Hopp til Innhold
!Vil du delta på Ammehjelpens fagseminar?
Ammestart

Ammestart: Alt du trenger å vite

Her er det viktigste du som gravid eller fersk mamma trenger å vite om amming rett etter fødsel og i barseltiden.

Hvis du vil amme, så er det viktig med en god start på ammingen.

I denne teksten har vi samlet det vi tenker er viktig å vite om hvis du vil ha en så god start på ammingen som mulig. Det er skrevet for deg som er gravid eller fersk mamma. Partnere og andre interesserte kan også gjerne lese og lære 🧡

Du finner mer informasjon om ulike temaer ved å klikke på lenkene. Du kan også finne en oversikt over nyttige artikler her: ammestart.

Alt om barseltid finner du samlet her:

Hva trenger jeg å vite om barseltiden?

Hvordan lage en barselplan?

PS. Hvis du som leser dette er gravid og kjenner at du blir overveldet av all informasjon:

Bruk innholdsfortegnelsen til å hoppe til de punktene du syns høres interessante ut. Klikk på lenker, men ikke overdriv. Bla nedover og stopp ved det som fanger oppmerksomheten. Ikke gap over for mye på én gang.

Det viktigste er at du vet hvor du kan finne informasjon hvis du trenger det.

Ammehjelpen er Norges største kilde til oppdatert informasjon om amming og morsmelk. På nettsiden vår finner du over 100 artikler om amming og morsmelk, og flere andre tema som er relevante for ferske foreldre.

Kjære førstegangsmamma

De fleste kvinnekropper har bryster som produserer melk. Ammingen har gode vilkår hvis du stoler på deg selv, på babyen og på puppene dine.

Amming er naturlig – men ikke naturlig som å puste – det er mer som en dans der dere begge er nybegynnere.

Det kan ta litt tid å få teken på det, og det er viktig med god støtte og veiledning i starten. Men når dere har rytmen inne, så er det plutselig både enkelt, praktisk og fint. Og kanskje til og med litt magisk innimellom.

Det er viktig at du vet dette.

Men HVIS du skulle oppleve små eller store humper i veien: Ikke vær redd for å snakke med noen, uansett om alt går i motbakke eller på skinner – eller noe midt i mellom.

Det skal være hjelp å få. Du er ikke alene.

Amming er en forlengelse av det som skjedde da babyen lå i magen din og fikk det han trengte gjennom navlestrengen. Det er sånn pattedyr flest er «ment» å skulle holde liv i ungene sine.

Da babyen lå på innsiden, så gikk overføringen av næring av seg selv. Når babyen kommer ut, så krever det mer av både babyen og deg. Du skal bruke puppene dine til noe du aldri har gjort før, og babyen skal lære seg å die.

Det er en naturlig del av å være menneske, og dere har instinkter som kan hjelpe dere. Men det betyr ikke at det alltid er enkelt – spesielt ikke de første dagene og ukene når du kanskje kjenner på at du ikke gjør noe annet enn å amme, eller strever med å prøve å amme.

Det kan oppleves både uvant og utmattende.

Be om hjelp og oppfølging av ammekyndig helsepersonell hvis det er noe du syns er vanskelig. Du kan også kontakte en ammehjelper via én av kanalene våre. Kontaktinfo ligger nederst i denne artikkelen.

Det er ikke meningen at du skal gå gjennom barseltida alene 🧡

Hvorfor vil kvinner amme?

Helseeffektene av amming er viktige både for mor og barn – men vår erfaring er at dette ikke nødvendigvis er hovedgrunnen til at kvinner flest ønsker å amme.

I en undersøkelse i Ammehjelpsgruppen på Facebook spurte vi medlemmene hvorfor de ammer. Vi fikk over 1000 svar. De fleste svarte «fordi det føles naturlig» og «fordi jeg vil».

Noen gravide er usikre på om de vil amme, eller har ingen sterke følelser omkring det. Etter fødsel vil en del mødre oppleve at instinktene tar over.

Det er som om kroppene våre «vet» at amming og morsmelk sikrer at barnet overlever. Instinktene våre vet ikke at det finnes alternativer som gjør at barn som fødes i dag overlever uten morsmelk.

Mange ønsker å bruke brystene til å amme med, på samme måte som vi ønsker å bruke kroppen vår på andre måter. Å produsere melk og å amme er funksjoner som mammakroppen har, og som det er helt naturlig å ønske å benytte seg av. 

Når ammingen går bra vil det kunne gi en enorm opplevelse av mestring og stolthet. Tenk at barnet vokser og lever på grunn av melken du produserer?

Amming er i tillegg mye mer enn mat.

Amming er en måte å være mamma på, et universalmiddel som hjelper mot det meste. Det kan for eksempel bidra til å roe barnet hvis det er oppkavet, trøtt, overtrøtt, redd, har vondt, er slitent. Amming gjør at vi skiller ut oksytocin, kjærlighetshormonet.

Mange mødre kjenner på en akutt avslappethet når de ammer, noe som gir en fin mulighet til å lukke øynene og hente seg inn.

Amming kan bidra til å forebygge psykisk strev etter fødsel – hvis ammingen fungerer, eller hvis du får hjelp ved ammeproblemer.

Morsmelk er kortreist, alltid klar til bruk og passe varm – og det er vanskelig å glemme den igjen noe sted.

Amming er dessuten mer miljøvennlig enn å gi morsmelkerstatning, som krever store ressurser i forbindelse med produksjon, frakt, tilberedning og utstyr.

Amming gir matsikkerhet for våre minste og mest sårbare i usikre tider:

Spedbarn som ikke får morsmelk kan være i fare hvis strømmen blir borte over flere dager slik at det blir vanskelig å koke vann for trygg tilberedning og sterilisere flasker, eller hvis det plutselig skulle bli mangel på morsmelkerstatning.

Hvorfor er morsmelk viktig for babyen?

Morsmelk er den maten spedbarnet er ment å skulle få etter fødsel. Morsmelk setter i gang prosesser i barnets immunsystem og påvirker blant annet tarmfloraen på en god måte.

Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som bare finnes i morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

En baby som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike sykdommer og infeksjoner, både nå og senere i livet. (Helsedirektoratet)

Amming virker også inn på helsa til den som ammer. Kvinner som ikke ammer har statistisk høyere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer enn kvinner som ammer. Jo flere måneder og år en kvinne ammer, jo større er de positive helseeffektene.

Helseeffekter for deg som ammer

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Noen kan ikke – eller ønsker ikke – å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming (at du både gir morsmelk og morsmelkerstatning) et svært godt alternativ, både for deg og barnet.

Morsmelkerstatning er vanligvis basert på kumelk. Kumelka blir plukket fra hverandre og behandlet på en måte som gjør at menneskebabyer kan tåle den. Blandingen blir også tilsatt vitaminer, mineraler og andre stoffer som menneskebabyer trenger for å vokse og utvikle seg.

Mye av det som finnes i morsmelk er imidlertid umulig å gjenskape i morsmelkerstatning, for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret, hormoner, stamceller, og de mange ulike stoffene som påvirker tarmhelsen til barnet.

Morsmelkerstatning vil derfor aldri kunne bli helt likt morsmelk. Men hvis morsmelk ikke er tilgjengelig, så er morsmelkerstatning det beste alternativet.

Les mer og finn kilder:

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hva inneholder morsmelk?

Hva hvis babyen har behov for tillegg av melk etter fødsel?

Råmelken du produserer de første dagene er som regel nok for friske babyer de første dagene fram til produksjonen av den modne melka starter opp.

Men noen babyer kan trenge mer melk enn du har, for eksempel hvis babyen er prematur, syk eller har lavt blodsukker.

Friske nyfødte får tilbud om morsmelkerstatning hvis de har et medisinsk behov for melk som er større enn det du produserer etter fødsel. Donormelk fra melkebanken (altså morsmelk fra andre kvinner) er forbeholdt premature og syke nyfødte.

Hvis du vet at du venter et lite barn, et sykt barn, et stort barn, har diabetes, pcos, eller andre hormonelle grunner til lav melkeproduksjon eller skal ta keisersnitt, så er det større risiko for at barnet kan ha behov for tillegg.

Hvis du ønsker å sikre deg at babyen din får mest mulig av din melk hvis det blir behov for tillegg, så kan du vurdere å håndmelke råmelk fra uke 37 i svangerskapet.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår: 

Hvorfor håndmelke før fødsel?

Hvis du ikke har håndmelket før fødsel, så kan du fortsatt få hjelp på barselavdelingen til å gi babyen mest mulig av din melk ved behov for tillegg.

Du kan for eksempel be om hjelp til å lære håndmelking slik at babyen kan få din råmelk på kopp eller skje. Vær tydelig med personalet hvis du ønsker dette.

Hvordan håndmelke?

Hva skjer på sykehuset etter fødsel?

I de neste avsnittene skriver vi litt om hva som skjer rett etter fødsel, på fødestua og på barselavdelingen – spesielt knyttet til amming og melkeproduksjon.

Det vil kunne skje mange andre ting i tillegg til det vi beskriver, og noe av dette finner du informasjon om i artikkelen vår om barseltiden. Det kan også være at rutinene der du har født er annerledes enn det som beskrives her.

De aller fleste sykehus har informasjon om fødsel og barseltid på nettsidene sine.

Her er et eksempel fra Oslo Universitetssykehus (OUS).

På fødestua

Babyen er ute!

Melkeproduksjonen starter i svangerskapet, og for alvor når babyen og morkaken er ute av kroppen din. Fra det øyeblikket babyen er ute må du forholde deg til amming, melkeproduksjon og ulike måter å få melk i babyen på (også selv om du ikke kan/skal amme).

Hvis både du og babyen er i form til det, så vil du få babyen på magen din rett etter fødsel.

I noen timer etter fødsel er babyen ofte svært våken. Babyen er født med instinkter som gjør at den vil prøve å lete seg fram til brystet. De aller fleste friske babyer klarer dette med lett veiledning fra deg eller personalet.

Dette er opprinnelsen til det som kalles tilbakelent amming, der babyen får brukt medfødte instinkter og reflekser bedre enn i andre ammestillinger.

Noen ligger på siden når de ammer for første gang på fødestua. Liggende amming er en viktig stilling å øve på fordi den sørger for at du kan hvile deg, og det er også den tryggeste og beste stillingen hvis du sovner mens du ammer.

Råmelken kommer som regel i små dråper. Den er likevel i de aller fleste tilfeller nok for barnet, fram til produksjonen av mer moden melk starter opp. Babyen er født med en «matpakke», og trenger ikke store mengder melk de første dagene.

Selv om det ofte ikke er så mye råmelk, så er den er svært viktig for babyen etter fødsel.

Råmelken inneholder antistoffer mot mange av infeksjonene du selv har blitt utsatt for, noe som bidrar til å beskytte barnet mot sykdom.

Antistoffene legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette kan hindre sykdomsfremkallende bakterier og virus fra å slippe igjennom.

Personalet på føden vil derfor hjelpe deg til å legge babyen til brystet og/eller vise deg hvordan du håndmelker ut råmelk slik at babyen kan få den på skje, sprøyte eller kopp.

Etter den første ammingen er det vanlig at babyen sover i en del timer. Fødsel er hardt arbeid, både for den som føder og for den som fødes.

Etter en ukomplisert vaginal fødsel blir dere på fødestua noen timer før dere flyttes til barselavdeling eller barselhotell.

Etter keisersnitt eller andre operative inngrep er du på en post-operativ avdeling til du er klar for barselavdelingen. Det kan være ulike rutiner ved ulike sykehus.

Amming etter keisersnitt

På barselavdelingen

Har du skrevet om amming i fødebrevet ditt? Da kan du spørre personalet om de har lest det.

Å ha babyen mest mulig inntil seg hud mot hud – i stedet for at babyen er pakket inn i klær/tepper eller ligger mye for seg selv i den gjennomsiktige babysengen – er viktig av flere årsaker:

Det stabiliserer babyens blodsukker, pust- og hjerterytme og kan gjøre at babyen gråter mindre. Det kan også gjør det enklere for deg å lære signalene babyen gir når hen vil ammes, og det er bra for melkeprodusjonen din. Hudkontakt bidrar til at babyen stimuleres og våkner for å die.

Hvis dere av ulike årsaker ikke kunne være sammen rett etter fødsel, så er det er ikke for sent å starte på nytt med mye hudkontakt og tilbakelent amming så snart dere får muligheten på barselavdelingen eller hjemme.

Tilbakelent amming stimulerer babyens medfødte reflekser og øker sannsynligheten for at babyen får et godt sugetak.

Det er varierende kunnskap om denne ammestillingen på barselavdelingene. Du kan oppleve at de heller ønsker å veilede deg i andre ammestillinger.

Hvilken ammestilling bør jeg bruke?

Amming gjør at livmoren trekker seg sammen. Du vil derfor kunne oppleve det som kalles etter-rier. Noen merker ikke så mye til dem, mens andre syns det er smertefullt. Be om smertestillende hvis du har vondt.

Hvorfor er det viktig med et godt sugetak?

Et godt sugetak kan forebygge både smerter, såre brystknopper og brystbetennelse – og sørger for at barnet får nok melk.

Hjelp og veiledning til å sikre et godt sugetak er derfor god og viktig barselomsorg.

Amming kan være litt ømt i starten, men det skal ikke gjøre ordentlig vondt. Hvis du har vondt gjennom hele ammestunden, så er ikke alt bra – selv om noen sier at sugetaket ser bra ut fra utsiden.

Be om at helsepersonell gjør en ammeobservasjon hvis det gjør vondt å amme, eller hvis barnet ikke går opp i vekt slik det skal.

Sugetaket er godt dersom du ikke har vondt, og barnet får i seg melken det har behov for.

Les mer og se filmer:

Hvordan sikre et godt sugetak.

Hvis babyen i stor grad får lete seg fram selv og bli klar til å die, så vil sugetaket ofte bli bedre fra start. Å presse brystet inn i munnen til babyen før babyen gaper og viser interesse kan gjøre at babyen etterpå vegrer seg for å ta brystet.

Hvis du bruker ammepute, så er det viktig at den brukes riktig. Hvis den brukes feil, så kan det skape problemer for ammingen.

Du kan lese mer om ammeputer og annet utstyr i utstyrsguiden vi har laget for gravide og ferske mødre

Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Hektehjelp?

Noen ganger tilbyr helsepersonell å hjelpe babyen til brystet. Dette kalles ofte «hektehjelp», noe som innebærer at helsepersonell holder rundt areola og brystknopp og hekter babyen på brystet.

Noen ganger kan det være nyttig, og da skal helsepersonell i såfall forklare hvorfor – men det er du som avgjør om du ønsker å bli hjulpet på denne måten.

Intensjonen bak hektehjelp er god: Det kan være fort gjort å få babyen til brystet på denne måten, noe som kan oppleves som noe positivt av både personalet og foreldrene.

Mens noen setter pris på denne typen hjelp, så vil det for andre kunne oppleves invaderende, stressende eller voldsomt.

Hvis du ber om, eller får tilbud om hektehjelp og ønsker dette, så er det lurt å i tillegg be om veiledning i hvordan du kan hjelpe babyen til brystet selv.

Om ikke lenge skal du hjem fra sykehuset, og da må dere få til ammingen uten hjelp fra andre. Bruk tiden på sykehuset til å bli trygg på å legge babyen til brystet på egen hånd.

Be om veiledning fra personalet hvis du trenger det, og be om ekstra tid på barsel hvis du kjenner at du har behov for det. Dette er ikke alltid mulig, men det er viktig å spørre. Ved ammeproblemer kan du be om time ved ammepoliklinikk hvis dette finnes.

God ammeveiledning (som gjør at du etterhvert vil kjenne på mestring) er i utgangspunktet at helsepersonell står med armene på ryggen og veileder deg. De kan også legge hendene sine utenpå dine hender og hjelpe deg til å styre baby og pupp hvis du ønsker dette.

Hva hvis babyen ikke klarer å ta brystet?

Noen babyer er for trøtte, slappe eller slitne til å ta brystet de første 1-2 dagene etter fødsel. Dette kan for eksempel skyldes en tøff fødsel og/eller at de er påvirket av medikamenter du fikk i forbindelse med fødselen.

Det er viktig å ikke tvinge babyen på brystet, men å vente til babyen er interessert, og søker og gaper aktivt.

Det viktigste du kan gjøre i slike situasjoner er å ha babyen hud-mot-hud på brystet ditt, håndmelke dråpene du får ut med råmelk og gi disse til babyen, enten rett i munnen på en fingertupp eller via sprøyte eller kopp.

Dette øker sjansen for at babyen tar brystet spontant, gir viktig råmelk til babyen og viktig stimulering til melkeproduksjonen din.

Dette er også viktig hvis ammingen av andre årsaker er vanskelig å få til.

Du kan håndmelke så ofte du vil, men det bør være minst 8-12 ganger i døgnet for å etterligne hvor ofte babyen ville diet. Du kan alltid vente på babyen, men du kan ikke vente på melkeproduksjonen.

Les mer:

Trøtte nyfødte

Sugesvake nyfødte

Hvor ofte skal jeg amme?

Nyfødte har bittesmå mager. De vil derfor søke til brystet hver 1-2 time, eller oftere. Det er normalt å føle at du ikke gjøre noe annet enn å amme de første dagene (og ukene).

De første dagene kan ammingen være ganske rotete og uforutsigbar. Noen babyer sover mye, mens andre vil være på puppen hele tiden.

Amming eller håndmelking/pumping minst 8-12 ganger pr døgn de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og senere i ammeperioden.

Les mer:

Hvor ofte skal jeg amme?

De første dagene og ukene er det ofte sånn at en våken baby er en sulten baby.

Se etter tidlige tegn på at babyen vil til brystet. Nyfødte trenger ikke være våkne for å vise disse tegnene

Middels og sene tegn:

Det er ikke alltid så lett å plukke opp disse signalene, og noen babyer går raskere fra 0-100 enn andre. Men etterhvert som du blir bedre kjent med babyen din, så blir det enklere, spesielt hvis du har babyen tett på kroppen din.

Les mer:

Hvordan signaliserer nyfødte signaliserer at de vil ammes?

3-timers stell

Hvis babyen for eksempel fødes lett prematurt, er liten for alderen, har fødselsvekt over 4,7 kilo, eller av andre årsaker står i fare for å få lavt blodsukker – så kan du få beskjed om at dere må følge noe som kalles «3-timersstell» (Kilde: OUS).

3-timers-stell håndheves ulikt fra situasjon til situasjon. Utgangspunktet er at babyen skal ammes eller få melk på andre måter minst hver tredje time. Man regner tre timer fra måltidsstart til måltidsstart.

Det er vanlig å misforstå og tenke at man må vente til det har gått minst tre timer, selv om babyen signaliserer at den vil ammes før det har gått tre timer.

Men du kan altså både amme og gi babyen utmelket råmelk på andre måter mye oftere enn hver tredje time. Dette er som regel bare positivt.

Ved et slikt regime kan det være enda viktigere at du har babyen hud-mot-hud så mye som mulig, nettopp fordi det regulerer blodsukkeret, holder babyen varm, og holder babyen i nærheten av brystet. Dette kan gi oftere amming eller signaler om sult enn om babyen lå for seg selv.

Det er vanlig at personalet ønsker å gi tillegg av morsmelkerstatning hvis de er usikre på hvor mye melk babyen får i seg ved amming, eller hvis mengden råmelk du klarer å håndmelke er lavere enn det babyen etter prosedyrene skal ha.

Noen i denne situasjonen har håndmelket råmelk i svangerskapet. Men selv om du ikke har gjort dette, så kan du fortsatt få hjelp på barselavdelingen til å gi babyen mest mulig av din melk ved behov for tillegg.

Den andre natta etter fødsel

Rett etter fødsel er det vanlig at babyen har en våken periode der han er aktiv og søker brystet. Etter den første ammingen er det vanlig at babyen sovner, og det er vanlig at de sover mye det første døgnet – selv om de også skal våkne for å die.

Mange beskriver at babyen deres plutselig våkner ordentlig til den andre natta på sykehuset. Det er vanlig å oppleve at babyen ikke er fornøyd med mindre han ammes eller ligger inntil.

Ettersom nyfødte ikke kan forklare oss hva som skjer, så kan vi ikke være sikre på hva de føler og opplever. Men det er ikke så rart hvis de reagerer på overgangen fra å ligge inne i livmoren til å komme ut i verden med lys, lyder og andre typer stimuli.

Nyfødte «vet» at det sikrer tilgangen på melk og beskyttelse å være inntil kroppen din.

Babyer er født med et overlevelsesinstinkt som forteller dem at de er tryggest i armene til omsorgspersonene sine. I tillegg stimulerer hyppig amming melkeproduksjonen, noe som også bidrar til å sikre at babyen overlever.

Dette kan oppleves slitsomt. Noen får også en følelse av at de sulter babyen sin fordi hun virker så desperat etter pupp og ikke vil ligge for seg selv. Men hun gjør altså bare jobben sin.

Hvis babyen ikke roer seg ved brystet, selv etter å byttet fram og tilbake flere ganger, så kan du prøve å håndmelke ut litt som babyen kan få på kopp. Noen babyer roer seg hvis de får suge på en (ren) finger.

Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hva er viktig når vi kommer hjem?

Det er vanlig å komme hjem fra barsel 2-3 dager etter fødsel.

Ammingen er mye mer enn mat for babyen. Amming er beroligende og søvndyssende. Babyen føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene dine og kjenner lukten av deg, på samme måte som da hun lå i magen din.

Babyen skiller ikke på dag og natt, og behovene for amming og nærhet er det samme døgnet rundt.

Det oppleves ofte vanskeligere å gi babyen nærhet om natten enn det er om dagen.

Det er derfor viktig å ha kunnskap om 

amming om natta

normal babysøvn

hvordan få mest mulig søvn?

liggende amming

samsoving (uansett om dere har tenkt å samsove eller ikke)

tryggest mulig sovemiljø for babyen.

På dagtid er det fint å ha et ammested, enten i en stol eller i en sofa, der du har det du trenger i nærheten. Mange blir for eksempel tørste i det sekundet babyen kobler seg på brystet.

Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke sitte stiv og anspent.  

Det er derfor viktig at du finner en ammestilling du synes er komfortabel, slik at du ikke spenner deg under ammingen.

Det er viktig med god støtte til armer og nakke, uansett hvilken ammestilling du bruker.

Hvilken ammestilling bør jeg bruke?

Illustrasjon: Ingrid Rognstad

Du bør amme så ofte som barnet signaliserer at det vil ammes, noe som innimellom kan være så ofte som hver time de første dagene. De fleste ammer 8-12 ganger eller mer pr døgn.

Du kan i utgangspunktet ikke amme for ofte, men det er mulig å amme for lite.

Brystene er avhengig av å stimuleres ofte – spesielt i begynnelsen – for at melkeproduksjonen skal etableres og opprettholdes.

Les mer:

Hvor ofte bør jeg amme?

I noen tilfeller kan hyppige og langvarige ammestunder skyldes at den nyfødte får for lite melk. Følg med på bleier og allmenntilstand, og kontakt helsepersonell hvis dere er usikre.

Hva er forskjellen på brystspreng og melkespreng?

Mange opplever problemfri amming på sykehuset, men får problemer når de kommer hjem. Det er fordi hjemkomsten ofte skjer samtidig med at brystsprengen setter inn.

Rett etter fødsel er brystene myke – men etter noen dager skjer det noe:

Når melkeproduksjonen går over i en ny fase etter 2-4 dager vil brystene som regel vokse, og de kan bli varme, rødlige, harde og ømme. 

Det er vanlig å tenke at dette betyr at du plutselig har masse melk. Men brystspreng er ikke er det samme som melkespreng.

Brystspreng skyldes økt blodtilstrømming og ødemer (altså væske i vevet). Melkespreng skyldes at brystene er fulle av melk, noe du kan oppleve litt senere i ammeforløpet.

Brystspreng betyr at råmelken er i ferd med å endre seg til mer moden morsmelk i større mengder.

Ødemene kan gjøre brystene så harde at det blir vanskelig for barnet å få et godt tak, og melken kommer seg ikke ut. Brystknoppen kan også flates ut.

Alt dette kan gjøre at brystknoppen ikke kommer langt nok bak mot den myke delen av ganen i munnen til barnet, sugetaket blir dårlig, og du kan få smerter og såre brystknopper.

Hva kan hjelpe?

For å gjøre brystet mykere kan hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje, der du stryker forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk. Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt. Hard massasje anbefales ikke.

Du kan også bruke noe som kalles Cottermans grep for å flytte væske vekk fra brystknoppen, eller legge på kalde omslag.

En brystpumpe kan gjøre vondt verre fordi den lager vakuum og suger væske ut i vevet rundt brystknoppen. Dette kan gi hevelser og smerter og gjøre det enda vanskeligere for barnet å få tak.

Babyen er den beste til å lindre brystsprengen. La babyen die så ofte hun/han vil eller håndmelk hvis babyen ikke dier.

Brystspreng varer ca en uke, pluss/minus.

Les mer:

Hva kan jeg gjøre hvis jeg har brystspreng?

Kan jeg produsere nok melk?

De aller fleste mødre kan produsere nok melk til barnet sitt. Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så vil kroppen i utgangspunktet skjønne hvor mye melk som skal lages.

Noen mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk fordi babyen søker brystet ofte, eller ikke virker fornøyd.

Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Hvis du tror at du har lite melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie babyen i samarbeid med helsesykepleier. Hvis babyen øker som forventet i vekt, så får han/hun nok melk.

Bleiene kan fortelle deg om babyen får nok melk de første dagene.

Tegn på at den nyfødte får for lite melk er få bleier med tiss og bæsj kombinert med svak eller ingen vektoppgang.

Les mer:

Sjekkliste: Får den nyfødte nok melk?

Har jeg for lite melk?

Hvis babyen viser tegn til å få lite melk, så trenger ikke dette bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk.

Det handler sannsynligvis heller om 

Noen få mødre er ikke i stand til å produsere nok melk til barnet sitt.

Hva er sjeldne årsaker til lite melk?

Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis du er usikker på noe omkring dette.

Bør babyen få smokk?

De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er programmert til å ville suge og til å søke brystet ofte.

Dette sugebehovet kan av og til tolkes som unaturlig sterkt og at det derfor er viktig å gi smokk. Men sugebehovet er akkurat som det skal være.

At den nyfødte dier ofte og lenge de første dagene og ukene er med på å legge grunnlaget for en god melkeproduksjon, både der og da, men også senere i ammeforløpet.

At babyen får ligge ofte til brystet i begynnelsen dekker også mange behov samtidig:

Det virker beroligende, gir nærhet, trygghet og hudkontakt – i tillegg til jevnt påfyll av næring, beskyttelse mot infeksjoner, stamceller, gode bakterier og alt annet som er i morsmelka.

Det er viktig at babyen få die når han/hun viser tegn til å ville det, selv om du tenker at du nettopp ammet og at babyen umulig kan være sulten nå igjen. Selvregulering er viktig for at babyen skal få dekket behovene sine.

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.

Noen kan få høre at dette er feil eller bør unngås, og at de må «unngå å bli brukt som smokk».

Bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at vi ofte glemmer at smokken er en erstatning for brystet.

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet. Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen». 

Men det er selvsagt både lov, innafor og forståelig å ville ha en pause fra hyppig amming, ønske at babyen skal ta smokk – eller å gi babyen en smokk, av flere ulike årsaker. Dette er helt opp til deg.

Hvis du vil gi smokk, så er det best å vente til ammingen er godt etablert, og du vet at barnet øker i vekt slik det skal. 

Les mer:

Hva er fordeler og ulemper ved å gi smokk?

Hva er vanlige utfordringer?

Det er vanlig å oppleve utfordringer med ammingen i større eller mindre grad.

Her er en noen av de vanligste:

I tillegg er det vanlig å bekymre seg, og lure på om det som skjer er normalt:

Kan noe jeg spiser gi babyen vondt i magen?

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Forskning har ikke vist noen sammenheng mellom disse matvarene og magesmerter hos barnet.

Babyen kan ha vondt i magen eller vise tegn til ubehag og uro av mange ulike årsaker. 

Les mer: 

Hva kan jeg spise og drikke når jeg ammer?

Er det mulig å ha lite næring i melka?

Nei. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så får det som regel i seg den næringen det har behov for.

Les mer:

Myter om amming

Morsmelkens innhold

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Søk hjelp ved ammeproblemer. Det er ikke ditt ansvar å «få til» ammingen alene. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

Mange blir overrasket over hvor vanskelig ammingen kan være, hvor viktig det kan kjennes å klare å mestre det, og hvor kjipt det kan være når det ikke går som man hadde sett for seg.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du har rett til den hjelpen, støtten og informasjonen du trenger, uansett hvordan barnet ditt får melk.

Vi har lov til å være stolte flaskemødre, ammemødre eller pumpemødre – og en blanding av alle disse. 

Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning.

Hvordan mate babyen med flaske?

Hvem kan hjelpe ved ammeproblemer?

Det er vanlig å kunne ringe barselavdelingen (hele døgnet) i 14 dager etter fødsel ved spørsmål om baby, amming, mating eller bekymringer og spørsmål knyttet til sting i underlivet, renselse osv.

Noen kan få tilbud om time på ammepoliklinikk, men dette er ikke et tilbud over hele Norge.

Sykehuset har ansvar for å gi beskjed til helsestasjonen, fastlegen og jordmortjenesten om at dere reiser hjem fra sykehuset. Dette kan ta noen dager. Derfor kan det være lurt at dere selv kontakter helsestasjonen for å si fra om at dere har kommet hjem.

Noen får hjemmebesøk av jordmor noen dager etter hjemkomst, men ikke alle. Helsesykepleier skal komme på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel.

Helsestasjonen er åpen på dagtid på hverdager.

Det finnes ikke noe offentlig tilbud om ammeveiledning i helger, på helligdager og i ferier.

Svært få barselavdelinger og helsestasjoner har egne ammespesialister. Helsepersonell kan kontakte Enhet for amming (FHI) på vegne av mødre, men det finnes ingen spesialisthelsetjeneste for ammehelse som helsepersonell kan kontakte hvis deres egen kunnskap om ammeutfordringer ikke strekker til.

Hvis du trenger mer hjelp til amming eller mating enn det barselavdeling, helsestasjon og fastlege kan tilby, så kan dere kontakte en frivillig ammehjelper eller en privat ammeveileder (IBCLC).

Kontakt legevakten hvis du er bekymret for deg selv eller babyen.

Hva er Ammehjelpen?

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon. Siden 1968 har vi stilt opp for våre medsøstre med gratis støtte, informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

De fleste ammehjelpere har opplevd både små og store problemer med ammingen. Vi vet at det ikke alltid er enkelt, spesielt i begynnelsen. Vi vet at det ofte hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme.

Her finner du informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med en ammehjelper på telefon, epost eller via sosiale medier: 

Trenger du ammehjelp?

Vil du følge oss i sosiale medier?

🎈 Instagram

🔰 Ammehjelpsgruppen (lukket gruppe)

Ammehjelpen på Facebook (åpen side)

💌 Nyhetsbrev 

Du har nå lest Ammehjelpens guide til en best mulig ammestart. Vi er veldig nysgjerrige på hva du syns om den, så legg gjerne igjen en tilbakemelding 🧡

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 19.01.24