Hopp til Innhold
Amming i spesielle situasjoner

Amming som smertelindring

Amming kan være smertelindrende for barnet i forbindelse med vaksiner, blodprøver og andre medisinske prosedyrer.

Sammendrag

▪️ Alle barn har rett til smertelindring. Helsepersonell bør informere foreldre om metoder for å redusere stress og smerte hos barn.

▪️ Forskning har vist at amming kan redusere stress, smerte og gråt ved vaksiner og blodprøver. Det er ingen dokumenterte ulemper knyttet til amming som smertelindring.

▪️ Amming virker smertestillende fordi det stimulerer flere sanser samtidig. Morsmelken inneholder også beroligende faktorer.

Hvorfor er det viktig med kunnskap om smertelindring?

Tidligere trodde man at nyfødte spedbarn ikke kunne føle smerte, blant annet på grunn av et umodent nervesystem. Nå vet vi at dette ikke er sant, og at spedbarn til og med kan være mer sensitive for smerte enn eldre barn og voksne.

Alle barn har rett til smertelindring. Helsepersonell skal derfor legge til rette for å forebygge, vurdere og lindre smerte når et barn skal gjennom en prosedyre som kan oppleves smertefull, for eksempel en vaksine eller en blodprøve.

De fleste foreldre ønsker å bidra i smertelindringen av barnet, men noen kan være usikre på hva de kan gjøre. Derfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om hva som kan være smertefullt, og at de aktivt informerer om ulike metoder for å redusere stress og smerte hos barnet.

Dette innebærer for eksempel å informere om at du som mamma – hvis du vil – kan velge å amme barnet i forbindelse med ved planlagte prosedyrer som blodprøve til nyfødtscreening og/eller vaksiner.

At du som fersk forelder har kunnskap om hvordan du kan lindre smerte og redusere stress hos barnet, kan bidra til at både du og barnet får en så god opplevelse av situasjonen som mulig.

Det kan øke mestring i foreldrerollen og redusere stress, og det kan også bidra til at lignende situasjoner i fremtiden blir enklere å gjennomføre.

Kan foreldre bidra til smertelindring av barnet?

Barn har rett til å ha en forelder til stede når de behandles av helsepersonell. Du som forelder har også rett til å delta og å være til stede, med mindre det går på bekostning av at helsepersonell kan gi forsvarlig helsehjelp til barnet.

Ved kortvarige prosedyrer som vaksiner og blodprøver er det foreldrene som spiller den viktigste rollen i smertelindringen av barnet.

Fysisk kontakt virker mest smertelindrende, enten ved at du ammer eller holder barnet inntil deg. Hvis dette ikke er mulig, kan du trøste barnet med stemme, berøring og rolig tilstedeværelse.

På denne måten kan du vise barnet at du er til stede, og at du gjør så godt du kan for å redusere barnets stress og smerter. Se også punkt lengre ned som handler om barn som er innlagt i sykehus.

Hvorfor er amming smertelindrende?

Amming er effektiv ikke-medikamentell smertelindring (altså smertelindring uten bruk av medisiner), i følge samlet forskning på området.

Amming kan redusere både smerter og gråt hvis babyen får vaksine eller må gjennom andre, små smertefulle prosedyrer som blodprøver og blodsukkermålinger.

Årsakene til at amming virker smertelindrende skyldes i hovedsak at amming påvirker flere sanser samtidig, og kombinerer ulike tiltak som også hver for seg reduserer stress og virker beroligende og smertelindrende:

  • hudkontakt
  • barnet både kan se, føle, høre og lukte mor
  • barnet dier/suger
  • melken smaker søtt
  • distraksjon
  • innholdet av beroligende og smertelindrende faktorer i melken, blant annet endorfiner, aminosyrer, nukleotider og hormoner

Amming kan altså redusere stress, både hos deg som ammer og hos barnet. Det øker aktiviteten i det parasympatiske nervesystemet, som blant annet senker pulsen og fremmer ro.

Den beroligende effekten knyttes blant annet til utskillelsen av kjærlighetshormonet oksytocin, som øker under amming, og styrer utdrivingen av melk fra brystet.

For at amming skal ha best mulig smertelindrende effekt, bør ammingen bør være behagelig for dere begge to. Spedbarnet bør ha et godt tak på brystet og die aktivt før, under og etter prosedyren.

Det meste av forskningen på amming som smertelindring er gjort på babyer under 12 måneder, men amming vil kunne fungere godt som smertelindring også etter dette.

Det er lite forskning på flaskemating som smertelindring, og det er usikkert om det har effekt.

Kan jeg amme når barnet får vaksine?

Ja. Du kan velge å amme både før, under og etter at barnet har fått vaksine. Det er ingen dokumenterte ulemper knyttet til amming som smertelindring og trøst ved vaksiner.

Enkelte mødre har likevel blitt frarådet å amme ved vaksiner, basert på følgende påstander:

«Babyen kan lære seg å forbinde trøst med mat.»

Amming er ikke bare mat: Det er også trøst, kos og trygghet. Det finnes ingen bevis for at amming som trøst gjør at barnet har større sjanse for å trøstespise senere i livet.

«Babyen kan bite deg i puppen når vaksinen settes»

Dette er lite sannsynlig, og vi har ikke funnet noen bevis for at dette er vanlig. Det er uansett du som avgjør om du vil amme eller ikke når vaksinen settes.

«Babyen kan begynne å forbinde amming med smerte.»

Det er ikke sannsynlig at amming i forbindelse med vaksiner kan gi brystvegring. Babyer som har vondt trøstes på ulike måter, for eksempel med kroppskontakt, vugging og smokk, og det finnes ingen holdepunkter for at dette vil gjøre at babyen assosierer trøstende tiltak med smerte.

«Babyen kan puste inn melk.»

Babyer kan ikke puste inn samtidig som de melker brystet. Morsmelk samler seg heller ikke i munnen under amming slik melk kan gjøre ved flaskemating. Det kan likevel skje at babyer i ulike situasjoner puster inn morsmelk og begynner å hoste, men dette er ikke farlig.

«Det er vanskelig å sette vaksinen hvis babyen ammes samtidig».

Helsepersonell har ansvar for å minimere smerte og ubehag for barnet. Hvis du ønsker å amme når barnet får vaksine, kan dere sammen finne frem til hvilken ammestilling som fungerer best for at helsepersonell skal kunne sette vaksinen.

«Du kan ikke amme fordi det kan føre til at babyen gulper opp drikkevaksinen.»

WHO anbefaler at drikkevaksinen mot rotavirus gis før amming, og at sprøytene gis etterpå, eller samtidig med at barnet ammes. Folkehelseinstituttet skriver at det er en fordel at barnet ikke er helt mett før drikkevaksinen skal gis, men at det ikke er noen begrensninger på spedbarnets inntak av mat og drikke, hverken før eller etter vaksinasjon. Hvis barnet gulper, spytter eller ikke får i seg hele vaksinedosen, er det i  følge FHI mulig å gi én ny vaksinedose ved samme konsultasjon.

PS. Selv om det er viktig at du vet at du kan amme i forbindelse med vaksiner, er det selvsagt ikke noe du gjøre. Det viktigste er at du er til stede for barnet, gjør ditt beste for å være rolig selv, og trøster barnet ved behov.

Hva hvis barnet er innlagt på sykehus?

Du kan velge å amme barnet når det skal tas blodprøve til nyfødtscreeening, eller ved blodsukkermåling og andre små prosedyrer på barselavdelingen.

Amming kan alltid brukes som smertelindring og trøst, også hvis barnet er innlagt på sykehus – med mindre amming er frarådet av medisinske årsaker.

Hvis amming ikke er mulig, kan ammesituasjonen etterlignes ved at babyen får hudkontakt med en forelder, noe å suge på, og morsmelk i munnen. Nær kontakt med foreldre er regnet som smertelindrende for barnet.

Alt dette er tiltak du kan bidra med, uansett om barnet skulle trenge medisinsk smertelindring i tillegg.

Hvis hudkontakt/holding ikke er mulig, kan babyen svøpes i et teppe og legges sidelengs med armer og bein bøyd inntil kroppen. Barnet kan få litt morsmelk eller sukkervann, mens det suger på sin egen hånd eller en smokk, både før, under og etter prosedyren.

Sukkervann?

Sukkervann er mye brukt som smertelindring av spedbarn som er innlagt på sykehus. Både den norske og den amerikanske barnelegeforeningen omtaler sukkervann som en medisin. Dette forklares blant annet med usikkerhet rundt langtidseffekter.

I følge Nyfødtveilederen/Barnelegeforeningen bør derfor sukkervann kun brukes til å redusere smerte knyttet til prosedyrer i sykehus, ikke til å roe barnet. Sukkervann bør altså ikke brukes som generell trøst hvis et barn gråter.

Hvorfor er det viktig å redusere stress?

Mange førstegangsforeldre er spente på hvordan barnet vil reagere på å få vaksine, og hvordan de selv vil takle å se på at barnet stikkes.

Hvis du gjør ditt beste for å være trygg og rolig, kan du på denne måten «smitte» barnet med ro. Dette kan bidra til at barnet føler mindre smerte.

Spedbarn er født med en umoden evne til å regulere sitt eget stress. De er derfor avhengig av at foreldre og andre omsorgspersoner hjelper dem i stressende situasjoner. Når barnet gjentatte ganger erfarer at det får hjelp, blir det lettere for barnet å lære å regulere seg selv senere.

Foreldre og barn påvirker hverandre gjensidig. For å kunne redusere spedbarnets stress, er det derfor viktig at foreldrene klarer å regulere sitt eget stress.

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet kan du få gjentatte og planlagte muligheter til å øve deg på å være en rolig voksen som støtter barnet gjennom noe som kan oppleves smertefullt eller vanskelig. Dette vil komme godt med gjennom barnets oppvekst, der ingen foreldre kommer unna å trøste barnet fordi det har vondt, er lei seg, sint eller ute av balanse av andre årsaker.

Hvis du syns dette er vanskelig, skal du få hjelp av helsepersonell. For at helsepersonell skal kunne redusere stress hos deg, er det viktig at de viser at de har kunnskapen som kreves, og selv er rolige og omsorgsfulle overfor deg og barnet.

Norsk Barnelegeforening. Veileder for forebygging, vurdering og behandling av smerte hos nyfødte [Internett]. 2024 okt [sitert 3. desember 2024]. Tilgjengelig på: https://cdn.sanity.io/files/f2f7bilq/production/466c9abce1a9c445e97176367a612e4e853d1747.pdf

Marchant A. «Neonates do not feel pain»: a critical review of the evidence. Biosci Horiz. 25. september 2014;7(0):hzu006–hzu006.

WHO. Reducing pain at the time of vaccination: WHO position paper – September 2015 [Internett]. 2015 [sitert 19. januar 2025]. Tilgjengelig på: https://www.who.int/publications/i/item/who-wer9039

Huda MHH, Hasan F, Kondwani Banda J, Rustina Y, Eka Putra H, Selviany M, mfl. A systematic review and network meta-analysis of non-pharmacological interventions involving parents on pain during invasive procedures among newborns. J Neonatal Nurs [Internett]. 26. juli 2024 [sitert 18. november 2024]; Tilgjengelig på: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1355184124001625

Harrison D, Bueno M. Translating evidence: pain treatment in newborns, infants, and toddlers during needle-related procedures. PAIN Rep. 8. februar 2023;8(2):1.

Norsk Barnelegeforening. Retningslinje for behandling av akutte og prosedyrerelaterte smerter [Internett]. [sitert 18. desember 2025]. Tilgjengelig på: https://www.legemidlertilbarn.no/smertebehandling

Sjøvold MS, Furuholmen MG. De minste barnas stemme: sped- og småbarn utsatt for vold og omsorgssvikt. 2. utgave. Universitetsforlaget; 2020.

Gates A, Shave K, Featherstone R, Buckreus K, Ali S, Scott SD, mfl. Procedural Pain: Systematic Review of Parent Experiences and Information Needs. Clin Pediatr (Phila). juni 2018;57(6):672–88.

Niwayama R, Nishitani S, Takamura T, Shinohara K, Honda S, Miyamura T, mfl. Oxytocin Mediates a Calming Effect on Postpartum Mood in Primiparous Mothers. Breastfeed Med. mars 2017;12(2):103–9.

Wambach K, Spencer B, redaktører. Breastfeeding and human lactation. Sixth edition. Burlington, Massachusetts: Jones & Bartlett Learning; 2021. 807 s.

Colson S. Biological nurturing: instinctual breastfeeding. Place of publication not identified: Praeclarus Press; 2019.

Benoit B, Martin-Misener R, Latimer M, Campbell-Yeo M. Breast-Feeding Analgesia in Infants: An Update on the Current State of Evidence. J Perinat Neonatal Nurs. april 2017;31(2):145–59.

Harrison D, Reszel J, Bueno M, Sampson M, Shah VS, Taddio A, mfl. Breastfeeding for procedural pain in infants beyond the neonatal period. 2016 [sitert 10. desember 2024]; Tilgjengelig på: https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD011248.pub2/full

Halemani K, Vitale E, Shetty A, Thimmappa L, Issac A, VR V, mfl. Nonpharmacological Interventions on Intramuscular Vaccination Pain among Infants: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Control Trials. J Caring Sci. 12. september 2025;14(3):139–50.

Shah PS, Torgalkar R, Shah VS. Breastfeeding or breast milk for procedural pain in neonates. Cochrane Database Syst Rev [Internett]. 2023 [sitert 20. november 2024];(8). Tilgjengelig på: https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD004950.pub4/full

Queiroz GLR, Bezerra MAR, Rocha RC, Brito M de A, Carneiro CT, Rocha KN de S, mfl. The effect of breastfeeding on reducing pain induced by pentavalent vaccine in infants: a randomized clinical trial. Rev Esc Enferm USP. 2024;58:e20240055.

Reece-Stremtan S, Gray L. ABM Clinical Protocol #23: Nonpharmacological Management of Procedure-Related Pain in the Breastfeeding Infant, Revised 2016. Breastfeed Med. 1. november 2016;11(9):425–9.

Wu Y, Zhao Y, Wu L, Zhang P, Yu G. Non-Pharmacological Management for Vaccine-Related Pain in Children in the Healthcare Setting: A Scoping Review. J Pain Res. 8. september 2022;15:2773–82.

Folkehelseinstituttet [Internett]. 2025 [sitert 17. desember 2025]. Rotavirusvaksine. Tilgjengelig på: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/rotavirusvaksinasjon/

Rosa IT, Rossato LM, Guedes DMB, Fogaça VD, Domingues F, Silva L. Beliefs, knowledge, actions of nursing techniques in breastfeeding in pain management in immunization. Rev Bras Enferm. 18. juli 2022;75:e20210546.

Helsebiblioteket. Helsebiblioteket. 2021 [sitert 20. november 2024]. Nyfødtveileder: Smerte og smertebehandling. Tilgjengelig på: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/nyfodtmedisin-veiledende-prosedyrer-fra-norsk-barnelegeforening/18-smertebehandling-sedering-og-palliasjon/18.1-smerte-og-smertebehandling

AAP, Keels E, Sethna N, Watterberg KL, Cummings JJ, Benitz WE, mfl. Prevention and Management of Procedural Pain in the Neonate: An Update. Pediatrics. 1. februar 2016;137(2):e20154271.

Helsebiblioteket. Helsebiblioteket. 2020 [sitert 20. november 2024]. Generell veileder i pediatri: Ikke-medikamentelle smertelindrende metoder. Tilgjengelig på: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/13.smerte-og-sedasjon/13.4-ikke-medikamentelle-smertelindrende-metoder

 

Generell veileder i pediatri: 13.4 Ikke-medikamentelle smertelindrende metoder

Nyfødtveileder: 18 Smertebehandling, sedering og palliasjon

OUS: Ikke-medikamentell smertelindring til nyfødte og premature, Sukkervann 25%

Pharmacological and Combined Interventions to Reduce Vaccine Injection Pain in Children and Adults: Systematic Review and Meta-Analysis

ABM Clinical Protocol #23: Nonpharmacological Management of Procedure-Related Pain in the Breastfeeding Infant, Revised 2016

Breastfeeding or breast milk for procedural pain in neonates

Does breastfeeding reduce vaccination pain in babies aged 1 to 12 months?

Breastfeeding for procedural pain in infants beyond the neonatal period

Reducing the pain of childhood vaccination: an evidence-based clinical practice guideline

Breast milk vs 24% sucrose for procedural pain relief in preterm neonates: a non-inferiority randomized controlled trial

Make shots less stressful (CDC)

The Effect of the Smell of Breast Milk and Non-Nutritious Sucking on Pain Behavioral Response and to First-Time Hepatitis B Vaccine in Term Newborns

Breastfeeding sick children in hospital: Exploring the experiences of mothers in UK paediatric wards

Translating evidence: pain treatment in newborns, infants, and toddlers during needle-related procedures

 


Oppdatert 06.02.26