Hva foreldre bør vite om ammede barns søvn – erfaringer fra 30 års forskning

Foredrag av professor Helen Ball på Ammehjelpens fagseminar 17. april 2026.

1. Hva foreldre bør vite om brystbarns søvn – erfaringer fra 30 års forskning.

2. Menneskebarn er pattedyrunger, med et sett medfødte behov.

3. ‘Altricial’ (født umodne, reirboere) arter = født veldig umodne, blir ofte alene i et rede, matet etter lengre intervaller med høyfettholdig melk.

4. ‘Precocial’ (mer modne ved fødsel, reirflyktere) unger holder seg i nærheten av mor, mates hyppig med lavfett/høylaktose melk.

5. Menneskebarn er en blanding av disse:

Enkeltbarn, født med velutviklede indre og sanseorganer (kan se, høre og gi lyd) = ‘precocial’.

Menneskemelk = lav fett, høyt sukker slik at yngelen trenger hyppig mat = precocial.

Dårlig utviklet nevromuskulær kontroll, ute av stand til å følge etter mor eller holde seg fast til henne fordi hjernen er underutviklet ved fødsel = atricial.

Mennesker fødes med 25% av en voksen hjerne, mens andre store aper er født med 50%. Menneskebarn har mindre utviklet nevromuskulær kontroll og koordinasjon enn andre precociale pattedyrunger.

6. Nattlige oppvåkninger og behov for nærkontakt er normal atferd for menneskebarn.

Menneskebarn fullfører sin fosterutvikling utenfor livmoren mens hjernene er i rask vekst.

De trenger nærkontakt for varme og sikkerhet, og for biologisk regulering.

Menneskebarn trenger sine omsorgspersoner natt og dag i flere måneder.

Under denne tiden har ikke menneskebarn en døgnrytme som skiller mellom natt og dag, og de kan ikke sove lenge om gangen.

7. Men vestlige samfunn er… WEIRD*

Våre kulturelle forventninger om spedbarns søvn er ofte urealistiske, og det er utfordrende for spedbarnsforeldre. Store endringer i vestlige kulturer i nyere tid har påvirket familier og hvordan barn tas hånd om.

*WEIRD: western, educated, industrialised, rich, democratic (vestlige, utdannet, industrialiserte, velstående og demokatiske) – ‘et særdeles tynt og ganske uvanlig avsnitt av menneskeheten’, som utgjør ytterpunktene i en rekke menneskelige trekk (Heinrich et al, 2010)

7. Men vestlige samfunn er… WEIRD*

Våre kulturelle forventninger om spedbarns søvn er ofte urealistiske, og det er utfordrende for spedbarnsforeldre. Store endringer i vestlige kulturer i nyere tid har påvirket familier og hvordan barn tas hånd om.

*WEIRD: western, educated, industrialised, rich, democratic (vestlige, utdannet, industrialiserte, velstående og demokatiske) – ‘et særdeles tynt og ganske uvanlig avsnitt av menneskeheten’, som utgjør ytterpunktene i en rekke menneskelige trekk (Heinrich et al, 2010)

9. 1920-tallet: vitenskapelig spedbarnsstell:

John B Watson og Frederick Truby King dominerte ‘vitenskapelige’ holdninger til spedbarnsstell. Oppdragelse skulle fremme selvstendighet og selvkontroll.

Watson: ‘Ingen barn kan få for lite kjærlighet’.

En god ‘Truby King’ baby foretrakk å ligge alene i vognen ute i hagen framfor å være sammen med mor.

Deres innflytelse henger igjen i mange av de underliggende antagelser om spedbarn som vi hører i dag.

Hardyment, C (1983) Dream Babies: child care from Locke to Spock, Jonathan Cape, London.

10. Kulturelle normer driver forventninger:

I de fleste samfunn med en sterk euro-amerikansk innflytelse anser man fødselsøyeblikket som begynnelsen av et barns autonomi, som ikke lenger er forbundet til moren. Dette synet viser seg i mange slags ‘folkevisdom’ og anbefalinger om å ignorere barns behov helt bevisst.

‘Babyer styrer ikke. Vis dem hvem som er sjefen!’

‘Gråt trener opp lungene!’

‘Ikke la dem ammes i søvn.’

‘Ikke svare dem om natten, få dem til å lære å vente.’ ‘

Å ta barnet opp for ofte vil skjemme det bort.’

‘Kos gjør barn klengete’

11 – Viktigheten av fysisk kontakt

Harlows eksperimenter om sosial utvikling hos apebabyer demonstrerte hvordan fysisk kontakt, varme og trøst var livsviktig for ungens utvikling.

Vestlige barnestellsmote har endret seg mye fortere enn menneskebarns evolusjonære biologi.

Blum, D. (2002). Love at Goon Park: Harry Harlow and the Science of Affection. Cambridge, Mass, Perseus.

12. Ekstern-gestasjon (eller det fjerde trimesteret)

Menneskelige spedbarn fullfører sin ‘fosterutvikling’ utenfor livmoren.
Under denne perioden trenger de nærkontakt for varme, trygghet og biologisk regulering.

Babyer utvikler ikke egen døgnrytme og kan ikke opprettholde lange, uavbrutte søvnperioder de første månedene

Å sove i umiddelbar nærhet av en omsorgsperson er det som egentlig er ‘å sove som en baby’!

13. Spedbarnssøvn vs voksensøvn

Spedbarn:

• trenger mye mer søvn (men individuelle søvnbehov varierer)
• sover ikke bare om natten – de har ingen dag/nattsyklus
• sover ikke uavbrutt, men våkner hver 2.-3.time eller oftere
• sovner annerledes enn voksne, rett inn i ‘aktiv’ eller lett søvn
• har kortere søvnsykluser, 60 vs voksnes 90 minutter
• opplever mye mer aktiv søvn enn voksne, hvor de bearbeider inntrykk

14. Hva er søvnsykluser?

Søvn har en syklisk eller rytmisk struktur, som veksler mellom REM søvn med raske øyebevegelser (når hjernen er aktiv) og NREM søvn uten raske øyebevegelser (oppbyggende søvn når hjernen er relativt rolig). Disse mønstrene heter søvnsykluser eller ultradiane rytmer.

E Bathory, S Tomopoulos. Sleep Regulation, Physiology and Development, Sleep Duration and Patterns, and Sleep Hygiene in Infants, Toddlers, and Preschool-Age Children Current Problems in Pediatric and Adolescent Health Care, 47 (2) 2017, 29-42.

15. Nyfødtes søvnsykluser

Tre søvntyper er blitt observert hos nyfødte: stille søvn som svarer til NREM, aktiv søvn som svarer til REM, og ubestemt/forbigående.

Stille søvn = rytmisk pust, minimale muskelbevegelser

Aktiv søvn = sutting, rykking, bekymret ansiktsuttrykk, uregelemessig pust, arme- og benbevegelser. REM-typisk muskellammelse utvikles rundt 6 måneder.

Ubestemt søvn kan ikke defineres som stille eller aktiv søvn ved (polysomnografi)

Spedbarn går inn i søvn via aktiv søvn de første 3-6 måneder etter fødsel.

Grigg-Damberger MM. The Visual Scoring of Sleep in Infants 0 to 2 Months of Age. J Clin Sleep Med. 2016;12(3):429-45.

16. Kroppens indre døgnrytme

Reagerer på dagslys, mørke, aktivitet og lyd – vi sovner lettere når det er mørkt og stille. Dagslys og ekstern støy vekker oss.

Spedbarnets kroppslige klokke utvikler seg over de første uker og måneder etter fødsel.

De fleste begynner å vise en egen døgnrytme innen 3 måneder.

Man kan støtte utviklingen av barnets indre døgnrytme ved å sørge for

• regelmessig tidspunkt for å begynne dagen
• eksponering for dagslys om morgenen

17. Barns søvntrykk bygger seg opp raskere enn voksnes:

Spedbarn trenger å sove etter 1-2 timers våkenhet. Søvntrykk bygger seg langsomt med alderen, men det tar flere år før de kan holde seg våken hele dagen.

18 – Døgnvariasjon i søvnmengden hos spedbarn er enormt variabelt.

Figure from Galland et al., Normal sleep patterns in infants and children: A systematic review of observational studies. Sleep Medicine Reviews 2012;16:213-222

19 – Barns sovemønstre endrer seg over tid, men ikke på en forutsigbar måte:

Etter hvert som kroppens egen døgnrytme blir sterkere, sover barn mer om natten og mindre om dagen.

Dette kan begynne rundt 3 måneders alder, og foreldre tror at barnet er ‘flink til å sove’

Men alle barn begynner å våkne om natten igjen, ofte i f m en utviklingsmessig overgang, f eks når de lærer en ny ferdighet

Søvnutvikling er ikke en jevn progresjon med samling av søvn i lengre perioder. Det er mer som en berg- og dalbane med nattevåk som kommer og går over de første årene.

20 – Folkelig oppfatninger av spedbarnssøvn

Moore & Ucko (1957) studerte 160 babyer, for å definere ‘normal’ spedbarnssøvn. De kalte det ‘å sove rundt’ hvis foreldrene rapporterte ingen gråt eller uro mellom midnatt og kl 05.

70% begynte å ‘sove rundt’ ved tre måneders alder, og halvparten gikk tilbake til å våkne om natten.

Flertallet av barna i materiale ble ikke ammet, og sov i mageleie i et annet rom enn foreldrenes soverom.

21 – Brystbarn og kunstig ernærte barns mor-barn søvn

Pediatrisk og populær kunnskap om modning og regulering av spedbarns søvn er basert på studier av kunstig ernærte spedbarn som sov alene.

Foreldre oppfatter at spedbarns nattlige oppvåkninger er problematisk, men for brystbarn er det normalt og forventet. Spedbarn fordøyer brystmelk på 90 minutter, og er derfor sultne igjen etter 2-3 timer.

Mange foreldre hører at å gi morsmelkerstatning (MME) eller MME pluss noe som gjør den tykkere, vil fremme ‘tidlig nedroing’ (early settling på engelsk).

‘Nedroing’ er utviklingsfasen der barn begynner å falle raskt inn i dyp søvn, og sove lengre perioder om natten, f eks midnatt til kl 05.

Å fremme tidlig nedroing har vært et ettertraktet mål i foreldreskap de siste 50-60 årene, og faller sammen med økt bruk av MME. Produsenter av MME bruker fremdeles løftet om søvn til å selge sine produkter.

22 – Foreldre strever med nattevåk:

Vårt arbeid midt på 1990-tallet fant at mange mødre i Storbritannia følte at amming ikke tillot dem å få nok søvn, mens hvis de ga barnet MME eller MME med tilsatt stivelse så ville barnet sove lengre.

• ‘Babyen var for krevende og spiste for ofte. Amming tillot ikke en god natts søvn, og jeg har enda en smårolling å ta meg av.’
• ‘Babyen var for krevende, våknet for ofte. Baby sover nå 12 timer om natten.’
• ‘Babyen var urolig ved brystet og sov dårlig. Nå (med MME) spiser ikke babyen om natten.’
• ‘Amming var for slitsomt, ville at far skulle hjelpe med nattstellene.’

‘Morens behov for uavbrutt søvn om natten kan fremme tidlig ammeslutt’ (Pinilla & Birch 1993)

HL. Ball (2002) Reasons to bed share: Why parents sleep with their infants. Journal of Reproducti

23 – Durham ‘Sover som et spedbarn’-studien:

Fokusgruppeundersøkelse for å utforske mødres oppfatninger av koblinger mellom spedbarns søvn og mating (Rudzik & Ball, 2016)

Semistrukturerte diskusjoner med 7 fokusgrupper holdt med tenårings- og voksne mødre med ulik etnisitet og barn under 1 år, deltagelse fra både ammende og ikke-ammende, 6-9 deltagere pr gruppe.

Dominant synspunkt tidligere:

‘Med amming vet du ikke hvor mye de faktisk får, hvis de er sultne kan de våkne 2 timer etterpå, liksom.’

‘MME og søvn er nøkkelen. Amming og søvn skjer bare ikke.’

Nyere synspunkt:

‘Jeg tror det er ganske gammeldags å tro at de trenger MME for å sove bedre… svigermor og min tante som tilhører den generasjonen, de bare ‘han sover ikke rundt, han trenger en flaske, du trenger å gi han MME.’ MME og fast føde. Jeg fikk beskjed om det da han var tre måneder! (ler) Jeg bare ‘Nei, jeg tror ikke det.’

25 – Sprikende oppfatninger

‘Jeg har alltid hatt alle av dem i en rutine. Jeg mener at en baby tilpasser seg din rutine, du tilpasser deg ikke deres.’

‘Babyer sover når de trenger det, sånn er det. Du må arbeide rundt dem. Og det er slik det er… ‘så ofte hun våkner’ er når hun våkner.

26 – Sprikende strategier

‘Jeg fikk ingen søvn overhodet så etter 6 uker spurte jeg min mamma hva hun hadde gjort med oss… og hun sier liksom gjør den ‘tøff kjærlighet’-greia så jeg prøvde det og holdt ut og etter 2 uker sover hun bare hele natten.’

27 – Sprikende strategier

‘Hvis han har en natt hvor han vil ammes mye, tar jeg han oppi sengen med meg og jeg bare sover og han kobler seg på når han vil, og den forstyrrer egentlig ikke min søvn så mye.’

28 – ‘Sove som et spedbarn’-studien

Aktigrafistudie (bevegelsesmålinger) for å identifisere forskjeller i søvnmønstre hos bryst- og kunstig ernærte spedbarn og deres mødre (Rudzik & Ball 2018).

• 50 mor-barn par, rekruttert fra barselavdeling på sykehus
• Planla enten å fullamme eller kun bruke MME fra 4-18 uker
• Fullførte søvndagbøker, spørreskjemaer, og aktigrafi

29 – Matingstype og spedbarnssøvn

Søylediagram som viser total søvntid for barna i begge gruppene over studieperioden, etter mors rapportering og aktigrafimåling. Gruppe EBF er fullammede, gruppe EFF får kun MME.

30 – Matingstype og spedbarnssøvn

Søylediagram som viser barnas lengste søvnperiode over studieperioden, etter mors rapportering og ut fra aktigrafimåling. Gruppe EBF er fullammede, gruppe EFF får kun MME.

31 – Matingstype og mødres søvn?

Montgomery-Downs et al (2010) undersøkte ammingens effekt på mødres søvn.

De fant ingen forskjeller i objektive målinger av søvnvarighet eller på skårene på 3 ulike søvnghetsskalaer, men fant noen mindre forskjeller i subjektive oppfatninger.

32 – Oversikt: Mating og søvn

Vanlig oppfatninger tyder på at fordi brystbarn våkner ofte for å spise, så gjør deres mødre også det, så begge får mindre søvn.

Men studiene finner at de får like mye, eller mer søvn, enn mødre og barn som utelukkende bruker MME, og at de sovner igjen fortere, og sove under ammingene. Men avbruddene i søvn fra ammingen kan oppleves som ‘dårligere søvn’.

33 – Hvorfor sover foreldrene med sine spedbarn?

De fleste nybakte foreldre forventer og planlegger ikke å samsove, men en måned etter fødsel er det en stor andel som samsover. Foreldre som samsover jevnlig oppgir flere grunner:

Nattamming og flere avbrudd i søvnen – lettere å takle når man samsover

Roer barnet ned, reduserer gråt, reduserer søvnmangel

Foreldre som er på jobb savner babyen, samsoving gir tid til tilknytning og kos (spesielt for fedre)

Betryggende å kunne følge med og passe på barnet hvis det er sykt, eller som en vanlig rutine

Familietradisjon eller kulturell tradisjon gjør samsoving til en del av foreldreidentiteten og oppfostring

Eksterne omstendigheter (plassmangel, fattigdom, tilfeldigheter) – uten intensjon eller plan

Ball et al. (1999) Where will the baby sleep? Attitudes and practices of new and experienced parents regarding cosleeping with their new-born infants. American Anthropologist 101(1): 143-151.;

Ball, et al. (2000). Parent-Infant Cosleeping: fathers’ roles and perspectives. Infant and Child Development 9(2): 67-74. Ball, HL (2002) “Reasons to share: why parents sleep with their infants”. Journal of Reproductive and Infant Psychology, 20 (4): 207-221.

34 – Hvorfor samsover foreldre og spedbarn i WEIRD-samfunn?

Systematisk narrativ syntese for å se på grunnene til at foreldre samsover
Studier publisert i perioden 1990-2013 ble inkludert hvis de gjaldt samsoving med barn under 12 måneder. 34 studier

Temaer 1) amming, 2) trøst, 3) bedre/mer søvn, 4) overvåking av barnet, 5) tilknyting og mer.

Amming var den vanligste grunnen som ble nevnt (26 studier). Samsoving ble beskrevet som enkelt og lettvint for å håndtere hyppige nattamminger. Mødre prioriterte økt søvn, spesielt etter de var tilbake i jobb.

Salm-Ward, T. (2014) Reasons for mother-infant bed-sharing. Maternal and Child Health J. DOI 10.1007/s10995-014-1557-1.

35 – Hvordan ammende mødre samsover

Ammende og samsovende mor-barn par sover sammen på en karakteristisk måte – barna posisjonert i brysthøyde, i ryggleie på madrassen, med mors arm ovenfor barnets hode og knærne hennes under barnets føtter, barnet sover i en avgrenset plass.

Ball, HL (2006) “Parent-infant bed-sharing behaviour: effects of feeding type and father presence”. Human Nature 17(3): 301-316

36 – Nærhet om natten og ammestart

Randomisert forsøk på en barselavdeling: barnet i mors seng, barnet i ‘sidevognsseng’, barnet i frittstående barneseng ved siden av mors seng
Vi hypotiserte at nærhet mellom mor og barn om natten ville påvirke ammeutfall.

Ball, HL; Ward-Platt, MP et al (2006) Randomised trial of mother-infant sleep proximity on the post-natal ward: implications for breastfeeding initiation and infant safety Archives of Disease in Childhood 91: 1005-1010.

37 – Nærhet om natten og ammestart

Graf som viser antall ammeforsøk og gjennomførte amminger per time blant gruppene i eksperimentet. Signifikant forskjell mellom barn i mors seng og barn i frittstående seng, og mellom barn i sidevognseng og frittstående seng. Ingen signifikant forskjell mellom mors seng og sidevognseng i antall amminger.

Samme referanse som forrige slide.

38 – Nærhet om natten og ammestart

Mor og barn randomiserte til å sove i mors seng eller i sidevognseng ammet hyppigere enn de som ble randomiserte til vanlig barneseng (tradisjonell rooming-in).

Å underlette hyppig amming tidlig i barseltid fører til økt prolaktinutskillelse, som påvirker tidspunktet og intensiteten til laktogenese II (økt melkeproduksjon).

Kvinner som opplever at melken kommer tidlig og rikelig uttrykker større tro på sin evne til å amme. Deres barn har lavere sannsynlighet for å få MME i første leveuke, og de ammer lenger.

Kontakt under søvn støtter ammestart.

Ball, H.L. (2008). Evolutionary Paediatrics: a case study in applying Darwinian Medicine. In Medicine and Evolution: Current Applications, Future Prospects. Elton, S. & O’Higgins, P. New York: Taylor & Francis. 127-152.

39 – Samsoving i samme seng og amming

Graf som viser andel som fortsatt ammet over tid de første 26 uker etter fødsel, etter hvor barnet sov de første tre månedene.

Ammeforekomst etter 6 måneder ca dobbelt så høy blant samsoverne.

Prikket linje: de som delte seng.

Hel linje: de som ikke delte seng.

HL. Ball, D Howel, et al. (2016) Bed-sharing by breastfeeding mothers: who bed-shares and what is the relationship with breastfeeding duration?. Acta Paediatrica;DOI:10.1111/apa.13354

40 – Samsoving i samme seng: skam, stigma og angst

Når man snakker med foreldre om hvordan og hvor barnet sover, bør vi legge vekt på:

Ikke-dømmende utforskende samtaler. Er de fornøyd med egen situasjon? Undersøk hva dette betyr.

Er det noe de er bekymret for? Ønsker de at noe skal endres? I så fall, hva og hvorfor?

Beroligende svar, normalisere den brede variasjonen i sovealternativer i ulike familier

Tenk på effekten av soveordningen på babyen og på familiens ønskede ammereise

Normalisere samsoving i ammeperioden. Tilby informasjon og støtte, drøft alternativer hvis familien har kontraindikasjoner mot samsoving.

41 – Nyttige ressurser

Basis – Baby Sleep Info Source, en tjeneste fra Durham University hvor helsepersonell og foreldre kan få forskningsbasert informasjon om spedbarnssøvn og trygge sovemiljøer

42 – Academy of Breastfeeding Medicine prosedyre om fysiologisk spedbarnsomsorg

Hjelp foreldre til å forstå normal fysiologi og til å ta hånd om sine spedbarn på en responsiv måte

Hvis det ikke foreligger noen faremomenter, anbefales mødre å sove nær sine spedbarn.

Reduser potensielle risikomomenter med samsoving, mens barnet får sove innen arms rekkevidde av mor.

Reduser potensielle risikomomenter med samsoving ved å vise trygg sovestilling for mor og barn i en seng.

Unngå ikke-fysiologiske forstyrrelser av morens og barnets søvn, som strategier for å øke foreldrenes velvære.

Oppfordre mor og barn å sovne igjen uten forstyrrelse etter nattamming under samsoving.

Søvntrening de første 6 måneder etter fødsel er kontraindisert, og søvntrening i første leveåret anbefales ikke.

43 – Academy of Breastfeeding Medicine prosedyre om amming og samsoving

Samsoving fremmer ammestart, eksklusivitet, og varighet.

Kan medføre risiko når det skjer under farlige forhold

Diskusjon om trygg samsoving bør tas opp i retningslinjer for svangerskapsomsorg og barselomsorg

Anbefalinger om samsoving bør ta hensyn til morens kunnskap, oppfatninger og ønsker, og bør anerkjenne de kjente gevinstene så vel som risikoen.

Avstigmatisering av samsoving, og informasjon til alle foreldre om trygg samsoving, har potensiale for å redusere spedbarnsdød.

44 – Tryggest mulig samsoving

Faksimile av engelsk info til foreldre – tydelig budskap om hvordan det er trygt å samsove og når det ikke er trygt.

45 – Oppsummering

Menneskebarn fødes med et spesifikt sett med behov som ikke passer lett inn i moderne voksenliv, og de modnes gradvis over første leveåret.

Vår forståelse av hvordan normal spedbarnsøvn utvikler seg har endret seg vesentlig over de siste 30 årene.

Spedbarns søvnbehov og søvnmønstre er enormt variable, og forblir slik inn i tidlig barndom – foreldre trenger å være forberedt på dette.

Det er en utbredt oppfatning om at hvordan barnet får mat påvirker hvordan barnet sover, men den eneste dokumenterte kunnskapen gjelder oppstykket søvn.

Mange familier, særlig hvor mor ammer, håndterer normal spedbarnssøvnforstyrrelse ved å samsove.

Ammende mødre samsover på en karakteristisk måte, og samsoving hjelper mødre til å amme lenger, og alle foreldre trenger informasjon om hvordan samsoving kan skje trygt.