Råmelk: Den første melka

Råmelken kommer vanligvis ikke i store mengder, men den inneholder alt barnet trenger de første dagene. Råmelken er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Hva er råmelk?

Råmelken er svært rik på næringsstoffer, immunstoffer og andre komponenter som blant annet bidrar til modningen av barnets tarm.

Råmelken finnes i brystene allerede før barnet fødes. Den kommer som regel i små mengder og er alt barnet trenger de første dagene etter fødsel fram til den mer modne melka kommer etter 2-5 dager.

Råmelken er ofte tykk og gul, helt ulikt melken som produseres seinere i ammeforløpet. Den gule fargen får den av provitaminet beta-karoten, et forstadium av vitamin A.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Er råmelken nok for babyen de første dagene?

Ja, for de aller fleste er råmelken nok for barnet de første dagene fram til den mer modne melken kommer.

Magesekken til barnet er liten, og råmelken fordøyes raskt. Barnet vet at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen. Dersom barnet får regulere tilgangen til brystet selv, så får det som regel i seg det det har behov for. Det er vanlig at nyfødte søker brystet 8-12 ganger i døgnet eller mer.

Råmelken kommer i små mengder av gangen. Det lages ny hele tiden. Derfor er det viktig at barnet ditt får die så ofte det vil. Jo oftere barnet dier, jo mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere.

Hvis barnet ikke dier, så kan du håndmelke ut råmelken og gi den på kopp, sprøyte eller rett i munnen på barnet. Her kan du lese mer om håndmelking.

Friske, fullbårne barn er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig.

Produserer jeg råmelk i svangerskapet?

Råmelk (colostrum) blir produsert i brystene i løpet av de siste månedene av svangerskapet. Den lagres i melkeampullene (alveolene) hvor den muligens beskytter brystet mot infeksjoner. 

Hvis du har svangerskapsdiabetes eller at det finnes andre grunner til at barnet ditt vil trenge tillegg til morsmelken etter fødsel kan du håndmelke råmelk de siste ukene av svangerskapet.

Råmelken kan samles i sprøyter, fryses – og tas med til sykehuset når du skal føde. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet. 

Ikke alle kan klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen etter fødsel, som for alvor settes i gang når babyen og morkaken er ute.

Hvorfor er råmelken viktig for barnet?

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet på grunn av sine unike immunologiske og næringsrike egenskaper.

Den inneholder antistoffer mot mange av de mikroorganismene du selv har blitt utsatt for og som du har bygd opp immunitet overfor. 

Råmelk inneholder store doser antistoffer som blant annet legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette hindrer at sykdomsfremkallende faktorer tas opp i barnets kropp.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt.

Råmelken fungerer dessuten som avføringsmiddel slik at barnet blir kvitt barnebeket som har ligget i tarmen i svangerskapet.

Les mer om fullammede barns avføring.

Hvor lenge har jeg råmelk i brystene?

Etter omtrent tre-fire dager går råmelken over til mer moden melk, som kommer i større mengder. Melk som produseres i løpet av de ti første dagene etter fødsel kalles overgangsmelk. Mot slutten av andre uke har du vanligvis moden melk i brystene.

Les mer om melkeproduksjonen.

Tilpasser råmelken seg til barnets behov?

Ja. Ikke bare råmelk, men innholdet i morsmelk generelt tilpasses det unike barnet, i det unike miljøet, i den unike alderen barnet er i.

Mødre som føder for tidlig har råmelk med høyere proteininnhold, mer antistoffer og høyere fettinnhold, enn mødre med terminbarn. Neppe tilfeldig: De premature barna har et stort behov for beskyttelse mot infeksjoner, og de trenger mer fett enn terminbarn.

Mødre som lever under dårlige sanitære forhold har melk med flere antistoffer enn mødre som lever i renere omgivelser. Heller ikke dette er tilfeldig.

Barn blir utsatt for de samme bakterier og virus som moren blir fordi de oppholder seg i samme miljø som henne, og trenger beskyttelse mot disse.