Amming som smertelindring og trøst ved vaksiner og andre stikk

Amming kan være både smertelindring og trøst for barnet i forbindelse med vaksiner, blodprøver og andre medisinske prosedyrer.

Kilder og referanser er samlet nederst på siden. Send epost til nettside@ammehjelpen.no hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger.

Hvorfor er det viktig med kunnskap om smertelindring?

Alle barn har rett til smertelindring ved behov. Dette fremheves blant annet av en en internasjonal ekspertgruppe som har utviklet en standard basert på FNs barnekonvensjon. 

Tidligere trodde man at nyfødte spedbarn ikke kunne føle smerte, blant annet på grunn av et umodent nervesystem. Nå vet vi at dette ikke er sant, og at spedbarn til og med kan være mer sensitive for smerte enn eldre barn og voksne.

Helsepersonell bør legge til rette for å forebygge, vurdere og lindre smerte når et barn skal gjennom en prosedyre som kan oppleves smertefull, for eksempel en vaksine eller en blodprøve.

Ved kortvarige prosedyrer som vaksiner og blodprøver er det foreldrene som spiller den viktigste rollen i smertelindringen av barnet. De fleste foreldre ønsker å bidra, men noen kan være usikre på hva de kan gjøre.

Derfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om hva som kan være smertefullt, og at de aktivt informerer om ulike metoder for å redusere stress og smerte hos barnet.

Tett fysisk kontakt (som amming) virker mest smertelindrende, men du kan også trøste med rolig stemme og berøring.

At du som fersk forelder har kunnskap om hvordan du kan lindre smerte og redusere stress hos barnet, kan bidra til at både du og barnet får en så god opplevelse av situasjonen som mulig. Det kan øke mestring i foreldrerollen, og det kan bidra til at lignende situasjoner i fremtiden blir enklere å gjennomføre, for eksempel ved å redusere risikoen for sprøyteskrekk.

Vi oppfordrer derfor til dialog med helsepersonell rundt dette temaet, slik at dere blir enige om den beste fremgangsmåten i den aktuelle situasjonen.

Hvorfor er det viktig å redusere stress?

Mange førstegangsforeldre er spente på hvordan barnet vil reagere på å få vaksine, og hvordan de selv vil takle å se på at barnet stikkes.

Barn reagerer ulikt på vaksiner og stikk. Noen reagerer knapt, noen gråter en kort periode, mens andre gråter kraftig og er vanskeligere å trøste.

Spedbarn er født med en umoden evne til å regulere sitt eget stress. De er derfor avhengig av at foreldre og andre omsorgspersoner hjelper dem i stressende situasjoner. Når barnet gjentatte ganger erfarer at det får hjelp, blir det lettere for barnet å lære å regulere seg selv senere.

Stress skyldes ikke alltid smerte, men smerte er alltid stressende for barnet. Stress kan dessuten øke opplevelsen av smerte.

Hvis du gjør ditt beste for å være trygg og rolig, kan du på denne måten «smitte» barnet med ro, noe som kan bidra til at barnet føler mindre smerte.

Foreldre og barn påvirker hverandre gjensidig. For å kunne redusere barnets stress, er det derfor viktig at foreldre klarer å regulere sitt eget stress. Amming kan både redusere stress hos deg som ammer og hos barnet, noe du kan lese mer om lengre ned på siden.

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet kan du få gjentatte og planlagte muligheter til å øve deg på å være en rolig voksen som setter ord på barnets opplevelser og følelser, og støtter barnet gjennom noe som kan oppleves smertefullt eller vanskelig. Dette vil komme godt med gjennom barnets oppvekst, der ingen foreldre kommer unna å trøste barnet fordi det har vondt, er lei seg, sint eller ute av balanse av andre årsaker.

Hvis du syns dette er vanskelig, skal du få hjelp av helsepersonell. For at helsepersonell skal kunne redusere stress hos deg, er det viktig at de viser at de har kunnskapen som kreves, og selv er rolige og omsorgsfulle overfor deg og barnet.

Hvis du på grunn av kraftig sprøyteskrekk eller andre årsaker ikke klarer å få kontroll på ditt eget stress, kan du i samarbeid med helsepersonell finne alternative løsninger, for eksempel å la noen andre holde barnet i forbindelse med vaksinen.

Er amming anbefalt som smertelindring i norske retningslinjer?

Amming anbefales som smertelindring og avledning for spedbarn i ulike retningslinjer og veiledere for helsepersonell.

I Retningslinjer for behandling av akutte og prosedyrerelaterte smerter hos barn og unge anbefales amming som avledning og smertelindring, både for for nyfødte og spedbarn.

I Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, som nå er ute på høring, anbefales hudkontakt og amming, eller morsmelk/sukkervann, ved mulig smertefulle prosedyrer.

Følgende står i Vaksinasjonshåndboka, som er en veileder for helsestasjonene knyttet til vaksinasjon:

«Andre forhold som vil ha innvirkning på barnets totale opplevelse av vaksineringen er tid til forberedelse, rolige omgivelser, støtte fra trygge voksne, avledning og bruk av sukkervann/amming for de minste barna.»

Det er ingen dokumenterte ulemper knyttet til amming som smertelindring og/eller trøst ved vaksiner og andre stikk.

Hvordan kan amming virke smertelindrende?

Amming er effektiv ikke-medikamentell smertelindring – altså smertelindring uten bruk av medisiner – i følge samlet forskning på området.

At amming er smertelindrende, betyr ikke at det er smertestillende:

Amming kan redusere både smerter og gråt hvis babyen får vaksine eller må gjennom andre, små smertefulle prosedyrer som blodprøver og blodsukkermålinger.

Amming ved vaksiner gjør altså ikke nødvendigvis at babyen ikke gråter eller ikke reagerer på stikket, men det kan gjøre smerteopplevelsen og stresset lavere enn det kunne vært.

Årsakene til at amming virker smertelindrende skyldes i hovedsak at amming påvirker flere sanser samtidig, og kombinerer ulike tiltak som også hver for seg reduserer stress og virker beroligende og smertelindrende:

• hudkontakt
• barnet både kan se, føle, høre og lukte mor
• barnet dier/suger
• melken smaker søtt
• distraksjon
• innholdet av beroligende og smertelindrende faktorer i melken, blant annet endorfiner, aminosyrer, nukleotider og hormoner

Amming kan redusere stress, både hos deg som ammer og hos barnet. Det øker aktiviteten i det parasympatiske nervesystemet, som blant annet senker pulsen og fremmer ro.

Den beroligende effekten knyttes blant annet til utskillelsen av kjærlighetshormonet oksytocin, som øker under amming, og styrer utdrivingen av melk fra brystet.

Det meste av forskningen på amming som smertelindring er gjort på babyer under 12 måneder, men amming vil kunne fungere godt som smertelindring også etter dette.

Det er lite forskning på flaskemating som smertelindring, og det er usikkert om det har effekt.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg vil amme når barnet får vaksine?

Ut fra tilbakemeldinger vi får fra mødre, ser vi at det er vanlig at helsesykepleiere oppfordrer til å amme som trøst etter vaksinen, men at det er ikke er vanlig at de anbefaler amming som smertelindring mens barnet stikkes.

Det kan være ulike årsaker til dette, for eksempel at de ikke har erfaring med det, eller har negative erfaringer med det fra tidligere, og derfor ikke er komfortable med å stikke mens barnet ammes.

Det er i hovedsak opp til deg om du vil amme eller ikke når barnet får vaksine – men det er også viktig at du og helsesykepleier har en god dialog rundt dette temaet, og er enige om hvordan vaksineringen best kan gjennomføres i den aktuelle situasjonen.

Barnet har selvsagt også en stemme i dette: Du som mamma kan tilby brystet, men det er barnet som avgjør om det tar brystet eller ikke.

For at amming skal ha best mulig smertelindrende effekt, bør ammingen være behagelig og avslappende for dere begge to. Hvis det ikke er en sofa eller lenestol på kontoret, kan du prøve å gjøre ammingen så komfortabel som mulig i den stolen som finnes. Ved å ake rumpa litt ut på kanten av stolen og lene seg litt tilbake får du hjelp av tyngdekraften til å holde barnet på plass. Hold barnet tettest mulig inntil deg, uten å presse det mot brystet.

Babyen bør ha et godt tak på brystet og die aktivt før, under og etter prosedyren. Det betyr at du ofte får den beste effekten ved å legge babyen til brystet noen minutter før stikket kommer, at du fortsetter å amme når babyen stikkes, og en stund etterpå.

Noen opplever at barnet knapt reagerer på stikket. Andre opplever at barnet begynner å gråte når stikket kommer og slipper brystet. Noen barn tar brystet igjen ganske raskt, mens andre trenger hjelp til å roe seg før de eventuelt tar brystet igjen.

Som nevnt tidligere, er det viktig at du har i bakhodet at amming ikke er en garanti for at barnet ikke gråter eller kjenner noe smerte, men at amming kan redusere smerter og stress.

Hva hvis amming ikke er mulig eller ønskelig?

Selv om det er viktig at du vet at du kan amme i forbindelse med vaksiner, er det selvsagt ikke noe du må eller bør gjøre.

Det kan for eksempel skje at du tilbyr barnet brystet, men at barnet ikke er interessert der og da.

Som nevnt i avsnittet om stress, kan det også skje at du som mamma ikke klarer å få ditt eget stress under kontroll. Amming vil som nevnt kunne virke beroligende, også på deg, men det er ikke alltid at det har den effekten. I slike tilfeller kan det være best å vente med å amme til situasjonen har roet seg.

Man kan ikke presse eller tvinge et barn til å ta brystet – heller ikke ved vaksiner.

Det kan skje at barnet er for oppkavet og/eller gråter for kraftig til at hen klarer å ta brystet. Da er det best å roe barnet først, og amme etterpå når barnet er klart.

Det kan også være at du ikke ønsker å amme, eller at du ikke kan amme, når barnet får vaksine.

Det viktigste er uansett at du er til stede for barnet, gjør ditt beste for å være rolig selv, og trøster barnet ved behov.

Hvis du ikke klarer å finne ro, skal du få hjelp av helsepersonell til å finne løsninger.

Hva hvis helsepersonell fraråder amming ved vaksiner?

Selv om de fleste møtes med positive holdninger, er det også en god del mødre som blir frarådet å amme mens barnet stikkes og/eller etterpå som trøst.

Hvis du ønsker å amme i forbindelse med vaksiner, skal helsepersonell ta hensyn til dette når de veileder og gir råd. Som nevnt tidligere, er det viktig at dere har en god dialog rundt det som skal skje.

Her finner du en rekke påstander som mødre har videreformidlet til oss. Under påstandene finner du våre refleksjoner rundt dem.

Hvis du blir møtt med en eller flere av disse påstandene, kan du be om en forklaring på hvorfor helsepersonell anbefaler dette til akkurat deg i den aktuelle situasjonen dere står i.

«Amming kan lære babyen å bruke mat som trøst.»

Amming er aldri bare mat for babyen, heller ikke i forbindelse med vaksiner. Vi har ikke funnet noe forskning som tyder på at amming i forbindelse med vaksiner gjør at barn har større sjanse for å trøstespise senere i livet. Amming er tvert i mot i ulike studier assosiert med bedre regulering av sult/metthet og lavere risiko for overvekt hos barn og unge.

En av de viktigste mekanismene bak en velfungerende amming, er at spedbarnet selv får regulere tilgangen til brystet. Selvregulering av amming fungerer ved at spedbarnet signaliserer at det vil ammes, og at mor tilbyr brystet. Det kan også være mor som tar initiativet, for eksempel fordi hun kjenner på melkespreng, eller fordi hun tenker at barnet trenger å ammes. Det er uansett barnet som avgjør om det vil ta brystet eller ikke, og hvor aktivt og hvor lenge det eventuelt dier.

«Babyer skal trøstes på andre måter enn med amming.»

Babyer vil ammes av mange ulike årsaker: Amming er både mat, drikke, regulering, trygghet, kroppskontakt og ro. Det er derfor helt naturlig at amming virker trøstende. En baby kan selvsagt også trøstes på andre måter, for eksempel med byssing, bæring eller holding – og det kan være fint å utforske ulike måter å trøste på, ved behov for det. Men det er altså ikke feil å tilby puppen som trøst hvis man opplever at det er dette som fungerer best for å roe babyen i enkelte situasjoner. Tvert i mot.

«Det er ikke nødvendig å amme. Babyer må øve seg på å tåle litt smerte.»

Enkelte helsepersonell formidler til foreldre at det ikke er nødvendig med smertelindring ved enkeltstående vaksiner og blodprøver. Et stikk i ny og ne kan riktignok ikke sammenlignes med situasjoner der barn blir utsatt for gjentatte stikk over kort tid, for eksempel ved innleggelse på sykehus. Barn har likevel rett til smertelindring og trøst i forbindelse med medisinske prosedyrer som kan oppleves smertefulle, uansett varighet og hyppighet. Barns smerter har gjennom tidene blitt både undervurdert og underbehandlet, men disse holdningene er i ferd med å endre seg i takt med ny kunnskap på området.

«Babyen skal ikke ikke avledes/distraheres fra smerte med amming.»

Sped- og småbarn har begrensede muligheter til å forstå og håndtere smerte. Derfor anbefales tiltak som kan gjøre situasjonen minst mulig smertefull og stressende for barnet. I følge Vaksinehåndboka og Retningslinjer for behandling av akutte og prosedyrerelaterte smerter hos barn og unge, kan både amming og avledning virke positivt inn på barnets totale opplevelse av vaksineringen.

Vi er derfor usikre på hva som er det faglige grunnlaget for at enkelte får beskjed om at det er viktig at babyen bør oppleve smerte eller hjelpes til å «stå i følelsene» under/etter vaksinasjon, uten avledning/distraksjon med for eksempel amming.

Det er også mulig å gjøre to ting samtidig: Du kan amme barnet under og etter vaksineringen, samtidig som du bekrefter barnets opplevelse ved å snakke rolig og trøstende og sette ord på følelsene du tenker barnet har.

«Babyen kan begynne å forbinde amming med smerte.»

Babyer som ammes ved vaksine kjenner i varierende grad at de blir stukket, men ammingen kan bidra til at smerteopplevelse og stress som regel blir lavere enn det kunne vært. Det er lite sannsynlig at amming i forbindelse med vaksiner kan gi brystvegring senere, eller at babyen begynner å assosiere amming med smerte. Babyer kan holdes i fanget og trøstes på ulike måter i forbindelse med vaksiner, og for eksempel gis smokk, og det finnes heller ingen holdepunkter for at dette vil gjøre at babyen assosierer disse tiltakene med smerte.

«Det er vanskelig å sette vaksinen(e) hvis babyen ammes samtidig».

Helsepersonell har ansvar for å minimere smerte og ubehag for barnet. Hvis du ønsker å amme når barnet får vaksine, kan dere sammen finne frem til hvilken ammestilling som fungerer best for at helsepersonell skal kunne sette vaksinen på en trygg måte, og der låret kan holdes i ro. I følge Vaksinasjonshåndboka kan man ved behov sette flere vaksiner i samme lår, helst med 2,5 cm avstand. Hvis dette ikke er mulig, kan du evt bytte pupp mellom vaksiner slik at helsesykepleier får tilgang til begge sider.

«Du kan ikke amme fordi det kan føre til at babyen gulper opp drikkevaksinen.»

Du kan velge å amme i forbindelse med stikk, selv om barnet også har fått drikkevaksine.

WHO anbefaler at drikkevaksinen mot rotavirus gis før amming, og at sprøytene gis etterpå, eller samtidig med at barnet ammes. Folkehelseinstituttet skriver at det er en fordel at barnet ikke er helt mett før drikkevaksinen skal gis, men at det ikke er noen begrensninger på spedbarnets inntak av mat og drikke, hverken før eller etter vaksinasjon. Hvis barnet gulper, spytter eller ikke får i seg hele vaksinedosen, er det i følge FHI mulig å gi én ny vaksinedose ved samme konsultasjon.

«Babyen kan bite i puppen når vaksinen settes»

En baby som er godt koblet på brystet og dier aktivt, kan ikke bite samtidig. Det er uansett du som avgjør om du vil amme eller ikke når vaksinen settes, basert på din erfaring med om barnet ditt pleier å bite i forbindelse med amming eller ikke.

«Babyen kan puste inn melk.»

Det kan skje at babyer i ulike situasjoner puster inn morsmelk og begynner å hoste, for eksempel hvis sugetaket er dårlig eller melken kommer for fort, men dette er ikke farlig.

Kan amming hjelpe ved reaksjoner på vaksiner?

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet får barn tilbud om vaksiner som skal beskytte mot tolv forskjellige sykdommer. Rotavirus-vaksinen er en drikkevaksine, mens resten gis som en sprøyte i låret.

De fleste barn reagerer lite eller ingenting i dagene etter vaksiner. Hvis barnet får en reaksjon, handler dette ofte om lett feber, uro, gråt, søvnighet, utilpasshet eller manglende matlyst i 1–2 døgn etterpå. Stikkstedet kan være litt rødt, hovent og smertefullt i noen dager (kilde: Helsenorge).

Hvis barnet blir utilpass i dagene etter vaksinen, kan amming bidra til å hjelpe barnet gjennom dette. Ved sykdom/ubehag reagerer en del barn med å søke pupp oftere enn vanlig. Amming er viktig påfyll av væske og næring, og det roer, trøster og virker smertelindrende i tillegg. 

Feber over 39˚C og/eller ned­satt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom, og trenger ikke være en reaksjon på vaksinen (kilde: Helsenorge).

Kontakt alltid helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt.

Les mer:

❓Amming når barnet er sykt?

Hva hvis barnet er på barsel eller innlagt på sykehus?

Barn har rett til å ha en forelder til stede når de behandles av helsepersonell. Du som forelder har også rett til å delta og å være til stede, med mindre det går på bekostning av at helsepersonell kan gi forsvarlig helsehjelp til barnet.

Amming kan alltid brukes som smertelindring og trøst, også hvis barnet er innlagt på på sykehus – med mindre amming er frarådet, eller ikke mulig, av medisinske årsaker.

Du kan for eksempel velge å amme barnet når det skal tas blodprøve til nyfødtscreeening, eller ved blodsukkermåling og andre små, smertefulle prosedyrer på barselavdelingen.

I Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, som nå er ute på høring, anbefales hudkontakt og amming, eller morsmelk/sukkervann, ved mulig smertefulle prosedyrer.

De skriver også: «Mor og nyfødt bør ikke separeres unødig i tiden etter fødsel og undersøkelser. Undersøkelser og tiltak hos barnet kan med fordel gjøres uten å skille barnet fra mor dersom det er ikke er til hinder for gjennomføringen. Hudkontakt med mor fremmer fysiologisk stabilitet hos den nyfødte, reduserer stress og bidrar til regulering av respirasjon, hjertefrekvens, temperatur og blodsukker.»

I Veileder for forebygging, vurdering og behandling av smerte hos nyfødte fremheves det at «Effektiv amming hos terminfødte har lik effekt som søte løsninger og bør anbefales i første omgang hvis mulig.«

Hvis amming ikke er mulig, kan ammesituasjonen etterlignes ved at babyen får hudkontakt med en forelder, noe å suge på, og morsmelk i munnen. Nær kontakt med foreldre er regnet som smertelindrende for barnet.

Alt dette er tiltak du kan bidra med, uansett om barnet skulle trenge medisinsk smertelindring i tillegg.

Hvis hudkontakt/holding ikke er mulig, kan babyen svøpes i et teppe og legges sidelengs med armer og bein bøyd inntil kroppen. Barnet kan få litt morsmelk eller sukkervann, mens det suger på sin egen hånd eller en smokk, både før, under og etter prosedyren.

Sukkervann eller morsmelk?

Sukkervann er mye brukt som smertelindring av spedbarn som er innlagt på sykehus.

Noen studier kommer fram til at sukkervann fungerer bedre enn morsmelk som smertelindring, mens andre studier konkluderer med at sukkervann og morsmelk har omtrent samme effekt.

Både den norske og den amerikanske barnelegeforeningen omtaler sukkervann som en medisin. Dette forklares blant annet med usikkerhet rundt langtidseffekter ved høye doser over tid.

Derfor bør sukkervann kun brukes til å redusere smerte knyttet til prosedyrer i sykehus, ikke til å roe barnet, i følge Barnelegeforeningens Veileder for forebygging, vurdering og behandling av smerte hos nyfødte. De mener altså at sukkervann ikke bør brukes som generell trøst hvis et barn gråter eller er urolig, men at man i stedet kan bruke morsmelk, hvis man har det tilgjengelig.

Det er ingen risiko knyttet til morsmelk. Morsmelk bidrar tvert i mot med viktig næring og væske, og med antistoffer og andre stoffer som hjelper immunforsvaret.

Les mer:

❓Mødres erfaringer med amming som trøst og smertelindring ved vaksiner og andre stikk

❓Amming når barnet er sykt?