Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering: Høringssvar fra Ammehjelpen

Ammehjelpens innspill til høring:

NOU 2025: 8 Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon som siden 1968 har gitt et solid bidrag til den norske folkehelsa. Vi jobber for å fremme amming og gi støtte til ammende mødre i hele Norge. Våre to fast ansatte og ca 300 frivillige ammehjelpere svarer på over 35 000 henvendelser i året.

Ammehjelpen støtter arbeidet med å utrede og gi råd om prioritering av og mellom folkehelsetiltak.

Vi savner imidlertid en omtale av ammeveiledning, amming og morsmelk i utkastet til NOU 2025: 8.

Å legge til rette for at så mange mødre som mulig får den ammeveiledningen de trenger, er grunnleggende folkehelsearbeid. Det kan også redusere sosiale forskjeller, og er i tillegg viktig for økonomi, bærekraft og matsikkerhet.

Folkehelseloven (2011) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, utjevner sosiale helseforskjeller, og legger et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid. Det er sosiale ulikheter knyttet til amming. Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt (FHI, 2020). Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter. Ammeveiledning, spesielt rettet mot sårbare grupper, kan være et ledd i å redusere forskjellene.

Følgende er nevnt i Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (Meld. St. 15, 2023): «Innføring av mor-barn-vennlege føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar og det at arbeidslivet blir lagt til rette slik at det er mogleg å amme i samsvar med helsefaglege råd, er viktige tiltak.»

Ifølge FNs barnekonvensjon har barnet rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard. Det skal blant annet sikres at foreldre er informert om og har tilgang til undervisning om barns helse og ernæring og fordelene ved amming.

Samlet forskning viser at amming er viktig for barn og mors fysiske og psykiske helse, både på kort og lang sikt:

Morsmelk er den optimale spedbarnsernæringen, og legger grunnlaget for best mulig vekst og utvikling hos barnet. Morsmelk reduserer risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, ørebetennelse og overvekt. Det kan også redusere risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom (Helsedirektoratet, 2018).

Amming er ikke bare viktig for barnet: Å produsere melk og å amme kan redusere risikoen for blant annet bryst- og eggstokkreft, samt hjerte/kar-sykdom og type 2 diabetes. Mange av helseeffektene henger sammen med hvor mye morsmelk barnet får og hvor lenge en kvinne ammer (Helsedirektoratet, 2018).

Amming kan i tillegg være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel (Helsedirektoratet, 2018). Forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig. Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe (Ammehjelpen, 2023).

Morsmelkerstatning er et nødvendig alternativ når morsmelk ikke er tilgjengelig, men det øker risikoen for negative helseutfall hos både mor og barn og kan medføre ekstra økonomiske belastninger for familier med lav inntekt. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være viktig at flest mulig spedbarn får morsmelk, og at kvinner ammer, ettersom det gir generelt lavere sykelighet i befolkningen. Amming er også gunstig for miljøet (Helsedirektoratet, 2014).

Amming og melkeproduksjon er viktig arbeid. Norske mødre produserer morsmelk verd over 9 milliarder kr hvert år.

Amming er i tillegg matsikkerhet for spedbarn i krisetider, ved mangel på vann, strøm og morsmelkerstatning.

Regjeringen ønsker at kvinner i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blir prioritert i helsefellesskapene. De trekker spesielt frem sårbare familier og mødre som har ekstra behov for oppfølging i barselperioden på grunn av psykiske plager eller problemer med amming (Meld. St. 9, 2024).

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014) anbefaler blant annet individuell støtte med ammeveiledning i tråd med «Ti trinn for vellykket amming», og at dette skal være minstestandard for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Alt relevant helsepersonell skal utdannes og etterutdannes i henhold til disse kravene. Kvinner og nyfødte skal sikres tilgang til ammekyndig helsepersonell (Helsedirektoratet, 2014).

Under halvparten av alle norske kommuner har helsestasjoner er godkjent som ammekyndige.

Vår erfaring er at amming stort sett fremmes og støttes i helsetjenestene, men at tilgangen til kvalifisert ammeveiledning er svært begrenset.