Råmelk (colostrum)

Tilbake

Råmelk, eller colostrum, som den også kalles, er den aller første melken som blir produsert allerede før fødselen. Råmelken er spesielt verdifull for den nyfødte babyen, på grunn av sine gode immunologiske og næringsrike egenskaper.

Kilder:
Mamma for første gang, Gro Nylander. Gyldendal Fakta Forlag, 1999.

Amming, Anna-Pia Häggkvist og Elisabeth Helsing. Fagbokforlaget, 2008.

Mette Ness Hansen, jordmor og internasjonalt godkjent ammespesialist ved Nasjonalt kompetansesenter for amming, Rikshospitalet.

råmelk colostrum morsmelk 

Råmelk dannes allerede under siste halvdel av svangerskapet

Allerede de siste månedene av svangerskapet dannes den første råmelken, og den lagres i melkeampullene (alveolene) hvor den muligens beskytter morens bryst mot infeksjoner. Råmelken er til for å være barnets første næring fylt med antistoffer for å beskytte det skjøre, nyfødte barnet.

Den første melkeskvetten

Råmelken er tykk og gul og er svært ulik det vi kaller moden melk – den som produseres etter råmelken. Fargen får den av provitaminet beta-karoten, et forstadium av vitamin A.

Den finnes i små mengder, så barnet får ikke i seg mer enn noen teskjeer av den gylne melken. Rett etter fødselen er barnets magesekk veldig liten, og kan ikke romme mer heller. Friske, fullbårne barn er utstyrt med et lite energilager som det kan tære på den første tiden, så større mengder med tilført næring er vanligvis ikke nødvendig.

Etter fødselen økes melkeproduksjonen jevnlig. Melk som produseres i løpet av de 10 første dagene er overgangsmelk. Mot slutten av andre uke har moren vanligvis moden melk i brystene.

Råmelkens unike egenskaper

Råmelken er unik, og viktig for barnet av mange grunner. Den inneholder antistoffer mot mange av de mikroorganismer moren selv har blitt utsatt for og som hun har bygd opp sin immunitet overfor.  Dette gjøres ved at celler, som er antistoffproduserende, finner veien fra for eksempel morens tarm og luftveier til brystet. Der produserer de antistoffer mot bakterier og virus, og disse overføres til morsmelken slik at de kommer barnet til nytte.

Når de antistoffproduserende cellene kommer ned i barnets tarm, antas det at de kan feste seg til den skjøre slimhinnen og hindre farlige bakterier å feste seg. Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer de ”slemme” bakteriene å få plass der. Dette gjelder også moden melk. Forskningen rundt dette gir stadige nye funn, og en er ikke sikker på hvordan alle de kompliserte mekanismene fungerer.

Råmelken fungerer dessuten som avføringsmiddel slik at barnet blir kvitt barnebeket som har ligget i tarmen lenge.

Den er alltid tilpasset barnets behov

Det fine med morsmelk generelt, er at den alltid er tilpasset det unike barnet, i det unike miljøet det bor i, samt barnets alder.

Råmelken er med andre ord tilpasset nyfødte som har stort behov for antistoffer, gode bakterier i tarmen, avføringsmiddel og næring.

Et eksempel er mødre som føder for tidlig. De har råmelk med høyere proteininnhold, mer antistoffer og dessuten høyere fettinnhold, enn de med barn som er født til termin. De premature barna har spesielt stort behov for beskyttelse mot infeksjoner og de trenger mer fett. Alt dette har naturen så fint innrettet. Neppe tilfeldig.

Et annet eksempel er mødre som lever under dårlige sanitære forhold. De har melk med flere antistoffer enn en mor som lever i rene omgivelser. Heller ikke dette er rent tilfeldig. Barnet blir jo utsatt for de samme bakterier og virus som moren blir fordi de oppholder seg i samme miljø som henne.