Amming som smertelindring ved vaksiner og andre stikk

Amming kan være smertelindrende for barnet i forbindelse med vaksiner, blodprøver og andre medisinske prosedyrer.

Hvorfor er det viktig med kunnskap om smertelindring?

Tidligere trodde man at nyfødte spedbarn ikke kunne føle smerte, blant annet på grunn av et umodent nervesystem. Nå vet vi at dette ikke er sant, og at spedbarn til og med kan være mer sensitive for smerte enn eldre barn og voksne.

Alle barn har rett til smertelindring. Helsepersonell bør derfor legge til rette for å forebygge, vurdere og lindre smerte når et barn skal gjennom en prosedyre som kan oppleves smertefull, for eksempel en vaksine eller en blodprøve.

De fleste foreldre ønsker å bidra i smertelindringen av barnet, men noen kan være usikre på hvordan de kan bidra. Derfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om hva som kan være smertefullt, og at de aktivt informerer om ulike metoder for å redusere stress og smerte hos barnet.

Dette innebærer for eksempel å informere om at du som mamma – hvis du vil – kan velge å amme barnet i forbindelse med ved planlagte prosedyrer som blodprøve til nyfødtscreening og/eller vaksiner.

At du som fersk forelder har kunnskap om hvordan du kan lindre smerte og redusere stress hos barnet, kan bidra til at både du og barnet får en så god opplevelse av situasjonen som mulig.

Det kan øke mestring i foreldrerollen og redusere stress, og det kan også bidra til at lignende situasjoner i fremtiden blir enklere å gjennomføre.

Kan foreldre bidra til smertelindring av barnet?

Barn har rett til å ha en forelder til stede når de behandles av helsepersonell. Du som forelder har også rett til å delta og å være til stede, med mindre det går på bekostning av at helsepersonell kan gi forsvarlig helsehjelp til barnet.

Ved kortvarige prosedyrer som vaksiner og blodprøver er det foreldrene som spiller den viktigste rollen i smertelindringen av barnet.

Fysisk kontakt virker mest smertelindrende, spesielt amming, men du kan også holde barnet inntil deg og trøste med rolig stemme og berøring.

På denne måten kan du vise barnet at du er til stede, og at du gjør så godt du kan for å redusere barnets stress og smerter. Se også punkt lengre ned som handler om barn som er innlagt på sykehus.

Hvorfor er amming smertelindrende?

Amming er effektiv ikke-medikamentell smertelindring (altså smertelindring uten bruk av medisiner), i følge samlet forskning på området.

Amming kan redusere både smerter og gråt hvis babyen får vaksine eller må gjennom andre, små smertefulle prosedyrer som blodprøver og blodsukkermålinger.

Årsakene til at amming virker smertelindrende skyldes i hovedsak at amming påvirker flere sanser samtidig, og kombinerer ulike tiltak som også hver for seg reduserer stress og virker beroligende og smertelindrende:

• hudkontakt
• barnet både kan se, føle, høre og lukte mor
• barnet dier/suger
• melken smaker søtt
• distraksjon
• innholdet av beroligende og smertelindrende faktorer i melken, blant annet endorfiner, aminosyrer, nukleotider og hormoner

Amming kan altså redusere stress, både hos deg som ammer og hos barnet. Det øker aktiviteten i det parasympatiske nervesystemet, som blant annet senker pulsen og fremmer ro.

Den beroligende effekten knyttes blant annet til utskillelsen av kjærlighetshormonet oksytocin, som øker under amming, og styrer utdrivingen av melk fra brystet.

For at amming skal ha best mulig smertelindrende effekt, bør ammingen være behagelig for dere begge to. Spedbarnet bør ha et godt tak på brystet og die aktivt før, under og etter prosedyren.

Det meste av forskningen på amming som smertelindring er gjort på babyer under 12 måneder, men amming vil kunne fungere godt som smertelindring også etter dette.

Det er lite forskning på flaskemating som smertelindring, og det er usikkert om det har effekt.

Kan jeg amme når barnet får vaksine?

Ja. Det er opp til deg om du vil amme eller ikke når barnet får vaksine. Du kan velge å amme både før, under og etter at barnet har fått vaksine. Det er ingen dokumenterte ulemper knyttet til amming som smertelindring og trøst ved vaksiner.

Enkelte mødre har likevel blitt frarådet å amme ved vaksiner, basert på følgende påstander:

«Det kan lære babyen å forbinde trøst med mat.»

Amming er aldri bare mat, heller ikke i forbindelse med vaksiner. Amming er også trøst, regulering og trygghet. Det er ingenting som tyder på at amming i forbindelse med vaksiner gjør at barn har større sjanse for å trøstespise senere i livet. Tvert imot er amming i ulike studier assosiert med bedre regulering av sult/metthet og lavere risiko for overvekt hos barn og unge.

«Det er ikke nødvendig. Babyer må øve seg på å tåle litt smerte.»

Barn har som nevnt rett til smertelindring og trøst i forbindelse med medisinske prosedyrer som kan oppleves smertefulle, uansett varighet og hyppighet. Barns smerter har gjennom tidene blitt både undervurdert og underbehandlet, men disse holdningene er i ferd med å endre seg i takt med ny kunnskap på området.

«Babyen kan begynne å forbinde amming med smerte.»

Det er ikke sannsynlig at amming i forbindelse med vaksiner kan gi brystvegring. Babyer som har vondt trøstes på ulike måter, for eksempel med kroppskontakt, vugging og smokk, og det finnes ingen holdepunkter for at dette vil gjøre at babyen assosierer trøstende tiltak med smerte.

«Babyen kan bite deg i puppen når vaksinen settes»

Dette er lite sannsynlig. En baby som er godt koblet på brystet og dier aktivt, kan ikke bite samtidig. Det er uansett du som avgjør om du vil amme eller ikke når vaksinen settes.

«Babyen kan puste inn melk.»

Morsmelk samler seg ikke i munnen under amming slik melk kan gjøre ved flaskemating, og det er lite sannsynlig at de puster inn melk ved amming, heller ikke hvis det kommer et stikk. Det kan likevel skje at babyer i ulike situasjoner puster inn morsmelk og begynner å hoste, for eksempel hvis sugetaket er dårlig eller melken kommer for fort, men dette er ikke farlig.

«Det er vanskelig å sette vaksinen hvis babyen ammes samtidig».

Helsepersonell har ansvar for å minimere smerte og ubehag for barnet. Hvis du ønsker å amme når barnet får vaksine, kan dere sammen finne frem til hvilken ammestilling som fungerer best for at helsepersonell skal kunne sette vaksinen.

«Du kan ikke amme fordi det kan føre til at babyen gulper opp drikkevaksinen.»

WHO anbefaler at drikkevaksinen mot rotavirus gis før amming, og at sprøytene gis etterpå, eller samtidig med at barnet ammes. Folkehelseinstituttet skriver at det er en fordel at barnet ikke er helt mett før drikkevaksinen skal gis, men at det ikke er noen begrensninger på spedbarnets inntak av mat og drikke, hverken før eller etter vaksinasjon. Hvis barnet gulper, spytter eller ikke får i seg hele vaksinedosen, er det i følge FHI mulig å gi én ny vaksinedose ved samme konsultasjon.

PS. Selv om det er viktig at du vet at du kan amme i forbindelse med vaksiner, er det selvsagt ikke noe du må eller bør gjøre.

Det kan for eksempel skje at du tilbyr barnet brystet, men at barnet ikke er interessert der og da. Man kan ikke tvinge et barn til å die, heller ikke ved vaksiner.

Det kan også være at du ikke ønsker å amme, eller at du ikke kan amme, når barnet får vaksine.

Det viktigste er uansett at du er til stede for barnet, gjør ditt beste for å være rolig selv, og trøster barnet ved behov.

Hva hvis barnet er innlagt på sykehus?

Du kan velge å amme barnet når det skal tas blodprøve til nyfødtscreeening, eller ved blodsukkermåling og andre små prosedyrer på barselavdelingen.

Amming kan alltid brukes som smertelindring og trøst, også hvis barnet er innlagt på på sykehus – med mindre amming er frarådet av medisinske årsaker.

Hvis amming ikke er mulig, kan ammesituasjonen etterlignes ved at babyen får hudkontakt med en forelder, noe å suge på, og morsmelk i munnen. Nær kontakt med foreldre er regnet som smertelindrende for barnet.

Alt dette er tiltak du kan bidra med, uansett om barnet skulle trenge medisinsk smertelindring i tillegg.

Hvis hudkontakt/holding ikke er mulig, kan babyen svøpes i et teppe og legges sidelengs med armer og bein bøyd inntil kroppen. Barnet kan få litt morsmelk eller sukkervann, mens det suger på sin egen hånd eller en smokk, både før, under og etter prosedyren.

I mange studier er sukkervann og morsmelk regnet som likeverdige når det kommer til smertelindring. Hvis morsmelk er tilgjengelig, vil dette være å foretrekke, ettersom det ikke er noen risiko knyttet til morsmelk – tvert i mot.

I tillegg til viktig næring og væske, bidrar morsmelk med antistoffer og andre stoffer som hjelper immunforsvaret.

Les mer:

❓Amming når barnet er sykt?

Sukkervann?

Sukkervann er mye brukt som smertelindring av spedbarn som er innlagt på sykehus. Både den norske og den amerikanske barnelegeforeningen omtaler sukkervann som en medisin. Dette forklares blant annet med usikkerhet rundt langtidseffekter.

I følge Nyfødtveilederen/Barnelegeforeningen bør derfor sukkervann kun brukes til å redusere smerte knyttet til prosedyrer i sykehus, ikke til å roe barnet. Sukkervann bør altså ikke brukes som generell trøst hvis et barn gråter.

Hvorfor er det viktig å redusere stress?

Mange førstegangsforeldre er spente på hvordan barnet vil reagere på å få vaksine, og hvordan de selv vil takle å se på at barnet stikkes.

Hvis du gjør ditt beste for å være trygg og rolig, kan du på denne måten «smitte» barnet med ro. Dette kan bidra til at barnet føler mindre smerte.

Spedbarn er født med en umoden evne til å regulere sitt eget stress. De er derfor avhengig av at foreldre og andre omsorgspersoner hjelper dem i stressende situasjoner. Når barnet gjentatte ganger erfarer at det får hjelp, blir det lettere for barnet å lære å regulere seg selv senere.

Foreldre og barn påvirker hverandre gjensidig. For å kunne redusere spedbarnets stress, er det derfor viktig at foreldrene klarer å regulere sitt eget stress. Som nevnt lengre opp kan amming både redusere stress hos deg som ammer og hos barnet.

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet kan du få gjentatte og planlagte muligheter til å øve deg på å være en rolig voksen som støtter barnet gjennom noe som kan oppleves smertefullt eller vanskelig. Dette vil komme godt med gjennom barnets oppvekst, der ingen foreldre kommer unna å trøste barnet fordi det har vondt, er lei seg, sint eller ute av balanse av andre årsaker.

Hvis du syns dette er vanskelig, skal du få hjelp av helsepersonell. For at helsepersonell skal kunne redusere stress hos deg, er det viktig at de viser at de har kunnskapen som kreves, og selv er rolige og omsorgsfulle overfor deg og barnet.