Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Er du gravid eller fersk mamma? Lurer du på hva som er vanlig å oppleve i barseltiden? Vi har laget en guide som kan hjelpe deg på veien.

Denne teksten gir et innblikk i hva dere kan forvente i barseltiden, hva som er normalt å oppleve, og en oversikt over hvor dere kan få hjelp hvis dere trenger det.

Barseltiden defineres ofte som de første seks ukene etter fødsel.

Vi skriver «du» og «dere» litt om hverandre i de ulike avsnittene, og mye er rettet mot den som føder. Det betyr ikke at vi mener at informasjonen ikke er relevant for partner – tvert i mot. Det er viktig at begge er informert om hva som kan være i vente i barseltiden.

Vi har i tillegg disse artiklene som kan være relevante:

❓Til pappa/medmamma: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden?

❓Hvordan skrive barselplan?

Alt som handler om ammestart har vi samlet her, og dette er lurt å lese før fødsel:

❓Hvordan få en god start på ammingen?

Og her kan du lese hva du kan forvente av babyen:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvordan blir barseltiden?

Gruer du deg til barseltiden, fordi «alle» har sagt at det blir så strevsomt? Eller bare gleder du deg? Har du ikke tenkt på det i det hele tatt? Eller noe midt i mellom?

Hva som venter på den andre siden er kanskje ikke så lett å se for seg, fordi fødselen står som en vegg foran. Noen ganger kan vi se det for oss i glimt, gjennom et filter av forventninger som er farget av historier vi har hørt, og menneskene rundt oss.

Kanskje blir det sånn, kanskje ikke.

Det kan skje ting vi ikke hadde sett for oss, både gode og dårlige.

Kanskje vil alt gå på skinner. Kanskje ikke.

Du kan ikke vite hvordan din barseltid kommer til å bli – men det er likevel noe som er felles for veldig mange.

Kanskje noe sånt som dette?

Du har nettopp vært gjennom én av livets største hendelser.

Kroppen din har gått gjennom graviditet og fødsel. Du har en hjerne som oversvømmes av hormoner, i enda større grad enn da du gikk gjennom puberteten.

Fødselen har i mange måneder vært målet langt der framme, men det er nå det faktisk starter.

Det er et nytt lite menneske i livet deres som dere skal bli kjent med – og som det er deres ansvar å holde liv i.

Det kan føles både fantastisk, magisk, overveldende og vanskelig på samme tid.

De fleste førstegangsforeldre har mange spørsmål de første dagene på barselavdelingen. Det kan føles trygt og helt nødvendig å ha helsepersonell i nærheten.

Så skal dere dra hjem. Alene. Det kan føles surrealistisk å skulle ta den nyfødte med hjem, som om man gjør noe ulovlig eller uansvarlig.

Det er vanlig å føle at man ikke helt vet hva man driver med og at det snart må komme noen voksne for å ordne opp. Men som regel blir dere eksperter på eget barn fortere enn dere hadde trodd på forhånd.

Det er svært vanlig å bli overrasket over hvor mye tid man bruker på å dekke babyens grunnleggende behov de første dagene, ukene og månedene – og hvor lite kapasitet som er igjen til alt annet.

Det er ulikt hvordan vi takler dette.

Noen syns det fantastiske ved å få baby veier opp for det slitsomme og uvante: Overgangen er enkel, problemene er små, og de lar seg lett løse hvis de dukker opp.

For andre, så kan de første ukene og månedene være en tåke som de ikke aner hvordan de skal klare å komme seg ut av.

Du kan elske babyen – og samtidig savne det gamle livet ditt, eller synes at tilværelsen som forelder kan være tøff.

Det kan også ta litt tid før de varme følelsene kommer og du føler deg som mamma eller pappa.

Det er ikke meningen at dere skal gå gjennom barseltiden alene.

Husk dette: Uansett hva du syns er vanskelig, så er du sannsynligvis ikke alene om å oppleve akkurat det du opplever. Det skal være hjelp å få.

Du har instinkter som kan hjelpe deg med å finne ut av det nye livet. Det har babyen også. Det er ikke alltid like lett å få tak i dem, og å stole på dem – men de er der. 

Vi håper at denne teksten kan bidra til å gi deg både trygghet og kunnskap. Begge deler kan være nyttig uansett hvordan akkurat din barseltid blir.

Hva trenger vi av utstyr?

Mange gravide forbereder seg til barseltid ved å gjøre huset klart til babyen kommer, researche utstyr og å kjøpe det man (tror man) trenger. Dette er en del av redebyggingen, en del av forberedelsen til å bli mamma, noe som kan oppleves både meningsfylt og fint.

Problemet er at man ofte får veldig mange ulike råd om hva som er viktig å ha i hus. Det er ikke bare-bare å være gravid redebygger!

Vi har derfor laget en oversikten som tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange foreldre bruker/kjøper.

Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene, og gir tips til hva du kan ha med i fødebagen:

❓Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Hva med fødebrev og barselplan?

Hvis du som leser dette er gravid, så har du sannsynligvis hørt om fødebrev. Enten så har du allerede skrevet et, eller så vurderer du å gjøre det?

Men visste du at det kan være minst like viktig å lage en plan for barseltiden?

Og at hvordan du opplever fødselen kan virke inn på hvordan du opplever barseltiden?

I en studie så de på hvordan mødre fødte, i hvilken grad de følte seg ivaretatt i forbindelse med fødsel og barsel, om de hadde symptomer på barseldepresjon. 

Dette ble blant annet satt opp mot hvordan mødrene i barseltiden vurderte babyens atferd og temperament, for eksempel i forbindelse med amming.

Kort og enkelt forklart, så vurderte mødre som hadde hatt en vanskelig opplevelse av fødselen babyene sine som «vanskeligere» enn mødre som hadde hatt en god opplevelse. 

Forskerne bak studien konkluderer med flere ting, blant annet dette, som sannsynligvis alle som har født kan skrive under på: 

Det er svært viktig med emosjonell støtte i tiden før, under og etter fødsel. Mødre trenger helhetlig omsorg, kontinuitet, kommunikasjon og forståelse.

En god fødselsopplevelse kan altså være med på å legge grunnlaget for en god barseltid.

Med god fødselsopplevelse mener vi ikke en perfekt fødsel, der alt går etter boka. Det finnes ingen «perfekte» fødsler. Alle fødsler er unike.

Det er i utgangspunktet vanskelig å forberede seg til noe man aldri har opplevd før. Men det kan komme godt med å ha grunnleggende kunnskap om hva som skjer med kroppen i fødsel, både vaginalt og ved keisersnitt.

En eksempel på dette er kunnskap om hormonet oksytocin, som fremmes av ro og avslapning. Det er også kjent som kjærlighetshormonet, som skilles ut når vi er nær noen vi er glad i.

Oksytocin driver riene som hjelper babyen ut av livmoren og kroppen din, og det hjelper melka ut av brystet ved amming.

Smerter og redsel kan hindre oksytocinet i å gjøre jobben sin effektivt. Det er vanskelig å unngå smerter helt under en fødsel, men det finnes ulike måter å takle smertene på.

Det kan for eksempel være nyttig å vite hvordan du kan bruke pust og avspenning slik at du har et godt utgangspunkt for å føle deg mest mulig trygg og avslappet, uansett hva som måtte skje. Dette kan hjelpe deg uansett hvordan fødselen går, og hvilken vei babyen kommer ut.

Det finnes teknikker som kan bidra til at du får en så god opplevelse av fødselen som mulig, uansett om det blir som du har sett for deg eller ikke.

Det finnes ulike fødselsforberedende kurs som tar for seg både det som skjer i kroppen og det som skjer i hodet i forbindelse med fødsel. Det er også noe du kan snakke med jordmor om i løpet av svangerskapet.

Å skrive et fødebrev kan bidra til å gi deg mer kontroll rundt selve fødselen, hvis du har behov for det. Det er også viktig å skrive litt om hva du ønsker omkring den første ammingen etter fødsel og hva slags hjelp du ønsker til amming på barsel.

Du kan lese mer om dette (inkludert fødebrev) i artikkelen vår om hvordan lage barselplan.

Det er mulig å ha en dårlig opplevelse av fødselen selv om den på papiret gikk fint. Og det er mulig å ha en fantastisk opplevelse selv om ingenting gikk som man hadde tenkt og håpet.

Uansett hvordan fødselen går, husk at det er din opplevelse av fødselen som er viktig, ikke hvordan helsepersonell eller andre opplevde den.

Bør vi lage en barselplan?

Mens fødebrevet er et hjelpemiddel for helsepersonell som skal veilede deg under og rett etter fødsel, så er barselplanen et hjelpemiddel for deg og partner i perioden etter hjemkomst fra barsel.

Ved å lage en barselplan må dere tenke gjennom ulike scenarier som kan oppstå etter fødsel. Det er kanskje ikke så lett å se for seg, men det kan være lurt å prøve.

Målet med en barselplan er å sørge for at dere vet hvor dere kan oppsøke oppdatert og pålitelig informasjon, og få støtte og hjelp, i tilfelle dere trenger det.

Dette kan forebygge problemer og legge et grunnlag for en god barseltid – uansett om dere vil trenge barselplanen eller ikke.

❓ Hvordan lage en barselplan?

Hva kan jeg forvente på barselavdelingen? 

Etter at fødselen er over får dere noen timer på fødestuen sammen før dere blir flyttet til en barselavdeling. Ved keisersnitt er du innom en postoperativ avdeling før du blir overført til barselavdeling.

Ved store sykehus finnes det barselhotell med mulighet for at partner kan overnatte mot betaling. Barselhotell er for friske mødre med ukomplisert fødselsforløp og friske babyer uten behov for oppfølging utenom det vanlige.

Ved enkelte barselavdelinger er det enkeltrom og lagt til rette for at partner kan overnatte. Ved andre barselavdelinger er det dobbeltrom, og partner kan kun overnatte hvis det er god plass på avdelingen og ingen andre mødre trenger den andre sengen.

Etter en fødsel, så er det naturlig å ha behov for hvile. Dette er dessverre ikke alltid like enkelt å få til på en barselavdeling. Det er mange nye rutiner og folk å forholde seg til, kanskje deler du rom med en annen mamma og hennes baby – og du skal ta vare på babyen din: Amme, mate, stelle, skifte bleier – og begynne å bli kjent med den lille.

Som hovedregel kan ikke personalet avlaste deg ved å passe babyen for deg, men de kan tilby dette i spesielle tilfeller, hvis de har tid.

Slapp av så mye du klarer, kos med babyen, og husk å spise og drikke.

Dra i snora hvis du lurer på noe. Ikke vær redd for å spørre personalet om hjelp til alt du trenger hjelp til.

Dette er noe av det som er vanlig å oppleve på en barselavdeling:

Det er ulikt fra sykehus til sykehus hvordan dette organiseres.

Mamma

Mye av tiden vil handle om å amme, lære seg å amme, eller få i babyen melk på andre måter. Du skal få hjelp til amming og/eller håndmelking. Dette er et for stort tema til at det får plass her, derfor har vi samlet alt i en egen artikkel: Hvordan få en god ammestart?

Personalet vil jevnlig sjekke blant annet blodtrykk, temperatur, sting hvis du er sydd og blødning i bindet. De vil også kjenne på magen din for å følge med på at livmoren trekker seg sammen slik den skal. Dette kan oppleves ømt og ubehagelig.

Hvis du har blitt sydd i underlivet, har hatt keisersnitt eller har smerter av andre årsaker vil du bli tilbudt smertestillende til faste tider. Det er viktig at du ikke har vondt. Du får smertestillende som er trygge å ta selv om du ammer.

Personalet vil spørre om du klarer å tisse og evt følge med på om det er mye urin igjen i blæra. Etter keisersnitt har du et kateter. Det tas som regel ut dagen etter fødsel.

Du kan også få tilbud om laktulose eller lignende for å gjøre avføringen mykere.

Baby

Personalet vil spørre om du har sett om babyen har tisset og bæsjet (det som kalles barnebek).

Hvis babyen står i fare for lavt blodsukker eller ved fare for infeksjon, så vil babyen følges opp med ekstra undersøkelser, temperaturmålinger og blodsukkermålinger.

Dagen etter fødsel blir alle babyer undersøkt av barnelege. Legen sjekker blant annet hjerte, lunger, reflekser og hofter.

Babyen vil i løpet av oppholdet sjekkes for tegn til gulsott. Før hjemreise tas det en hørselstest, og det kan også tas en liten blodprøve fra babyen for å sjekke for medfødte sykdommer.

Babyen vil også veies for å passe på at vekta ikke går for mye ned. Grensa for tiltak går ved 10 prosent vekttap.

De aller fleste nyfødte går ned i vekt de første dagene etter fødselen. Dette er både normalt og naturlig fordi de kvitter seg med et overskudd av væske i kroppen. Laveste vekt er som regel på dag 2, 3 eller 4.

Les mer:

❓Hva er normal vektøkning hos fullammede babyer?

Hva når vi kommer hjem?

Tidligere hadde vi storfamilier å komme hjem til (på godt og vondt) som kunne bidra, men nå er det bare dere to og den lille, ferske.

Mange syns dette er helt fantastisk – men mange føler seg også ganske lost.

Dere kommer sannsynligvis til å trenge mer hjelp og støtte i hverdagen enn dere tror at dere kommer til å gjøre. Dere skal bli kjent med babyen, du skal finne ut av amming og håndtere en kropp og et hode som går gjennom en stor omveltning.

Du skal ta vare på babyen, men du trenger også noen som tar vare på deg.

Du trenger like mye omsorg og oppfølging i det fjerde trimester som du fikk da du var gravid og under fødselen – altså i de tre første trimesterne.

Du vil kunne kjenne på uro hvis babyen ikke er i nærheten. Noen beskriver det som å forlate en kroppsdel hjemme, hvis de for eksempel tar seg en tur på butikken uten babyen, spesielt de første ukene.

Dette er egentlig ikke så langt fra sannheten. Babyens kropp ble laget av din kropp. Det kan føles som om babyen er en forlenget del av deg selv, noe partneren din sannsynligvis ikke kjenner på samme måte. Dette kan kjennes uvant og rart, men det er med på å sikre at babyen får mat og omsorg.

De fleste har partner (eller annen omsorgsperson) hjemme i to uker etter fødsel. Mange opplever at dette er er lite tid, og at de ikke kjenner seg klare til å være alene med babyen når ukene er omme.

I barselperioden er det uansett viktig at den som har født får tid og rom til å mestre amming, slappe av og komme seg til hektene igjen.

Dette kan bidra til å lette overgangen fra livmor til verden for den lille, og overgangen fra gravid til mamma for deg.

Det er ulikt hvordan nye familier løser dette. Kanskje er partners viktigste oppgave å ta ansvar for oppgaver i huset, være «portvakt» for besøk, og sørge for at mor har det hun trenger for å ha det bra?

Det er ikke meningen at dere skal gå gjennom barseltiden alene. Ikke vær redd for å be om praktisk hjelp fra venner og familie til matlaging, husarbeid, handling, lufte hunden og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt.

Men ikke alle har denne landsbyen rundt seg. Kanskje er du alene med babyen.

I slike tilfeller er det mulig å kontakte helsestasjonen og høre hvilke tilbud som finnes. Noen kan for eksempel få hjelp via tilbud som Home Start.

Hvordan få i seg mat?

Dette kan virke som et rart punkt å ha med – men det er mange som syns dette er vanskelig. Ikke fordi de ikke er sultne, men fordi de rett og slett ikke får tid til å lage seg noe.

De første ukene er det vanlig at man føler seg stuck i sofaen eller ammestolen. Amming kan være tidkrevende og hardt arbeid, og mange bruker tid på å mestre det.

Et begrep mange bruker er å sitte «ammefast». Det innebærer at du ikke kommer deg noe sted før babyen er ferdig med å die, noe som kan ta litt tid i starten.

I tillegg kommer bleieskift, byssing, raping, gulping og skifting, en evig runddans som gjør at det ofte blir lite tid til overs til å dekke dine egne grunnleggende behov som å gå på do, spise, drikke og dusje.

Bare det å komme seg til kjøkkenet, åpne kjøleskapet og lage en brødskive kan virke som en ekspedisjon for noen.

(Men ikke bli skremt. Det kommer ikke til å vare for alltid. Erfarne mødre kan amme mens de sitter på do eller lager middag – og dit kommer du sannsynligvis også en gang)

Amming gjør deg ofte både tørst og sulten, så det kan være lurt å sørge for at du har et sted å oppbevare vannflaske og snacks/mat rett i nærheten av der du har tenkt å tilbringe mye tid med babyen.

Når partner begynner på jobb igjen, så kan hen lage matpakke til deg før jobb og sørge for at du har alt du trenger innen rekkevidde.

Etter fødsel vil du måtte gjøre mye med én hånd fordi den andre er opptatt med å holde babyen. Dette gjelder også spising. Mat som kan spises med én hånd er derfor essensielt.

Og bæretøy.

I artikkelen vår om barselplan står det litt flere tips til hva det kan være lurt å forberede omkring mat i barseltiden.

Hvordan takle besøk?

Familie og venner kan ha en forventning om at de skal få se barnet på sykehuset, rett etter fødselen.

I dag er det vanlig at man er på barselavdelingen i 2-3 dager.

Hvis det er noen du virkelig ønsker besøk av på barsel, så inviterer du dem. Men det er viktig at du ikke føler deg presset til å ta i mot besøk, verken på sykehuset eller hjemme.

Det er helt ok å ikke ønske besøk i starten, eller å bare ønske seg besøk av noen få utvalgte. Ingen kan kreve å få komme på besøk, selv ikke besteforeldre.

Kanskje er denne forventningen om å få se babyen på sykehuset noe som henger igjen fra i «gamle dager» da mor og baby lå på sykehuset i opptil en uke, og det ikke fantes mobiltelefoner?

Det er du som har født som bør ha siste ordet når dere skal finne ut hvor grensene går for når det er riktig med besøk, og hvor lenge gjestene skal være der.

Det er fordi det er din kropp og psyke som nettopp har vært gjennom en stor påkjenning. Mange føler seg sårbare og slitne, både fysisk og mentalt.

Du kommer til å sitte med puppene ute, de vil etterhvert sannsynligvis lekke melk, underlivet kan være sårt og vondt, og du blør. Du kan også ha vært gjennom et keisersnitt og ha vanskeligheter med å bevege deg. Tårene kan sitte løst, og mange har følelsene utenpå kroppen.

Hvis dere ønsker besøk rett etter fødsel, så bør det være av noen du som barselkvinne er komfortabel med at ser deg i en sårbar situasjon og som ikke stresser deg.

Hvis dere ønsker besøk, så er det lov å lage rammer og avgrense besøket til et visst tidsrom. Det er også innafor å be gjestene ta med seg mat eller hjelpe dere med noe praktisk i forbindelse med besøket, som handling eller matlaging.

De som kommer på besøk vil ofte holde og bære babyen. Hvis det er mange tilstede, så går gjerne babyen fra fang til fang. Noen nybakte mammaer syns dette er helt topp.

Andre ønsker ikke at andre enn foreldre skal holde babyen helt i begynnelsen. Babyen kan også reagere med stress hvis hen blir sendt på rundgang.

Hvis mor eller baby blir stressa av det, så kan partner hjelpe til med å sette grenser. Noen har babyen i bæretøy under besøket og føler at dette hjelper dem med å sette grenser.

For å unngå unødvendige infeksjoner skal besøkende vaske hendene før de evt tar på barnets ansikt eller hender, ikke kysse barnet eller la barnet sutte på fingrene deres, for eksempel.

Noen har slekt eller venner som kommer for å bo hos dem den første tiden. Dette er vanlig i andre kulturer enn den vestlige. For noen kjennes dette helt naturlig, men for andre vil det oppleves stressende å ha andre enn partner så tett på.

NB! Hva du tenker omkring besøk før fødsel kan endre seg etter at babyen er født.

Husk at du kan ombestemme deg og si at det ikke passer med besøk selv om billetter er bestilt og du vet at det kan oppleves kjipt for den som ønsker å komme.

Hvor kan vi få hjelp?

Nybakte foreldre har ofte mange spørsmål om hva som er normalt og ikke, både i forhold til baby og barselkropp.

De første to ukene kan dere kontakte barselavdelingen, og det er også hjelp å få på helsestasjonen, hos fastlege og legevakt.

Du kan i tillegg ringe Foreldresupport hvis du trenger noen å snakke med. Det er en gratis og anonym telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner med barn under 18 år, som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.

På Helsenorge finner dere oversikt over hva dere kan forvente av oppfølging fra helsestasjonen:

• Barsel og oppfølging etter fødsel
• 7-10 dagerskontroll: Hjemmebesøk av helsesykepleier
• Videre oppfølging på helsestasjonen

Det kan også være at du ønsker en grundigere sjekk av underliv og bekken. Det finnes fysioterapeuter og annet helsepersonell som har spesialisert seg på barselkvinner, men dette er noe du må oppsøke selv.

Til deg som har hatt keisersnitt

Det er svært varierende hvor god oppfølging kvinner får i etterkant av et keisersnitt. Ved andre store operasjoner som omfatter store muskelgrupper blir man ofte fulgt opp av fysioterapeut. Dette er ikke tilfelle ved et keisersnitt.

Som forfatteren av denne kommentaren skriver, når hun sammenligner oppfølging etter en kneoperasjon med oppfølging etter et keisersnitt:

«For ham sto det en fysioterapeut parat i fotenden av senga da han våknet fra narkosen. En han gikk til i månedsvis etterpå, og kun betalte egenandel for. Halvannet år etter min (i all beskjedenhet mer omfattende) operasjon har jeg ikke sett snurten av noen fysioterapeut. Eller annen spesialisert oppfølging, for den saks skyld. Ønsker jeg å sjekke bekkenet eller magemusklene, må jeg bestille time selv og betale fullpris fra egen lomme.»

Om barselomsorgen

Selv om mange foreldre opplever å få god hjelp i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel – så er det dessverre også mange som ikke får det.

Vi i Ammehjelpen har engasjert oss i dette. Vi snakker med svært mange kvinner som ikke får den hjelpen de har behov for i den offentlige helsevesenet. Sånn kan det ikke fortsette å være.

Dette er ikke kritikk av enkeltpersoner, men kritikk av et system som ikke fungerer som det burde.

Her kan du lese mer om hva vi mener bør gjøres:

❓Hvorfor er det er viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvordan oppfører en normal baby seg?

Vi lever i en kultur der «den snille babyen» ofte fremheves som idealet.

How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Med en «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv, sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn. Men mange andre babyer vil spise ofte, vil bæres, er misfornøyde hvis de må ligge alene, våkner om nettene og trenger foreldrene for å finne ro.

Det betyr selvsagt ikke at de er slemme. De er i de aller fleste tilfeller helt normale. De er babyer som oppfører seg som babyer.

Det er ikke noe feil med babyen, eller med oss som foreldre. Det er heller ikke noe vi er nødt til å fikse.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er.

Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Men du trenger ikke pushe babyen til noe hen ikke er klar for enda.

Ved å gi barn akkurat passe støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv i større grad.

Det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar.

Alle barn er ulike og har ulike behov. Det finnes ingen fasit som passer for alle.

Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.

Les mer: 

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

«Hun sover så godt på brystet mitt, men våkner og blir urolig hvis jeg legger henne ned. Hva gjør jeg feil?»

Kjære nybakte mamma eller pappa. Du gjør ingenting feil.

Å sitte med en sovende baby på brystet er viktig arbeid. Babyer kan ikke få for mye nærhet og kroppskontakt.

Nyfødte er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra hvis de føler seg utrygge eller har behov for nærhet.

De første månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Med dette menes det at den nyfødte bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Babyen vil ofte søke mot det hun kjenner best, som er mammaens lukt, hjerteslag og stemme – med partner på en veldig god andreplass.

Hun vet ikke nødvendigvis at hun er trygg når hun ligger i kurven eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at hun bare er rolig og fornøyd når hun blir holdt eller får være inntil. Å være inntil deg regulerer blant annet pusten, hjerterytmen og kroppstemperaturen hennes. Det gjør at hun føler seg trygg.

Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.

Men selv om det er normalt, så kan det oppleves slitsomt innimellom å ha en baby som krever mye av deg. Derfor er det viktig å ha mulighet til å dele på det med partner og med andre det er naturlig at holder babyen. Det kan også være fint å finne et bæretøy som fungerer for dere.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hva skal vi gjøre hvis babyen gråter?

Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er babyens måte å kommunisere på. Hun kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp babyen og prøve å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.

Barn trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig og aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv. Jo mer stresset babyen er, jo mer trenger hun deg for å finne ro.

Les mer:

❓Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten med det samme, men at du er tilstede for henne, og at du prøver å hjelpe.

Gråt er ofte et sent tegn på sult. Det er viktig å legge babyen til brystet når hun signaliserer at hun vil ammes – selv om dere tenker at hun «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. 

❓Hvor ofte barnet bør babyen ammes?

Det er vanlig at spedbarn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. 

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen er urolig om kvelden?

Noen ganger kan babyen gråte utrøstelig. Det vil si at hun ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt roer henne. Da er det viktig å prøve å finne årsaken til at babyen gråter. Har han smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon hvis dere er usikre på hvordan dere skal hjelpe babyen. 

❓Om kolikk, unormalt mye gråt – og tips og råd som kan hjelpe

🆘 VIKTIG!

Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen:

Legg barnet fra deg på en trygg flate og gå unna for å roe deg ned. 

Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Denne filmen handler blant annet om hvor viktig det er for barnets utvikling at de voksne responderer når barnet gråter eller søker trøst, uansett tid på døgnet.

Bør jeg bruke en app til å registrere amming, søvn osv?

Nei, du må ikke registrere alt babyen din gjør (eller ikke gjør) i en app – hvis du ikke vil.

✅Hvis du kjenner at det gjør deg godt å registrere, så registrerer du.

❌Hvis du kjenner at det stresser deg, så kan du faktisk bare slette appen.

Det kan kanskje føles som om det er helt nødvendig å ha oversikt over tidspunkter, intervaller mellom amminger og antall minutter søvn i døgnet – bare for å kjenne at du har kontroll på NOE i dette kaotiske mammalivet.

Og det gir kanskje en følelse av kontroll. Men noen opplever også at det gir unødvendige bekymringer å vite at babyen har spist x antall minutter mindre enn i går, eller har våknet y ganger i stedet for z ganger.

〰️Kan du se på babyen i stedet?

〰️Kjenne på magefølelsen?

〰️Ta ting som de kommer?

〰️Stole på at det babyen prøver å fortelle deg er sant?

Babyer er i stadig forandring. Du tror du ser et mønster, og vips, så tar det ikke lang tid før babyen lager et nytt.

Noen ganger skjønner du ingen verdens ting. Men det blir enklere – uansett om du registrerer alt eller ingenting. Vi lover!

Hva med parforholdet etter fødsel?

Samtidig som dere skal finne ut av hvordan dere skal ta vare på det lille mennesket som har dukket opp, så skal dere også finne ut hvem dere er som foreldre sammen.

Det er vanlig at man føler seg mer eller mindre likestilt før man blir foreldre.

Når en baby blir født er det mange som kjenner på at likestillingen tar noen steg tilbake.

De første ukene og månedene kan mor og baby virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått fordi babyen roer seg best på puppen hos mamma. I denne artikkelen finner du tips til hva du som partner kan gjøre, som ikke er amming. Hint: (nesten) alt annet!

Les mer: Bufdir – Pappa og baby

Den som nettopp har født kan både føle at hun ikke vil være ett sekund uten babyen og samtidig føle at det er urettferdig at alt ansvar for babyen havner på henne. Amming ER altoppslukende og tidkrevende i starten, og det er sparsomt med pauser.

Det kan kjennes urettferdig at du alltid må være tilgjengelig for babyen din fordi du ammer, mens partner er fri. Det VIL bli enklere, selv om det ikke føles sånn akkurat nå.

Noen mødre kan føle seg touched out på kroppskontakt, og trenger derfor ikke like mye kroppskontakt fra partner.

Noen er klare for sex tidlig, mens andre vil vente – også mye lengre enn de seks ukene som ofte blir sett på som en magisk grense. Ikke bli overrasket hvis det plutselig går et halvt år, eller mer.

Barseltiden er uansett unntakstilstand. Dere har sannsynligvis sovet mindre og mer oppstykket enn dere pleier, samtidig som livet er snudd på hodet for begge to – og man er ikke nødvendigvis den beste utgaven av seg selv på grunn av dette.

Snakk med hverandre, og vær rause, selv om det ofte kan være enklere sagt enn gjort.

Ikke vær redde for å snakke med helsestasjonen eller andre hjelpetjenester hvis dere strever med å takle den nye hverdagen sammen.

BBC: Having a baby can rock a marriage – and life post-children can be a challenge

Hvordan fordele ansvaret på hjemmebane?

Fra en tilværelse der dere sannsynligvis har delt på ansvar for husarbeid og matlaging, så kan dere forberede dere på at det i tiden etter fødsel sannsynligvis blir helt annerledes.

Vi har permisjon for å ta vare på babyen. Det er en fulltidsjobb å ta vare på en nyfødt baby, noe som ikke alltid er like lett å se for seg for den som ikke er hjemme.

Det kan også være utmattende å skulle være den som jobber og samtidig være 100 prosent til stede for mor og baby, pluss hus og hjem.

Derfor er det viktig at dere snakker sammen om hvilke forventninger dere har til dere selv og til hverandre.

Både den som jobber og den som er i permisjon kan for eksempel ha forventninger om at den som er i permisjon skal gjøre nødvendig husarbeid og lage mat. Noen dager er dette realistisk. Andre dager vil det være helt umulig.

Dette gjelder ikke bare i barseltiden, altså de første seks ukene etter at babyen er født – men hele permisjonsperioden.

Hvordan ta vare på seg selv som fersk mamma?

Livet med en nyfødt kan være intenst. Du skal venne deg til en ny tilværelse, en ny kropp og et nytt ansvar – samtidig som du må lære deg mye nytt og prøve å forstå språket til et lite vesen som du ikke kjenner så godt enda.

Som nybakt mamma er du skrudd sammen slik at du gjør alt for at babyen din skal ha det bra.

Men for å kunne hjelpe andre, så må du ta på deg din egen oksygenmaske først, som de sier når man skal på flytur.

Derfor er det viktig at du finner lommer i hverdagen der du kan hente deg inn hvis du trenger det. Det trenger ikke alltid være snakk om mange timer alene. Femten minutter kan være bedre enn ingenting.

Vi får påfyll av mye forskjellig: Gå en tur, trene, frisk luft, dagslys, scrolle på mobilen? Alenetid, snakke med en venn, lese avisen, eller bare en kopp kaffe i fred?

Noen klarer best å finne ro med babyen i nærheten, mens andre trenger å være helt alene.

Søvn og hvile er viktig. Søvnen blir som regel mer oppstykket enn du er vant til, og mange trenger en dupp på dagtid.

Det er ikke alltid så lett å sove når babyen sover, men å få hvile kan være vel så bra.

Noen par velger å sove separat slik at ikke begge trenger å bli vekket om natta.

Les mer:

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Psykisk helse i barseltiden

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hva med den psykiske helsen i barseltiden?

Noen ganger blir ikke svangerskapet som man hadde håpet på. Kanskje blir ikke fødselen som du har tenkt. Kanskje blir ammingen mer altoppslukende enn du ser for deg. Kanskje føler du ikke det du trodde du skulle føle.

Det blir ikke bare født en baby. Det blir også født en mamma.

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange mødre gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du blir irritert på babyen, er lite interessert i babyen, eller vegrer deg for å være i nærheten av babyen. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel.

Dette kan ramme både mor og partner.

Selv om noen trenger profesjonell hjelp, så skjer det mye oftere at vi bare trenger noen å snakke med om de hverdagslige utfordringene, kanskje noen som anerkjenner følelser uten å komme med løsninger – med mindre du ber om det?

Det kan være fint å snakke med venner som har vært gjennom det samme, med barselgruppa, med familie. Vi er flokkdyr, og når noe er vanskelig, så trenger vi ofte flokken vår.

Ikke alle har en flokk, noe som kan føles ekstra tøft når man nettopp har fått barn. Kontakt helsestasjonen, de skal hjelpe dere hvis dere trenger det.

❓Amming og fødselsdepresjon

Hvordan blir kroppen min etter fødsel?

Kroppene våre endrer seg gjennom livet, fra barn til ungdom, til gravid, til mamma, til eldre. Kroppene våre reagerer ulikt på fasene den går gjennom.

Det er vanlig at brystene endrer fasong og/eller blir større eller mindre etter graviditet og amming, på samme måte som resten av kroppen. Mange får for eksempel større føtter, strekkmerker, mykere mage og bredere hofter. Hjernene våre endrer seg også.

Den gravide magen hylles, men etter fødsel er det mange som tenker at magen må skjules – som om det er et mål at det ikke skal synes at man har født barn. Hvorfor det, egentlig?

Det er overraskende mange som trenger å høre dette:

Selv om det ligger en forventning i enkelte miljøer om at du skal gjøre en innsats for å komme «tilbake til den gamle kroppen» og inn i den gamle garderoben – så trenger du ikke det.

Du kan velge å akseptere den nye kroppen din akkurat som den er. Mammakroppen 💪🏻❤️

Du kan velge å trene og være i bevegelse fordi det gir deg overskudd eller fordi det gjør deg godt.

Noen kommer inn i de gamle buksene rett etter fødsel, uten å gjøre noe spesielt for det. Andre kommer aldri inn i de gamle buksene igjen. Det ene er ikke mer riktig enn det andre. Det som er feil er ideen om at du BØR inn i de gamle buksene igjen.

Det er ikke imponerende at du ikke kan se på en kropp at den har vært gravid, født og ammet. Noen kvinner er rett og slett bare skapt sånn.

Men alle kan vel være enige om at det er imponerende å kunne gro et helt nytt menneske, føde det, og holde det i live med kroppen sin etterpå?

PS. Selv om du kan bestemme deg for å akseptere hvordan kroppen ser ut, så skal du ikke akseptere at den ikke fungerer som før. Søk hjelp hvis du opplever fysiske plager i etterkant av fødsel.

.

Du har nå lest Ammehjelpens guide til en best mulig barseltid. Vi er veldig nysgjerrige på hva du syns om den, så legg gjerne igjen en tilbakemelding 🧡