Hopp til Innhold
Foto: Astrid Ledang Des Rosiers

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Brit Uppman Vogelsang

Brit Uppman VogelsangLaktosaur.

9.08.2022

- Begrepene «gi die» og «amme» ble drøftet på de tidlige møtene. Etter noe diskusjon gikk vi for amme. Målet var å hjelpe mødre så de kunne amme sitt barn. Dermed var Ammehjelpen skapt.

Den 10. juni 2022 avduket Oslo Byes Vel et blått skilt til ære for Ammehjelpens grunnlegger Elisabet Helsing i Thor Olsensgate 10 i Oslo.

Brit Uppman Vogelsang var én av de 14 kvinnene som var tilstede på Ammehjelpens stiftelsesmøte på den samme adressen, den 6. november 1968.

Hun holdt en tale ved avdukningen som vi har fått lov til å publisere.

Invitasjonen

Tidlig høsten 1968 sto en artikkel i ukebladet Alle Kvinner. Der ble Elisabet Helsing intervjuet om sine tanker om å samle en gruppe som kunne støtte mødre som ønsket å gi die.

Hun ønsket kontakt med kvinner med egen erfaring fra diegiving. Denne oppfordringen var grunnen til at jeg kom med i gruppen som ble starten på Ammehjelpen.

Navnevalg

Gi die og diegiving er benevnelser knyttet til mors melkeproduksjon og spebarnets første ernæring. Amme ble i 1968 brukt om en kvinne som hadde født og produserte melk for sitt og andres barn. Hun ammet.

Begrepene gi die og amme ble drøftet på de tidlige møtene. Etter noe diskusjon gikk vi for amme. Diegivning ble språklig omstendelig. Det er ingen tvil om hvem som ammer. Amme er motstykket til die. Moren ammer. Barnet dier.

Vi ville bruke amme! Vi ville alminneliggjøre amme og gi amme det samme innholdet som diegiving. Målet var å hjelpe mødre så de kunne amme sitt barn. Dermed var Ammehjelpen skapt.

Avgrensing – et supplement

I vårt urbane samfunn skulle ammehjelperne representere kunnskapen til tidligere tiders mødre, bestemødre og andre kvinner i nærmiljøet.

Vi var lekfolk. Vi skulle snakke opp fordelene med morsmelk og amming: Alltid tilgjengelig, billig, med riktig temperatur og sammensetning. Vi snakket også om hvordan mor kunne slappe av, sitte godt og ha sosial kontakt og nærhet.

Vi måtte være bevisst på grensene for egen kunnskap, og ikke tråkke inn på profesjonsområder innen helse.

Leger og annet helsepersonell informerte om Ammehjelpen allerede på klinikken eller helsestasjonen.

Våre råd skulle være støttende, opplysende, basert på egne erfaringer og ervervet kunnskap utvekslet på våre møter – i samarbeid med mødrene.

Kunnskapen ble skrevet ned og samlet i brosjyren Hvordan du ammer ditt barn.

Takk

Når Ammehjelpen i dag eksisterer og er levedyktig etter 53 år, kan vi takke Elisabet Helsing som initiativtaker, dyktig inspirator og administrator som glødet for en sak og grep mulighetene.

Hun så morsmelk og amming allerede da i et helsemessig, økologisk og verdensomspennende perspektiv!

Takk!

Om Brit Uppman Vogelsang

Brit ble født 20.03.1943 i Oslo. Hun deltok på oppstartsmøtet 6.11.1968 for det som ble Ammehjelpen og ble valgt til Ammehjelpens første kasserer.

Brit ble Cand. paed. spec. utdannet fra Universitet i Oslo etter følgende utdanningsløp: førskolelærer, audiopedagog, hovedfag i spesialpedagogikk.

Hennes arbeidserfaring er fra barnepsykiatri, Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste i Oslo, Statped og administrativt ansvar for spesialundervisningen i Asker kommune.

Hun har ammet to barn og leverte begge ganger melk til morsmelksentralen.


Les mer om Ammehjelpens opprinnelse og om prosjektet «månedens laktosaur».

Var artikkelen nyttig?

Flere innlegg