Månedens laktosaur: Anna Strand
- Den biten av kvinnekulturen som dreier seg om svangerskap, fødsel, amming og småbarnstid er uhyre betydningsfull. Enten man ser det med kvinneøyne eller fra samfunnets vinkling – det er og blir det mest grunnleggende av alt.
Mer om prosjektet «Månedens laktosaur»
Det første møtet høsten 1968
I en artikkel i Alle Kvinners Blad [nr. 34, 1968] oppfordrer Elisabet Helsing mødre med amme-erfaring om å ta kontakt med henne. Hun har planer om å samle en gruppe jenter som kan støtte og hjelpe medsøstre som vil amme sine barn, men som savner hjelp og støtte til å klare det.
Sant å si så hadde jeg ofte undret meg over at det var så mange flaskebarn blant venninners og kusiners barn. Allikevel trodde jeg det var lite å gjøre med den slags, selv om mine bestemødre hadde ammet sine mange barn og min mor hadde forsynt sine fire barn med morsmelk.
Jeg tenkte meg nøye om, og så skrev jeg til Elisabet og «meldte meg til tjeneste». Etter en stund fikk jeg jeg så invitasjon til historiens første ammemøte i Thor Olsensgate. Litt spent var jeg nok da jeg mønstret, men jeg trøstet meg med at uansett hvor de andre jentene kom fra, så hadde vi i alle fall noe felles.
Hos Elisabet var det gjestfritt og romslig. Et stort tretrau med deilige nystekte boller stod på bordet, det var mormors bidrag til det første ammemøtet. En passe gjeng på ti-tolv stykker møtte fram. Mange var Elisabets kjente fra før. Og så var Eli Heiberg Endresen der.
Elisabet og Eli snakka med glød og iver om ammesak og ammeproblemer. De var alt i gang med en brosjyre med råd og veiledning til gravide og barselkvinner.
Haken ved saken var: hvordan få den gjennom nåløyet, som her var Helsedirektoratet. Her var det altså en lærer og en fysioterapeut som dristet seg inn på andres enemerker, og man været motgang.
Dette var begynnelsen på en spennende tid. Elisabet holdt oss nøye underrettet om sakens gang angående brosjyren. Møter ble holdt hvor Elisabet med stjerner i øynene fortalte om det amerikanske [La Leche League], som bl.a. hadde møter for gravide og mødre med nyfødte.
Vi fikk i oppdrag å ta oss av de bydelene hvor vi bodde – ta kontakt med helsestasjoner, få opp plakater og komme i gang med ammemøter i egne hjem. Elisabets kunnskap om tilbud og etterspørsel i ammingen var logisk, men vi var nok litt i tvil.
Det mest grunnleggende av alt
Årene i Ammehjelpen har vært givende på mange måter. For min del, innflytter som jeg er i [Oslo], har det også betydd mye at jeg fikk god sosial kontakt med uendelig mange positive og ressurssterke medsøstre.
Den biten av kvinnekulturen som dreier seg om svangerskap, fødsel, amming og småbarnstid, modning til omsorg for ikke bare egne barn, men også for andre mødre og deres barn, regner jeg for uhyre betydningsfull.
Enten man ser det med kvinneøyne eller også fra samfunnets vinkling – det er og blir det mest grunnleggende av alt.
Jubileumshilsen gjengitt med tillatelse fra Anna Strand. En noe lengre versjon av denne teksten ble publisert i spesialutgave av Ammenytt nr. 3, 1993, årgang 24.
Om Anna Strand
Anna Strand (f. 1933) i Folldal, vokste opp på liten fjellgård der arbeidslyst var nødvendig. Hun var interessert i småbarn fra hun var liten jente. Det sosiale livet besto i stå i sangkor og ungdomslag.
Av utdanning kan nevnes folkeskole, framhaldsskole, folkehøgskole og husmorskole. Anna hadde sesongarbeid på Bjørnhollia i Rondane i DNTs regi. Hun reiste til Oslo i 1954 og tok jobb i serverings- og tekstilbransjen.
Anna giftet seg i 1958 og fikk barn i 1960 og 1964. Hun tok mange kveldskurs i psykologi på Friundervisningen i en tiårsperiode.
I 1966 fikk Anna jobb i Oslo kommune som dagmamma, og hadde ansvar for totalt 33 barn de neste 33 årene.
Anna organiserte seg i Norsk kommuneforbund og var aktiv som tillitsvalgt for å forbedre arbeidsvilkår.
Anna ble medlem av Ammehjelpen 1968. Hun rettet besvarelser i en periode og var aktiv ammehjelper per telefon og hjemmebesøk i 15 år. Anna Strand er nå æresmedlem av Ammehjelpen.
Vil du lese flere laktosaur-historier?
Mer om prosjektet «Månedens laktosaur»