Hopp til Innhold
!Vil du delta på Ammehjelpens fagseminar?
Ammestart

Diabetes og amming

Har du diabetes type 1, type 2 eller svangerskapsdiabetes? Her finner du informasjon om amming ved ulike former for diabetes.

Denne teksten er skrevet i samarbeid med en ammehjelper som har diabetes type 1. Ta kontakt hvis du har spørsmål eller innspill: nettside@ammehjelpen.no


Det finnes flere ulike typer diabetes. I denne teksten vil vi ta for oss de vanligste, og si litt om hvordan diabetes kan påvirke ammingen, deg og babyen i tiden etter fødsel.

Det du leser i denne artikkelen er ikke en erstatning for kontakt med helsepersonell. Det er viktig at du følges opp av behandlende lege eller diabetessykepleier.

Risikoen for ammeproblemer kan være litt større for deg med diabetes. Men det er viktig å huske på at selv om du har diabetes, så er det langt fra sikkert at du kommer til å oppleve utfordringer med amming. Alle kan dessuten ha utfordringer med amming, uansett om de har diabetes eller ikke.

Litt generell kunnskap og noen enkle tips er uansett greit å ha med seg for at ammingen skal få et best mulig utgangspunkt:

Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne teksten.

Diabetes type 1

I svangerskapet

Som gravid med diabetes vil du oppleve at insulinbehovet stiger i takt med at svangerskapsukene går.

I siste trimester vil insulinbehovet være langt høyere enn før du ble gravid. I tillegg har gravide et behandlingsmål som innebærer at du må passe bedre på blodsukkeret enn før du ble gravid.

Mange blir ikke fulgt opp like tett etter fødsel som før fødsel. Det kan derfor være lurt å snakke om eventuell oppfølging i barselperioden på en av svangerskapskontrollene hos spesialisthelsetjenesten.

Les om å være gravid med diabetes type 1.

Diabetesforbundet: Svangerskap og fødsel

Etter fødsel

Alt snur radikalt når barnet blir født. Behovet for insulin synker betraktelig. Du kan for eksempel oppleve at kroppen trenger mindre insulin i fullammingsperioden enn før du ble gravid.

Å produsere nok morsmelk til å fullamme et barn krever energi fra kroppen din. Mange opplever at de blir mer sultne og tørste enn vanlig, og det er viktig å lytte til disse signalene.

For mødre med diabetes kan dette også virke inn på hvordan man behandler sykdommen. Hvordan dette oppleves er veldig individuelt.

Det er heller ikke like viktig å ha like ideelle blodsukker som under graviditeten fordi behandlingsmålet etter fødsel ikke er like strengt (kilde).

Denne overgangen er det en del som synes er utfordrende. Ikke bare har du plutselig et spedbarn å ta vare på, men sykdomsbildet forandres totalt – og det kan være vanskelig å vite hvilke insulindoser du skal legge deg på.

Det kan føre til at du opplever lave blodsukkerverdier, og det kan ta tid å finne ut hva som er riktig insulinnivå. Å få for lavt blodsukker, og såkalt føling, er ikke ideelt noen gang – og i hvert fall ikke når du skal ta vare på et spedbarn.

Dette kan gjøre at noen blir redde for å være alene med babyen, eller for å gå på trilleturer.

Ta derfor kontakt med behandlende lege eller diabetessykepleier for å få hjelp til å regulere insulinmengden, og for å få klarhet omkring det er problematisk om du havner på et for høyt blodsukkernivå inntil du får mer kontroll på situasjonen.

Les om å være nybakt, ammende mamma med diabetes type 1.

Diabetesforbundet: Svangerskap og fødsel

Tips til deg som ammer med diabetes type 1

Diabetes type 2

Diabetes type 2 rammer som regel personer over 40 år, men også yngre kan få diagnosen – for eksempel kvinner som også har PCOS. (kilde: nhi.no) Noe forskning antyder at over halvparten av kvinner med PCOS utvikler diabetes type 2 før de blir 40 år (kilde: CDC)

Ved diabetes type 2 vil glukose i blodet etter et måltid ikke bli tatt godt nok opp av cellene i kroppen. Årsaken er en kombinasjon av at hormonet insulin ikke virker like godt som det skal og/eller at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin.

Du har økt risiko for å utvikle diabetes type 2 hvis du tidligere har hatt svangerskapsdiabetes. (kilde: Helsenorge)

Å ikke amme etter fødsel kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 2. (kilde: Helsedirektoratet)

Les mer om diabetes type 2:

Diabetesforbundet

Helsenorge

Svangerskapsdiabetes

Under svangerskapet øker kroppens behov for hormonet insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin nok til å beholde normale blodsukkerverdier. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen, og som bidrar til at muskelcellene kan bruke karbohydratene i maten vi spiser. (Kilde: Helsenorge)

Noen regulerer svangerskapsdiabetes gjennom hva de spiser i svangerskapet, mens andre trenger insulin eller andre medikamenter. (kilde)

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødsel. Du vil derfor ikke ha den livsvarige sykdommen som mødre med for eksempel type 1 har.

Svangerskapsdiabetes gir imidlertid økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Amming reduserer risikoen for diabetes type 2. Jo lengre ammeperiode, jo mer er risikoen redusert.

Du kan oppleve utfordringer med amming knyttet til at du hadde svangerskapsdiabetes. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i artikkelen.

Kilder:

Helsedirektoratet: Svangerskapsdiabetes

Helsenorge.no

Australian Breastfeeding Association: For helsepersonell

Påvirker diabetes melkeproduksjonen?

Det er vanlig at nyfødte av mødre med diabetes får tillegg av morsmelkerstatning, råmelk eller donormelk for å holde blodsukkeret stabilt. Det vanligste er imidlertid at babyen får tillegg av morsmelkerstatning.

Dette kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

Men mødre med diabetes kan både amme og fullamme. De fleste kan produsere nok morsmelk, selv om det kan være nødvendig med tillegg de første dagene etter fødsel.

Produksjonen av råmelk kommer hos de fleste i gang i løpet av svangerskapet. Råmelk er de små dråpene med blank eller hvit/gul væske som kommer ut hvis du klemmer på brystene.

Råmelk er i de aller fleste tilfeller nok for babyen de første dagene etter fødsel – men hvis du har diabetes, så kan babyen rett etter fødsel ha behov for mer enn det du produserer der og da for å holde blodsukkeret stabilt. Dette kan du lese mer om litt lengre ned i denne teksten.

Den modne melka kommer vanligvis på dag 2-3 etter fødsel, men det kan ta opptil fem dager. Noen mødre med diabetes kan riktignok oppleve at det tar noen ekstra dager før produksjonen av moden morsmelk setter i gang. Dette kan oppleves stressende.

Det kan være flere årsaker til forsinkelsen:

Det er vanlig at fødselen settes i gang før termindato, uansett hvilken type diabetes mor har. Hvis igangsettingen mislykkes er ofte keisersnitt løsningen.

Babyer født av mødre med diabetes har høyere risiko for å bli født prematurt, med keisersnitt, være store ved fødsel og ha lavt blodsukker.

Alt dette kan påvirke ammingen negativt på ulike måter, blant annet fordi det er vanligere at babyen får tilskudd av morsmelkerstatning i slike situasjoner – for eksempel hvis mor og barn skilles etter fødsel på grunn av keisersnitt og/eller at babyen overflyttes til nyfødt intensiv (kilde).

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene.

Det kan gjøre at babyen søker brystet mindre enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dine «mister» verdifull stimulering av melkeproduksjonen. Hvis babyen din får tillegg, og du ønsker å amme, så er det lurt å gjøre tiltak for å passe på melkeproduksjonen. Dette kan du gjøre ved å håndmelke eller pumpe slik at det totale antall amminger/pumpinger er minst 8-12 ganger pr døgn. Les mer om hvor ofte det er vanlig å amme.

Det kan uansett være stressende å være nybakt mamma med diabetes, spesielt type 1. Stresshormonet adrenalin påvirker hormonet oxytocin, som hjelper melken ut av brystet. Langvarig stress kan på sikt senke melkeproduksjonen fordi melkeproduksjonen reguleres ut fra mengden melk som tas ut av brystet.

Husk at selv om det kan være utfordrende i starten, så vil det gjerne gå seg til etterhvert. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper hvis du er usikker på noe omkring ammingen.

Les mer:

Hvordan får en god start på ammingen?

Hvor ofte er det vanlig å amme?

Hva er tegn på for lite melk – og hva kan man gjøre?

Hvordan hjelpe melken ut fra brystet?

Hvordan forebygge lavt blodsukker hos babyen?

Babyer av mødre med diabetes (uansett type) vil kunne stå i fare for å få lavt blodsukker i løpet av det første døgnet etter fødsel. Babyens blodsukker vil derfor som regel måles jevnlig det første døgnet fram til det er stabilt.

Ikke alle babyer får lavt blodsukker. Og noen babyer får lavt blodsukker uansett hva man gjør.

Men det er uansett viktig å vite hva som kan forebygge lavt blodsukker hos den nyfødte:

Hudkontakt: Så tidlig som mulig og så mye som mulig. Dette regulerer blant annet babyens blodsukker og temperatur. Å få babyen interessert i brystet er dessuten enklest hvis babyen ligger hud-mot-hud på mors brystkasse, og ikke i babysengen.

✅ Hold babyen varm (men uten at den blir overopphetet). En kald baby bruker mye energi, noe som tapper blodsukker-reservene.

✅ Amming eller mating innen en time etter fødsel: Du kan håndmelke råmelk som babyen får på teskje hvis babyen ikke dier fra brystet. I følge en studie vil råmelk regulere blodsukkeret bedre enn morsmelkerstatning.

✅ Det skal gå maksimalt tre timer fra måltidsstart til måltidsstart de første dagene. Dette kalles «tre-timers-stell». Det misforstås ofte som at babyen skal ha melk hver tredje time, og ikke oftere. Men det er altså minimum hver tredje time som er poenget. Babyen kan og bør få melk mye oftere enn dette.

✅ Jo oftere babyen dier eller får råmelk på skje, kopp eller sprøyte, jo mer stabilt holdes blodsukkeret. Hvis babyen dier eller får melk oftere enn hver tredje time OG har normalt blodsukker, trenger ikke babyen lenger tillegg av melk, i følge prosedyren fra OUS.

Hva hvis blodsukkeret blir for lavt?

Avhengig av hvor lavt blodsukkeret er, er det forskjellige måter å behandle dette på. Det kan også være litt ulike rutiner som følges ved ulike sykehus. Spør avdelingen du skal føde på om hvilke retningslinjer de følger.

Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er det dette som gjelder: Blodsukker og ernæring til nyfødte med spesielle behov.

Glukose-gel som smøres på innsiden av kinnet til babyen kombinert med amming/mating er i flere land etablert som førstevalg ved behandling av hypoglykemi / lavt blodsukker. Randomiserte studier har vist at glukose-gel brukt som behandling for lavt blodsukker reduserer innleggelser på nyfødt intensiv og fremmer amming ved utskrivelse (kilde).

NB. Hva som regnes som normalt blodsukker hos en nyfødt er lavere enn det du regner som normalt hos deg selv. Første levedøgn skal babyens blodsukker ligge over 1,7 mmol/L og over 2,5 mmol/L andre levedøgn (kilde).

Håndmelking i svangerskapet

Det er ulikt hvor mye råmelk nybakte mødre produserer rett etter fødsel. Babyer født av mødre med diabetes vil ofte etter retningslinjene ha behov for mer melk enn den råmelken mødre normalt er i stand til å produsere de første døgnene.

Anbefalingen i prosedyren fra Oslo Universitetssykehus (OUS) er at en baby som har risiko for lavt blodsukker bør få 3-5 ml/kg melk (råmelk, bankmelk eller morsmelkerstatning) etter første amming. Det vil si ca 10-15 ml melk. Det er ikke vanlig å kunne håndmelke dette rett etter fødsel.

For enkelhets skyld er det mange barselavdelinger som da tilbyr morsmelkerstatning. Donormelk er som regel forbeholdt premature babyer.

Hvis du vil at babyen din skal få morsmelk, så kan du samle råmelk ved håndmelking de siste ukene i svangerskapet som du kan ta med til sykehuset.

Les mer og finn praktiske tips om håndmelking før fødsel:

Alt du trenger å vite om håndmelking i svangerskapet

Må jeg håndmelke før fødsel?

Nei, du må selvsagt ikke det. Hvis babyen din får behov for tillegg til din melk, så kan det gis morsmelkerstatning i stedet. Dette er helt opp til deg.

Hvis du ønsker å amme, så er det imidlertid viktig å ha i bakhodet at det kan krølle til ammingen å gi morsmelkerstatning. Det betyr ikke at det automatisk gjør det, men at det er en mulighet for at det kan skje. Du kan lese mer om dette i avsnittet over som heter «Påvirker diabetes melkeproduksjonen?» og i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet.

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Mer informasjon

Pingvinavisa: Diabetesmødre i unik forskning

Diabetesforbundet: Svangerskap og fødsel

Helsedirektoratet: Svangerskap ved kjent diabetes

American Diabetes Association: Breastfeeding and Diabetes

Australian Breastfeeding Association: Breastfeeding and Diabetes – Type 1, Type 2 and Gestational diabetes

La Leche League UK: Diabetes and breastfeeding

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 05.12.23