Månedens laktosaur: Sidsel Bjelland

- På senteret hadde de til og med til salgs den perfekte ammedressen – en kjeledress med glidelås i rød eller blå stretchfrotte senere kalt ammedressen. Ned med glidelåsen – frem med puppen. Den dressen var det mange som kjøpte.

Om prosjektet «Månedens laktosaur».

Vekkelsen i sandkassen på vestkanten

Første gang jeg traff Elisabet var i parken. Det var i parken eller ved sandkassen vi møttes alle vi nyetablerte som hadde flyttet til Lybekkveien på Holmen i Oslo. Jeg kom fra Trondhjem i 1967 med ektemann, liten datter, Mette på tre år, og barn i magen.

Det var lett å bli kjent med hverandre i sandkassen. Om sommeren var det et yrende liv av mødre og barn. Sinkbaljer med vann og badebaljer var trukket fram fra kjeller og loft og maten ble inntatt på plenen og ved sandkassen. Samtalen dreide seg mye om barn. Amming var et veldig aktuelt tema oss mødrene imellom.

Min norske venninne i Amerika sendte brev der hun skrev at amming var noe ordentlig klin. Hun forherliget flaskemating. Da hun fikk barn på sykehus, fikk hun en pille så hun ble ferdig med de greiene der. Sykehusoppholdet var enestående, synes hun, fordi hun hadde fått enerom og menyvalg langt vekk fra andre nybakte mødre. Denne historien synes vi i Lybekkveien var skremmende.

Det var på disse tider at Elisabet kom med ideen om «ammeslabberas». Alle de vi hadde sett eller hørt om med baby i magen eller vogn, ble invitert til Elisabet på ammeslabberas. Ikke kaffeslabberas, men ammeslabberas. Der utvekslet vi gode og dårlige erfaringer om amming, men også hvordan vi kunne hjelpe andre mødre å komme i gang.

I en bruktbutikk for barneklær på Holmensenteret, fikk vi sette opp plakater om ammehjelp og ammeslabberas. Vi ble ganske gode kunder både med kjøp og salg av brukt barnetøy.

På senteret hadde de til og med til salgs den perfekte ammedressen – en kjeledress med glidelås i rød eller blå stretchfrotte senere kalt ammedressen. Ned med glidelåsen – frem med puppen. Den dressen var det mange som kjøpte.

Det var alle typer mennesker med på ammeslabberas. En nabo som var medlem av Maran Ata hadde mange barn og god lyst til å amme, men fikk det ikke til. Hun mente at melken hennes var for blå og for tynn, men etter å ha vært på et par av de seks – syv ammeslabberasene vi holdt, så fikk hun dreisen på det.

Min gode nabo i etasjen over, Anne Svendsen, var den første jeg så som ammet barnet sitt på trikken. Hun ammet også min sønn, Hans Petter, en gang vi var ved Bogstadvannet for å bade.

Jeg var på svømmetur, og babyen min begynte å gråte. Anne tok ham opp og la ham til sitt bryst. Jeg ble litt paff da jeg så dette, men det tok bare et par sekunder før jeg tenkte – så fint! Sånn gjorde man det i gamle dager.

Det var ikke bare amming vi diskuterte i Lybekkveien på syttitallet. Feministiske tanker blomstret. Vi hadde valgt utdannelse som var grei å kombinere med å være gift.

Hvorfor var kvinneyrker dårligere? Hva kunne vi gjøre for å få mannen til å delta mere hjemme? Var vi flinke nok til å slippe mannen til på sin måte? Hvordan kunne vi bli flinkere til å snakke kvinnesak? Hvordan kunne vi klare å åpne kjeften i forsamlinger? Hvordan skulle vi gjøre oss gjeldende, borte fra grytene?

Mot slutten av 1960-tallet studerte Elisabet ernæringsfysiologi på Blindern. Der fikk hun se et oppslag om at Joe Freeman skulle holde et foredrag om Betty Friedan og hennes nylig oversatte bok Myten om Kvinnen (1963).

Vi var fem-seks kvinner fra Holmen og omegn som kom på møtet på «Frederikke» – reneste vekkelsesmøtet! Etter dette delte vi oss inn i små grupper som ble oppstarten til Nyfeminismen i Norge.

Jeg kom med i BB-gruppa, (Blid og Beinhard). Gro Nylander, Ragnhild Halvorsen, Nina Karin Monsen og Bitten Modal som ble redaktør av Sirene, var også med. Det var Elisabet som var den drivende kraft og inspirator, og det var Elisabet Helsing Almaas som senere ble kalt Ammehjelpens mor.

Om Sidsel Bjelland

Sidsel Bjelland (1940) har Artium, Ex.Phil og er utdannet ved kunst og håndverkskolen, Ecole des Art et Metier Vevey, Sveits. Bjelland har arbeidserfaring i dekorasjon/reklame, vindusutstillinger, messer, og innredninger.

Hun var i 15 år ansatt i Bydel Frogner som daglig leder ved Tidemandstuen Frivillighetssentral, også drevet av Røde Kors og Lions. Der hadde hun ansvar for aktiviteter som selvhjelpsgrupper, norskopplæring, litteraturgrupper, tegnekurs og diskusjonsfora.

Hun har to barn og ble med i Ammehjelpen i 1968 der hun var kasserer fra oppstarten.

Om prosjektet «Månedens laktosaur».