Sjeldne årsaker til lite melk - Ammehjelpen

Sjeldne årsaker til lite melk

For sjelden stimulering av brystene og et for dårlig sugetak hos barnet er den vanligste årsaken til for lite melk. Men det finnes noen fysiologiske årsaker til at melkeproduksjonen kommer sent i gang eller at det aldri blir nok melk.

Er jeg én av dem som ikke kan produsere nok melk?

Har du ikke hatt endring, eller veldig lite endring av brystene under

1) puberteten?
2) graviditeten?
3) eller etter fødselen (melkespreng)?

Hvis du svarer ja på minst ett av disse spørsmålene, er det mulig at det er en hormonell årsak til lav melkeproduksjon, eller at du har for lite kjertelvev, eller at det er en kombinasjon av begge.

Hva er årsakene til at noen ikke kan produsere nok melk?

Hos noen kommer ikke melkeproduksjonen i gang, og hos noen kommer den seint i gang. Noen får aldri får nok melk til å fullamme. Mange har lagt inn en enorm innsats, og det er lett å kjenne på en følelse av nederlag når du ikke får nok melk uansett hva du gjør. Da kan være en befrielse å vite hvorfor det er sånn.

Hormonelle årsaker

Stoffskiftesykdom hos mor kan påvirke melkeproduksjonen hormonelt og må behandles. Det finnes også andre ovarialcyster som kan påvirke melkeproduksjonen negativt.

Kvinner som har hatt problemer med å bli gravide av hormonelle grunner kan også få problemer med melkeproduksjonen. En årsak til ufrivillig barnløshet er polycystisk ovarie syndrom (PCOS). Syndromet er sammensatt av mange sykdommer og problemer. PCOS trenger ikke gi liten melkeproduksjon og om produksjonen blir påvirket, er det stor variasjon i hvilken grad. PCOS under pubertet kan gi for lite kjertelvev, se lenger ned.

Svært alvorlig anoreksi under pubertet kan også påvirke brystets utvikling på grunn av manglende hormonstimulering.

Rester av morkaken i livmoren

Morkakerester påvirker også den hormonelle produksjonen. Det er fraværet av morkaken som er selve startskuddet for hormonforandringen i kvinnens kropp etter fødsel, som i sin tur starter melkeproduksjonen. Når det blir en rest igjen, hemmer det hormonproduksjonen og det kan gi forsinket melkeproduksjon. Etter behandling har hormonene fritt spillerom og melkeproduksjonen kan starte. 

Medisiner

Medikamenter kan gi opphav til for lite melk. Det vanligste er p-piller. Ammende bør derfor få p-piller med en hormonsammensetning som påvirker melkeproduksjon minst mulig (minipiller).

Andre medikamenter som kan påvirke er noen allergimedisiner, vanndrivende, mot høyt blodtrykk, slankepiller og L-dopa. Hvis du opplever at bruk eller introduksjon av et medikament har påvirket melkeproduksjonen, bør virkningen av medikamentet undersøkes og erstattes med et som er mer passende under ammeperioden.

RELIS gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. Foreldre kan bruke tryggmammamedisin.

Stor blødning

Stor blødning etter fødselen hos mor, over é liter, kan også påvirke hypofysen, som i sin tur gir forstyrrelser av de melkeproduserende hormoner. Ved anemi (lav blodprosent) kan man også noen ganger se nedsatt melkemengde.

Sykdommer

Andre sykdommer, som ikke er direkte hormonelle, som finnes beskrevet i litteraturen er insulinbehandlet diabetes og høyt blodtrykk. Alvorlig sykdom hos mor, som for eksempel alvorlige infeksjoner og mage/tarm-sykdommer, kan gjøre at melkeproduksjonen går på sparebluss.

For lite brystkjertelvev

Brystreduksjon er den vanligste grunnen til for lite kjertelvev. Hvis kvinnen har tatt vekk mye av brystvevet vil det nødvendigvis følge med kjertelvev i tillegg til fettvev.

En meget sjelden grunn er at kvinnen er født med for få brystkjertler. Noen av disse kvinnene får bryst med en spesiell «tubeform», av noen kalt tubebryst.

Hva kan jeg gjøre for å øke melkemengden?

–    Behandle årsaken hvis det er mulig
–    Optimalt sugetak og hyppig, effektiv amming
–    Mye hud-mot-hud kontakt med barnet
–    Klem brystet sammen når du merker at barnet suger og svelger saktere.
–    Hvis barnet ikke stimulerer brystet tilstrekkelig, eller du ønsker å stimulere melkeproduksjonen ekstra, kan brystpumpe være et hjelpemiddel
–    Hvis du ikke har nok melk kan hjelpebryst være et veldig godt hjelpemiddel, hvor du både får stimulert melkeproduksjonen og gitt barnet mat samtidlig
–    I noen tilfeller kan medikamentell behandling være til hjelp
–    Ta kontakt med ammekyndig helsepersonell eller Ammehjelpen for veiledning

Hvilke tiltak kan jeg prøve for å klare å amme?

Du må bli utredet for å finne ut om det er hormonelle grunner for forstyrrelser i melkeproduksjonen og eventuelt få behandling.

Det må gjøres tiltak for å øke stimuleringen av melkeproduksjonen, eller i det minste beholde den melkeproduksjonen du har hvis du ønsker å amme.

Delamming er et godt alternativ når fullamming ikke er mulig. Amming kan kombineres med tilmating ved hjelp av hjelpebryst eller flaske eller en kombinasjon.

Det kan også være nødvendig med bruk av morsmelkerstatning i tillegg til hyppig og effektiv amming etter fødsel hvis melkeproduksjonen kommer i gang sent og er utilstrekkelig. På den måten unngår du at barnet blir slapt og uinteressert i å die og får unødvendig vektnedgang.

For noen vil medikamentell stimulering av melkeproduksjonen være aktuelt. Du bør ta kontakt med helsestasjon eller en ammepoliklinikk hvis du tenker at dette kan være aktuelt for deg.

Helsepersonell kan henvende seg til Nasjonal kompetansetjeneste for amming på vegne av foreldre for råd og veiledning.

Hva gjør jeg hvis det blir for vanskelig?

Dersom du virkelig har for lite melk er lett å havne i et hamsterhjul hvor døgnet bare består av babystell, amming, pumping – og eventuelt flaskemating i tillegg. Finn ut hva andre kan gjøre når det gjelder babystell og nødvendige praktiske gjøremål i huset, se til at du får hvile og at du får i deg nok mat og drikke. Gjør hverdagen din så overkommelig som mulig.

Om du pumper deg lei, se om det hjelper å ta en pause på antall pumpinger per døgn, ta deg en pumpepause på en dag eller to før du får lyst til å hive pumpa ut av vinduet.

Et annet tips er å sette seg et tidsbegrenset mål for ekstrainnsatsen, for eksempel svært hyppig stimulering i en uke og så evaluere effekten. Har melkemengden økt? Er det verdt å fortsette i en uke til på samme måte? Hva kan gjøres annerledes? Orker jeg dette her? Gjør gjerne en evaluering i samråd med helsestasjon, ammepoliklinikk eller en ammehjelper. 

Var denne siden nyttig?

Tema

Utfordringer hos mor


Powers N. Low intake in the breastfed infant: Maternal and infant consideration. I: Wambach K, Riordan J, red. Breastfeeding and human lactation. Boston: Jones and Bartlett; 2016 s. 359-404
West D, Marasco L. The breastfeeding mother´s guide to making more milk. Mc Graw Hill; 2009.

Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Legemidler for å øke melkeproduksjonen. 2014.08.01;2017-10-04

https://kellymom.com/bf/concerns/mother/pcos/

https://kellymom.com/hot-topics/low-supply/

 


Oppdatert 19.06.19