Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?
Det er ikke så lett å vite hva man egentlig trenger av klær og utstyr i barseltiden. Vi har derfor laget denne oversikten som forhåpentligvis kan gjøre det litt enklere for deg.

Denne artikkelen har tidligere inneholdt egenreklame i form av lenker til produkter i Ammebutikken. Alt overskudd fra butikken gikk til arbeidet vårt med å gi gratis informasjon om amming og morsmelk. Ammebutikken er dessverre stengt 💛
Det er i utgangspunktet ikke så mye du trenger å kjøpe til deg selv før fødselen.
Det kan dessuten være vanskelig å forutse hva som kan komme til å bli nyttig. Det som viste seg å være essensielt for venninna di eller de andre i termingruppa trenger ikke bli det for deg.
Det kan være lurt å vente med de største innkjøpene til du ser hva du faktisk har behov for.
I tillegg:
♻️ Kjøp brukt der du kan.
💖Spør venner om de har noe du kan arve eller låne.
✅ Kjøp bare det du er sikker på at du trenger.
🌎 Se etter materialer og løsninger som er gode for både babyen og planeten vår.
🌱 Støtt gjerne små, uavhengige butikker.
Det er helt vanlig å ha behov for å være i forkant og gjøre mest mulig klart til babyen kommer. Problemet er at man ofte får veldig mange ulike råd om hva som er viktig å ha i hus. Det er ikke bare-bare å være gravid redebygger!
Vi har derfor laget denne oversikten som tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange mødre bruker/kjøper. Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene.
Vi har ikke laget en liste over utstyr du MÅ skaffe deg. Vi vil ikke at du skal «kjøpe for å kjøpe».
❣️Vi skriver hovedsakelig om et utvalg utstyr som kan være aktuelt for deg som mamma og/eller som er relatert til amming.
❣️Vi skriver altså ikke utfyllende om vogner, senger, babyklær osv.
Teksten er skrevet for gravide, men du som er fersk mamma kan sikkert også ha god nytte av den!
Gravidtøy / ammetøy?
De fleste trenger å endre litt på innholdet i garderoben i løpet av graviditeten. Man merker det som regel aller først på buksene som plutselig strammer og er ubehagelige over magen.
Hvis du kjøper nye eller brukte plagg, tenk på at det er noe du kan bruke både mens du er gravid og i tiden etter fødsel.
Det aller meste av klær som er laget for å gjøre det enklere å amme kan også brukes av gravide.
Hvis du spør småbarnsmødre, så vil du høre om overraskende mange som fortsetter å gå i gravidbukser og gravidtights mange måneder (og år!) etter fødsel fordi det er så behagelig.
Det er veldig vanlig at det tar tid før man kommer inn i de gamle klærne igjen – og det er ikke sikkert at det skjer i det hele tatt. Det både vanlig og helt normalt!
Nattkjole i ull eller annet varmt materiale
Som førstegangsmamma er det ikke så lett å se for seg at jobben som mamma ikke slutter selv om sola går ned. Det er for eksempel vanlig å amme om nettene store deler av det første året, og gjerne lenger, hvis man vil det.
For å unngå å bli kald på overkroppen, så kan det være lurt å ha en amme-nattkjole eller ammetopp med lange ermer, gjerne i ull hvis du liker det.
Gravid-bh / amme-bh?
Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. Følelsen av ømme bryster er for mange et av de første tegnene på at man er gravid.
Melkekjertlene utvikler seg og forbereder seg på å lage melk. Brystene vokser. I gjennomsnitt øker hvert bryst med 200-400 gram fram mot fødsel.
Les mer om endringene som skjer i brystene før og etter fødsel.
På et tidspunkt i svangerskapet vil nok brystene dine vokse ut av de bh-ene du brukte før du ble gravid. Da kan det være greit å investere i en amme-bh. En amme-bh skal gir ekstra støtte når du trenger det mest: Når du er gravid og når du ammer.
Amme-bh-er er ofte myke, spileløse og fleksible, med brede skulderstropper, noe som gjør dem ekstra behagelige.
Det er viktig at du finner en bh som er god å ha på, og som er stor nok. Husk at brystene vil bli større etter fødselen når melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang og brystene fylles med melk. Ammeinnlegg tar også plass.
Du kan for eksempel investere i én amme-bh før fødselen, og eventuelt vente med kjøpe noen flere etter fødselen. Vent gjerne noen uker, slik at melkeproduksjonen får stabilisert seg.
En amme-bh har som regel klips som gjør det mulig å åpne foran, eller andre løsninger som gjør det enkelt å amme uten å ta av hele bh-en.
Pass på at du klarer å åpne den med én hånd, fordi den andre hånden som regel vil være opptatt med å holde baby.
Det er viktig med en god åpning for brystet, slik at barnet enkelt får tilgang uten at det kommer noe i veien. Hvis det er trangt i åpningen kan det gjøre at melken ikke får renne fritt. Dette kan føre til tette melkeganger – som igjen kan føre til brystbetennelse.
Faren for tette melkeganger er også årsaken til at det ikke er lurt å bruke bh med spiler som ikke passer ordentlig, og som dermed klemmer på brystvevet.
NB! I dagene etter fødsel, mens du er på barsel, er det som regel ikke nødvendig med bh eller ammetopp. Det er ofte bare i veien. Du får låne en skjorte av sykehuset som kan kneppes midt på. Dette gjør det enkelt å ha babyen hud-mot-hud som er det babyen forventer i tiden etter fødsel. Av samme grunn trenger du heller ikke ha med tøy til babyen til bruk på sykehuset. Du får låne der hvis det skulle bli nødvendig.
PS. Om bruk av såper, kremer osv: Velg produkter uten parfyme, sånn at babyen kan kjenne din lukt. Babyen bruker alle sansene sine, også luktesansen, på å finne fram til brystet. Det brune området rundt brystknoppene lukter og smaker nemlig det samme som fostervann, en kjent smak for den nyfødte.
Kjølebind og skylleflaske?
De siste årene har kjølebind og skylleflasker blitt noe som står på mange lister over hva som bør være med i fødebagen. Det er mulig å kjøpe produkter som er spesiallaget til formålet, men du kan også lage isbind selv eller bruke en flaske du allerede har.
Husk at dette ikke er noe du er nødt til å skaffe deg. Mange klarer seg fint uten kjølebind / isbind og skylleflasker.
Isbind / kjølebind
En vaginal fødsel kan gjøre underlivet hovent og smertefullt. Noen har også vonde sting. Det kan virke lindrende å kjøle ned området.
Du kan enkelt lage isbind selv: Ha vann i bind eller truseinnlegg og legg det i en pose i fryseren. Man blør som regel ganske mye de første dagene etter fødsel, så man bør bruke et annet bind eller trusebleie i tillegg til isbindet.
Hjemmelagde isbind kan oppleves harde hvis du sitter, men de fungerer veldig fint når du ligger.
Noen barselavdelinger har isbind liggende klare til bruk for barselkvinner. Hvis de ikke har, så kan du evt spørre om de har mulighet til å ordne det for deg.
Skylleflaske
I dagene etter fødsel kan det svi og være ubehagelig å tisse på grunn av sting og små rifter. Mange barselkvinner syns det lindrer å dusje seg med hånddusjen på det såre området mens man sitter på do. De fleste barselavdelinger har små toalett-rom der hånddusjen enkelt rekker bort til toalettet.
Det finnes egne flasker med bøyd tut å få kjøpt som kan erstatte hånddusjen, men man kan også bruke en imsdalflaske med drikketut eller en annen myk drikkeflaske som spruter vann når man klemmer på flaska.
Ammeinnlegg?
De aller færreste har behov for ammeinnlegg på barselavdelingen. Årsaken er at den første melken, råmelken, kommer i små mengder. Hos de aller fleste vil melkeproduksjonen begynne å øke først når man har kommet hjem igjen, på dag 3-5 etter fødsel.
Hvis du lekker mellom ammingene, så kan det være nødvendig å bruke ammeinnlegg for å unngå å bli våt gjennom klærne.
Noen lekker mer enn andre. Husk at melkeproduksjonen stabiliserer seg etterhvert, og du vil sannsynligvis lekke mindre og mindre etter som månedene går.
Det finnes flere typer ammeinnlegg, både av ull, tøy og papir.
Papirinnlegg
Ammeinnlegg av papir er for engangsbruk. De kan brukes av de fleste, men er er ekstra lure å bruke hvis du har sår og vil unngå infeksjoner.
Hvis de fester seg til brystknoppen mellom amminger, så kan du klemme ut litt melk for å få dem til å løsne. Du kan bli sår hvis du river dem av.
Ullinnlegg
Innlegg i ull hjelper deg å holde varmen. Det finnes flere typer ullinnlegg. Noen kan vaskes i maskin, andre kan ikke det.
Ubehandlet ull inneholder ullfett (lanolin). Disse kan som regel bare vaskes på 30 grader. De kan også kokes, men ikke i vaskemaskinen.
Her kan du lese om hvordan du kan koke ullinnlegg som ikke tåler maskinvask.
Ammeinnlegg av tøy
Gjenbrukbare ammeinnlegg av tøy er miljøvennlige og behagelige å bruke. Det finnes mange ulike typer.
Enkle, hjemmelagde ammeinnlegg
Vask et gammelt/slitt laken på minst 60 grader. Klipp det opp i mange små kluter, i en størrelse som passer for deg.
Brystpumpe?
Mange lurer på om de bør kjøpe brystpumpe før fødsel. Det er som regel unødvendig å kjøpe dyre manuelle eller elektriske pumper før man vet om det faktisk blir behov for det.
De første dagene etter fødsel vil det være mest effektivt å håndmelke, hvis babyen av ulike årsaker ikke dier rett fra brystet.
Det er fordi råmelken som produseres de første dagene som regel kommer i små mengder, og dråpene risikerer å forsvinne i slangene på pumpa. Pumpe kan dessuten gjøre brystsprengen verre.
Hvis du likevel skulle ha behov for elektrisk pumpe på sykehuset, så får du låne en der.
Det finnes pumper/melkeoppsamlere i silikon som fungerer litt annerledes enn tradisjonelle pumper.
Den samler opp melk som kommer ut med utdrivningsrefleksen. Men på grunn av vakuumet som skapes når den festes på brystet er den er i stand til å dra mer melk ut av brystet enn det som utdrivningsrefleksen klarer på egen hånd.
Den er billig, enkel å vaske (i motsetning til tradisjonelle brystpumper) og enkel å bruke. Den kan brukes på det ene brystet mens du ammer på det andre. Den kan også brukes til å samle opp råmelk.
Den kan i tillegg brukes når du er borte fra barnet, men da må du først sette i gang utdrivningen på egen hånd.
Her kan du lese mer om hvordan du kan bruke NatureBond-pumpa.
Hvis du skal pumpe over lengre tid, så vil det beste valget ofte være en elektrisk pumpe, gjerne en dobbel-pumpe. Her kan du lese mer om pumping av morsmelk.
Tåteflaske og smokk?
Tåteflasker
Hvis du ønsker å amme, så trenger du ikke kjøpe inn flasker før fødsel. Det er heller ikke nødvendig å kjøpe morsmelkerstatning «for sikkerhets skyld».
Du kan selvsagt kjøpe det før fødsel, det er opp til deg. Men du må altså ikke. Du får tak i det hvis det skulle bli bruk for det.
Hvis babyen har behov for tillegg på barselavdelingen, så vil du få det du trenger der. De fleste barselavdelinger bruker kopp fordi dette forstyrrer ammingen minst.
Du kan også gi tillegg på kopp hvis det er behov for det når du kommer hjem. Babyen trenger veldig små mengder melk de første dagene fordi magesekken er så bitteliten.
Hjelpebryst er også et godt alternativ hvis babyen trenger tillegg, som både kan brukes ved brystet og på en finger.
Hvis det blir nødvendig å mate babyen med flaske, så er det viktig å bruke en teknikk som ligner mest mulig på hvordan melka strømmer fra brystet. Det kalles ofte «langsom flaskemating», noe du kan lese mer om her.
Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.
Smokk
Bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at det ofte tas som en selvfølge at babyer bruker smokk. Mange får gratis smokker gjennom ulike babypakker, og det er mye snakk om hvilke smokker som er best.
De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er «programmert» til å ville suge og til å søke brystet ofte. Årsaken til at noen foreldre gir nyfødte smokk allerede på barsel er at dette suttebehovet tolkes som unaturlig eller unormalt sterkt.
Men sugebehovet er akkurat sånn som det skal være. Det er faktisk ganske smart gjort av naturen å utstyre nyfødte med dette overlevelsesinstinktet: Hyppig amming de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeperioden.
Hvis du ønsker å gi babyen smokk, så anbefales det å vente til ammingen er etablert, og til babyen øker i vekt slik hun/han skal.
Smokken har – som de fleste andre hjelpemidler – både fordeler og ulemper.
Her finner du mer informasjon om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.
Brystskjold?
Det er sjelden nødvendig å kjøpe brystskjold før fødsel.
Brystskjold er myke silikonhetter som kan settes over brystvorten og areola. De blir ofte brukt for å lindre såre brystvorter, og for å hjelpe babyen til å få tak på brystet ved ekte innadvendte brystvorter.
Brystskjold kan virke som en lettvint løsning ved ammeproblemer. Men om det faktisk hjelper kommer an på hvilke problemer du prøver å løse. Skjold kan skape problemer for ammingen hvis de ikke brukes riktig.
Selv om skjold stort sett bør unngås, så kan skjold også være det som redder ammingen hos noen. Noen bruker skjold en kort periode for å komme over en kneik, mens andre bruker skjold gjennom hele ammeperioden uten problemer.
Her kan du lese mer om bruk av skjold.
Ammepute?
Trenger jeg en ammepute?
Veldig mange gravide kjøper ammepute før fødsel. Det finnes utrolig mange varianter. Poenget med en ammepute er å gjøre det enklere å amme i sittende ammestillinger.
Det er vanlig å ha en forestilling om at en ammepute er et essensielt tilbehør hvis man skal amme. Men du trenger i utgangspunktet ikke en ammepute for å amme, eller for å få en god ammestilling.
Du kommer langt med vanlige puter som støtte for rygg og/eller armer. Hvis du for eksempel bruker en tilbakelent ammestilling, så vil tyngdekraften holde barnet inntil kroppen din – og du har ikke behov for å ha en pute i fanget. Dette kan også være mer behagelig og avslappende for deg.
Ved liggende amming, som mange bruker de første dagene og ukene, og om natta – så har du heller ikke behov for en ammepute.
Hvordan bruker jeg en ammepute riktig?
Hvis du ønsker å kjøpe en ammepute, er det lurt å sette seg litt inn i hvordan den skal brukes.
Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan den skape problemer for ammingen.
En ammepute skal støtte armene dine slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet når du ammer i sittende stillinger. Dette kan være spesielt aktuelt hvis babyen er prematur, hvis sittende amming føles enklest, og du ikke føler at du har nok armer.
En ammepute kan også være til god hjelp for mødre som skal amme tvillinger.
Hvis ammeputa du bruker gjør at babyen ligger i riktig høyde i forhold til brystet, at den hjelper babyen tett inntil kroppen din, og både du og babyen trives – så er den sannsynligvis et godt hjelpemiddel for dere.
Hvordan kan en ammepute brukes feil?
Noen ganger kan ammeputa lage problemer for ammingen. Barnet kan for eksempel komme i feil høyde i forhold til brystet ditt, synke ned i puta og/eller komme for langt unna kroppen din.
Dette kan føre til at barnet får et dårlig sugetak, noe som kan gjøre deg sår, eller at barnet ikke tømmer brystet slik det skal. Det kan føre til tette melkeganger og brystbetennelse.
Noen blir så vant til å bruke puta at de fortsetter selv om barnet «vokser ut av den» etter nyfødtperioden. Puta kan hindre barnet i å bevege seg slik det ønsker, noe som kan gjøre barnet urolig ved brystet.
Salve eller kompresser for såre brystknopper?
Det er en vanlig misforståelse at det forebygger sårhet å smøre brystknoppene med salve eller krem, eller bruke ulike typer kompresser.
Brystene dine lager faktisk sin egen salve! Det brune området rundt brystknoppen (areola) har noe som ser ut som små nupper (montgomerys kjertler). Disse bidrar blant annet til å smøre området og holde det mykt.
Du kan også klemme ut litt melk etter amming og la det tørke på brystknoppene.
Du forebygger sår ved å få hjelp til å sikre at den nyfødte har et godt sugetak. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis det gjør vondt å amme.
HVIS det likevel oppstår sår som ligner skrubbsår eller små sprekker, så kan du ha på litt salve etter amming. Dette fungerer på samme måte som hvis du har sår på leppene: Salven hindrer at skorpen sprekker opp og gjør at såret kan gro innenfra. Ikke ta direkte på brystknoppen (med mindre hendene er helt nyvasket). Her kan du lese mer.
Ikke bruk salve i åpne, væskende sår. Dette krever en annen tilnærming som du kan lese mer om i Ammehjelpens artikkel om såre brystknopper.
Bæretøy?
Du gjør deg selv en stor tjeneste hvis du finner et bæretøy eller en bæresele som fungerer for deg, partner og baby.
Det er mange som ser for seg at babyen skal ligge mye for seg selv i den fine kurven de har kjøpt. Men sannheten er at de aller fleste spedbarn trives best inntil en voksen kropp. De vil IKKE ligge for seg selv i lengre perioder. Dette er helt normalt. Ved å bruke bæretøy får du armene fri til å gjøre andre ting hvis du trenger det.
Det er viktig å bruke et bæretøy som sitter bra på din kropp og som støtter babyen godt. Du finner informasjon om dette på nettsiden til Norsk Bæregruppe.
Det er også mulig å amme i bæretøy. Her kan du lese mer om bæretøy og om amming i bæretøy.
Babynest og annet utstyr til babysengen?
Mange førstegangsgravide bruker mye tid på å innrede barnerom og kartlegge hva som trengs av utstyr til babyen. Dette er for de fleste en hyggelig del av redebygger-prosessen, noe som forbereder deg til å bli mamma.
Det er imidlertid mange omsorgsfullt dekorerte barnerom og sprinkelsenger som står ubrukt rundtomkring, eller som bare brukes til oppbevaring 👼🏻
Årsaken er at barn ofte vil sove nært foreldrene. Å sove sammen med babyen, eller å ha babyen rett i nærheten, gjør det enklere å amme om natta og å gi babyen den nærheten og tryggheten som de fleste trenger og ønsker for å sove godt.
Det er anbefalt å la babyen sove i samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året. Årsaken er at det forebygger krybbedød.
Babyen kan enten sove i samme seng som deg, i en sideseng (bedside crib) eller i en sprinkelseng.
Noen bestemmer seg før fødsel for at de ikke vil samsove med babyen – altså sove med babyen i foreldresenga. Det er likevel viktig at du setter deg inn i hvordan dere samsover tryggest mulig, og vet når det ikke er anbefalt å samsove.
Det er nemlig stor sannsynlighet for at du sovner sammen med babyen din, på ett eller annet tidspunkt – og da er det viktig at soveforholdene er så trygge som mulig.
Her kan du lese mer om dette:
Alt du trenger å vite om samsoving
Mange kjøper babynest, sengekantbeskyttere og andre tekstiler for å gjøre babysengen lun og koselig for babyen.
Men det er viktig å vite at det ikke er anbefalt å la babyen sove i babynest om natta (eller uten oppsyn), eller å bruke sengekantbeskytter. Årsaken er at det øker risikoen for krybbedød.
Her kan du lese mer om dette:
Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?
Vannflaske?
Det er vanlig å kjenne seg tørst når babyen har koblet seg på brystet og utdrivingen av melk setter i gang. Det er som om kroppen sier fra om at når det går væske ut, så må den få noe tilbake. Det kan derfor være lurt å ha en fylt vannflaske stående der du pleier å amme.
Ammende får ofte høre at de må drikke masse vann. Det stemmer ikke helt. Hold øye med din egen urin (som skal være klar og lysegul). Hvis den ofte er mørk, så drikker du for lite.
Vannbehovet ditt som ammende, spesielt i varmt vær, kan være noe høyere enn vannbehovet ditt vanligvis er, men det er ikke nødvendig å drikke enorme mengder vann.
Drikk når du er tørst 💙
Viktig info om tiden etter fødsel
Det er ikke så lett å forberede seg til barseltida når fødselen «står i veien». Det kan likevel være verd å prøve å lese litt i forkant, slik at du vet hvor du finner informasjon hvis du skulle trenge det.
Vi i Ammehjelpen har mange ulike artikler og ressurser som kan være til hjelp.
👶🏻 Slik får du en god start på ammingen! Dette er en mini-guide til en god ammestart. Her finner du også informasjon om Ammehjelpen og hvordan du kan få hjelp av oss via epost, telefon og i sosiale medier.
🐣 Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? Denne teksten er rettet mot kretsen rundt den ammende mammaen, men er også fin å lese for gravide for å få et innblikk i hva som venter på den andre siden.
🧡 Vi har over 100 artikler om ulike temaer på nettsiden vår som kan hjelpe deg gjennom hele ammeperioden. Her finner du en oversikt over artiklene som kan være til hjelp i begynnelsen.
👩❤️👩 Ammehjelpsgruppen på Facebook har over 40 000 medlemmer. Den er åpen for gravide, mødre og kvinnelig helsepersonell.
🍒 Ammehjelpen på Instagram: Vi deler bilder, tekster og informasjon som kan være til hjelp for deg som mamma.
Noen ord om mammakroppen

Kroppene våre endrer seg gjennom livet, fra barn til ungdom, til gravid, til mamma, til eldre. Kroppene våre reagerer ulikt på fasene den går gjennom.
Det er vanlig at brystene endrer fasong og/eller blir større eller mindre etter graviditet og amming, på samme måte som resten av kroppen. Mange får for eksempel større føtter, strekkmerker, mykere mage og bredere hofter. Hjernene våre endrer seg også.
Den gravide magen hylles, men etter fødsel er det mange som tenker at magen må skjules – som om det er et mål at det ikke skal synes at man har født barn. Hvorfor det, egentlig?
Det er faktisk ganske mange som trenger å høre dette:
Selv om det ligger en forventning i enkelte miljøer om at du skal gjøre en innsats for å komme «tilbake til den gamle kroppen» og inn i den gamle garderoben – så trenger du ikke leve opp til disse forventningene.
Du kan velge å akseptere den nye kroppen din akkurat som den er. Mammakroppen ❤️
(vi snakker altså om utseende, ikke funksjon. Noen får plager av forskjellig slag etter fødsel som det er viktig å ta på alvor)
Noen kommer inn i de gamle buksene rett etter fødsel, uten å gjøre noe spesielt for det. Andre kommer aldri inn i de gamle buksene igjen. Det ene er ikke mer riktig enn det andre. Det som er feil er ideen om at du BØR inn i de gamle buksene igjen.
Det er ikke imponerende at du ikke kan se på en kropp at den har vært gravid, født og ammet. Noen kvinner er rett og slett bare skapt sånn.
Men alle kan vel være enige om at det ER imponerende å kunne gro et helt nytt menneske, føde det, og holde det i live med kroppen sin etterpå? ❤️
Var artikkelen nyttig?
Send en epost til nettside@ammehjelpen.no hvis du har spørsmål om kilder.
Oppdatert 30.01.23