Miljøgifter i morsmelk - Ammehjelpen

Miljøgifter i morsmelk

Barn som får morsmelk er friskere enn barn som ikke får det, til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter. Fordelene ved morsmelk veier opp for den mulige risikoen som miljøgifter representerer.

iStock-517849734

Spørsmålet om det er trygt å amme barna, selv om det kan påvises miljøgifter i morsmelk, er en viktig problemstilling. Dette er et sammensatt spørsmål å svare på (1).  Risikoen for skadelige effekter av miljøgifter i morsmelk må veies opp mot de veldokumenterte helsemessige gevinstene ved at barnet får morsmelk, og mot risikoen ved å gi barnet morsmelkerstatning. 

Det er overveldende dokumentasjon på at amming reduserer risikoen for sykdommer hos barnet, og gir helsegevinster som strekker seg inn i voksenlivet – til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter.

Hva er miljøgifter?

Miljøgifter er titusenvis av forskjellige kjemiske stoffer som vi alle blir utsatt for, uansett hvor vi bor og hvordan vi lever, og uten at vi registrerer det. Mange miljøgifter er industrielt fremstilt, men noen produseres også i naturen av muggsopp og alger. Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, fra lufta vi puster inn, og gjennom huden. Vi omgir oss daglig med en rekke produkter og materialer som kan inneholde miljøgifter. Det gjelder for eksempel klær, leker, elektriske og elektroniske artikler, møbler, byggematerialer, maling, matemballasje og kosmetikk. 

Mange miljøgifter nedbrytes svært langsomt i naturen, og i kroppen vår. Fordi tilførselen (eksponeringen) er større enn nedbrytingen og utskillelsen, skjer det en livslang opphoping av enkelte miljøgifter i kroppen vår. Slike miljøgifter kalles persistente miljøgifter. Mange miljøgifter er fettløselige, og vil derfor hope seg opp spesielt i fettvev. De miljøgiftene vi har i kroppen vår er et resultat av den eksponeringen vi har vært utsatt for gjennom mange år. 

Barn blir utsatt for små mengder miljøgifter allerede før fødselen, fordi miljøgifter overføres fra mor til fosteret. Og i likhet med andre fremmedstoffer som mor har i blodet, som for eksempel legemidler, nikotin, alkohol, tilsetningsstoffer i mat, kosmetikk med mer, blir også mange miljøgifter overført til morsmelk (2). 

Hvordan kan miljøgifter være skadelige?

Miljøgifter er en alvorlig global trussel mot miljø og helse (3), og de mulige helseeffektene må ikke undervurderes (4). Det som gir grunn til bekymring er de langsiktige effektene av å bli utsatt for lave doser miljøgifter over tid. Det kan være skader i utvikling av nervesystemet, funksjonen til immunsystemet, hormonhermende effekter og økt risiko for kreft. Foster og små barn er spesielt utsatt, fordi deres celler og vev er umodne og i rask utvikling. Derfor er det spesielt viktig å undersøke mulige skadevirkninger av miljøgifter på denne gruppen. 

I de siste 30 årene har det vært gjennomført en rekke epidemiologiske og kliniske undersøkelser i flere land for å studere mulige effekter av miljøgifter på barn. I noen av studiene er barna blitt fulgt fra fødsel og helt opp til 15 års alder. Til tross for at morsmelk har vært forurenset med miljøgifter i mange tiår, viser studiene at brysternærte barn likevel er friskere og har bedre utvikling enn de barna som får morsmelkerstatning (5, 6). Brysternærte barn har mindre risiko for infeksjoner, spesielt luftveisinfeksjoner og mage-tarm-infeksjoner (7). Selv i velutviklede land som Norge er slike infeksjoner utbredt, og forårsaker mange syke- og fraværsdager for barn og foreldre i løpet av småbarnsperioden. Studier tyder også på at amming reduserer risikoen for overvekt og diabetes, og at det har positiv effekt på barnets kognitive utvikling og intelligens (7, 8, 9,10) 

Helseeffekter av morsmelk for mor og barn

De helsemessige gevinstene ved å amme er veldokumentert, både for mor og barn. Morsmelk er mye mer enn bare mat. Morsmelk er spesialtilpasset menneskebarn og deres unike behov. Det gjelder langt mer enn bare behovet for energi og næringsstoffer. Morsmelk inneholder også en rekke vekstfaktorer, signalstoffer og hormoner som er nødvendig for modning og normal utvikling av celler og vev hos det nyfødte barnet. Disse bestanddelene er unike for menneskemelk, og barn som får morsmelkerstatning går glipp av disse faktorene. 

I tillegg inneholder morsmelk gunstige bakterier (11) og en spesiell type karbohydrater (oligosakkarider) som bidrar til at det etableres en gunstig bakterieflora (mikrobiota) i barnets tarm (12,13). Barn som får morsmelkerstatning får ikke denne hjelpen til å etablere en gunstig bakterieflora, og får en annen sammensetning av mikrobiotaen enn brysternærte barn. Nyere forskning gir stadig klarere bevis for hvor viktig mikrobiotaen er for helse og sykdom. 

Morsmelk inneholder også flere ulike typer sykdomsbeskytende faktorer, som laktoferrin, fettsyrer, gangliosider, lysozymer, m.fl., og spesifikke antistoffer som moren produserer for barnet (14,15,16). 

Også for moren er amming gunstig, – det reduserer risikoen for brystkreft, og studier tyder også på at det reduserer risikoen for eggstokk-kreft og type 2 diabetes (7,10,17).

Innholdet i morsmelk veier opp for mulig risiko ved miljøgifter

Når vi skal vurdere miljøgift-risiko ved å gi barna morsmelk, er det også viktig å ta i betraktning følgende to forhold: Det ene er at fosteret allerede i mors liv er blitt eksponert for miljøgifter. Dette kan gjøre at barnet har ekstra stort behov for de gunstige vekstregulerende og sykdomsbeskyttende stoffene som det får gjennom morsmelken, og som kan bidra til å oppveie skadelige effekter av miljøforurensinger. 

Dessuten vil også barn som ikke ammes bli utsatt for miljøgifter, fra mat og drikke, og fra lufta barnet puster inn. I flaskemelk kan det finnes uønskede stoffer fra melkepulveret, drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken (1,18,19). Morsmelkerstatning kan også inneholde sykdomsfremkallende bakterier (20). 

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har foretatt en grundig vurdering av risikoen ved miljøgifter i morsmelk opp mot de helsemessige fordelene med morsmelk, ut fra norske forhold (20). De har sett på studier som har undersøkt om miljøgiftene PCB, dioksiner, DDT, HCB og kvikksølv i morsmelk påvirker barnets nervesystem, immunsystem og barnets vekst og utvikling. Flere av studiene har også sett på stoffer i kombinasjon. 

VKM konkluderer med at de mange helsemessige fordelene ved morsmelk oppveier mulig risiko som miljøgifter i morsmelk på dagens nivå representerer. Amming er fremdeles ansett som trygt og fordelaktig, enten barna fullammes eller delammes fram til seks måneder, og delammes opp til 12 måneders alder (20).

Helsedirektoratets retningslinjer for spedbarnsernæring sier at morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, (med tilskudd av D-vitamin), dersom barn og mor trives med det. Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet i barnets første leveår og gjerne lenger dersom mor og barn trives (21). 

 

Kilder:

1. Lehmann, G. M., LaKind, J. S., Davis, M. H., et al. (2018). Environmental Chemicals in Breast Milk and Formula: Exposure and Risk Assessment Implications. Environ Health Perspect, 126(9), 96001. 

2. Berlin, C. M. Jr., Kacew, S., Lawrence, R., et al. (2002). Criteria for chemical selection for programs on human milk surveillance and research for environmental chemicals. J Toxicol Environ Health A, 65(22), 1839-1851. 

3. World Health Organization (2016). The public health impact of chemicals: Knowns and unknowns.  
http://www.who.int/iris/handle/10665/206553

4. Landrigan, P. J., Fuller, R., Acosta, N. J. R., et al. (2018). The Lancet Commission on pollution and health. Lancet, 391(10119), 462-512. 

5. Hennet, T. & Borsig, L. (2016). Breastfed at Tiffany’s. Trends Biochem Sci, 41(6), 508–518. 6. Ip, S., Chung, M., Raman, G., et al. (2007). Breastfeeding and maternal and infant health outcomes in developed countries. Evid Rep Technol Assess (Full Rep)(153), 1-186.  

7. Victora, C.G., Bahl, R., Barros, A.J., et al. (2016). Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet, 387(10017), 475-90. 

8. Deoni, S.C., Dean, D.C. 3rd, Piryatinsky, I., et al. (2013). Breastfeeding and early white matter development: A cross-sectional study. Neuroimage (82), 77–86.

9. Smithers, L.G., Kramer, M.S., Lynch, J.W. (2015). Effects of breastfeeding on obesity and intelligence: causal insights from different study designs. JAMA Pediatr (169), 707-708.

10. Horta BL, Loret de Mola C, Victora CG (2015 b). Breastfeeding and intelligence: a systematic review and meta-analysis. Acta Paediatr. 104(467), 14-9. 

11. Pannaraj, P.S., Li, F., Cerini, C., et al. (2017). Association Between Breast Milk Bacterial Communities and Establishment and Development of the Infant Gut Microbiome. JAMA Pediatr. 171(7), 647–654. 

12. Sela, D. A. & Mills, D. A. (2010). Nursing our microbiota: molecular linkages between bifidobacteria and milk oligosaccharides. Trends Microbiol, 18(7), 298-307. 

13. Smilowitz, J.T., Lebrilla, C.B., Mills, D.A. et al. 2014. Breast milk oligosaccharides: structure-function relationships in the neonate. Annu Rev Nutr. (34), 143-69. 

14. Lawrence, R.M. & Pane, C.A. (2007). Human breast milk: current concepts of immunology and infectious diseases. Curr Probl Pediatr Adolesc Health Care (37), 7–36.

15. Walker, A. (2010). Breast Milk as the Gold Standard for Protective Nutrients. J. Pediatr. 156(2, Suppl.), S3-S7

16. Mosca F. & Giannì, M.L. (2017). Human milk: composition and health benefits. Pediatr Med Chir. 39(2), 155. 

17. Martens, P.J., Shafer, L.A., Dean, H.J., et al. (2016). Breastfeeding Initiation Associated With Reduced Incidence of Diabetes in Mothers and Offspring. Obstet Gynecol. 128(5), 1095-1104.

18. Boué, G., Cummins, E., Guillou,S., et al. 2018. Public health risks and benefits associated with breast milk and infant formula consumption. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 58(1),   126-145.  

19. LaKind, J. S., Lehmann, G. M., Davis, M. H., et al. (2018). Infant Dietary Exposures to Environmental Chemicals and Infant/Child Health: A Critical Assessment of the Literature. Environ Health Perspect, 126(9), 96002. 

20. Vitenskapskomiteen (2013). Benefit and risk assessment of Breastmilk for infant health in Norway – Opinion of the Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety ISBN: 978-82-8259-115-7, electronic version. 

21. Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Produkter fra Ammehjelpens nettbutikk

 

Var denne siden nyttig?

Tema

Morsmelkens innhold og egenskaper


Kilder:

1. Lehmann, G. M., LaKind, J. S., Davis, M. H., et al. (2018). Environmental Chemicals in Breast Milk and Formula: Exposure and Risk Assessment Implications. Environ Health Perspect, 126(9), 96001. 

2. Berlin, C. M. Jr., Kacew, S., Lawrence, R., et al. (2002). Criteria for chemical selection for programs on human milk surveillance and research for environmental chemicals. J Toxicol Environ Health A, 65(22), 1839-1851. 

3. World Health Organization (2016). The public health impact of chemicals: Knowns and unknowns.  
http://www.who.int/iris/handle/10665/206553

4. Landrigan, P. J., Fuller, R., Acosta, N. J. R., et al. (2018). The Lancet Commission on pollution and health. Lancet, 391(10119), 462-512. 

5. Hennet, T. & Borsig, L. (2016). Breastfed at Tiffany's. Trends Biochem Sci, 41(6), 508–518. 6. Ip, S., Chung, M., Raman, G., et al. (2007). Breastfeeding and maternal and infant health outcomes in developed countries. Evid Rep Technol Assess (Full Rep)(153), 1-186.  

7. Victora, C.G., Bahl, R., Barros, A.J., et al. (2016). Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet, 387(10017), 475-90. 

8. Deoni, S.C., Dean, D.C. 3rd, Piryatinsky, I., et al. (2013). Breastfeeding and early white matter development: A cross-sectional study. Neuroimage (82), 77–86.

9. Smithers, L.G., Kramer, M.S., Lynch, J.W. (2015). Effects of breastfeeding on obesity and intelligence: causal insights from different study designs. JAMA Pediatr (169), 707-708.

10. Horta BL, Loret de Mola C, Victora CG (2015 b). Breastfeeding and intelligence: a systematic review and meta-analysis. Acta Paediatr. 104(467), 14-9. 

11. Pannaraj, P.S., Li, F., Cerini, C., et al. (2017). Association Between Breast Milk Bacterial Communities and Establishment and Development of the Infant Gut Microbiome. JAMA Pediatr. 171(7), 647–654. 

12. Sela, D. A. & Mills, D. A. (2010). Nursing our microbiota: molecular linkages between bifidobacteria and milk oligosaccharides. Trends Microbiol, 18(7), 298-307. 

13. Smilowitz, J.T., Lebrilla, C.B., Mills, D.A. et al. 2014. Breast milk oligosaccharides: structure-function relationships in the neonate. Annu Rev Nutr. (34), 143-69. 

14. Lawrence, R.M. & Pane, C.A. (2007). Human breast milk: current concepts of immunology and infectious diseases. Curr Probl Pediatr Adolesc Health Care (37), 7–36.

15. Walker, A. (2010). Breast Milk as the Gold Standard for Protective Nutrients. J. Pediatr. 156(2, Suppl.), S3-S7

16. Mosca F. & Giannì, M.L. (2017). Human milk: composition and health benefits. Pediatr Med Chir. 39(2), 155. 

17. Martens, P.J., Shafer, L.A., Dean, H.J., et al. (2016). Breastfeeding Initiation Associated With Reduced Incidence of Diabetes in Mothers and Offspring. Obstet Gynecol. 128(5), 1095-1104.

18. Boué, G., Cummins, E., Guillou,S., et al. 2018. Public health risks and benefits associated with breast milk and infant formula consumption. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 58(1),   126-145.  

19. LaKind, J. S., Lehmann, G. M., Davis, M. H., et al. (2018). Infant Dietary Exposures to Environmental Chemicals and Infant/Child Health: A Critical Assessment of the Literature. Environ Health Perspect, 126(9), 96002. 

20. Vitenskapskomiteen (2013). Benefit and risk assessment of Breastmilk for infant health in Norway - Opinion of the Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety ISBN: 978-82-8259-115-7, electronic version. 

21. Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.


Oppdatert 13.06.19