil én time pr. dag. Arbeidstakere som arbeider mindre enn 2/3 dag og som ammer sitt barn, har rett til tjenestefri uten lønn etter reglene i arbeidsmiljølovens § 12-8.

Hvor mye tjenestefri den enkelte arbeidstaker har rett til må avgjøres konkret. Det er bare tiden som går med til amming og eventuell ekstra reisetid som kompenseres. Reisetid kompenseres derfor kun i de tilfeller den ansatte på grunn av amming, pådrar seg reisetid utover det ordinære.

Det er fastsatt en øvre grense for barnets alder på to år i denne bestemmelsen, men dersom en arbeidstaker ønsker tjenestefri for å amme sitt barn utover 9 måneder etter fødselen, bør arbeidsgiveren be om bekreftelse fra lege eller helseinstitusjon på at arbeidstakeren fortsatt ammer sitt barn.

Kommunalt område

Hovedtariffavtalen i KS gjelder for ansatte i kommunal sektor. Dette omfatter blant annet ansatte i grunnskolene og i kommunale barnehager, i alle landets kommuner utenom Oslo, og sier i §8.3.4 Ammefri at:

Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr.arbeidsdag for å amme sitt barn.

Oslo kommune er eget tariffområde, og Hovedavtalen for Oslo kommune § 4.7.9 Amming, sier følgende om arbeidstakernes rett til ammefri:

Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.

Studenter

Studenter i praksis har også rett til ammefri, jmf. arbeidsmiljøloven, § 1-6 Personer som ikke er arbeidstakere.

Vær oppmerksom på at retten til ammefri ikke gir rett til redusert antall obligatoriske undervisningstimer eller praksistimer. Det kan derfor hende du må arbeide inn igjen timene du tar ut i ammefri eller at dette går inn under de generelle reglene for hvor mye fravær du kan ha fra praksis/undervisning. Forhør deg med ditt studiested.

Eksamener på studiestedet reguleres ikke av arbeidsmiljøloven , men av undervisningstedets plikt til tilrettelegging for studentene, jmf Lov om universitet og høyskoler § 4.3. Det enkelte studiestedet har utfyllende bestemmelser om eksamen og tilrettelegging i sin egen forskrift om studier og eksamen. Du kan søke om utvidet tid på eksamen slik at du kan ta pauser for å amme/pumpe. Forhør deg med studiestedet om hvilke frister som gjelder.

Sjøfart

For kvinner som arbeider innen sjøfart, gjelder følgende:
I henhold til arbeidsmiljøloven 1-2, annet ledd, bokstav a, er sjøfarten unntatt fra arbeidsmiljøloven. For den som har sitt arbeid på norske skip reguleres spørsmålet av sjømannsloven. Loven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. De nærmere regler om rettigheter ved fødsel i sjøfarten finnes i forskrift om permisjon ved svangerskap, fødsel og permisjon for de som har sitt arbeid om bord på skip.

Forskriftens regler er søkt harmonisert med arbeidsmiljøloven, men er tilpasset særlige forhold som gjør seg gjeldende i sjøfarten. Forskriften inneholder ingen bestemmelse tilsvarende arbeidsmiljøloven § 12-8 om ammefri. Følgelig foreligger heller ingen lovfestede rettigheter til å ta ut tiden samlet eller lignende. Slike ordninger må derfor avtales med arbeidsgiver.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjoner ved svangerskap og fødsel, inkludert amming, gjelder for norsk kontinentalsokkel.

Andre unntak

Arbeidsmiljølovens kapittel 1 inneholder oversikt og beskrivelse av hvilke deler av arbeidslivet loven gjelder for, og hvilke lover som erstatter denne. Slike unntak vil ikke gjelde kun ammefri, og de som jobber i disse bransjene kjenner sannsynligvis til at de er unntatt arbeidsmiljøloven og hvilke lover som gjelder i stedet.

Konflikter om ammefri

Dersom arbeidsgiver stiller seg på bakbeina, kan det hjelpe å vise til teksten i arbeidsmiljølovens §12-8. I større virksomheter vil ofte personalansvarlig eller personalavdelingen ha bedre oversikt enn nærmeste leder. Dersom det er tvil om tolkningen av rett til ammefri, kan du også søke i Forarbeidene til ny lovtekst om ammefri. Der vil du kunne finne ut mer om intensjonene i denne paragrafen.

Kontakt verneombud eller tillitsvalgt

De aller fleste bedrifter har et verneombud som skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet kan kontaktes ved konflikter om ammefri.

Tillitsvalgt på arbeidsplassen eller andre i fagforeningen kan også hjelpe arbeidstaker i en konflikt, eventuelt også med juridisk bistand.

Arbeidstilsynet og Tvisteløsningsnemnda

Arbeidstilsynet er ansvarlig for oppfølging av loven, og kan kontaktes ved spørsmål. Saken kan også bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Arbeidstilsynet har mer informasjon om dette.

Tariffavtaler

I norsk arbeidsrett fungerer tariffavtalene på mange måter som en forlengelse av Arbeidsmiljøloven, og det er normalt Arbeidsmiljølovens bestemmelser som ligger til grunn for de rettighetene tariffavtalene utvider, med mindre avtalene sier noe annet. Det vil derfor være naturlig at ammefri regulert av tariffavtalene følger de samme reglene som Arbeidsmiljølovens ammefri-paragraf når det gjelder regler for hva som regnes for full dag, dokumentasjon og mors rett til så mye fri hun har behov for på det tidspunktet hun trenger det.

Note
(4). Basert på svar fra arbeidstilsynets svartjeneste.

Var denne siden nyttig?

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb


Arbeidsmiljøloven § 12-8

Noter:
(1) Prop 72 L (2012-2013), s 2-3: Det fremgår av forarbeidene til loven at det ubetinget er mors behov for fri til amming som avgjør når ammefri kan tas ut. «I motsetning til for eksempel reglene i arbeidsmiljøloven § 12-6 om delvis permisjon, er det i lovteksten om ammefri ikke tatt forbehold om at ammefri kan gjennomføres uten vesentlige ulemper for virksomheten.»

(2) Artikkelforfatter har mottatt spørsmål om dette er en for streng tolkning av lovbestemmelsen, og har derfor henvendt seg til departementet. Departementet svarte i brev 07.09.17 at «(…) bestemmelsen bare gir rett til fri for å amme, eventuelt fri for å kunne reise dit hvor barnet er for å amme. Det er departementets syn at bestemmelsen ikke omfatter rett til fri for å kompensere for eventuell belastning ved å amme på andre tider av døgnet. Beskrivelsen i artikkelen som det er vist til i henvendelsen gir etter departementets oppfatning en korrekt beskrivelse på hva som faller utenfor.»

(3) Det er ikke angitt hvem som er best egnet til å skrive ammeattest i lovverket, da departementet ifølge Prop 72 L (2012-2013), sier de ikke finner det hensiktsmessig at departementet skal peke ut dette. Ingen spesiell instans er derfor pålagt denne oppgaven, men det er av det ammehjelpen kjenner til vanlig at helsesøster eller fastlege gjør dette.


Oppdatert 07.10.19