Hopp til Innhold
!Vil du delta på Ammehjelpens fagseminar?
Morsmelkens innhold og egenskaper

Fettinnhold i morsmelk

Fettinnholdet i morsmelk endrer seg gjennom ammestunden, etter tid på døgnet, og etter hvor lang tid det er siden siste amming. Ved å la barnet selv regulere tilgangen til brystet får det som regel i seg akkurat passe mengde næring.

Hvor mye fett inneholder morsmelk?

Morsmelk inneholder ca 4 gram fett pr. 100 ml. Den nøyaktige mengden varierer gjennom dagen.

Hva inneholder morsmelk?

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din, men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise feit fisk. 

Hvordan endrer melken seg gjennom ammestunden?

Melken som kommer først når babyen dier inneholder mer melkesukker (laktose) og mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå.

Dette betyr ikke at den «tynne» melka er dårligere enn den melka som ser tykkere ut. All melk er god melk.

Noen bekymrer seg for om babyen får nok kalorier, og lurer på hvor lenge de bør amme før babyen kommer til «den fete melken». Dette er umulig å gi et nøyaktig svar på, og det er heller ikke nødvendig å bekymre seg omkring dette.

Ettersom brystet tømmes, stiger fettinnholdet i melken gradvis. Det er altså ikke sånn at melka på et tidspunkt plutselig endres fra skummetmelk til fløte.

Hvor mye fett melken inneholder er avhengig av tidspunkt på dagen, hvor lenge det er siden barnet spiste sist, og hvor fullt brystet er.

Et fullt bryst vil først gi melk med lavere fettinnhold, men jo mer brystet tømmes, jo høyere vil fettinnholdet bli. 

Dersom det går kortere tid mellom ammingene, vil melken som kommer først i måltidet ha høyere fettinnhold. Ved riktig hyppig amming – og når du kanskje tror at det ikke er noe melk i brystet i det hele tatt – er fettinnholdet på det høyeste.

Dette drar du fordel av ved å amme et urolig barn hyppig på kvelden. Det høye fettinnholdet gjør at melka metter godt, selv om mengden kanskje ikke er så stor. Det vil forhåpentligvis gi dere noen flere timer sammenhengende søvn første delen av natta.

Her kan du lese mer om morsmelkens innhold.

Må jeg passe på at babyen får «den fete melken»?

Mange mødre bekymrer seg ofte for om barnet får for mye «formelk» og/eller at barnet ikke får i seg «den fete eller tykke melken».

Dette er noe de aller fleste ikke trenger å tenke på.

Et barn som selv får styre tilgangen til brystet får i seg akkurat den næringen det har behov for. Derfor er det viktig å ikke amme etter klokka eller styre barnet på andre måter.

Som hovedregel bør du amme når barnet viser tegn til å ville ammes, og la barnet die til det slipper brystet selv.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hvor ofte du bør amme.

Kan overproduksjon gjøre at babyen får for lite fett?

Dersom melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov får barnet fettstoffer i passe mengde.

Mødre med overproduksjon kan oppleve at barnet er urolig på grunn av for mye av den første melken som inneholder mye laktose og lite fett.

Dette kan gjøre at barnet blir urolig i magen og i sjeldne tilfeller føre til at barnet øker dårlig i vekt.

Det er imidlertid mer vanlig at barn av mødre med overproduksjon øker veldig godt i vekt.

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

Om du må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov.

Noen barn greier seg med ett bryst mens andre trenger to. Om barnet foretrekker ett eller begge bryst til ofte variere gjennom ammeperioden.

Dersom du aktivt kobler fra og bytter side før barnet har gjort seg ferdig, så kan barnet få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Barnet kan da få like symptomer som ved overproduksjon, med magevondt og eksplosive bleier. Det er derfor best å la barnet styre. Du kan vente til barnet virker ferdig på den ene siden, og slipper brystet, før du tilbyr det andre brystet. Barnet avgjør om det vil die eller ikke.

Hvis du har overproduksjon vil intervallamming kunne senke produksjonen til et nivå som passer for barnet. I slike tilfeller holder du deg til ett bryst i et gitt intervall, før du bytter til det andre.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om heltømming og intervallamming

Var artikkelen nyttig?

Elisabeth Tufte, Nasjonalt kompetansesenter for amming
Amming – for deg som vil amme, Elisabeth Helsing og Anna-Pia Häggkvist. Fagbokforlaget, 2008.


Oppdatert 13.11.23