Hopp til Innhold
!Nye filmer på nettsiden vår!

Ammeinnlegget

Fortellinger fra Ammehjelpens oppstart: Laktosaurene

Camilla Krogli Hansen

11.01.2021

Ammehjelpen ble startet for over 50 år siden. «Laktosaurene» som deltok på de første møtene er i dag rundt 80 år gamle. Her forteller de om hvordan det hele startet, og hvilke utfordringer de møtte den gangen.

Om prosjektet

Vi ønsker å ta godt vare på Ammehjelpens historie. Som et ledd i denne prosessen vil vi presentere en serie tekster skrevet av ammepionérene, også kalt laktosaurene. Disse kvinnene var med på å utvikle Ammehjelpen de aller første årene.

Sidsel Pape, som hang i puppen til én av pionerene, har tatt initiativ til serien. Vi legger ut én ny laktosaur-tekst hver måned. Du finner oversikten nederst i denne artikkelen.

ammeslabberas
Ammeslabberas hjemme hos laktosaur Anna Marie Frost i Fougstadgata 22 i Oslo. Faksimile fra bladet Aktuell, 1968. Fra høyre: Anna Marie Frost (ryggen til), Elisabet Helsing, Anna Strand (med lille Katja på fanget), Torbjørg Nordbotten (med baby Eva ved puppen). Kjenner du igjen noen av de andre? Send epost til nettside@ammehjelpen.no

Laktosaurene forteller om Ammehjelpens opprinnelse

I denne lille filmsnutten forteller laktosaurene om Ammehjelpens opprinnelse. Vi anbefaler at du ser den. Laktosaurene er nydelige skapninger 🦕🧡

De som deltar er: Eva Fosse, Anna Strand, Hans Christofer Børresen, Kari Paalgard Pape, Ingrid Eide, Sidsel Bjelland og Anne Svendsen.

Av Odd Geir Sæther og Sidsel Pape.

Hvor kommer ordet laktosaur fra?

På Generalforsamlingen i Ammehjelpen i 1998 fortalte Elisabet Helsing om sin siste vitenskapelige nyvinning, nemlig oppdagelsen av arten Galactosaurus supportiva regina, også kalt lactosaurer på folkemunne.

Det viste seg å være tett mellom disse ellers sjeldne (og hittil ukjente) førhistoriske skapningene på Generalforsamlingen, der flere ble utnevnt til æresmedlemmer:

Faksimile fra Ammenytt 1998.

Hva har laktosaurene betydd for ammingen i Norge?

Hva hadde skjedd med norske kvinners mulighet til å kunne amme hvis ikke Ammehjelpen ble startet?

Det er ikke godt å si.

Grafen under viser hvor mange som ammet på ulike tidspunkter.

Faksimile fra boka «Amming» av Elisabet Helsing og Anna-Pia Häggkvist

Hva skjedde egentlig i 1968?

I 1968 ble Ammehjelpen startet, noe som markerte startskuddet for en enorm snuoperasjon for amming i Norge.

– Norge har et slags verdensmesterskap i tilbakevending til amming. Det finnes ikke noe annet land som har snudd ammefrekvensen så dramatisk på så kort tid som Norge gjorde på 1960- og 70-tallet, sier Elisabet Helsing i dette intervjuet.

I årene fram mot 1975 ble brosjyren «Hvordan du ammer ditt barn» trykt, spredt og lest. «Boken om amming» kom på markedet. Fremveksten av nyfeminismen spilte også inn.

Du kan lese mer om Ammehjelpens historie på Kvinnehistorie.no/Kilden kjønnsforskning:

Ammerevolusjonen

Ammehjelpen: Elisabet Helsing forteller

Hele historien kan leses i boka «Amming» av Elisabet Helsing og Anna-Pia Häggkvist.

Det er ikke en underdrivelse at laktosaurene som var med på å starte Ammehjelpen har gjort en formidabel innsats – både for mødrenes rett til å amme, for barnas rett til morsmelk – og for den norske folkehelsa.

Ammerevolusjonen

I boka «Ammerevolusjonen» samles Ammehjelpens historie fra 1968-1975, fortalt av ammepionérene som var der da det skjedde.

Sidsel Pape er initiativtaker og redaktør for «Ammerevolusjonen», som blir utgitt på Fagforlaget i 2022.

Det er kvinnehistorie, ammehistorie og historien om Norges lengste dugnad.

I denne korte filmsnutten deltar Jon Almaas (sønn av Elisabet Helsing), Eva Fosse, Gro Harlem Brundtland, Vibeke Sæther, Gro NylanderSidsel Bjelland, Ingrid Eide, og Kari Paalgard Pape. Dette er noen av kvinnene som var med på å utvikle Ammehjelpen de aller første årene.

Av Odd Geir Sæther og Sidsel Pape.

Kjøp boka i Ammebutikken


Elisabeth Helsing (1940-2019)

Elisabeth Helsing smiler mot kamera.
Foto: Elisabet Helsing (2007). Fotografert av Kristine Teresa Grav Hardeberg.

– Og igjen skjedde et under: konsulenten vi ble henvist til, en Dr. Gro Harlem Brundtland, var gravid med sitt fjerde barn og syntes ideen var god. Brosjyren ble – etter mye konsultasjons- og revisjonsarbeid – trykt og spredd i løpet av 1968. Det var mitt første og eneste møte med vår statsminister, og ingen dårlig begynnelse på sagaen om hvordan norske mødre gjenerobret ammingen.

I januar 2019 døde Ammehjelpens mor, Elisabet Helsing. Vi starter serien med hennes egen fortelling om oppstarten av Ammehjelpen, hentet fra en spesialutgave av Ammenytt fra 1993. Teksten er gjengitt med tillatelse av Ingerid Helsing Almaas.

Månedens laktosaur: Elisabet Helsing


Eva Fosse

Foto: Odd Geir Sæther

– Elisabet ringte til meg. Hun hadde lest et innlegg jeg hadde hatt på Familiesiden i Aftenposten. (…) Tema: At jeg trosset legen på kontrollstasjonen som sa at jeg hadde for små bryst til å ha nok melk!

Månedens laktosaur: Eva Fosse


Sidsel Bjelland

Foto: Odd Geir Sæther

– På senteret hadde de til og med til salgs den perfekte ammedressen, en kjeledress med glidelås i rød eller blå stretchfrotte senere kalt ammedressen. Ned med glidelåsen, frem med puppen. Den dressen var det mange som kjøpte.

Månedens laktosaur: Sidsel Bjelland


Eli Heiberg

Foto: Mette Heiberg Endresen

– Det var en sterk intuisjon og egen erfaring som drev meg til å gå imot gjeldende retningslinjer og praksis, og utfordre rådene som ble gitt.

Månedens laktosaur: Eli Heiberg


Else Nielsen

Foto: Angelique Jarhelle

– Jeg fikk avslag da jeg spurte om å få dele ut informasjon om Ammehjelpen på et svangerskapskurs på helsestasjonen. Begrunnelsen var at om jeg skulle reklamere for «mitt produkt» (morsmelk), så måtte også produsentene av morsmelkerstatning få slippe til.

Månedens laktosaur: Else Nielsen


Anna Strand

Foto: Odd Geir Sæther

– Den biten av kvinnekulturen som dreier seg om svangerskap, fødsel, amming og småbarnstid, modning til omsorg for ikke bare egne barn, men også for andre mødre og deres barn, regner jeg for uhyre betydningsfull. Enten man ser det med kvinneøyne eller også fra samfunnets vinkling – det er og blir det mest grunnleggende av alt.

Månedens laktosaur: Anna Strand


Kari Paalgard Pape

Foto: Odd Geir Sæther

– Det stod faktisk at det var forbudt å gi fra begge bryst! Men jeg brøt «loven». Jeg var visst en rebell allerede den gang. Kanskje var det en ubevisst protest mot det fastlåste og strenge systemet og alle de ubrukelige «rådene» vi fikk? «Råd»som vi trodde fullt og fast på, og som alle var skrevet av menn?

Månedens laktosaur: Kari Paalgard Pape


Lynn Freligh og Hanne-May Sevendal

– I en tid da flaskene rådet, legen mente at mennesker ikke har «instinkter», og de fleste mente at amming var vanskelig – så ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.

Månedens laktosaurer: Lynn Freligh og Hanne-May Sevendal


Anna Marie Frost

Foto: Helene Bratlie Opstad

Anna Marie Frost lurte vakten utenfor Rikshospitalet der kronprinsesse Sonja nettopp hadde født prinsesse Märtha Louise, og fikk levert Ammeboka på fødeavdelingen – noe som ga Ammehjelpen et helsides oppslag i VG.

Månedens laktosaur: Anna Marie Frost


Vibeke Sæther

Vibeke Sæther reiste rundt med gode råd og ammebrosjyrer – og ble på et tidspunkt kastet ut fra et sykehus (!) Men her får vi fortellingen om noe helt annet: Det handler om ballett, et hårbånd, en svane og en gås.

Månedens laktosaur: Vibeke Sæther.


Kari Nerdrum Tangen

Foto: Arvid Tangen

– Vi brettet opp ermene, spyttet i nevene og forberedte oss på lett match overfor de ansatte på byens fremste helsestasjon i sentrum. Ble vi godt mottatt? Nei.

Månedens laktosaur: Kari Nerdrum Tangen


Ingeborg Seeberg

Illustrasjon: Herbjørn Skogstad / Oppland arbeiderblad

– Jeg ble kontaktet av fylkeshelsesøster som sa fra at jeg ikke kunne snakke til andre om amming. Det var utenfor mitt fagfelt så det hadde jeg ikke noe med. Det var det bare helsepersonell som visste. 

Ingeborg Seeberg møtte mye motstand da hun som ammehjelper uttalte seg om amming – uten å være helsepersonell. Hun ble blant annet hengt ut offentlig i form av en nidtegning i lokalavisen da hun utfordret helsevesenet på 70-tallet.

Månedens laktosaur: Ingeborg Seeberg


Anne-Karin Paulsen

Foto: Odd Geir Sæther

– De få årene Ammehjelpens internasjonale gruppe (AHIG) eksisterte, synes jeg vi fikk til mye. Vi var for eksempel i kontakt med nødhjelpsorganisasjoner for å lære dem hvilke uheldige konsekvenser utdeling av gratis melkepulver hadde. AHIG var også primus motor i arbeidet med Nestlé-boikotten i Norge og var voktere av WHO-koden for etisk markedsføring av barnematprodukter.

Månedens laktosaur: Anne-Karin Paulsen


Milli Lilleeng

Foto: Kjersti Johannessen

– Jeg kunne nesten ikke tro at den lille gutten var kommet ut av meg. At han virkelig var min unge. Jeg ventet nesten at det skulle ringe på døra og at noen skulle komme og hente ham. Det ble ammingen som reddet situasjonen. Det kom jo melk ut av puppene mine, et bevis på at jeg hadde født et barn!

Månedens laktosaur: Milli Lilleeng


Anne Svendsen

Foto: Odd Geir Sæther

– Jeg valgte å føde på den private fødeklinikken til Røde Kors fordi det var eneste stedet der det var tillatt at far var med under fødselen. Det kostet 700 kroner i 1968, noe som tilsvarer omkring 7 000 kroner i dag.

Månedens laktosaur: Anne Svendsen


Thelma Kraft

Foto: Sverre Hirsch

– Bergens Tidende skrev om Ammehjelpens fagseminar i 1981 under overskriften: «Husmødre skal lære helseansatte amming». Dette medførte kraftige og sinte reaksjoner fra norske helsearbeidere som syntes vi var uhyre uforskammet som rørte ved deres befestede enemerker.

Månedens laktosaur: Thelma Kraft


Gro Nylander

Foto: Odd Geir Sæther

– Vi begynte den tunge jobben med å overbevise norsk helsevesen. Først fikk vi lov til å liste oss rundt på Vår Frues Hospital. Der hvisket vi nybakte mødre så opprørske råd i ørene, at vi snart ble kastet ut.

Månedens laktosaur: Gro Nylander


Flere innlegg