Sjeldne årsaker til lite melk

De vanligste årsakene til lite melk er for sjelden stimulering av brystene og dårlig sugetak hos barnet. Men det finnes noen sjeldne, fysiologiske årsaker til at noen mødre ikke kan produsere nok melk, eller at melkeproduksjonen kommer sent i gang.

Er jeg én av dem som ikke kan produsere nok melk?

  1. Endret brystene seg i løpet av i puberteten?
  2. Endret brystene seg i løpet av graviditeten?
  3. Endret brystene seg etter fødselen (brystspreng)?

Svarte du nei på minst ett av disse spørsmålene? Eller var svaret at brystene har endret seg i veldig liten grad?

Da er det mulig at det er en hormonell årsak til at du har lav melkeproduksjon, at du har for lite kjertelvev, eller at det er en kombinasjon av begge.

Hos noen kommer ikke melkeproduksjonen i gang i det hele tatt, og hos noen kommer den seint i gang. Noen får aldri får nok melk til å fullamme.

Mange legger inn en enorm innsats. Det er lett å kjenne på en følelse av nederlag når du ikke får nok melk uansett hva du gjør. Da kan være en befrielse å vite hvorfor det er sånn.

Hva er årsakene til at noen ikke kan produsere nok melk?

Hormonelle årsaker

Stoffskiftesykdommer kan påvirke melkeproduksjonen negativt.

Cyster på eggstokkene kan påvirke melkeproduksjonen negativt.

Kvinner som har hatt problemer med å bli gravide av hormonelle grunner kan også få problemer med melkeproduksjonen. Én årsak til ufrivillig barnløshet er polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Syndromet er sammensatt av mange sykdommer og problemer.

PCOS trenger ikke gi liten melkeproduksjon. Dersom produksjonen blir påvirket, er det stor variasjon i hvilken grad den eventuelt påvirkes. PCOS under puberteten kan gi for lite kjertelvev. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne artikkelen.

Svært alvorlig anoreksi under pubertet kan også påvirke brystenes utvikling på grunn av manglende hormonstimulering.

Rester av morkaken i livmoren

Morkakerester i livmoren etter fødsel påvirker også produksjonen av hormoner. Det er fraværet av morkaken som er selve startskuddet for hormonforandringen i kvinnens kropp etter fødsel, og som får melkeproduksjonen til å starte.

Morkakerester hemmer derfor hormonproduksjonen, noe som kan gi forsinket melkeproduksjon. Hvis restene fjernes får hormonene fritt spillerom, og melkeproduksjonen kan starte. 

Medisiner og p-piller

Noen medikamenter kan gi for lite melk. Det vanligste er p-piller. Ammende bør derfor få minipiller i stedet. Dette er p-piller med en sammensetning av hormoner som påvirker melkeproduksjon minst mulig.

Andre medikamenter som kan påvirke melkeproduksjonen er noen allergimedisiner, vanndrivende medisiner, medisiner mot høyt blodtrykk, slankepiller og L-dopa.

Hvis du opplever at et medikament har påvirket melkeproduksjonen, bør virkningen av medikamentet undersøkes og erstattes med et som er mer passende under ammeperioden.

RELIS gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. Foreldre kan bruke tryggmammamedisin.

Stor blødning

Stor blødning etter fødselen, over én liter, kan påvirke hypofysen. Dette kan forstyrre de melkeproduserende hormonene. Lav blodprosent (anemi) kan noen ganger gi nedsatt melkemengde.

Sykdommer

Andre sykdommer, som ikke er direkte hormonelle, kan også påvirke melkeproduksjonen negativt. Dette er for eksempel insulinbehandlet diabetes og høyt blodtrykk.

Alvorlig sykdom, som for eksempel alvorlige infeksjoner og mage/tarm-sykdommer, kan også gjøre at melkeproduksjonen går på sparebluss.

For lite brystkjertelvev og tubebryster

Brystreduksjon er den vanligste grunnen til for lite kjertelvev. Hvis mye av brystvevet ble fjernet vil det nødvendigvis følge med kjertelvev i tillegg til fettvev.

En meget sjelden grunn til lav melkeproduksjon er å være født med for få brystkjertler. Noen av disse kvinnene får bryst med en spesiell «tubeform», også kalt tubebryst.

Hva kan jeg gjøre for å øke melkemengden?

Hvilke tiltak kan jeg prøve for å klare å amme?

Du må bli utredet for å finne ut om det er hormonelle grunner for forstyrrelser i melkeproduksjonen og eventuelt få behandling.

Det må gjøres tiltak for å øke stimuleringen av melkeproduksjonen, eller beholde den melkeproduksjonen du har, hvis du ønsker å amme.

Delamming er et godt alternativ når fullamming ikke er mulig. Amming kan kombineres med tillegg ved hjelp av hjelpebryst, flaske eller en kombinasjon.

Det kan være nødvendig med bruk av morsmelkerstatning rett etter fødsel hvis melkeproduksjonen kommer i gang sent og er utilstrekkelig. På den måten unngår du at barnet blir slapt, uinteressert i å die og går unødvendig mye ned i vekt.

Det finnes medisiner som stimulerer melkeproduksjonen. Ta kontakt med helsestasjon eller en ammepoliklinikk hvis du tenker at dette kan være aktuelt for deg.

Helsepersonell kan henvende seg til Nasjonal kompetansetjeneste for amming på vegne av foreldre for råd og veiledning.

Hva gjør jeg hvis det blir for vanskelig?

Det er lett å havne i et hamsterhjul hvor døgnet bare består av babystell, amming, pumping – og eventuelt flaskemating i tillegg.

Gjør hverdagen din så overkommelig som mulig: Finn ut hva andre kan gjøre når det gjelder babystell og nødvendige praktiske gjøremål, få nok hvile og nok mat og drikke.

Om du pumper deg lei, se om det hjelper å ta en pause på antall pumpinger per døgn. Du kan også ta deg en pumpepause på en dag eller to før du hiver pumpa ut av vinduet.

Et annet tips er at du setter deg et tidsbegrenset mål for ekstrainnsatsen, for eksempel svært hyppig stimulering i en uke, og så evaluere effekten.

Har melkemengden økt? Er det verdt å fortsette i en uke til på samme måte? Hva kan gjøres annerledes? Orker jeg dette her?

Gjør gjerne en evaluering i samråd med helsestasjon, ammepoliklinikk eller en ammehjelper. 

Kan dere finne en måte å få delamming til å fungere på? Eller er også det for krevende?

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare du kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag dersom de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Du kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik du hadde håpet. Du kan også kjenne på lettelse.

Det er uansett viktig at du vet at du har gjort en fantastisk innsats som ikke har vært forgjeves – og at det går bra uansett.

Var artikkelen nyttig for deg?

Powers N. Low intake in the breastfed infant: Maternal and infant consideration. I: Wambach K, Riordan J, red. Breastfeeding and human lactation. Boston: Jones and Bartlett; 2016 s. 359-404

West D, Marasco L. The breastfeeding mother´s guide to making more milk. Mc Graw Hill; 2009.

Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Legemidler for å øke melkeproduksjonen. 2014.08.01;2017-10-04

https://kellymom.com/bf/concerns/mother/pcos/

https://kellymom.com/hot-topics/low-supply/

 


Oppdatert 09.03.20


Tema

Utfordringer hos mor