Hopp til Innhold
!Ammende kan ta koronavaksine

Ammeinnlegget

Fortellinger fra Ammehjelpens oppstart: Laktosaurene

Camilla Krogli Hansen

11.01.2021

Ammehjelpen ble startet for over 50 år siden. «Laktosaurene» som deltok på de første møtene er i dag rundt 80 år gamle. Her forteller de om hvordan det hele startet, og hvilke utfordringer de møtte den gangen.

Laktosaurene forteller om Ammehjelpens opprinnelse 🧡

Dette er en smakebit på et prosjekt der laktosaurene forteller om Ammehjelpens opprinnelse. I denne lille filmsnutten deltar Eva Fosse, Anna Strand, Hans Christofer Børresen, Kari Paalgard Pape, Ingrid Eide, Sidsel Bjelland og Anne Svendsen.

Av Odd Geir Sæther og Sidsel Pape.

Om prosjektet

Vi ønsker å ta godt vare på Ammehjelpens historie. Som et ledd i denne prosessen vil vi presentere en serie tekster skrevet av ammepionérene, også kalt laktosaurene. Disse kvinnene var med på å utvikle Ammehjelpen de aller første årene.

Sidsel Pape, som hang i puppen til én av pionerene, har tatt initiativ til serien. Vi legger ut en ny tekst hver måned.

ammeslabberas
Ammeslabberas hjemme hos laktosaur Anna Marie Frost i Fougstadgata 22 i Oslo. Faksimile fra bladet Aktuell, 1968. Fra høyre: Anna Marie Frost (ryggen til), Elisabet Helsing, Anna Strand (med lille Katja på fanget), Torbjørg Nordbotten (med baby Eva ved puppen). Kjenner du igjen noen av de andre? Send epost til nettside@ammehjelpen.no

Elisabeth Helsing (1940-2019)

Elisabeth Helsing smiler mot kamera.
Foto: Elisabet Helsing (2007). Fotografert av Kristine Teresa Grav Hardeberg.

– Og igjen skjedde et under: konsulenten vi ble henvist til, en Dr. Gro Harlem Brundtland, var gravid med sitt fjerde barn og syntes ideen var god. Brosjyren ble – etter mye konsultasjons- og revisjonsarbeid – trykt og spredd i løpet av 1968. Det var mitt første og eneste møte med vår statsminister, og ingen dårlig begynnelse på sagaen om hvordan norske mødre gjenerobret ammingen.

I januar 2019 døde Ammehjelpens mor, Elisabet Helsing. Vi starter serien med hennes egen fortelling om oppstarten av Ammehjelpen, hentet fra en spesialutgave av Ammenytt fra 1993. Teksten er gjengitt med tillatelse av Ingerid Helsing Almaas.

Månedens laktosaur: Elisabet Helsing

Eva Fosse

Foto: Odd Geir Sæther

– Elisabet Almaas ringte til meg. Hun hadde lest et innlegg jeg hadde hatt på Familiesiden i Aftenposten. (…) Tema: At jeg trosset legen på kontrollstasjonen som sa at jeg hadde for små bryst til å ha nok melk!

Månedens laktosaur: Eva Fosse

Sidsel Bjelland

Foto: Odd Geir Sæther

– På senteret hadde de til og med til salgs den perfekte ammedressen, en kjeledress med glidelås i rød eller blå stretchfrotte senere kalt ammedressen. Ned med glidelåsen, frem med puppen. Den dressen var det mange som kjøpte.

Månedens laktosaur: Sidsel Bjelland

Eli Heiberg

Foto: Mette Heiberg Endresen

– Det var en sterk intuisjon og egen erfaring som drev meg til å gå imot gjeldende retningslinjer og praksis, og utfordre rådene som ble gitt.

Månedens laktosaur: Eli Heiberg

Else Nielsen

Foto: Angelique Jarhelle

– Jeg fikk avslag da jeg spurte om å få dele ut informasjon om Ammehjelpen på et svangerskapskurs på helsestasjonen. Begrunnelsen var at om jeg skulle reklamere for «mitt produkt» (morsmelk), så måtte også produsentene av morsmelkerstatning få slippe til.

Månedens laktosaur: Else Nielsen

Anna Strand

Foto: Odd Geir Sæther

– Den biten av kvinnekulturen som dreier seg om svangerskap, fødsel, amming og småbarnstid, modning til omsorg for ikke bare egne barn, men også for andre mødre og deres barn, regner jeg for uhyre betydningsfull. Enten man ser det med kvinneøyne eller også fra samfunnets vinkling – det er og blir det mest grunnleggende av alt.

Månedens laktosaur: Anna Strand

Hva har Ammehjelpen betydd for ammingen i Norge?

Hva hadde skjedd med norske kvinners mulighet til å kunne amme hvis ikke Ammehjelpen ble startet?

Det er ikke godt å si.

Grafen under viser hvor mange som ammet på ulike tidspunkter.

Faksimile fra boka «Amming» av Elisabet Helsing og Anna-Pia Häggkvist

Hva skjedde egentlig i 1968?

Da ble Ammehjelpen startet, noe som markerte startskuddet for en enorm snuoperasjon for amming i Norge.

– Norge har et slags verdensmesterskap i tilbakevending til amming. Det finnes ikke noe annet land som har snudd ammefrekvensen så dramatisk på så kort tid som Norge gjorde på 1960- og 70-tallet, sier Elisabet Helsing i dette intervjuet.

I årene fram mot 1975 ble brosjyren «Hvordan du ammer ditt barn» trykt, spredt og lest. «Boken om amming» kom på markedet. Fremveksten av nyfeminismen spilte også inn.

Du kan lese mer om Ammehjelpens historie på Kvinnehistorie.no/Kilden kjønnsforskning:

Ammerevolusjonen

Ammehjelpen: Elisabet Helsing forteller

Hele historien kan leses i boka «Amming» av Elisabet Helsing og Anna-Pia Häggkvist.

Det er ikke en underdrivelse at laktosaurene som var med på å starte Ammehjelpen har gjort en formidabel innsats – både for mødrenes rett til å amme, for barnas rett til morsmelk – og for den norske folkehelsa.

.

.

Flere innlegg