Hopp til Innhold
!Vil du bli ammehjelper? 
Ammestart

Slik får du en god start på ammingen

Her er det viktigste du som gravid eller fersk mamma trenger å vite om amming i barseltiden. Du får også vite litt om Ammehjelpen, og om hvordan du kan få hjelp av oss.

Ammehjelpen er Norges største kilde til oppdatert informasjon om amming og morsmelk. På nettsiden vår finner du over 100 artikler om amming og morsmelk.

I denne teksten har vi samlet det vi tenker er viktig å vite for deg som er gravid eller fersk mamma.

Du finner mer informasjon om ulike temaer ved å klikke på lenkene. Du kan også finne en oversikt over viktige artikler kategorien som heter ammestart.

Ps. Be om hjelp og oppfølging av ammekyndig helsepersonell hvis det er noe du syns er vanskelig. Du kan også kontakte en ammehjelper via én av kanalene våre. Kontaktinfo ligger nederst i denne artikkelen. Det er ikke meningen at du skal gå gjennom barseltida alene 🧡

Hva er viktig å vite om amming de første dagene etter fødsel?

Hvordan kan jeg få en god start på ammingen?

Hvis både du og barnet er i form til det, så vil du få barnet på magen din rett etter fødsel. I løpet av den magiske timen etterpå vil de fleste barn kunne finne frem til brystet helt på egen hånd eller med litt hjelp fra deg. Dette bidrar til en god ammestart.

Å ha babyen mest mulig inntil seg hud mot hud – i stedet for at babyen ligger for seg selv – har mange fordeler. Det stabiliserer babyens blodsukker, pust- og hjerterytme, kan gjøre at babyen gråter mindre – og det gjør det enklere for deg å lære signalene barnet gir når det vil ammes.

Tilbakelent amming stimulerer barnets medfødte reflekser og øker sannsynligheten for at barnet får et godt sugetak. Sugetaket er godt dersom du ikke har vondt, og barnet får i seg melken det har behov for.

Hvis dere av ulike årsaker ikke kunne være sammen rett etter fødsel, så er det er ikke for sent å starte på nytt med mye hudkontakt og tilbakelent amming så snart dere får muligheten på barselavdelingen eller hjemme.

Be om at helsepersonell gjør en ammeobservasjon hvis det gjør vondt å amme, eller hvis barnet ikke går opp i vekt slik det skal.

Kan jeg produsere nok melk?

De aller fleste mødre kan produsere nok melk til barnet sitt. Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så vil kroppen i utgangspunktet skjønne hvor mye melk som skal lages.

Noen mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk fordi barnet søker brystet ofte, eller ikke virker fornøyd. Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Hvis du tror at du har lite melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie barnet i samarbeid med helsesykepleier. Hvis barnet øker i vekt slik det skal, så får det nok melk.

Tegn på at den nyfødte får for lite melk er få bleier med tiss og bæsj kombinert med svak vektoppgang. Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk.

Det handler sannsynligvis heller om hvor ofte du ammer, ammeteknikk, forsinket/manglende utdrivingsrefleks eller fysiske hindringer hos barnet, for eksempel stramt tungebånd. Du finner mer informasjon i artikkelen vår om lite melk.

Noen få mødre er ikke i stand til å produsere nok melk til barnet sitt. Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om sjeldne årsaker til lite melk.

Myten om «den snille babyen»

Vi har en kultur der «den snille babyen» fremheves som idealet. Med en snill baby menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv og sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn. Andre babyer trenger mer nærhet og støtte enn andre babyer. Det betyr selvsagt ikke at de er slemme. Det betyr heller ikke at det er noe galt med disse babyene, eller med oss som foreldre, eller at det er noe vi er nødt til å fikse.

Det er helt normalt at babyer søker puppen ofte, trenger hjelp til å sovne, våkner om nettene og søker nærhet til voksne.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er. Men slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Les mer: How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Er det mulig å ha lite næring i melka?

Nei. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov. Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så får det som regel i seg den næringen det har behov for.

Kan puppen bli brukt som smokk?

Nei. Bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at vi ofte glemmer at smokken er en erstatning for brystet. Et nyfødt barn vil ofte søke brystet hver 1-2 time gjennom døgnet, noe som er normalt og riktig.

Det er vanlig at ammingene glir over i hverandre slik at de blir vanskelige å telle. Selvregulering er viktig for at barnet skal få dekket behovene sine.

Det er derfor viktig at barnet få die når det viser tegn til at det vil ammes, selv om du tenker at du nettopp ammet og at barnet umulig kan være sultent nå igjen.

Se på babyen, ikke på klokka.

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst. Du blir ikke brukt som smokk. Du dekker et behov hos barnet.

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet. Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen». 

Men det er selvsagt både lov, innafor og forståelig å ville ha en pause fra hyppig amming, ønske at babyen skal ta smokk – eller å gi babyen en smokk, av flere ulike årsaker. Dette er helt opp til deg.

Hvis du vil gi smokk, så er det best å vente til ammingen er godt etablert, og du vet at barnet øker i vekt slik det skal. 

Her kan du lese om fordeler og ulemper ved å gi smokk.

I noen tilfeller kan hyppige og langvarige ammestunder skyldes at den nyfødte får for lite melk. Følg med på bleier og allmenntilstand, og kontakt helsestasjonen hvis dere er usikre.

Kan noe jeg spiser gi babyen vondt i magen?

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Men forskning har ikke vist noen sammenheng mellom disse matvarene og magesmerter hos barnet.

Noen barn utvikler allergi eller intoleranser i spedbarnstiden. Snakk med helsestasjonen hvis dere mistenker dette. Du kan i de fleste tilfeller fortsette å amme hvis du unngår å få i deg det som barnet ikke tåler.

Babyen kan ha vondt i magen og vise tegn til ubehag og uro av mange ulike årsaker. Her kan du lese om «kolikk» og unormalt mye gråt.

Det finnes ingen matvarer som alle ammende bør holde seg unna, med unntak av noen typer sjømat og store mengder av enkelte urter.

Du kan lese mer om amming og kosthold i artikkelen vår om dette.

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

De første månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Med dette menes det at den nyfødte bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Hun vil gjerne si klart fra dersom hun føler seg utrygg, trenger hjelp til å regulere følelsene sine eller har andre behov som må dekkes.

Han vet ikke nødvendigvis at han er trygg når han ligger i kurven, i vogna eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt.

De kan ikke få for mye nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Her kan du lese hele artikkelen om barseltid som er rettet mot kretsen rundt den som ammer.

Her kan du lese en artikkel der vi tar for oss myter omkring amming.

Hvorfor er morsmelk viktig for babyen?

Morsmelk er den maten spedbarnet er ment å skulle få etter fødsel. Morsmelk setter i gang prosesser i barnets immunsystem og påvirker blant annet tarmfloraen på en god måte.

Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som bare finnes i morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

En baby som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, akutt mellomørebetennelse og overvekt. Det kan også øke risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom. (kilde)

Amming virker også inn på helsa til den som ammer. Kvinner som ikke ammer har statistisk høyere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer enn kvinner som ammer. Jo flere måneder og år en kvinne ammer, jo større er de positive helseeffektene. Les mer om helseeffekter for deg som ammer.

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Men selv om morsmelk alltid vil være den idelle maten for et spedbarn, så er det ikke sikkert at amming er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. 

Hva som er best for den enkelte er et komplekst spørsmål der amming er én av brikkene i det store puslespillet. 

Noen kan ikke – eller ønsker ikke – å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming (at du både gir morsmelk og morsmelkerstatning) et svært godt alternativ, både for deg og barnet.

Morsmelkerstatning er vanligvis basert på kumelk. Kumelka er behandlet på en måte som gjør at den kan passe for menneskebabyer, blant annet ved at noe av proteinet er fjernet. Blandingen er også tilsatt blant annet vitaminer og mineraler som menneskebabyer trenger for å vokse og utvikle seg normalt.

Mye av det som finnes i morsmelk er imidlertid umulige å gjenskape i morsmelkerstatning, for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret, hormoner, stamceller, og de mange ulike stoffene som påvirker tarmhelsen til barnet.

Morsmelkerstatning vil derfor aldri kunne bli helt likt morsmelk. Men hvis morsmelk ikke er tilgjengelig, så er morsmelkerstatning et trygt alternativ.

Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Hva hvis ammingen ikke går?

Mange blir overrasket over hvor vanskelig ammingen kan være. Husk at du har rett til hjelp og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell hvis du ønsker å amme.

Du har også rett til å ta et informert valg om å delamme, eller ikke amme i det hele tatt.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du har rett til den hjelpen, støtten og informasjonen du trenger, uansett hvordan barnet ditt får melk.

Det kan være en sorg å ikke kunne bruke brystene til amming, noe som bør anerkjennes og bearbeides. Ammesorg er en virkelig sorg.

Hvis dette gjelder deg, så er det viktig at du får hjelp til å sortere følelsene av noen som tar deg på alvor – hvis du ønsker eller trenger det.

Du kan for eksempel både være lei deg eller sint fordi ammingen ikke gikk som du hadde tenkt, og samtidig være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning. Det kan oppleves tungt å ikke amme i et samfunn der amming er normen.

Ikke alle som ikke kan eller vil amme syns det er vanskelig å ikke amme.

Vi har lov til å være stolte flaskemødre, ammemødre eller pumpemødre – og en blanding av alle disse. 

Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning.

Hvordan kan jeg få en god barseltid?

Det er normalt å bli overrasket over hvor mye jobb det er med en nyfødt. Selv om de fleste nå kan dele på omsorg for barnet med partner, så er det sannsynlig at du vil tilbringe store deler av døgnet med babyen koblet til puppen eller i armene dine.

Husk at det ikke er meningen at dere skal gå gjennom barseltida alene. Ikke vær redd for å be om praktisk hjelp fra venner og familie til matlaging, handling og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt.

Ideelt sett er mammaens eneste rolle å amme, slappe av og komme seg til hektene igjen. Dette er ikke alltid mulig. Men det er lov å senke forventningene til hva dere skal rekke å gjøre, være nøye med hvem dere vil ha på besøk og sette grenser for hvor lenge de skal være der.

Vi har laget en egen artikkel om barseltida rettet mot kretsen rundt den som ammer (partner, besteforeldre, slekt, venner) med nyttig informasjon om hva som er vanlig å oppleve.

Vi har også en egen artikkel om myter omkring amming: Myter om amming og spedbarn.

Informasjon om Ammehjelpen

Lurer du på noe om amming og morsmelk?

Siden 1968 har vi i Ammehjelpen stilt opp for våre medsøstre med gratis støtte, informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

De fleste ammehjelpere har opplevd både små og store problemer med ammingen.

Vi vet at det ikke alltid er enkelt, spesielt i begynnelsen.

Vi vet at det ofte hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme.

Trenger du ammehjelp?

Vi i Ammehjelpen hjelper mødre som ammer, som delammer, og som ønsker å amme.

Artiklene på nettsiden vår oppdateres jevnlig med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. Vi har også et faglig samarbeid med blant andre Enhet for amming ved FHI.

Du kan også få hjelp og veiledning av oss over telefon, epost eller i den lukkede Ammehjelpsgruppen på Facebook. Her finner du mer informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med en ammehjelper: ammehjelpen.no/ammehjelp

Takk for at du ikke sender inn samme spørsmål flere steder samtidig. På denne måten hjelper du oss med å unngå dobbeltarbeid og bidrar til at enda flere kan få hjelp ♡

Ammehjelpere kan ikke gi medisinske råd. Snakk med helsepersonell ved mistanke om sykdom. Kontakt Trygg mammamedisin ved spørsmål om medisiner.

Vil du følge oss i sosiale medier?

Ammehjelpsgruppen er den eneste gruppen på Facebook som drives av Ammehjelpen. Det er en lukket gruppe for gravide, ammende og kvinnelig helsepersonell. Her kan du stille spørsmål og få svar av både ammehjelpere og andre ammende.

Du finner oss på Instagram, der vi driver folkeopplysning om amming og morsmelk. Følg oss 🧡

Ammehjelpen på Facebook er Ammehjelpens åpne side på Facebook. Her legger vi ut informasjon om amming og morsmelk som vi tenker kan være interessant for partnere, foreldre og helsestasjoner.

Vil du ha nyhetsbrev fra oss? Vi sender ut relevant informasjon om oppdaterte artikler og andre nyheter omtrent én gang i måneden. Klikk her for å registrere deg 💌


Ammehjelpsgruppen, og Ammehjelpen, er av uvurderlig betydning⭐️

Kunnskapen dere har, og erfaringene som finnes blant andre ammende og eks-ammende kvinner der ute, har gjort meg så trygg på mine valg og egen amming.

Vi har ingen landsby lenger, og generasjonene før oss er på mange måter «lost generations» når det kommer til amming.

DERFOR trengs Ammehjelpen, og ikke minst dette fellesskapet. ❤️TAKK!

Hilsen takknemlig mamma

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 14.12.22