Amming med tubebryst og lite brystkjertelvev

En sjelden årsak til lite melk, er lite brystkjertelvev (IGT). Enkelte har bryst med en spesiell tubeform på grunn av dette.

Har størrelsen på brystene noe å si?

For lite stimulering av brystene og et dårlig sugetak hos barnet er de vanligste årsakene til for lite melk. En sjelden årsak til lite melk er lite brystkjertelvev.

I utgangspunktet spiller verken utseende eller størrelse inn på om et bryst har nok brystkjertelvev eller ikke. Kvinner med små bryst kan produsere masse melk, og kvinner med store bryst kan produsere lite.

Hvordan brystene ser ut, kan likevel gi en pekepinn på hva som foregår på innsiden.

Det er også mulig å ha lite kjertelvev og lav melkeproduksjon, uten åpenbare fysiske tegn.

Hos kvinner med lite brystkjertelvev, endrer brystene seg som regel veldig lite i løpet av pubertet, og/eller graviditet, og/eller etter fødselen.

På engelsk kalles lite kjertelvev «insufficient glandular tissue» (IGT).

Ikke alle med lite kjertelvev har tubebryst (se neste avsnitt), men kvinner med tubebryst har ofte (men ikke alltid!) lite kjertelvev.

• Lite melk?
• Sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon?

Hvordan kan tuberøse bryster se ut?

Tubebryst (tuberøse / tubulære bryst) og bryst med lite kjertelvev er ofte flate innerst mot brystkassen, har lite fylde og peker nedover.

Når brystene mangler brystvev, kan dette føre til større avstand mellom brystene, ofte mer enn 4 cm.

Brystene kan være store, og de kan være små. De kan også være asymmetriske, der den ene siden er betydelig større/mindre enn den andre. Det er i tillegg mulig å ha ett normalt utviklet bryst og ett med lite kjertelvev.

Små bryster med lite kjertelvev kan ut som om de aldri ble ferdige med puberteten, er ofte mindre enn en A-cup, og med lite følbart brystvev inni.

Hvis brystene er større, kan de se tomme ut, ha en uvanlig tubeformet eller buet fasong, der brystvortene peker nedover eller bort fra kroppen.

Areola (det brune området) kan virke uforholdsmessig stort og litt «hovent», og brystknoppene kan flyte utover.

Det kan være kort avstand fra kanten av areola og inn mot brystkassen under brystet.

Som regel er det lite eller ingen synlige blodårer på brystene.

Ved lite kjertelvev, er det ikke sikkert at du opplever brystspreng etter fødsel. Brystspreng er en følelse av spreng, tyngde og varme i brystene. I bryster med normalt brystkjertelvev kan dette kjennes i hele brystet. Ved lite kjertelvev kjennes dette kanskje ikke i det hele tatt, eller bare i deler av brystet.

NB! Selv om du har ett eller flere av disse fysiske tegnene, betyr ikke dette at du får problemer med melkeproduksjonen, eller at det er dette som er hovedårsaken til at du ikke produserer nok melk.

Hvorfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om dette?

Noen kvinner med uoppdaget lite brystkjertelvev har prøvd «alt» for å øke melkeproduksjonen, både på eget initiativ og etter innspill fra helsepersonell – uten å kunne produsere verken mer melk eller nok melk til barnet sitt.

Mange legger inn en enorm innsats. Det er lett å kjenne på en følelse av nederlag når du ikke får nok melk uansett hva du gjør. Da kan være en befrielse å vite hvorfor det er sånn.

Hvis man har lite kjertelvev er det viktig at man får diagnosen så tidlig som mulig. Det kan fjerne mye stress fra situasjonen og løfte vekk ansvaret fra innsatsen til den som ammer.

Derfor er det viktig at helsepersonell som møter ammende kvinner er klar over hva som kan være tegn på lite kjertelvev, og at de tilpasser veiledningen deretter.

Hvis det er mistanke om lite kjertelvev, så bør babyens vektoppgang og antall bleier følges nøye i begynnelsen, og det må gis tett oppfølging og oppdatert ammeveiledning.

Hva kan årsakene til lite brystkjertelvev være?

Det kan være medfødt at det melkeproduserende vevet ikke utvikler seg som forventet. Det kan også skyldes ulike faktorer i puberteten (for eksempel anoreksi) og gjennom svangerskapet, for eksempel lavt progesteronnivå, lavt stoffskifte og PCOS.

En annen årsak til lite brystkjertelvev er brystreduksjon, der store deler av kjertelvevet er fjernet.

Noen kvinner med tubebryster eller markant asymmetri mellom brystene ønsker å endre på brystene gjennom en operasjon. Hvis du enda ikke har fått barn, eller ikke er ferdig med å få barn, så er det viktig å vite at en operasjon kan gjøre det enda vanskeligere å amme.

• Amming etter brystoperasjoner
• Amming og brystenes fasong

Kan jeg amme hvis jeg har lite brystkjertelvev?

Ja, du kan amme, hvis du vil.

Det varierer hvor mye melk en kvinne med lite kjertelvev kan produsere. Dette er fordi det er ulikt hvor mye av kjertelvevet som er normalt utviklet. Noen kan så godt som fullamme, mens andre nesten ikke produserer melk i det hele tatt.

Mange tror at de må være enten-eller, men du kan velge å både amme og gi barnet melk på andre måter i tillegg. All morsmelk er verdifull for barnet, og delamming er et supert alternativ hvis fullamming ikke er mulig eller ønskelig.

Amming er i tillegg mer enn mat for barnet: Det er nærhet, trygghet og trøst.

Amming har dessuten helseeffekter for deg, uansett om du fullammer eller delammer.

Du kan dessuten velge å amme fordi du setter pris på følelsen det gir deg å ha barnet til brystet, uansett om det er lite eller mye melk der.

Noen babyer vegrer seg for å ta brystet hvis det er lite melk der, men det finnes tiltak du kan prøve hvis dette skjer, som melkekompresjoner, vindusviskeramming og hjelpebryst.

Kan jeg gjøre noe for å øke melkeproduksjonen hvis jeg har lite kjertelvev?

Det er mengden brystvev som avgjør hvor mye melk du kan produsere, men det er mulig å gjøre noen tiltak som kan bidra til at du produserer så mye som akkurat dine bryster er i stand til:

Sørg for optimalt sugetak og hyppig, effektiv amming.

Mye hud-mot-hud-kontakt med barnet

Bruk melkekompresjoner: Klem brystet sammen når du merker at barnet suger og svelger saktere.

Prøv vindusviskeramming, dvs å bytte fra bryst til bryst når barnet blir utålmodig.

Pumping og håndmelking kan bidra med verdifull ekstra stimuli – men må veies opp mot kostnaden ved å bruke tid/energi på dette.

Hjelpebryst kan være et veldig godt hjelpemiddel, hvor du både får stimulert melkeproduksjonen og gitt barnet annen melk samtidig.

Bruk langsom flaskemating for å redusere risikoen for at barnet foretrekker melkestrømmen fra flaska.

Søk hjelp hos ammekyndig helsepersonell, for eksempel på helsestasjonen, ammepoliklinikk – eller hos en ammehjelper.

• Sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon.
• Delamming.
• Om amming og PCOS.

Kan jeg få mer melk i senere ammeperioder?

Kjertelvevet utvikler seg gjennom graviditeter og ammeperioder, noe som kan gjøre at du kan produsere mer melk til senere barn.

Bedre støtte rundt ammesituasjonen enn den første gangen, kan også bidra til at du produserer mer melk.

Hva gjør jeg hvis det blir for vanskelig?

Det er lett å havne i et hamsterhjul hvor døgnet bare består av babystell, amming, pumping og flaskemating. Hvis man i tillegg har flere barn, har man rett og slett for få timer i døgnet.

Gjør hverdagen så overkommelig som mulig: Finn ut hva andre kan gjøre når det gjelder babystell og nødvendige praktiske gjøremål, få nok hvile og nok mat og drikke.

Hvis du både ammer, pumper og gir flaske til hvert måltid, kan du endre på dette.

Du kan for eksempel dele opp dagen der du kun ammer i enkelte situasjoner, og kun gir flaske i andre situasjoner.

Hvis du pumper, se om det hjelper å ta en pause på antall pumpinger per døgn. Du kan også ta deg en pumpepause på en dag eller to.

Et annet tips er at du setter deg et tidsbegrenset mål for ekstrainnsatsen, for eksempel svært hyppig stimulering i en uke, og så evaluere effekten.

Har melkemengden økt? Er det verdt å fortsette i en uke til på samme måte? Hva kan gjøres annerledes? Orker jeg dette her?

Gjør gjerne en evaluering i samråd med partner, helsestasjon, ammepoliklinikk eller en ammehjelper. 

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare du kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag dersom de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Du kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik du hadde håpet. Du kan også kjenne på lettelse.

Det er uansett viktig at du vet at du har gjort en fantastisk innsats som ikke har vært forgjeves – og at det går bra uansett, selv om det ikke ble slik du hadde sett for deg ❤️

Hva er ammesorg – og hva kan man gjøre?

Mer informasjon?

La Leche League: Insufficient Glandular Tissue (IGT)

Australian Breastfeeding Association: Insufficient glandular tissue (breast hypoplasia)