Hvordan gi informasjon og ammehjelp?

Hva sier Ammehjelpens retningsglinjer?

Ammehjelpen arbeider for å verne og fremme amming. Mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig.
§ 1 Formålsparagrafen

Ammehjelpens rådgivning skal i størst mulig grad ha preg av tilbud. Vi skal gi tilfredsstillende informasjon slik at den ammende mor selv kan vurdere sin situasjon. Rådgivningen skal ikke bære preg av overtalelse.
Ammehjelpens etiske retningslinjer, pkt. 3

Hva betyr «hjelpende ord fra mor til mor»?

Rådgivningssituasjonen er kjernen i Ammehjelpens virksomhet. Vi skal gi «hjelpende ord fra mor til mor». Det er her kravet om egen ammeerfaring kommer inn: Som ammehjelper skal du ha kjent ammingen på kroppen for å kunne veilede andre mødre om amming.

Ammehjelpere veileder omkring amming og morsmelk med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. Det betyr at rådene du gir skal springe ut fra kunnskap fra forskning og teori (pensumboka), artiklene på ammehjelpen.no, pluss egen/andres praktiske erfaring – og tilpasses mors ønsker og behov.

Vær bevisst på hvordan du bruker dine egne ammeerfaringer og holdninger. Egne meninger og erfaringer bør kun uttrykkes der de er til støtte og oppmuntring for mor, og i tråd med gjeldende retningslinjer og råd fra Helsedirektoratet og Ammehjelpens vedtekter og etiske retningslinjer.

Du skal gi god, kunnskapsbasert veiledning – uansett om mor vil fullamme, delamme eller slutte å amme. Samtidig skal du være et støttende medmenneske som oppmuntrer mor og gir henne selvtillit.

Hvordan komme til kjernen av problemet?

Det er fint å starte med å takke for at mor henvender seg til Ammehjelpen, gratulere henne med babyen, eller si noe annet hyggelig 🧡 Så går du videre til å nøste opp i problemstillingen. Hva er det egentlig mor spør om? Les nøye det hun har skrevet, eller lytt til det hun forteller deg. Spør henne hvis du er usikker på bakgrunnen for henvendelsen.

Du og mor skal sammen komme fram til en mulig løsning på problemet – for eksempel ved at dine spørsmål hjelper mor til å resonnere seg frem til hva som best kan hjelpe henne. Noen ganger er det bare små justeringer som skal til før det løsner. Og av og til er problemstillingen mye mer kompleks enn den ser ut til i starten.

Som ammehjelper har du vanligvis ikke mulighet til å observere ammesituasjonen. For å kartlegge hva som er årsaken til problemet er det ofte nødvendig å hente inn mer informasjon. Spørsmål som begynner med hva, hvor, hvordan eller hvorfor gir ofte fortellende svar. På denne måten får du vite mer enn om du bare stiller ja/nei-spørsmål.

Ofte kamufleres det egentlige problemet bak noe annet, og ved å stille åpne spørsmål hjelper du mor med å komme til kjernen: Ligger problemet hos mor? Er det hos barnet? Eller er det omgivelsene som skaper et problem?

For eksempel: En mamma ber om hjelp til å slutte å amme. Hvis du er i tvil om bakgrunnen for at hun ønsker å slutte, så kan du be henne om å utdype for at du skal kunne hjelpe henne best mulig. Noen ganger bunner det i et genuint ønske om å slutte. Andre ganger skyldes det misforståelser, ikke tilstrekkelig ammeveiledning fra helsepersonell og/eller press fra omgivelsene. Vær oppmerksom på at enkelte mødre ikke tør å si rett ut at de ønsker å slutte å amme. De kan derfor finne på ulike grunner til at de må slutte for å plassere ansvaret utenfor seg selv.

Nyttige spørsmål

• Hvordan var fødselen?

• Fødselsvekt? Utskrivelsesvekt?

• Fikk de en god start på ammingen rett etter fødsel?

• Hvor ofte ammer hun?

• Hører mor at barnet svelger?

• Blir brystet mykere etter amming?

• Hvor ofte tisser og bæsjer barnet? Avføringens farge og hyppighet?

• Ser barnet ut til å trives?

• Hvordan er vektoppgangen?

• Sårhet, blir det verre eller bedre?

• Smerter under eller etter amming?

• Hvordan løses eventuelle problemer (brystskjold, salver osv)?

• Tidligere ammeerfaring?

• Hvor mye forhåndskunnskap har hun?

• Hvilke råd er allerede gitt? Hvilken effekt hadde disse?

• Endringer av ammemønster pga forandringer i familien? Flytting? Barnedåp? Ungen sover natten gjennom?

Be gjerne om å få tilsendt bilder eller film, eller bruk FaceTime eller annen videosamtale hvis du og mor er komfortable med det. Levende bilder gjør det ofte enklere å avdekke om problemet kan fikses med justering av ammestillingen eller hvordan barnet legges til brystet.

Vær oppmerksom på at vi kan ha ulike oppfatninger om betydningen av ord og utsagn. For eksempel: Når en mor sier at barnet «er fornøyd», bør dette følges opp med spørsmål om hva hun mener med denne beskrivelsen.

Hvordan skal jeg veilede?

Når du har fått svar på spørsmålene må du finne ut hvor i prosessen du kan foreslå tiltak eller endringer. Ta utgangspunkt i mors ønsker, situasjon og kunnskapsnivå når du veileder, og sørg for at hun forstår det du prøver å formidle.

Begrunn veiledningen du gir. Det gjør at det blir lettere å forstå, og dermed lettere å følge.

Bruk formuleringer som «det kan høres ut som…» og «kanskje du kunne prøve å…?» i stedet for å komme med skråsikre løsninger og svar.

Det er viktig at mor opplever mestring i situasjonen. Gi henne positiv tilbakemelding på det hun har gjort og tenkt som er riktig.

Noen ganger kan du oppleve at mor har urealistiske forventninger til seg selv eller barnet. Mange har dessuten et bilde av at amming skal være enkelt og ukomplisert. Da kan det være fint å opplyse om at mange mødre opplever utfordringer av forskjellig slag: Amming er naturlig, men det er også en læringsprosess, både for mor og barn.

Hvis mor opplever mange problemer bør dere sammen finne ut hva som er viktigst å få orden på først. Det kan også være fint å sette en tidsbegrensning på hvor lang tid dere tenker at prosessen bør ta, hvem som eventuelt skal kobles inn, og at dere evaluere tiltakene underveis.

Hvis du ikke får svar fra mor: Ikke vær redd for selv å ta initiativ til å få tilbakemelding på om rådene du har gitt har hatt ønsket effekt.

Spør andre ammehjelpere om hjelp

Ammehjelpere skal gi tilfredsstillende informasjon slik at den ammende mor selv kan vurdere sin situasjon og ta informerte valg. Det er derfor viktig at vi holder oss oppdatert på ny kunnskap og retningslinjer.

Men ikke alle kan vite alt, og noen har mer erfaring med ulike problemstillinger enn andre. Det kan være lurt å spørre andre ammehjelpere om innspill hvis du er usikker. Bare husk å be mor om tillatelse til å dele informasjonen hun har gitt deg før du kontakter andre. Det er også viktig å anonymisere henne og barnet, uansett om du spør en annen ammehjelper direkte eller på Ammehjelpens interne side på Facebook.

Ammehjelperen har en selvpålagt (moralsk) taushetsplikt. Det vil si at vi ikke deler informasjon vi får uten personens samtykke, og ikke på en slik måte at personen kan bli identifisert.

Ammehjelp i ulike kanaler

Noen henvendelser består av et enkelt spørsmål fra mor, og et enkelt svar fra deg. Andre blir til lange korrespondanser, enten i én kanal, eller i en blanding av flere.

Ammehjelpere kan veilede over telefon, sms, epost, FaceTime/Skype, Ammehjelpsgruppen på Facebook, i andre sosiale medier og på hjemmebesøk. Du kan selv velge hvilke kanaler du vil bruke, og du kan veksle mellom dem så ofte du vil, alt etter hva som passer for deg og din livssituasjon.

Uansett kanal, så er det viktig at du holder det du lover, og at du svarer på henvendelser fra mødrene du er – eller har vært – i kontakt med. Dersom det blir for mye for deg, så er det lov å spørre andre ammehjelpere om å ta over saken, eller å melde seg av telefon- og e-postlistene for en stund.

Hovedaspektene i rådgivningssituasjonen er omtrent like uansett hvilken kanal du veileder i. Men det finnes noen individuelle fordeler og ulemper ved de ulike kanalene. Dette kan du lese mer om her.

Oppdatert 04.01.19

---

❗️Denne siden er intern informasjon for ammehjelpere. Ikke del lenken med andre enn ammehjelpere. Takk 💛

---