Fett i morsmelk: Hva er viktig å vite?

Hvorfor kan melka noen ganger se blålig og mager ut, mens den andre ganger er hvit og virker fetere? Kan man gjøre noe for å påvirke mengden fett barnet får i seg? Det kan du lese mer om her.

Hvor mye fett inneholder morsmelk?

Hvis man samler opp og ser på innholdet i morsmelken som en gjennomsnittlig mamma produserer gjennom et helt døgn, så vil morsmelken inneholde ca 4 gram fett pr. 100 ml.

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din. Men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk. 

❓Hva inneholder morsmelk?

Hvordan endrer melken seg gjennom ammestunden?

Morsmelk produseres av spesielle celler på innsiden av bittesmå melkesekker i brystet. Når sekken er full av melk vil mye av fettet klistre seg fast på innsiden. Når sekken gradvis tømmes for melk, vil mer og mer av fettet følge med ut.

Melka som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder derfor mindre fett enn melka som kommer etterhvert.

Dette skjer gradvis – som når du skrur på varmtvannet i springen, og vannet gradvis blir varmere.

Noen mødre tror dessverre at den «tynne» melka er dårlig melk. Det er den ikke. All melk er god melk.

Måten fettinnholdet endrer seg på fyller bare ulike behov hos babyen: Tørsteslukkende først og mer mettende etterhvert.

❓Hva inneholder morsmelk?

Mengden fett i morsmelk vil variere ut fra tid på døgnet og ut fra hvor fullt brystet er.

Melken som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder mer melkesukker (laktose) og mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå, som kan være hvit og oppleves tykkere.

Er det kort tid siden siste amming (og brystet virker tomt) vil melka som kommer først inneholde mer fett enn melka som kommer først når brystet er fullt av melk.

Dette drar du fordel av ved å amme et urolig barn hyppig på kvelden. Brystene kan virke tomme, men det høye fettinnholdet gjør at melka metter godt, selv om mengden kanskje ikke er så stor. Det vil forhåpentligvis gi dere noen flere timer sammenhengende søvn første delen av natta.

Les mer om melkeproduksjonen.

Må jeg passe på at babyen får «den fete melken»?

Mange mødre bekymrer seg ofte for om barnet får for mye «formelk» og/eller at barnet ikke får i seg «den fete eller tykke melken».

Noen bekymrer seg for om babyen får nok kalorier, og lurer på hvor lenge de bør amme før babyen kommer til «den fete melken».

Dette er noe de aller fleste ikke trenger å tenke på.

Som nevnt i forrige punkt, så stiger fettinnholdet i melken gradvis ettersom brystet tømmes. Det er altså ikke sånn at melka på et tidspunkt plutselig endres fra skummetmelk til fløte.

I de aller fleste tilfeller vil en baby som selv får styre tilgangen til brystet, få i seg akkurat den melka hen har behov for. Derfor er det viktig å ikke amme etter klokka eller styre barnet på andre måter.

Som hovedregel bør du amme når barnet viser tegn til å ville ammes, og la barnet die til det slipper brystet selv. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

En baby som vokser, trives og øker som forventet i vekt, får både nok melk og nok fett.

Hvis en baby ikke øker nok i vekt, så er det noen som får høre at det er viktig at babyen får «den fete melken» og at man derfor må amme lenge på hver side før man evt bytter.

Hvis en baby ikke øker som forventet i vekt kreves det en helhetlig vurdering av årsaken. Det er som regel ikke manglende fett i melka som er problemet, men mer melk i magen som er løsningen.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om lite melk.

Kan overproduksjon gjøre at babyen får for lite fett?

Dersom melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov får barnet fettstoffer i passe mengde.

Mødre med overproduksjon kan oppleve at barnet er urolig på grunn av for mye av den første melken som inneholder mye laktose og lite fett.

Dette kan gjøre at barnet blir urolig i magen og i sjeldne tilfeller føre til at barnet øker dårlig i vekt.

Det er imidlertid mer vanlig at barn av mødre med overproduksjon øker veldig godt i vekt.

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

De første dagene og ukene er det anbefalt å tilby begge bryst ved hver ammestund for å legge til rette for en god melkeproduksjon.

Om du etterhvert må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov.

Noen barn greier seg med ett bryst, mens andre trenger to. Om barnet foretrekker ett eller begge bryst til ofte variere gjennom ammeperioden.

Dersom du aktivt kobler fra og bytter side før barnet har gjort seg ferdig, så kan barnet få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Barnet kan da få like symptomer som ved overproduksjon, med magevondt og eksplosive bleier. Det er derfor best å la barnet styre. Du kan vente til barnet virker ferdig på den ene siden, og slipper brystet, før du tilbyr det andre brystet. Barnet avgjør om det vil die eller ikke.

Hvis du har overproduksjon vil intervallamming kunne senke produksjonen til et nivå som passer for barnet. I slike tilfeller holder du deg til ett bryst i et gitt intervall, før du bytter til det andre.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om heltømming og intervallamming.