Alkohol

Tilbake

Nyere litteraturgjennomgang av forskning på alkohol og amming, viser at det ikke er påvist at det er skadelig for barnet om mor drikker litt alkohol av og til (1, 2). Norske myndigheter baserer likevel sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi vi ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol (3).

Kilder:
1.    Haastrup MB, Pottegård A, Damkier P. Alcohol and Breastfeeding. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology. 2014;114(2):168-73.

2.    Ministers NCo. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. In: 2014 NCoM, editor. 2012.

3.    Helsedirektoratet. Amming. Råd om kosthold, legemidler, tobakk, alkohol m.m. for kvinner som ammer. In: Helsedirektoratet, editor. 2017.

4.    Kellymom. How much expressed milk will my baby need? Updated on January 14, 2018 [Available from: https://kellymom.com/bf/pumpingmoms/pumping/milkcalc/.

5.    GIGLIA R, BINNS C. Alcohol and lactation: A systematic review. Nutrition & Dietetics. 2006;63(2):103-16.

6.    Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Helsedirektoratet; 2005.

7.    Helsedirektoratet. Alkohol i kroppen. In: Helsedirektoratet, editor.: Helsedirektoratet; 2005.

8.    International LLL. Drinking Alcohol and Breastfeeding[cited 2018 08.04]. Available from: https://www.llli.org/breastfeeding-info/alcohol/.

9.    Mennella  JA, Beauchamp  GK. The Transfer of Alcohol to Human Milk. New England Journal of Medicine. 1991;325(14):981-5.

10.    Mennella JA, Garcia-Gomez PL. Sleep disturbances after acute exposure to alcohol in mothers’ milk. Alcohol. 2001;25(3):153-8.

11.    Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Helsestasjon 0-5år. . In: Helsedirektoratet, editor.: Helsedirektoratet; 2017.

iStock-604829332


Råd omkring amming og bruk av alkohol tar utgangspunkt i Helsedirektoratets råd om kosthold, legemidler, tobakk, alkohol m.m. for kvinner som ammer (3). Rådene kan oppsummeres i følgende punkter:
  • Ammende kvinner bør være forsiktige med å drikke alkohol, fordi vi ikke vet hvor grensen går for skadelig påvirkning av barnet.
  • Nyfødte barn har umoden lever, med liten evne til å bryte ned selv små mengder alkohol. Ammende bør derfor vente med å drikke alkohol til det har gått minst seks uker etter termin.
  • Etter seks uker anbefales det å amme før alkoholen drikkes og å vente en stund før neste amming. For eksempel vil ett glass vin gi en promille på 0,3 til 0,4. Med en alkoholnedbrytning på 0,15 promille i timen, vil alkoholen være ute av blodet (og dermed også fra melken) etter cirka to til tre timer.
  • Du kan også pumpe ut melk før du drikker alkohol, slik at barnet kan få utpumpet melk den tiden du har alkohol i blodet og melken.

Hvor mye melk skal jeg pumpe ut dersom jeg vil gi barnet utpumpet melk den tiden jeg har promille?

Nyfødte barn øker gradvis sitt døgninntak av morsmelk i løpet av den første måneden, frem til de når omtrent 750 ml per døgn. Fra 1-6 måneder forblir døgninntaket ganske stabilt på denne mengden (3, 4). Det er selvsagt noen individuelle variasjoner, men når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette. Porsjonsstørrelsen vil variere, ved hyppige måltider spiser kanskje barnet mindre hver gang, enn om det er lenge siden barnet har spist. 750 ml per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time, så som utgangspunkt kan man derfor tenke omtrent 30ml morsmelk per time siden sist gang barnet spiste. For at barnet skal få melken passe raskt og ikke senere bli utålmodig ved brystet, kan være lurt at den som skal mate barnet benytter koppmating eller langsom flaskemating. Større barn som er begynt å drikke av tutkopp eller annen kopp/glass, kan også drikke morsmelken av denne.

 
Alkohol og overgang til morsmelk

Alkohol går over i morsmelk, og alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer omtrent den man finner i mors blod (3, 5). Barnets promille vil imidlertid bli lavere, fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp (3). I svangerskapet passerer alkohol gjennom morkaken til fosteret, og fosteret får derfor samme promille som mor, fordi mor og barn deler blod (6).

Hvor lenge er alkoholen i melken?

Som en hovedregel sier Helsedirektoratet (3, 7) at man kan beregne at alkohol forbrennes med 0,15 promille i timen. For eksempel kan et glass vin gi en promille på 0,3 til 0,4. Med en alkoholnedbrytning på 0,15 promille i timen, vil alkoholen være ute av blodet (og dermed også ute av melken) etter to til tre timer (3).

I publikasjonen Alkohol i kroppen fra helsedirektoratet (7) oppgis det at grove beregninger av hvor mye promille man har, kan gjøres med bruk av formelen; alkohol i gram / (kroppsvekten i kg x 68%) - (0,15 x timer fra drikkestart) = promille. På internett finnes det ulike promillekalkulatorer, for eksempel promille.no, som bruker denne formelen. Det er imidlertid viktig å understreke at en promillekalkulator eller manuell bruk av denne formelen, ikke vil kunne gi et sikkert svar på hvor høy promille du har. Det er et orienterende resultat som har betydelig slingringsmonn, og som bare kan beregnes når det er gått mer enn én time siden siste alkoholinntak (7).

Dersom du drikker alkohol sammen med mat, eller rett etter et måltid, vil noe av alkoholen forbrennes i magesekken, og dermed aldri rekke å nå blodet. Du vil derfor få lavere promille i blodet av samme mengde alkohol om den drikkes på full mage, sammenlignet med om alkoholen drikkes på tom mage (7).  

Vil alkoholen gå raskere ut dersom jeg pumper?

Siden alkoholkonsentrasjonen i melken er den samme som i blodet, vil ikke pumping eller annen tømming av brystet gjøre at alkoholen går raskere ut av melken. Alkoholen forsvinner fra melken samtidig som den forsvinner fra blodet i takt med at den forbrennes i kroppen (5, 8). Det er en utbredt misforståelse at badstu, mosjon, kaffedrikking og lignende kan fremskynde alkoholforbrenningen. Ifølge Helsedirektoratet (7) kjenner man ikke til noe virkningsfullt sikkert middel som øker forbrenningshastigheten. Dersom du ikke ammer på mange timer i forhold til hva du normalt gjør, kan det imidlertid være lurt å pumpe litt for å unngå tette melkeganger og brystbetennelse.

Alkoholens effekt på melkeproduksjon og utdrivingsrefleks

Alkoholinntak kan påvirke kroppens produksjon av ulike hormoner (7). I forhold til amming er påvirkningen av hormonene oksytocin og prolaktin relevante, fordi disse to hormonene er viktige for utdrivingsrefleksen og melkemengden (1). Flere studier viser at alkohol forsinker utdrivingsrefleksen. Effekten ser ut til å være doserelatert, slik at den negative effekten på utdrivingsrefleksen øker parallelt med hvor mye mor drikker (1, 5). Allerede ved inntak av én enhet kan utdrivingsrefleksen hemmes noe (5). Ved store doser alkohol (tilsvarende ni «norske» enheter for en kvinne på 60 kg)  [1], er det beskrevet at utdrivingsrefleksen kan hemmes fullstendig, slik at mor ikke får ut melk i det hele tatt (5).

Alkohol kan også gi litt nedsatt melkeproduksjon i en tid etter inntak (1). En undersøkelse av spedbarns diemønster etter at mor hadde drukket alkohol viste at barnet hadde høyere sugefrekvens det første minuttet ved amming etter at mor hadde drukket, men fikk samtidig i seg mindre melk (9). Effektene på melkeproduksjon og utdrivingsrefleks er ikke varige, og går over i takt med at alkoholen går ut av kroppen. Effektene blir kompensert for av kroppen innen 24 timer, såfremt ikke mor fortsetter å drikke alkohol i løpet av denne tiden (2).

Påvirkes barnet av alkohol i morsmelken?

I 2014 presenterte noen danske forskere en større studie der de konkluderte med at det ikke er noen grunn til at ammende ikke skal kunne drikke alkohol etter de samme anbefalinger som ikke-ammende (1). Etter dette har det vært en del oppmerksomhet omkring amming og alkohol i media. Det har blitt stilt spørsmål ved om norske anbefalinger er blitt endret, men det er de ikke. Norske myndigheter baserer sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi vi ikke vet hvor mye eller lite som skal til før barn tar skade av alkohol (3).

Studier har ikke vist noen medisinske konsekvenser hos barn som ammes der mor av og til inntar små mengder alkohol (1-2 enheter) (2, 5). Mengden alkohol som finnes i barnets blod etter å ha blitt gitt alkoholholdig melk er svært liten. Alkoholnivået i barnets blod, selv etter at mor har drukket fire enheter og ammet mens alkoholkonsentrasjonen har vært på topp, vil ut fra en teoretisk beregning være 0.005% (1).

Ammende anbefales likevel av flere å være forsiktige med alkohol, både med tanke på påvirkningen alkohol kan ha på ammingen (utdrivingsrefleks, melkemengde), og spedbarnets søvn (2, 3). En studie (10) har vist at søvnen til spedbarnet ble forstyrret etter å ha blitt gitt  alkoholholdig morsmelk. De første 3,5 timene sov barnet mer urolig og fikk mindre av den dype søvnen. Barna kompenserte for dette ved å sove mer de neste 20,5 timene, såfremt mor avsto fra alkohol de neste timene. Melken kan også – på samme måte som hvis man for eksempel spiser hvitløk – endre lukt og smak ved inntak av alkohol (9). Både påvirkning av utdrivingsrefleksen, melkeproduksjonen og søvn hos barnet kompenseres for, dersom mor ikke inntar alkohol igjen de neste 24 timene (2).

Mye alkohol kan være skadelig for barnet

Amming etter daglig inntak av alkohol er vist å kunne ha negative utviklingsmessige konsekvenser for barnet. En undersøkelse av 400 barn viste en litt forsinket motorisk utvikling der mor ammet etter 1-2 (norske) enheter daglig over en lengre periode (5). Selv om kun små mengder alkohol opptrer i barnets blod etter at det har drukket alkoholholdig melk, er det dermed ikke antatt at det er ubetydelig for barnet ved hyppig inntak (5, 10). Årsakssammenhengen er ikke fullstendig kartlagt, men det antas at både spedbarns reduserte evne til å bryte ned alkohol, og en økning av stresshormonet kortisol i barnets kropp, kan ha betydning (5). Ved høye doser alkohol daglig (over seks norske enheter daglig), er det vist at både barnets vekst og utvikling kan forstyrres i alvorlig omfang (5).

Et høyt alkoholkonsum i ammeperioden er assosiert med kortere ammeperiode. Dette forklares ikke nødvendigvis med en direkte sammenheng mellom alkohol og morsmelk, det er også assosiert med sosiokulturelle faktorer knyttet til levevaner. Et reflektert forhold til alkoholbruk både for ammende og foreldre generelt, er derfor viktig for å legge til rette for et godt utviklingsmiljø for barnet (5). Helsedirektoratet anbefaler at rusmiddelbruk tas opp jevnlig på kontrollene på helsestasjonen i barnets første leveår (11).

Besøk gjerne avogtil.no for mer informasjon om foreldreskap og alkohol.

 


Kilder

1.    Haastrup MB, Pottegård A, Damkier P. Alcohol and Breastfeeding. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology. 2014;114(2):168-73.
2.    Ministers NCo. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. In: 2014 NCoM, editor. 2012.
3.    Helsedirektoratet. Amming. Råd om kosthold, legemidler, tobakk, alkohol m.m. for kvinner som ammer. In: Helsedirektoratet, editor. 2017.
4.    Kellymom. How much expressed milk will my baby need? Updated on January 14, 2018 [Available from: https://kellymom.com/bf/pumpingmoms/pumping/milkcalc/.
5.    GIGLIA R, BINNS C. Alcohol and lactation: A systematic review. Nutrition & Dietetics. 2006;63(2):103-16.
6.    Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Helsedirektoratet; 2005.
7.    Helsedirektoratet. Alkohol i kroppen. In: Helsedirektoratet, editor.: Helsedirektoratet; 2005.
8.    International LLL. Drinking Alcohol and Breastfeeding[cited 2018 08.04]. Available from: https://www.llli.org/breastfeeding-info/alcohol/.
9.    Mennella  JA, Beauchamp  GK. The Transfer of Alcohol to Human Milk. New England Journal of Medicine. 1991;325(14):981-5.
10.    Mennella JA, Garcia-Gomez PL. Sleep disturbances after acute exposure to alcohol in mothers’ milk. Alcohol. 2001;25(3):153-8.
11.    Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Helsestasjon 0-5år. . In: Helsedirektoratet, editor.: Helsedirektoratet; 2017.

____________________________________________________________

[1] Australske myndigheter definerer en enhet alkohol som inneholdende ca 10 gram alkohol. Ifølge Helsedirektoratet (7), inneholder en standardenhet i Norge 12-15g ren alkohol. I teksten er derfor det som oppgis som 12 australske enheter på 10g, omregnet til norske enheter ut fra et snitt på 13,5g alkohol, noe som gjør at 12 «australske» enheter tilsvarer ca 9 enheter etter norsk målestokk. Samme omregning er gjort andre steder der Giglia et. al (5) er benyttet som referanse. Dette for å ikke forlede leseren til å tro at det er snakk om flere enheter enn det faktisk er i henhold til norsk målestokk.