Eksempel på svar på ammehenvendelse
PS. Eksempel-svaret under kan kanskje virke litt overveldende? Du trenger ikke svare like langt og utfyllende i oppgaven. Meningen med eksempelet er at du skal se hvilke innfallsvinkler du kan bruke som ammehjelper 🧡
Tallene i parantes kan vise til opplysninger du allerede har gitt i «Del 2: Faktaspørsmål». På denne måten kan du unngå gjentakelser.
Spørsmål: «Kan du hjelpe meg, jeg sliter med ammingen av min to uker gamle datter. Brystknoppene mine er så såre, og det blir egentlig bare verre og verre. Jeg gruer meg til å legge henne til, så vondt er det.»
Eksempel på svar:
Først vil jeg gratulere henne med barnet. Jeg vil trøste henne og si at jeg skjønner at det er vondt å amme akkurat nå. Deretter vil jeg stille henne noen spørsmål. Hvilken rekkefølge jeg vil stille de ulike spørsmålene vil være avhengig av svarene hun gir meg.
Gjennom å stille spørsmål er det viktig å finne ut nøyaktig hva problemet er, slik at vi sammen kan finne den beste løsningen for henne.
- Er det er vondt hele ammestunden, eller bare når barnet tar de første takene?
- Er hun «bare» sår/øm, eller har hun faktiske sår på brystknoppene?
- Har hun vært sår helt fra starten, eller har det oppstått nylig?
- Hva mener hun når hun sier at det blir «verre og verre»?
- Hvilken ammestilling bruker hun mest?
- Hvordan er sugetaket?
- Hvor ofte spiser barnet?
- Hvor mange tisse- og bæsjebleier har barnet i løpet av en dag?
- Viser barnet trivselstegn?
- Er det noe ved brystet/barnet som kan være årsaken til problemet?
Dersom det bare er vondt de første takene, kan hun prøve å sette i gang utdrivningen først (3a), slik at barnet ikke trenger å suge så hardt i starten.
Dersom det er vondt hele tiden, så vil jeg stille henne spørsmål om sugetaket (2a og 2b).
Jeg vil også høre med henne om hun kan forklare hvordan hun legger til barnet: For eksempel om nesen er mot brystknoppen, om barnet gaper, om mor venter på stort gap og så videre. Jeg vil fortelle henne at det er vanlig at det er litt ømt de første dagene/ukene, men at sår/revner på brystknoppene er ikke normalt, og at det kan tyde på at sugetaket bør evalueres/sees på (2a og 2b).
Dersom sårheten har kommet plutselig vil jeg spørre henne om noe har blitt endret den siste tiden – for eksempel om hun har endret ammestilling (2d) eller ammevaner. Et tiltak kan eventuelt være å prøve tilbakelent amming, som ofte stimulerer til et bedre sugetak (2c).
Jeg vil be henne om å utdype hva hun mener når hun sier at «det blir verre og verre». Jeg vil forklare at når det er så vondt at hun gruer seg til å legge til barnet, så kan det være lett å instinktivt dra barnet unna, i stedet for å dra det tett inntil seg – noe som vil virke inn på sugetaket. Er dette noe hun kan kjenne seg igjen i?
Et dårlig sugetak kan gjøre at barnet ikke får i seg melken det har behov for. Jeg vil derfor spørre henne litt omkring antall tisse- og bæsjebleier, om barnet ser ut til å trives, og om barnet har blitt veid siden de kom hjem fra sykehuset.
Overproduksjon og spreng kan gjøre det vanskelig for barnet å få godt tak på brystet. Jeg vil høre om hun kjenner seg igjen i symptomene på overproduksjon (5a), og om hun evt har forsøkt tiltak mot dette (5b).
Jeg vil beskrive Cottermans grep for henne – kanskje det kan gjøre at barnet får bedre sugetak?
Hvis hun beskriver godt sugetak og gode ammestillinger vil jeg råde henne til å kontakte lege og/eller helsestasjon for finne ut om det kan være en infeksjon som gjør at sårene ikke gror. Dersom alle de vanligste grunnene til sårhet er utelukket, vil jeg høre om det kan være noe med tungen/tungebåndet (6a), eller om det kan være noe med brystet, for eksempel innadvendte brystknopper eller brystknopper med «smilehull» som kan skape problemer.
Smerter hos barnet, for eksempel ved skjevstillinger i nakke og rygg, vil også kunne bidra til problemer med sugetaket.