Hopp til Innhold
Morsmelkens innhold og egenskaper

Miljøgifter i morsmelk?

Det kan finnes ulike nivåer av miljøgifter i morsmelk. Det er likevel anbefalt at spedbarn får morsmelk, fordi fordelene ved morsmelk veier opp for den mulige risikoen som miljøgifter representerer.

I samarbeid med Marit Aralt Skaug, dr. philos, Høgskolen i Hedmark

Er det miljøgifter i morsmelk?

Ja, det kan det være. Mange syns dette er skummelt å tenke på.

Mengden av flere typer miljøgifter i morsmelk har imidlertid falt betydelig de siste tiårene, i følge Folkehelseinstituttet.

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort en grundig vurdering av risikoen ved miljøgifter i morsmelk opp mot de helsemessige fordelene med morsmelk, ut fra norske forhold (20).

De har sett på studier som har undersøkt om miljøgiftene PCB, dioksiner, DDT, HCB og kvikksølv i morsmelk påvirker barnets nervesystem, immunsystem og barnets vekst og utvikling. Flere av studiene har også sett på stoffer i kombinasjon. 

Risikoen for de skadelige effektene har blitt veid opp mot de veldokumenterte helsemessige gevinstene ved at barnet får morsmelk, og mot risikoen ved å gi barnet morsmelkerstatning

Når man skal vurdere miljøgift-risiko ved å gi barna morsmelk, er det viktig å ha følgende to forhold i bakhodet:

Det ene er at fosteret allerede i mors liv er blitt utsatt for miljøgifter.

Dette kan gjøre at barnet har ekstra stort behov for de gunstige vekstregulerende og sykdomsbeskyttende stoffene som det får gjennom morsmelken, og som kan bidra til å veie opp for skadelige effekter av miljøforurensinger. 

Det andre er at også barn som ikke ammes blir utsatt for miljøgifter, fra mat og drikke, og fra lufta barnet puster inn.

VKM konkluderer med at «nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøforurensninger» (20).

Hva inneholder morsmelk?

Har det noe å si om om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvorfor anbefales det at babyer får morsmelk?

I de siste 30 årene har det vært gjennomført en rekke epidemiologiske og kliniske undersøkelser i flere land for å studere mulige effekter av miljøgifter på barn. I noen av studiene er barna blitt fulgt fra fødsel og helt opp til 15 års alder.

Til tross for at morsmelk har vært forurenset med miljøgifter i mange tiår, viser studiene at brysternærte barn likevel er friskere og har bedre utvikling enn de barna som får morsmelkerstatning (5,6).

Helsedirektoratet skriver følgende i anbefalinger for spedbarnsernæring:

Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det (…). Barn bør om mulig få morsmelk hele første leveår, og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det (21) .

Brysternærte barn har mindre risiko for infeksjoner enn barn som får morsmelkerstatning, spesielt luftveisinfeksjoner og mage-tarm-infeksjoner (7).

Selv i velutviklede land som Norge er slike infeksjoner utbredt, og forårsaker mange syke- og fraværsdager for barn og foreldre i løpet av småbarnsperioden. Studier tyder også på at amming reduserer risikoen for overvekt og diabetes, og at det har positiv effekt på barnets kognitive utvikling (7,8,9,10).

Morsmelk er mye mer enn bare mat. Morsmelk er spesialtilpasset menneskebarn og deres unike behov. Det gjelder langt mer enn bare behovet for energi og næringsstoffer.

Morsmelk inneholder også en rekke vekstfaktorer, signalstoffer og hormoner som er nødvendig for modning og normal utvikling av celler og vev hos det nyfødte barnet. Disse bestanddelene er unike for menneskemelk, og barn som får morsmelkerstatning går glipp av disse faktorene. 

I tillegg inneholder morsmelk gunstige bakterier(11) og en spesiell type karbohydrater (oligosakkarider) som bidrar til at det etableres en gunstig bakterieflora (mikrobiota) i barnets tarm (12,13).

Barn som får morsmelkerstatning får ikke denne hjelpen til å etablere en gunstig bakterieflora, og får en annen sammensetning av mikrobiotaen enn brysternærte barn. Nyere forskning gir stadig klarere bevis for hvor viktig mikrobiotaen er for helse og sykdom. 

Morsmelk inneholder også flere ulike typer sykdomsbeskytende faktorer, som laktoferrin, fettsyrer, gangliosider, lysozymer, m.fl., og spesifikke antistoffer som moren produserer for barnet (14,15,16). 

Det er overveldende dokumentasjon på at amming reduserer risikoen for sykdommer hos barnet, og gir helsegevinster som strekker seg inn i voksenlivet (21,25) – til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter.

Amming har også helseeffekter for den som ammer. Det reduserer risikoen for brystkreft, og studier tyder også på at det reduserer risikoen for eggstokk-kreft og type 2 diabetes (7,10,17).

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Folkehelseinstituttet (FHI): Morsmelk og miljøgifter

Er det miljøgifter i morsmelkerstatning?

Ja. Morsmelkerstatning kan inneholde ulike typer miljøgifter (22).

Det kan i tillegg finnes uønskede stoffer fra melkepulveret, emballasjen, drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken (1,18,19).

Tåteflasker av plast slipper for eksempel fra seg mikroplast når de varmes opp og ristes med innhold (23).

Morsmelkerstatning kan også inneholde sykdomsfremkallende bakterier (20). 

Les mer om innholdet i morsmelkerstatning.

Hva er miljøgifter?

Miljøgifter er titusenvis av forskjellige kjemiske stoffer som vi alle blir utsatt for, uansett hvor vi bor og hvordan vi lever, og uten at vi registrerer det. Mange miljøgifter er industrielt fremstilt, men noen produseres også i naturen av muggsopp og alger.

Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, fra lufta vi puster inn, og gjennom huden. Vi omgir oss daglig med en rekke produkter og materialer som kan inneholde miljøgifter. Det gjelder for eksempel klær, leker, elektriske og elektroniske artikler, møbler, byggematerialer, maling, matemballasje og kosmetikk. 

Mange miljøgifter nedbrytes svært langsomt i naturen, og i kroppen vår. Fordi tilførselen (eksponeringen) er større enn nedbrytingen og utskillelsen, skjer det en livslang opphoping av enkelte miljøgifter i kroppen vår. Slike miljøgifter kalles persistente miljøgifter.

Mange miljøgifter er fettløselige, og vil derfor hope seg opp spesielt i fettvev. De miljøgiftene vi har i kroppen vår er et resultat av den eksponeringen vi har vært utsatt for gjennom mange år. 

Barn blir utsatt for små mengder miljøgifter allerede før fødselen, fordi miljøgifter overføres fra mor til fosteret. Og i likhet med andre fremmedstoffer som mor har i blodet, som for eksempel legemidler, nikotin, alkohol, tilsetningsstoffer i mat, kosmetikk med mer, blir også mange miljøgifter overført til morsmelk(2). 

Hvordan kan miljøgifter være skadelige?

Miljøgifter er en alvorlig global trussel mot miljø og helse(3), og de mulige helseeffektene må ikke undervurderes(4). Det som gir grunn til bekymring er de langsiktige effektene av å bli utsatt for lave doser miljøgifter over tid.

Det kan være skader i utvikling av nervesystemet, funksjonen til immunsystemet, hormonhermende effekter og økt risiko for kreft. Foster og små barn er spesielt utsatt, fordi deres celler og vev er umodne og i rask utvikling. Derfor er det spesielt viktig å undersøke mulige skadevirkninger av miljøgifter på denne gruppen. 

Mikroplast i morsmelk?

Mikroplast har blitt funnet i morsmelk (24). Det har tidligere blitt funnet mikroplast i blant annet blod og i morkaker.

Forskerne understreker at fordelene ved amming er mye større enn ulempene ved at det kan finnes mikroplast i melka. De ønsker at funnene deres skal bidra til å legge press på myndigheter for å finne måter å unngå mer forurensning med mikroplast.

Hvordan kan jeg unngå miljøgifter?

Det er ikke mulig å unngå miljøgifter helt. Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden. Men for å redusere mengden, så kan man for eksempel i størst mulig grad unngå yttertøy eller stekepanner som er impregnert med PFAS, parabener i kosmetikk og plast som inneholder ftalater og bisfenoler – spesielt i forbindelse med barneleker og matlaging/oppbevaring av mat.

Framtiden i våre hender: Slik unngår du produkter med miljøgifter

Les mer her:

Fhi.no: Morsmelk og miljøgifter

FHI.no: Miljøgifter og helse i Norge

Var artikkelen nyttig?

1. Lehmann, G. M., LaKind, J. S., Davis, M. H., et al. (2018). Environmental Chemicals in Breast Milk and Formula: Exposure and Risk Assessment Implications. Environ Health Perspect, 126(9), 96001. 

2. Berlin, C. M. Jr., Kacew, S., Lawrence, R., et al. (2002). Criteria for chemical selection for programs on human milk surveillance and research for environmental chemicals. J Toxicol Environ Health A, 65(22), 1839-1851.

3. World Health Organization (2016). The public health impact of chemicals: Knowns and unknowns.
http://www.who.int/iris/handle/10665/206553

4. Landrigan, P. J., Fuller, R., Acosta, N. J. R., et al. (2018). The Lancet Commission on pollution and health. Lancet, 391(10119), 462-512.

5. Hennet, T. & Borsig, L. (2016). Breastfed at Tiffany’s. Trends Biochem Sci, 41(6), 508–518. 6. Ip, S., Chung, M., Raman, G., et al. (2007). Breastfeeding and maternal and infant health outcomes in developed countries. Evid Rep Technol Assess (Full Rep)(153), 1-186.

7. Victora, C.G., Bahl, R., Barros, A.J., et al. (2016). Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet, 387(10017), 475-90.

8. Deoni, S.C., Dean, D.C. 3rd, Piryatinsky, I., et al. (2013). Breastfeeding and early white matter development: A cross-sectional study. Neuroimage (82), 77–86.

9. Smithers, L.G., Kramer, M.S., Lynch, J.W. (2015). Effects of breastfeeding on obesity and intelligence: causal insights from different study designs. JAMA Pediatr (169), 707-708.

10. Horta BL, Loret de Mola C, Victora CG (2015 b). Breastfeeding and intelligence: a systematic review and meta-analysis. Acta Paediatr. 104(467), 14-9.

11. Pannaraj, P.S., Li, F., Cerini, C., et al. (2017). Association Between Breast Milk Bacterial Communities and Establishment and Development of the Infant Gut Microbiome. JAMA Pediatr. 171(7), 647–654.

12. Sela, D. A. & Mills, D. A. (2010). Nursing our microbiota: molecular linkages between bifidobacteria and milk oligosaccharides. Trends Microbiol, 18(7), 298-307.

13. Smilowitz, J.T., Lebrilla, C.B., Mills, D.A. et al. 2014. Breast milk oligosaccharides: structure-function relationships in the neonate. Annu Rev Nutr. (34), 143-69.

14. Lawrence, R.M. & Pane, C.A. (2007). Human breast milk: current concepts of immunology and infectious diseases. Curr Probl Pediatr Adolesc Health Care (37), 7–36.

15. Walker, A. (2010). Breast Milk as the Gold Standard for Protective Nutrients. J. Pediatr. 156(2, Suppl.), S3-S7

16. Mosca F. & Giannì, M.L. (2017). Human milk: composition and health benefits. Pediatr Med Chir. 39(2), 155.

17. Martens, P.J., Shafer, L.A., Dean, H.J., et al. (2016). Breastfeeding Initiation Associated With Reduced Incidence of Diabetes in Mothers and Offspring. Obstet Gynecol. 128(5), 1095-1104.

18. Boué, G., Cummins, E., Guillou,S., et al. 2018. Public health risks and benefits associated with breast milk and infant formula consumption. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 58(1),   126-145.

19. LaKind, J. S., Lehmann, G. M., Davis, M. H., et al. (2018). Infant Dietary Exposures to Environmental Chemicals and Infant/Child Health: A Critical Assessment of the Literature. Environ Health Perspect, 126(9), 96002.

20. Vitenskapskomiteen (2013). Benefit and risk assessment of Breastmilk for infant health in Norway – Opinion of the Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety ISBN: 978-82-8259-115-7, electronic version. 

21. Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

22. Environmental Chemicals in Breast Milk and Formula: Exposure and Risk Assessment Implications

23. Microplastic release from the degradation of polypropylene feeding bottles during infant formula preparation

24. Raman Microspectroscopy Detection and Characterisation of Microplastics in Human Breastmilk

25. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect


Oppdatert 05.06.24